AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #1 Skrevet 2. mai 2020 Min svigermor forskjellsbehandler meg og min svigerinne (hennes andre svigerdatter) ekstremt. Svigerinnen får masse avlastning og barnevakt, fine julegaver og hun betaler gjerne for frisørtimer og spa for henne, de gjør gjerne dette sammen. Jeg får aldri dette, og det til tross for at jeg aldri har motsagt henne eller gjort noe som kan plage henne. Tvert i mot har jeg alltid gitt henne fine presanger til bursdag og morsdag. Hjelper henne med hagearbeid og kjøring. Vi har en god tone og hun er alltid hyggelig, men det blir aldri noe mer enn dette. Jeg har tatt dette opp med mannen min mange ganger, men han ser ikke problemet. Han bortforklarer det hele og sier jeg overdriver, til tross for at jeg har konkrete eksempler og «bevis» å komme med. Dette tærer på forholdet vårt, fører til at jeg blir frustrert og lei meg. Har dere noen råd til hva jeg bør gjøre? Dette ødelegger forholdet til både meg og mannen, samt svigerinna mi. Svigermor er ekstremt flink til å snakke for seg, men stor forskjell på ord og handling. Anonymkode: 5f7ad...448 3
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #2 Skrevet 2. mai 2020 Du får si til svigermor at du vil ha mer gaver da ... eller bare innfinne deg med det og ikke bry deg . Mannen din kan ikke noe for dette og du setter han bare i skvis mellom mor / kone. Anonymkode: 9fef2...d85 16
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #3 Skrevet 2. mai 2020 Hun liker ikke deg like godt. Det må da værra lov. Anonymkode: 0db80...6cd 18
minister-mio Skrevet 2. mai 2020 #4 Skrevet 2. mai 2020 Inviter henne med på ting. Kanskje det hjelper? 7
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #5 Skrevet 2. mai 2020 Du må endre tankesett, og senke egne forventninger. Før du ødelegger alt av relasjoner. Du legger alt for mye i dette, hadde du reagert på samme måte om det var ei god venninne av svigermor? Så rist det av deg, dette er egentlig småting i den store sammenhengen. Og i alle fall - slutt å løpe til mannen med "bevis", det er jo helt ødeleggende for ekteskapet, han kan ikke noe for dette. Du har gått alt for langt inn i offerrollen. La mannen fikse gaver og hjelp, det er hans mor. I stedet for å pine deg selv ved å stille opp med flotte gaver og masse hjelp, i håp om å få noe tilbake. Anonymkode: de9f8...bb5 23
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #6 Skrevet 2. mai 2020 Slutt å hjelpe svigermor, hold mer avstand. Mannen kan fikse hjelp og gaver til sin familie. Anonymkode: 1717c...4a8 23
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #7 Skrevet 2. mai 2020 Skjønner godt at dette er kjipt, men det er ikke så mye å gjøre med det. Vil du at mannen din skal be henne om å invitere deg på spa? Be om bedre gaver til jul og bursdag? Da setter du han i en veldig vanskelig og ubehagelig situasjon. Dersom hun forskjellsbehandler barn så skjønner jeg at det fort blir et problem, men voksne mennesker burde bare svelge kamelene og tilpasse seg situasjonen slik den er. Anonymkode: d6773...977 8
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #8 Skrevet 2. mai 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Du får si til svigermor at du vil ha mer gaver da ... eller bare innfinne deg med det og ikke bry deg . Mannen din kan ikke noe for dette og du setter han bare i skvis mellom mor / kone. Anonymkode: 9fef2...d85 Det handler ikke om gaver, jeg har heldigvis alt jeg trenger og økonomi til å kjøpe det jeg ønsker meg. Det var kun eksempler, muligens dårlige. Det som plager meg er at hun ikke vil tilbringe tid sammen med oss eller vårt barn. Nå snakker jeg ikke om å sitte barnevakt, hun takker nei til invitasjoner om å komme på middag eller å finne på noe sammen med oss og vårt barn. Mine foreldre stiller opp masse som barnevakt så det er ikke det det handler om. Hun møter ikke opp på bursdagen til vår sønn eller når han opptrer ( han spiller et instrument og det er snakk om 2 konserter i løpet av ett år). Anonymkode: 5f7ad...448 7
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #9 Skrevet 2. mai 2020 1 time siden, minister-mio skrev: Inviter henne med på ting. Kanskje det hjelper? Har som sagt invitert henne på flere ting, middag hjemme hos oss, konserter, bursdager til bort barn. Men hun takker som regel nei. Anonymkode: 5f7ad...448 3
