Familien får ikke med seg noe om livet vårt, jeg må gjenta basic ting hele tiden.

[AnonymBruker]

Ja det har vært en del tråder her om dette, men jeg trenger dele. Jeg er oppvokst med annen nær slekt , grunnet dødsfall i nære relasjoner. Jeg føler kontakten med familie er blitt overfladisk etter jeg ble voksen, og sliter mye med det. Venner jeg har hatt gjennom oppveksten har også lagt merke til ting, og synes familien min oppfører seg rart.

Jeg har ikke sett familien på mange mange uker grunner Corona, men vet de har sett andre. Barna våre har gledet seg veldig til å se de, og det er det mest sårende. Jeg traff de utendørs, og min tidligere fosterfar kom ikke engang ut 😞 Greit nok at jeg er voksen nå, men skulle tro han også ville se oss. Han var inne å drev med påpussong av ett rom, og jeg måtte selv gå inn mot slutten av besøket for å si hei.

Noe annet jeg reagerte på var at min tidligere fostermor (ja annen nær relasjon også), ikke husket at jeg er ferdig utdannet i år. Jeg fortalte om ny jobb, og hun begynte bare spør bekymret og nedlatende om jeg virkelig skulle jobbe ved siden av studier og alt. Jeg synes at slike basis info er noe nær familie burde vite 😞 

Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette med, er sånn hele tiden. Jeg føler meg alene som voksen. Vi får heller ikke feire jul med dem etc etc. Idag har jeg vært ødelagt psykisk etter besøket, jeg burde bare dropper å dra idet hele tatt.

 

Anonymkode: 9a99d...ed9

[Nymerïa]

Da vet du at du ikke kan forvente noe av disse menneskene. Hvis barna dine også blir skuffet så håper jeg du skjermer dem fra nå av og ikke gir dem heller noen forhåpninger om engasjement fra fosterforeldrene dine.

[AnonymBruker]

Er de gamle? Dårlig hukommelse? Demens? 

Anonymkode: df873...e10

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er de gamle? Dårlig hukommelse? Demens? 

Anonymkode: df873...e10

Absolutt ikke, under 50 år.

Anonymkode: 9a99d...ed9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt ikke, under 50 år.

Anonymkode: 9a99d...ed9

De er i familie med deg, tante&onkel? Merkelig adferd... 🤔 

Anonymkode: df873...e10

[AnonymBruker]

Du har jo erfart at de ikke er interessert i å gi deg det du ønsker. Jeg synes du skal ta vare på deg selv og skape deg et liv uten dem og slutte å ha forhåpninger. Du kommer jo bare til å bli skuffet gang på gang på gang, og du fortjener bedre. 

Anonymkode: 0d7dc...e71

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er i familie med deg, tante&onkel? Merkelig adferd... 🤔 

Anonymkode: df873...e10

Nærmere enn det😞

Anonymkode: 9a99d...ed9

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo erfart at de ikke er interessert i å gi deg det du ønsker. Jeg synes du skal ta vare på deg selv og skape deg et liv uten dem og slutte å ha forhåpninger. Du kommer jo bare til å bli skuffet gang på gang på gang, og du fortjener bedre. 

Anonymkode: 0d7dc...e71

Støtter dette, men tror det er viktig å først kommunisere hva man føler mangler til de familiemedlemmene det gjelder. Så kan man se om det blir bedre først

Anonymkode: d9b42...4f5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Støtter dette, men tror det er viktig å først kommunisere hva man føler mangler til de familiemedlemmene det gjelder. Så kan man se om det blir bedre først

Anonymkode: d9b42...4f5

Har prøvd, men ting de sier samsvarer ikke med det de gjør. 

Anonymkode: 9a99d...ed9

[AnonymBruker]

F eks sagt at jeg føler meg alene når det er jul, om vi kan feire sammen noen år. At jeg gjerne vil feire med flere enn bare min egen mann og barn. Vi kan jo av ulike grunner ikke feire med mannens familie hvert år.

Anonymkode: 9a99d...ed9

[AnonymBruker]

Hei igjen. Jeg kjenner deg igjen fra trådene du har skrevet før. Du har vært veldig tydelig på hva du ønsker deg, og det har de ikke gitt deg. Jeg føler veldig med deg, men for din og dine barns skyld så slipp taket i ønsket ditt. Du har blitt skuffet i mange år og det er jo ingen ting som tyder på at ting blir annerledes dessverre. Tror du ikke at du får det bedre dersom du slutter å ha forventninger og å bli skuffet igjen? Å bli avvist er noe av det vondeste mennesker står i, og du har jo gjort alt du kan og skylder ikke familien din å gi dem sjanse nummer 456.

Anonymkode: 0d7dc...e71

[Matas]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, og svar til dette. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Hei igjen. Jeg kjenner deg igjen fra trådene du har skrevet før. Du har vært veldig tydelig på hva du ønsker deg, og det har de ikke gitt deg. Jeg føler veldig med deg, men for din og dine barns skyld så slipp taket i ønsket ditt. Du har blitt skuffet i mange år og det er jo ingen ting som tyder på at ting blir annerledes dessverre. Tror du ikke at du får det bedre dersom du slutter å ha forventninger og å bli skuffet igjen? Å bli avvist er noe av det vondeste mennesker står i, og du har jo gjort alt du kan og skylder ikke familien din å gi dem sjanse nummer 456.

Anonymkode: 0d7dc...e71

Enig. Det er forferdelig trist at det skal være slik og det burde ha vært annerledes, men nå er det dessverre ikke det. Det eneste man da kan gjøre for ikke å la seg selv bli ødelagt av det, er å akseptere situasjonen. I Vipassanameditasjon sies det at lidelse er noe vi selv tar på oss ved å holde fast på ting vi ikke har mulighet til å endre. Ved å akseptere, vil vi stoppe lidelsen. 

Anonymkode: 405a2...ac7

[AnonymBruker]

Men hva med å godta de som de er. Ikke alle besteforeldre følger opp barnebarna eller alle av de. Ikke alle følger med på hva barna driver med. Det ser ut som du klarer deg bra sånn i utgangspunktet. Har utdanning, får jobb, har barn og familie. Og de spurte jo på en måte om jobben ikke ødelegger for studiene. Det betyr at de bryr seg, men kanskje ikke får med seg alt. Og er det så viktig egentlig? 

Ang. jul og slikt så kan dere fint feire jul alene noen år. Barn får ikke skade av det. Slik jeg skjønner det så er de en forsterfamile. Da er det nok greit å avklare hva slags kontakt de vil ha etterhvert. Hvordan går det med andre barna dems? Har de flere? 

 

Anonymkode: c8353...8c5

[AnonymBruker]

TS, har du noen gang gått til samtaleterapi? Jeg vet at det er veldig lenge siden jeg leste de første trådene dine, så dette er vonde følelser som du har sittet med i lang tid. Jeg tror det vil være viktig for deg å komme deg ut av dette tankesettet hvor du er blitt et offer for urettferdig og dårlig behandling; jeg sier ikke at dét ikke er tilfellet, men det er viktig at du ikke graver deg selv ned i dette. Fokuser heller på hvor godt du har klart deg til tross for de dårlige forutsetningene! Du vet hvordan de er og det er ikke mulig å endre dem. Dessverre. 

Anonymkode: 405a2...ac7

[AnonymBruker]

Jeg er tidligere fosterbarn. Jeg har heller ikke noen annen slekt. Det har gjort forjævlig vondt å innse at fosterfamilien, når de har sagt "du er som et av barna våre" overhodet ikke har ment det 100%. Måtte kutte kraftig ned på kontakten for å ikke bli såret over at jeg absolutt ikke var som et familiemedlem. Bli realistisk i hva som er å vente fra den kanten. Jeg kjenner igjen trådene dine. Dette plager deg noe enormt. Har du tenkt på terapi? 

Anonymkode: 221ec...a56

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Absolutt ikke, under 50 år.

Anonymkode: 9a99d...ed9

Sykdom kjenner ingen alder. Det finnes alltid unntak. Alltid. 

Anonymkode: 3c507...498

[AnonymBruker]

Mange blir fosterforeldre pga penger😩

Anonymkode: 314b1...dc0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sykdom kjenner ingen alder. Det finnes alltid unntak. Alltid. 

Anonymkode: 3c507...498

Nei de er ikke dement. De er i fulle jobber som krever konsentrasjon og hukommelse.

Anonymkode: 9a99d...ed9

[AnonymBruker]

Kanskje de ikke forstår bedre. Min "fostermor" har vel ikke kjent på trygg tilknytning selv gjennom barndommen, men såvidt jeg ser lever barna deres i en trygg og varm barndom.

Jeg synes likevel det er dumt at jeg nå ødelegger fine dager på å være lei meg over dette. 

Anonymkode: 9a99d...ed9