Venner som ikke uttrykker at de bryr seg

[AnonymBruker]

Tipper jeg kan få litt pes her for dette, og la meg være den første til å si at jeg forstår at folk er forskjellig! Og at jeg klarer å se at dette er mine følelser som ikke nødvendigvis er fornuftige.

Men - jeg er selv en veldig følsom person, og er veldig glad i mine nære venninner. Nå har det seg tilfeldigvis sånn at hele den gjengen er litt andre typer enn meg. Jeg kan savne at vi er nærere relasjoner, snakker om mer dypere ting i blant osv, ikke bare overfladiske ting. Hvordan vi egentlig har det. Men de virker som at de ikke trenger det i samme grad. Jeg selv er ganske åpen av meg, og har ringt flere av dem hvis det har skjedd noe veldig spesielt i livet og jeg trenger dem, og føler jo at de er der for meg da. Ikke ofte, men noen ganger gjennom disse årene. Men de gjør ikke det samme tilbake, og følger ikke så mye opp. Vet de ikke gjør det med andre heller, så er ikke det at de bare ikke stoler på meg. De er mer typen som bare vil ha det gøy når vi er sammen tror jeg, noe som jeg absolutt er enig i for det meste! Er bare den der ekstra nærheten jeg savner, som for meg er naturlig fra venninner. Hun jeg anser som bestevenninna mi (pga vi har gjort alt sammen) er kanskje den aller mest lukka, og det gjør at jeg føler meg usikker på hva jeg betyr for henne og. Aner ikke om hun ser på meg som nærmest også.

Noen ganger når jeg ser på face osv de der overdådige burdagsgratulasjonene mellom venninner, der det står "du er den beste i verden og jeg er så glad for å ha deg i livet mitt" gjør at jeg savner litt at vi kunne sagt sånt selv. Jeg sier litt sånt til dem, men drar det ikke så langt da det er kleint når de ikke gjør det selv.

Jeg setter veldig pris på dem og er så glad for å ha dem, det er jeg veldig bevisst på. Men kan noen forstå mine følelser her? Eller er det noe trust issues greier i meg som kommer til uttrykk?

Anonymkode: 35f0e...45b

[AnonymBruker]

Som du sier; folk er forskjellige. Du kan si «jeg elsker deg over alt i verden» til meg, og det betyr null og niks. Faktisk kan jeg si det til deg uten å rødme. Fordi det er bare ord. Tomme ord. Jeg hører bare «bladidah overdriver voldsomt - søker oppmerksomhet og bekreftelse!» i slike fraser.

Alt (og da mener jeg alt) som har betydning for meg er oppførsel. Gjennom folks oppførsel vet jeg, med en trygghet som er fundamentert på stein, at noen verdsetter meg. Eller ikke. Gjennom ord? Hvem vet? I alle fall ikke jeg.

Så var jeg din bestevenninne så ville jeg aldri sagt at du var den beste i verden (du ER jo ikke det, og det er ufint å lege til folk, spesielt venner) om du ikke hadde vunnet et verdensmesterskap i noe. Jeg ville glemt bursdagen din (om du ikke minnet meg på den). Jeg ville muligens glemt hvor gamle ungene dine er og hvor gammel du er. Men var det krise og du bad meg droppe alt og ta nattbussen i 8 timer? Da ville jeg tatt nattbussen.

Anonymkode: 2b7a5...253