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #10 Skrevet 2. mai 2020 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skjønner godt at dette er kjipt, men det er ikke så mye å gjøre med det. Vil du at mannen din skal be henne om å invitere deg på spa? Be om bedre gaver til jul og bursdag? Da setter du han i en veldig vanskelig og ubehagelig situasjon. Dersom hun forskjellsbehandler barn så skjønner jeg at det fort blir et problem, men voksne mennesker burde bare svelge kamelene og tilpasse seg situasjonen slik den er. Anonymkode: d6773...977 Som sagt ikke noe problem at hun ikke liker meg, greier meg fint uten gaver og oppmerksomhet. Men jeg synes veldig synd på mitt barn som ikke får bygge en relasjon til sin farmor. Det har blitt så ille at sønnen min merker det nå, han spør hvorfor farmor ikke tar han med på lekeland slik som hun gjør med fetterne hans. Anonymkode: 5f7ad...448 7
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #11 Skrevet 2. mai 2020 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Som sagt ikke noe problem at hun ikke liker meg, greier meg fint uten gaver og oppmerksomhet. Men jeg synes veldig synd på mitt barn som ikke får bygge en relasjon til sin farmor. Det har blitt så ille at sønnen min merker det nå, han spør hvorfor farmor ikke tar han med på lekeland slik som hun gjør med fetterne hans. Anonymkode: 5f7ad...448 Men hele første innlegget viser til "meg" og "jeg". Frisørtimer og SPA. Og nå er det plutselig kun barnet det handler om? Barnets følelser er ikke nevnt i første innlegg. Jeg forstår jo at mannen din blir sliten og lei om det er slik argumentasjonen går. Det eneste du oppnår nå er å overføre følelsene til sønnen din. Og om han først får nyss i lekelandet så svarer du, som en ansvarlig voksen, "men husker du at du var i lekeland med mormor?" Anonymkode: de9f8...bb5 14
Nymerïa Skrevet 2. mai 2020 #12 Skrevet 2. mai 2020 (endret) 35 minutter siden, AnonymBruker skrev: Som sagt ikke noe problem at hun ikke liker meg, greier meg fint uten gaver og oppmerksomhet. Men jeg synes veldig synd på mitt barn som ikke får bygge en relasjon til sin farmor. Det har blitt så ille at sønnen min merker det nå, han spør hvorfor farmor ikke tar han med på lekeland slik som hun gjør med fetterne hans. Anonymkode: 5f7ad...448 At dette gjelder barnet ditt skriver du ikke et ord om i HI. Der skriver du, første setning, at Min svigermor forskjellsbehandler meg og min svigerinne (hennes andre svigerdatter) ekstremt. Lenger ned i HI skriver du Dette tærer på forholdet vårt, fører til at jeg blir frustrert og lei meg. Det er fint at du på den timen det er gått siden du laget HI har kommet fram til at det ikke er et problem lenger. Hvis det nå er en bestemor som forskjellsbehandler barnebarn som er problemet, så må du først høre hva mannen din synes. I HI skriver du at han ikke vil forholde seg til at du og svigerinne forskjellsbehandles, men hva synes han om at hans eget barn forskjellsbehandles av hans mor? Hvis noen skal ta opp dette er det han. Hvis han ikke ser problemet og du fremdeles mener at dette sårer barnet ditt så må du nesten skjerme barnet så godt du kan med å redusere kontakt så mye som mulig. En siste ting; hvorfor i all verden gjør du alle disse tingene jeg har alltid gitt henne fine presanger til bursdag og morsdag. Hjelper henne med hagearbeid og kjøring. for noen som behandler barnet ditt dårlig? Det er ganske illojalt av deg mot sønnen din. Endret 2. mai 2020 av NymeriaRhoynar 6
Gjest Dævendøtte Skrevet 2. mai 2020 #13 Skrevet 2. mai 2020 37 minutter siden, AnonymBruker skrev: Som sagt ikke noe problem at hun ikke liker meg, greier meg fint uten gaver og oppmerksomhet. Men jeg synes veldig synd på mitt barn som ikke får bygge en relasjon til sin farmor. Det har blitt så ille at sønnen min merker det nå, han spør hvorfor farmor ikke tar han med på lekeland slik som hun gjør med fetterne hans. Anonymkode: 5f7ad...448 Gi henne en likegyldig skulder en stund, ikke inviter henne på noe som helst og i hvert fall ikke still opp for henne. I verste fall, lat som du er veldig opptatt med andre ting og mennesker. Er svigerinnen din koselig å være sammen med, hvis ja, vær mer sammen med henne og la sønnen din leke med sine fettere. Og la mannen din rydde opp i dette om det blir påfallende forskjellbehandling av barnebarna, be sønnen din om å si det til faren sin og ikke deg hvis han reagerer på dette.
minister-mio Skrevet 2. mai 2020 #14 Skrevet 2. mai 2020 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har som sagt invitert henne på flere ting, middag hjemme hos oss, konserter, bursdager til bort barn. Men hun takker som regel nei. Anonymkode: 5f7ad...448 Hvor har du sagt det? 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #15 Skrevet 2. mai 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Du må endre tankesett, og senke egne forventninger. Før du ødelegger alt av relasjoner. Du legger alt for mye i dette, hadde du reagert på samme måte om det var ei god venninne av svigermor? Så rist det av deg, dette er egentlig småting i den store sammenhengen. Og i alle fall - slutt å løpe til mannen med "bevis", det er jo helt ødeleggende for ekteskapet, han kan ikke noe for dette. Du har gått alt for langt inn i offerrollen. La mannen fikse gaver og hjelp, det er hans mor. I stedet for å pine deg selv ved å stille opp med flotte gaver og masse hjelp, i håp om å få noe tilbake. Anonymkode: de9f8...bb5 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Men hele første innlegget viser til "meg" og "jeg". Frisørtimer og SPA. Og nå er det plutselig kun barnet det handler om? Barnets følelser er ikke nevnt i første innlegg. Jeg forstår jo at mannen din blir sliten og lei om det er slik argumentasjonen går. Det eneste du oppnår nå er å overføre følelsene til sønnen din. Og om han først får nyss i lekelandet så svarer du, som en ansvarlig voksen, "men husker du at du var i lekeland med mormor?" Anonymkode: de9f8...bb5 Jeg vil helst at sønnen min skal føle at farmor er glad i han også, og at hun bryr seg om han. Hvordan oppnår jeg dette ved å si at han får dra på lekeland med sin mormor? Selvsagt snakker jeg ikke negativt om svigermor i påhør av sønnen min. Anonymkode: 5f7ad...448
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #16 Skrevet 2. mai 2020 3 timer siden, Dævendøtte skrev: Gi henne en likegyldig skulder en stund, ikke inviter henne på noe som helst og i hvert fall ikke still opp for henne. I verste fall, lat som du er veldig opptatt med andre ting og mennesker. Er svigerinnen din koselig å være sammen med, hvis ja, vær mer sammen med henne og la sønnen din leke med sine fettere. Og la mannen din rydde opp i dette om det blir påfallende forskjellbehandling av barnebarna, be sønnen din om å si det til faren sin og ikke deg hvis han reagerer på dette. Svigerinne er hyggelig å være med og barna våre leker fint sammen. Det er påfallende forskjellsbehandling, men føler at mine foreldre kompenserer for det meste ved å ta sønnen min med på ting de tilbringer mye tid sammen med han. Anonymkode: 5f7ad...448 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #17 Skrevet 2. mai 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Svigerinne er hyggelig å være med og barna våre leker fint sammen. Det er påfallende forskjellsbehandling, men føler at mine foreldre kompenserer for det meste ved å ta sønnen min med på ting de tilbringer mye tid sammen med han. Anonymkode: 5f7ad...448 Svigerinnens forlede, stiller de like mye opp som dine? Anonymkode: 4b0e4...f3e 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #18 Skrevet 2. mai 2020 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vil helst at sønnen min skal føle at farmor er glad i han også, og at hun bryr seg om han. Hvordan oppnår jeg dette ved å si at han får dra på lekeland med sin mormor? Selvsagt snakker jeg ikke negativt om svigermor i påhør av sønnen min. Anonymkode: 5f7ad...448 Min erfaring er at barn aldri føler på urettferdighet med mindre det er voksne som bygger opp om denne følelsen. Du har jo tydeligvis foreldre som stiller opp 100%. Barnepass hele tiden, lekeland, tid, og alt. Mye mer enn man egentlig kan forvente. Da forstår jeg jo godt at svigermor ønsker det samme for sine andre barnebarn. Det er dette du må formidle til sønnen din. Anonymkode: de9f8...bb5 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #19 Skrevet 2. mai 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Min erfaring er at barn aldri føler på urettferdighet med mindre det er voksne som bygger opp om denne følelsen. Du har jo tydeligvis foreldre som stiller opp 100%. Barnepass hele tiden, lekeland, tid, og alt. Mye mer enn man egentlig kan forvente. Da forstår jeg jo godt at svigermor ønsker det samme for sine andre barnebarn. Det er dette du må formidle til sønnen din. Anonymkode: de9f8...bb5 Min erfaring tilsier det motsatte. Barn merker at ting er urettferdig når de er gamle nok til å forstå at ting er urettferdig. Barn klager f.eks på urettferdighet i mellom søsken. Anonymkode: 5f7ad...448 7
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2020 #20 Skrevet 2. mai 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Svigerinnens forlede, stiller de like mye opp som dine? Anonymkode: 4b0e4...f3e Ja, det gjør dem. Anonymkode: 5f7ad...448 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå