AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #1 Skrevet 2. mai 2020 Ønsker meg barn om 2-3 år, da vil jeg være 22-23 år. men lurer på hva som egentlig er lurt! Vil derfor høre erfaring Fra dere Som har barn! ••PSST ønsker bare et barn Anonymkode: e602d...7d9
ballerina123 Skrevet 2. mai 2020 #2 Skrevet 2. mai 2020 Alle aldre, men personlig: 25-30. Samtidig kommer jo alt an på omstendighetene: Hvor lenge har du og partner vært sammen? Hva er viktig å prioritere først? Har dere jobb og hjem til barnet? Er dette et ønske dere begge har? 8
Nymerïa Skrevet 2. mai 2020 #3 Skrevet 2. mai 2020 (endret) Det viktigste er at du har et relativt ryddig liv og en solid partner som også ønsker barn. Hvis det er på plass så vil jeg si at det er en fordel å få barn så tidlig som mulig slik at du får så tilsvarende flere år sammen med barnet ditt og eventuelle barnebarn. Endret 2. mai 2020 av NymeriaRhoynar 4
abc123detvardet Skrevet 2. mai 2020 #4 Skrevet 2. mai 2020 Kommer vel helt an på situasjonen din. Står du uten jobb passer det aldri. 6
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #5 Skrevet 2. mai 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ønsker meg barn om 2-3 år, da vil jeg være 22-23 år. men lurer på hva som egentlig er lurt! Vil derfor høre erfaring Fra dere Som har barn! ••PSST ønsker bare et barn Anonymkode: e602d...7d9 Få barn når du er voksen. Og stol på meg: når du bikker 30 og tenker tilbake på deg selv som 21-åring så ville du ikke gitt deg selv ansvaret for en gullfisk over helga. At så lite utviklede hjerner har ansvaret for spedbarn er skummelt. Hvor lenge du må vente til du personlig er «voksen» og har fått noenlunde kontroll over egen psyke og egne demoner? Det kommer an på. For endel mennesker er svaret «aldri». Og når desse velger å likevel få barn så ender vi opp med alle de barna en snakker om nå. De som ikke har det noe bra. Foreldrene deres hater dem ikke - de elsker dem trolig. De bare egner seg ikke som foreldre. Og før du får barn: Finn deg en partner som du er helt trygg på at utgjør en god forelder uten deg. Og avtal med han eller henne hvordan dere skal samoppdra ungen etter at dere er skilt. Anonymkode: 07567...d91 18
abc123detvardet Skrevet 2. mai 2020 #6 Skrevet 2. mai 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: At så lite utviklede hjerner har ansvaret for spedbarn er skummelt. Har lite med utvikling av hjernen, og mye med livserfaring å gjøre. Og nei, det er ikke skummelt så lenge de har grei økonomi. Det er skummelt når folk får barn uten noen form for fremtidige planer eller økonomi. Det gjelder om man er 16 år eller 30 år. 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #7 Skrevet 2. mai 2020 Ideelt sett: 25-30. Du er voksen, men likevel ung. Ung nok til å følge opp barna, og til å være ung når de er større. Men livet kan ikke alltids planlegges slik da. Kanskje blir man uplanlagt gravid tidligere. Kanskje treffer man ikke noen man vil få barn med før senere. Det går som regel fint det også. Anonymkode: 0bb9f...ad0 4
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #8 Skrevet 2. mai 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Få barn når du er voksen. Og stol på meg: når du bikker 30 og tenker tilbake på deg selv som 21-åring så ville du ikke gitt deg selv ansvaret for en gullfisk over helga. At så lite utviklede hjerner har ansvaret for spedbarn er skummelt. Hvor lenge du må vente til du personlig er «voksen» og har fått noenlunde kontroll over egen psyke og egne demoner? Det kommer an på. For endel mennesker er svaret «aldri». Og når desse velger å likevel få barn så ender vi opp med alle de barna en snakker om nå. De som ikke har det noe bra. Foreldrene deres hater dem ikke - de elsker dem trolig. De bare egner seg ikke som foreldre. Og før du får barn: Finn deg en partner som du er helt trygg på at utgjør en god forelder uten deg. Og avtal med han eller henne hvordan dere skal samoppdra ungen etter at dere er skilt. Anonymkode: 07567...d91 For noe tøys. Jeg hadde fint klart å ha ansvar for et barn da jeg var 21. Hilsen 34-åring. Anonymkode: 0bb9f...ad0 3
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #9 Skrevet 2. mai 2020 jeg ble mor som 19 åring, 2 barnsmor som 21 åring og 3 barnsmor som 24 åring. Nå er jeg 32, og glad jeg begynte tidlig med barn. Mye overskudd som «ungdom» 😅 Hadde ikke orka å begynne med graviditet i 30 åra 🙈 Anonymkode: ac4b2...26f 4
Antiviruset Skrevet 2. mai 2020 #10 Skrevet 2. mai 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ønsker meg barn om 2-3 år, da vil jeg være 22-23 år. men lurer på hva som egentlig er lurt! Vil derfor høre erfaring Fra dere Som har barn! ••PSST ønsker bare et barn Anonymkode: e602d...7d9 Det er en helt grunnleggende ting som må på plass om man planlegger barn. God økonomi, begge i jobb og at begge ønsker dette. Det er et livsprosjekt som dere faktisk skal ta fatt på. Det går minst 20 år før barnet er i nærheten av å være selvstendig og er i denne perioden helt avhengig av sine foreldre. Er dette på plass? Så er alderen ganske uvesentlig egentlig. Om det da ikke skjer helt uten noen plan, da er det bare å ta alt som det kommer og gjøre det beste ut av det. Jeg var der, og det gikk egentlig veldig bra. 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #11 Skrevet 2. mai 2020 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ideelt sett: 25-30. Du er voksen, men likevel ung. Ung nok til å følge opp barna, og til å være ung når de er større. Men livet kan ikke alltids planlegges slik da. Kanskje blir man uplanlagt gravid tidligere. Kanskje treffer man ikke noen man vil få barn med før senere. Det går som regel fint det også. Anonymkode: 0bb9f...ad0 Eller kanskje man oppdager fertilitetsproblemer slik at det tar årevis å komme i mål 😬 Det er såpass vanlig at jeg ville ikke våget å vente med barn til etter 35 hvis jeg hadde valget. Anonymkode: 8fdb4...418 3
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #12 Skrevet 2. mai 2020 Det blir jo umulig å svare på, det er individuelt. Rent biologisk er har man størst sjanse for å bli gravid når man er rimelig ung, men biologien sier bare noe om det kroppslige, ikke hva som gir foreldre og barn best livsvilkår. Der kommer kultur, økonomi og personlige omstendigheter inn i bildet. Jeg fikk barn da jeg var 34, og det var perfekt for meg. Da jeg var i 20-årene var jeg opptatt med venner, reising, utdanning og det å komme igang med karriere. Hadde noen kjærester som jeg overhodet ikke ville valgt i dag, og ville nok endt opp som alenemor om jeg fikk barn med dem. Som litt over 30 møtte jeg den fantastiske mannen min, og vi er blitt en lykkelig familie på tre. Har det trygt økonomisk, og kan tilby barnet vårt et kjærlig og stabilt hjem. Nå venter vi barn nummer to, og jeg er 37. Føler meg ikke for gammel, har mye energi og ser ingen problemer med å få barn i min alder så lenge man har muligheten. Anonymkode: f4c73...5ce 5
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #13 Skrevet 2. mai 2020 30-35. Jeg var veldig glad jeg fikk barn da mine venninner fikk det. Det var fint å endre livsstil sammen, da vokser man ikke fra hverandre. Anonymkode: 024b2...2e7 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #14 Skrevet 2. mai 2020 Jeg var 27, vil ikke føde etter 34, det blir for gammelt, småbarnsmødre på nesten 40 forstår jeg ikke Anonymkode: 9d98e...7a0 6
