Samboer vil ikke ha barn nummer to pga tidsklemma

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har vært sammen i snart 10 år, vi har en gutt på 3 år. 

Vi jobber begge fulltid, men samboeren min er selvstendig næringsdrivende som gjør at han (og spesielt nå i korona-tiden) må jobbe ekstra for å kunne levere til kundene. 

Mitt dilemma er at jeg nå ønsker et barn nummer 2, jeg er 38 år og har ikke all verdens tid på meg. Samboeren derimot synes det har vært krevende med førstemann - mest fordi jobben hans har tatt mye tid, han klager over tidsklemma. 

Han sier han ikke orker tanken på to barn, han tror det blir for slitsomt. 

Jeg skal ikke stikke under en stol at disse årene har vært krevende for meg også, fordi jeg selv har jobbet fulltid - og har tatt litt mer ansvar for husarbeid på kveldene når samboeren har jobbet. 

Han argumenterer med at han jobber mye for å tjene penger slik at vi i fellesskap skal ha det bra. Og det er jo sant at vi ikke kunne hatt det huset vi har i dag uten hans inntekt, vi eier og betaler lån med en 40/60-fordeling. Samtidig sitter han med en ganske fet sparekonto, og jeg med en svært liten en. Fellesskapet/familien får jo nok å rutte med, mens jeg personlig får jo ikke akkurat betalt av han for de timene jeg gjør husarbeid og han jobber.

Jeg kan legge til at han MÅ ikke jobbe på det prosjektet han gjør nå, han kunne lett fått seg en 8-4-jobb en stund - yrket hans er svært ettertraktet. 

Instinktet mitt sier at gutten vår bør få et søsken, og at vi om noen år kommer til å være glade for det. Og merkelig nok blir jeg trist på tanken av å ikke skulle føde igjen, og ha et lite spedbarn å ta meg av.

Personlig synes jeg det er viktigere å ha en «gjeng» som har det fint sammen, enn å jobbe mye nå akkurat disse årene når barnet (barna) er små. Men akkurat dette klarer jeg ikke å få samboeren «med på». Og jeg vet ikke om jeg klarer å akseptere at fordi han vil jobbe og satse på eget firma, så skal ikke vi få et barn til. Jeg synes han er egoistisk, og han synes sannsynligvis at jeg er egoistisk som ikke skjønner ham. 

Av og til får jeg en crazy tanke om at vi bør skilles, og at jeg da kan finne meg en ny mann som kan gi meg et barn til og gutten min et søsken. Men jeg VET at det ikke er en bedre løsning for gutten vår, at foreldrene hans skilles, jeg vet det. Men hva om samboeren min vil gjøre det slutt med meg, finner seg ei ny dame om tre år som han får et barn til med? Vi har det ganske kjølig for tiden, vi kommuniserer dårlig/lite og har sjelden sex. Jeg prøver å nå fram til ham, for jeg vil jo at ting skal bli bedre, men han lukker seg fullstendig. Jeg vet derfor ikke hvor jeg har ham. Det er slike tanker som gjør meg bitter og usikker på hva jeg skal klare å akseptere - jeg skjønner ikke hvordan han kan prioritere jobben sin framfor familien - for alt jeg vet vil han bare ut av forholdet.

Anonymkode: 1a9dc...ba9

[AnonymBruker]

Smart fyr!

Anonymkode: c3e4f...7bc

[The Kitten]

Skjønner ham godt.

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som han er klar for et barn til. Dere burde jobbe med forholdet først og fremst. 

Anonymkode: 7f7e6...aad

[AnonymBruker]

Skjønner han men han må bidra mer hjemme.

Vi er en husstand med langt flere barn og begge vi foreldre er selvstendig næringsdrivende og klarer det.

Anonymkode: 94edd...8ec

[AnonymBruker]

Tanken om barnet bør du legge fra deg, men det å fiske forholdet, det burde du prøve. Dere er nødt å sette dere ned å prate sammen. Ikke om barn, la han vær i fred. Men ellers.Du sier det er kjølig mellom dere, det er ikke bra i det hele tatt. 

Anonymkode: b0991...27a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tanken om barnet bør du legge fra deg, men det å fiske forholdet, det burde du prøve. Dere er nødt å sette dere ned å prate sammen. Ikke om barn, la han vær i fred. Men ellers.Du sier det er kjølig mellom dere, det er ikke bra i det hele tatt. 

Anonymkode: b0991...27a

*fikse

Anonymkode: b0991...27a

[Nuith]

Høres jo ut som om han er på vei ut av forholdet allerede.

[AnonymBruker]

Njaa min mor hadde min storesøster på 3 år og hadde lyst på ett søsken til henne, pappa ville ikke da, men hun tok avgjørelsen alene og her er jeg! Sier ikke at det er løsningen, men du er faktisk 38 år og fabrikken er snart stengt for alltid! Her ville jeg faktisk tatt en egen avgjørelse på det På egen hånd! Hva vil du? Ikke sitt og vent å se om han endrer mening, for det gjør han nok mest sannsynlig ikke! Han gjør jo som han vil uansett, så synes du skal bli endog med deg selv hva du vil og åssen du vil din fremtid skal være!

Anonymkode: a111f...293

[AnonymBruker]

Jeg er i litt samme situasjon som deg. Det er skikkelig vanskelig når man føler man er den alderen også. Føles litt som at man stiller ultimatum når man bare forsøker å snakke sammen. 
Jeg ønsker også et barn til, og her har vi gått veldig frem og tilbake; eller det vil si han har gått frem og tilbake. Kanskje det kunne vært en idé å forsøke å ordne barnevakt og tatt en kveld dere kunne pratet ordentlig gjennom ting? 😊

Anonymkode: 3fb6a...09e

[strynejenta]

Ett barn er mer enn nok, høres ut som en smart fyr

[Sunnys]

2 minutter siden, strynejenta skrev:

Ett barn er mer enn nok, høres ut som en smart fyr

MER enn nok? Klart hun ønsker at barnet skal få søsken! Hvor kult er det å vokse opp, bli voksen og ikke ha søsken? Synes heller det er egoistisk å få bare ett barn, hvis en kan gi barnet et søsken 

[AnonymBruker]

Du har 2 alternativ:

- aksepter mannen din sin avgjørelse og vær tilfreds med en familie på 3

- gjør det slutt med mannen og få barn med en annen hvis barn er viktigere enn forholdet deres 

Anonymkode: f14d5...360

[Jodaneida]

Akkurat nå, Sunnys skrev:

MER enn nok? Klart hun ønsker at barnet skal få søsken! Hvor kult er det å vokse opp, bli voksen og ikke ha søsken? Synes heller det er egoistisk å få bare ett barn, hvis en kan gi barnet et søsken 

Det er ikke alltid noe glansbilde å ha søsken heller altså.

[AnonymBruker]

Du er 38, så du har ikke nok tid til å finne noen som er egnet. Hadde du vært i begynnelsen av 30-årene kunne du jo vurdert å starte på nytt med ny man, men det har du nok ikke tid til. Så i din situasjon må du vel bare akseptere, men så kan du jo håpe at han forandrer mening innen et par år, og at du fortsatt er fruktbar? Eventuelt forlate ham og dra til Danmark  Skjønner at dette er vanskelig for deg, vi kvinner er jo laget for å bære fram barn og finne det givende  Men om 2-3 år, når du ikke kan få flere barn, vil du kanskje finne deg mer til rette i situasjonen.

Anonymkode: e9934...788

[Sunnys]

4 minutter siden, Jodaneida skrev:

Det er ikke alltid noe glansbilde å ha søsken heller altså.

Ikke alltid, men det kommer an på hvordan foreldrene takler det og hva de ønsker. En regel er: ikke få barn om du ikke ønsker de

[AnonymBruker]

Åh, her var det mye dere må prate om TS! Ikke bare barn, du må passe deg for kvinnefellesskap i tillegg! Du sier han bidrar mer på lån enn deg. Siden dere ikke er gift vil han da kanskje eie mer av boligen ved salg. Eier dere 50/50? 

Han jobber ekstra for å spare opp til seg selv mens du må være hjemme og passe barn. Er det hans skilsmissekonto eller skal han bruke pengene til noe felles? Hvis det er skilsmissekonto tenker jeg at du må begynne å fakturere timer for barnepass og husvask de timene han er på jobb. Noen tusen i uken burde du vel kunne få for å ta hans del av jobben hjemme? Eller at dere legger alt i en pott og fordeler overskuddet. Betaler du mer av andre utgifter enn ham?

Har dere vært i parterapi? Forstår din bekymring angående barn, men høres ut som forholdet uansett henger i en tynn tråd akkurat nå og at det må førstehjelp til her før dere begynner på prosjekt barn 2.0. Skal du bringe et barn inn i kaos? Skal barnet bare være ditt? Forstår Også at det er kjipt å splitte opp familien, men barnet ditt klarer nok det fint skal du se. Ikke sett deg selv og dine ønsker på vent for å please alle andre alltid. Klart man skal ta hensyn og prøve og alt mulig, men det nytter ikke å piske hesten om den alt er død.

Hvis barn er veldig viktig må du enten gå eller dra til Danmark. Du kan ikke tvinge noen til å få barn om de ikke vil. Men om dere har helt ulike verdier og ønsker og prioriteter i livet er forholdet nok dessverre dødsdømt om dere ikke klarer å finne et kompromiss.

Anonymkode: 2588f...fa4

[strynejenta]

7 minutter siden, Sunnys skrev:

MER enn nok? Klart hun ønsker at barnet skal få søsken! Hvor kult er det å vokse opp, bli voksen og ikke ha søsken? Synes heller det er egoistisk å få bare ett barn, hvis en kan gi barnet et søsken 

Det som er egoistisk er å bringe ett barn uten samtykke bare fordi du vil at det tidligere ofret skal ha noen å være miserabel med.

[AnonymBruker]

Først og fremst så burde du sikre deg bedre økonomisk. Du tilrettelegger for at han kan jobbe og tjene masse penger uten å bli kompensert for det. 

Anonymkode: 03300...401

[Sunnys]

3 minutter siden, strynejenta skrev:

Det som er egoistisk er å bringe ett barn uten samtykke bare fordi du vil at det tidligere ofret skal ha noen å være miserabel med.

Det er sant. Ikke få barn om ikke begge ønsker det. Men å få et søsken en kan vokse opp med er gull, hvem sier at det første barnet er et offer?