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #15 Skrevet 2. mai 2020 22-28.. Jeg fikk barnet mitt da jeg var 26..ville egentlig ha to tette og jeg fyller 30 til mandag og vi har fortsatt ikke greid det. Føler meg egentlig for gammel nå 😅 Men evig takknemlig for at jeg i det hele tatt har fått barn ❤️❤️ Anonymkode: 2e3e3...591 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #16 Skrevet 2. mai 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: 22-28.. Jeg fikk barnet mitt da jeg var 26..ville egentlig ha to tette og jeg fyller 30 til mandag og vi har fortsatt ikke greid det. Føler meg egentlig for gammel nå 😅 Men evig takknemlig for at jeg i det hele tatt har fått barn ❤️❤️ Anonymkode: 2e3e3...591 Da ville jeg dreti i nr. 2. Nyt tiden med den ene dere har ❤️ Anonymkode: 17303...296
Sunnys Skrevet 2. mai 2020 #17 Skrevet 2. mai 2020 Alder har fint lite å si. Det viktigste er at du er i et stabilt og godt forhold, har jobb og inntekt og et sted å bo. I tillegg er det viktig at en er moden nok til å ta vare på et barn og at det er ønsket. Noen er 20 når de har dette på plass, andre er nærmere 40. 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #18 Skrevet 2. mai 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: jeg ble mor som 19 åring, 2 barnsmor som 21 åring og 3 barnsmor som 24 åring. Nå er jeg 32, og glad jeg begynte tidlig med barn. Mye overskudd som «ungdom» 😅 Hadde ikke orka å begynne med graviditet i 30 åra 🙈 Anonymkode: ac4b2...26f Har du også forsørget dine barn? Eller er det samfunnet som har tatt seg av den biten? Anonymkode: 68e6c...df9 4
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #19 Skrevet 2. mai 2020 Lurer på samme selv. Er 23, har lyst på barn, men blir skremt over hvordan hjernen forandrer mening fra år til år. For tre år siden hadde jeg en kjæreste, vi snakket en del om barn, men i dag skjønner jeg ikke hva jeg så i denne fyren og kunne aldri tenke meg hans barn! Så om jeg får barn med noen nå, kanskje jeg endrer mening igjen om noen år.. Vet ikke om hjernen blir mer stabil noen gang, eller om man er like usikker på alt hele livet. Men om jeg følte meg moden på noe tidspunkt, så var dette ihvertfall meget feil av dagens ståsted. Sørg for å jobbe mye før barnet blir født, så du har rett på foreldrepenger. Anonymkode: d9358...77f 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #20 Skrevet 2. mai 2020 En venninne fikk barn tidlig i 20årene. Hun hadde ikke peiling på hva hun dreiv med og har en skikkelig drittunge i dag. Stygt sagt, men det er sannheten. Frekk, sur, kravstor, egen, hevngjerrig, sint, voldsom, skadefro, går fysisk til angrep, osv... Barnets dårlige oppførsel ble ikke rettet på, men nesten underbygget fordi foreldrene synes det var så søtt å ha "en liten Pippi med sterke meninger". De har ødelagt barnet, i dag nekter ungen å gå på skolen og barnet har ingen venner. Andre får barn som unge og har faktisk peiling på hva de driver med. Men de beste mødrene jeg ser er rundt 30 eller rett over. De har livserfaring og har skjønt hvor vanvittig stort ansvar man har når man får barn. De skjønner at egen adferd påvirker barnet og unnskylder ikke dårlig oppførsel med at det er søtt eller kult med egne meninger. De tar faktisk kampen fordi de vet de må, de vet at alle normale barn traseer og at det ikke er noe spesielt med det. Det gjør ikke noe at barnet blir motsagt liksom. De forstår konsekvensene av å ikke oppdra ungen. Anonymkode: 0ef95...440 5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå