Ekstremt sliten mamma

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei jeg bare sier at det er ikke alltid det passer for alle å ha barn. Og når hun blir så utmattet og til og med tar hardt tak i barnet sitt så burde man kanskje ikke fått barn. Folk i dag er så opptatt av det standard A4 livet og er sjeldent lykkelig. Barn er umulig og hyler og skriker og de avløper det med å fortelle « men det er så mye kjærlighet» for å føle seg bedre med seg selv med å ha barn. Selv ser jeg veninner ha det vanskelig, de ser ikke ut og mennene begynner å søke andre steder for oppmerksomhet fordi dama ikke har energi nok til å håndtere alt. 
jeg av den grunn er lykkelig uten barn, jeg har tid til meg selv, slapper av, slipper hyling og stress og alt dritet som innebærer, samtidig som jeg og typen går på eventyr og er bare oss selv. Skal dog sies at jeg fortAtt bare er 26, men kunne ikke falt meg inn å leve det livet. Da tror jeg jeg hadde blitt ulykkelig og havnet på samme kjør som trådstarter. 
 

Anonymkode: ae6fc...f42

Men det her hjelper jo ikke en som allerede har fått barn og er i en desperat krevende situasjon... Dessuten, 26 år? Jeg tenkte det samme som deg, men endret mening i 30-åra, og selvom jeg syns det er krevende vil jeg gjerne ha et til.

Anonymkode: d530c...ab2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette tror jeg er helt vanlig og innafor, selv om mange mamma-politier her kommer til å få deg til å føle deg som verdens værste. Det er du ikke. De som ikke har dølt dette lyver!!

Anonymkode: 0bb01...e2a

Vel, da lyver jeg. For dette kjenner jeg meg overhode ikke igjen i. Kunne ikke fallt meg inn å være annet enn varm og god mot barnet mitt, samme hvilken oppførsel.

Anonymkode: 8732e...cfa

[Gjest WhisperingWind]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg bare sier at det er ikke alltid det passer for alle å ha barn. Og når hun blir så utmattet og til og med tar hardt tak i barnet sitt så burde man kanskje ikke fått barn. Folk i dag er så opptatt av det standard A4 livet og er sjeldent lykkelig. Barn er umulig og hyler og skriker og de avløper det med å fortelle « men det er så mye kjærlighet» for å føle seg bedre med seg selv med å ha barn. Selv ser jeg veninner ha det vanskelig, de ser ikke ut og mennene begynner å søke andre steder for oppmerksomhet fordi dama ikke har energi nok til å håndtere alt. 
jeg av den grunn er lykkelig uten barn, jeg har tid til meg selv, slapper av, slipper hyling og stress og alt dritet som innebærer, samtidig som jeg og typen går på eventyr og er bare oss selv. Skal dog sies at jeg fortAtt bare er 26, men kunne ikke falt meg inn å leve det livet. Da tror jeg jeg hadde blitt ulykkelig og havnet på samme kjør som trådstarter. 
 

Anonymkode: ae6fc...f42

Jeg var ikke klar for å få barn før jeg var over 30. Hadde aldri i verden vært klar da jeg var 26 😂

Men å være foreldre er ikke for alle. Og om man vet det så har jeg all respekt for de som velge å være barnløse.

Endret 1. mai 2020 av WhisperingWind

[Gjest DislayName]

Just now, AnonymBruker said:

Vel, da lyver jeg. For dette kjenner jeg meg overhode ikke igjen i. Kunne ikke fallt meg inn å være annet enn varm og god mot barnet mitt, samme hvilken oppførsel.

Anonymkode: 8732e...cfa

Du har aldri, som mor, aldri vært stressa, sint, sliten eller brå? Ever? Det er jo imponerende, hvis du ikke bare juger for deg selv, da....

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg bare sier at det er ikke alltid det passer for alle å ha barn. Og når hun blir så utmattet og til og med tar hardt tak i barnet sitt så burde man kanskje ikke fått barn. Folk i dag er så opptatt av det standard A4 livet og er sjeldent lykkelig. Barn er umulig og hyler og skriker og de avløper det med å fortelle « men det er så mye kjærlighet» for å føle seg bedre med seg selv med å ha barn. Selv ser jeg veninner ha det vanskelig, de ser ikke ut og mennene begynner å søke andre steder for oppmerksomhet fordi dama ikke har energi nok til å håndtere alt. 
jeg av den grunn er lykkelig uten barn, jeg har tid til meg selv, slapper av, slipper hyling og stress og alt dritet som innebærer, samtidig som jeg og typen går på eventyr og er bare oss selv. Skal dog sies at jeg fortAtt bare er 26, men kunne ikke falt meg inn å leve det livet. Da tror jeg jeg hadde blitt ulykkelig og havnet på samme kjør som trådstarter. 
 

Anonymkode: ae6fc...f42

De fleste foreldre blir utslitte i noen perioder av barnets utvikling. Antakelig din egen mamma også, da du var bitteliten. Om alle skulle konkludert med at de ikke burde ha barn, bare fordi ting ikke er plankekjøring hele tida, så hadde menneskeheten dødd ut. At man er dausliten når barnet er to år gammelt betyr ikke at man ikke vil trives godt i foreldrerollen når man er kommet over akkurat den kneika. Jeg tror du projiserer masse irrelevante greier over på TS her, hva som skjer i dine venninners ekteskap har neppe særlig mye å gjøre med hennes situasjon.

TS, hold ut. Jeg er sikker på at du gjør en bra jobb, og det er lov å være et menneske. Ikke vær så streng med deg selv, og prøv å få satt av litt tid til å komme til hektene. God kommunikasjon mellom deg og mannen er viktig her - "nå trenger jeg en timeout", og så tar han over.

Den tida du er inne i nå, med mye trass og skriking, er så utrolig intens. Det positive er at barns utvikling går såpass raskt at plutselig så har situasjonen endret seg. Her hadde vi mye trass, i tillegg til en del magevondt og diverse som krevde stadige legebesøk, og jeg var ganske utkjørt til tider. Men så var det nærmest som å slå på en bryter, og fra tre års alder ble ting betydelig roligere. Mye hadde nok med språk å gjøre, som du selv er inne på, at ungen klarte å kommunisere mer uten å vræle. Nå har jeg en aktiv, men skjønn pjokk på snart 5 som smiler, ler og har det veldig bra. Har ikke så mange magiske råd å komme med, det var liksom bare å holde ut, gjøre det beste ut av det og gjenta mantraet inni hodet: "this too shall pass". For det gjør det.  

Anonymkode: 3d1da...29e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, DislayName skrev:

Du har aldri, som mor, aldri vært stressa, sint, sliten eller brå? Ever? Det er jo imponerende, hvis du ikke bare juger for deg selv, da....

Stresset og sint ovenfor 2-åringen min?! Brå?  Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har vært noen gang. 

Anonymkode: 8732e...cfa

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Stresset og sint ovenfor 2-åringen min?! Brå?  Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har vært noen gang. 

Anonymkode: 8732e...cfa

Gratulerer! Det er fint for deg, men det gjør deg ikke til en bedre mamma, eller TS til en verre mamma. 

Anonymkode: 3d1da...29e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stresset og sint ovenfor 2-åringen min?! Brå?  Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har vært noen gang. 

Anonymkode: 8732e...cfa

Det er jo bra at noen takler morsrollen godt og har det naturlig i seg. Så finnes det mye god kompetanse på helsestasjonene og i barnevernet til de som sliter med å være forelder. 

Anonymkode: 096fc...b96

[Gjest WhisperingWind]

17 minutter siden, DislayName skrev:

Du har aldri, som mor, aldri vært stressa, sint, sliten eller brå? Ever? Det er jo imponerende, hvis du ikke bare juger for deg selv, da....

Jeg har hevet stemmen og vært streng, men jeg har aldri gjort noe mot barnet som jeg har hatt dårlig samvittighet for.

Og det kan jeg si med hånden på hjertet.

Om man gjentatte ganger har dårlig samvittighet fordi man har behandlet barnet på en måte man ikke føler er rett så sier jeg ikke at man er en dårlig forelder, men da burde man nok innse at man kanskje burde søke hjelpe i form av f.eks COS kurs for P lære seg å takle visse situasjoner bedre.

Endret 1. mai 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gratulerer! Det er fint for deg, men det gjør deg ikke til en bedre mamma, eller TS til en verre mamma. 

Anonymkode: 3d1da...29e

Det er jeg faktisk uenig i. Hvis du tar hardt i en 2-åring mener jeg du har problemer og at det er på tide å søke om hjelp.

Anonymkode: 8732e...cfa

[strynejenta]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er om dagen en veldig sliten mor. Gutten min på 2 år, begynner å bli ganske krevende, og til tider blir jeg så frustrert og sint at jeg skjelver og innimellom bruker kraft  og er litt mer hardhendt mot han enn det jeg er til vanlig. Dette kan være når jeg skal skifte på han, legge han ned i sengen eller sette han i bilstolen.

Han er nemlig ganske temperamentsfull og kan blir skikkelig sint/vanskelig når vi skal skifte bleie, sette han inn i bilen, legge han. Pleier å stå å kose med han en stund før jeg legger han i sengen til vanlig, men når han hyler, slår, sparker og er umulig, orker jeg ikke og legger han «brått» ned i sengen, sier natta og går ut. Ganske kaldt med andre ord, men han roer seg alltid etter 5 minutter og sovner. Får likevel dårlig samvittighet etterpå og føler meg som verdens verste mor. Aldri slått eller lignende, blir bare bråere i bevegelsene fordi jeg koker innvendig. 

Jeg lurer egentlig på om gutten min har høyere temperament/er vanskeligere enn snittet. Når han våkner fra dupp, kan han være kjempesint, spenner kroppen, kaster seg bakover og er hysterisk. Er ofte slik han reagerer når han blir sint, og jeg vil si vi har slike hendelser i større eller mindre grad daglig. Han er også veldig mammadalt, vil sitte mye på fanget og kan bli kjempesint om jeg må reise meg for å lage mat eller noe. At pappa sitter i sofaen med han er ikke bra nok. 

Når vi skal sette han inn i bilen, reagerer han også på samme måte, og det er nesten HVER gang. For ikke å snakke om tannpuss som er en kamp uten like, men som må gjennomføres...

Blir så utrolig sliten til tider, samtidig som jeg vet at dette er en del av utviklingen og at han ikke er sånn for å være «slem.» Trodde bare ikke følelsesregisteret mitt skulle få gjennomgå så mye av å være mamma. Jeg har følelser jeg ikke trodde jeg hadde (på godt og vondt), og ingen har gjort meg så frustrert før. Noen ganger har jeg lyst til å bare filleriste hele ungen og skrike «nå må du slutte å være så drittunge!» Huff...

Er det virkelig normalt å bli så sliten, eller er det bare jeg som ikke er laga for dette? Er det normalt at 2-åringer er så vanskelig?

Anonymkode: a3e64...81a

Du skulle ikke pult dumt den gangen

[Gjest DislayName]

16 minutter siden, WhisperingWind said:

Jeg har hevet stemmen og vært streng, men jeg har aldri gjort noe mot barnet som jeg har hatt dårlig samvittighet for.

Og det kan jeg si med hånden på hjertet.

Om man gjentatte ganger har dårlig samvittighet fordi man har behandlet barnet på en måte man ikke føler er rett så sier jeg ikke at man er en dårlig forelder, men da burde man nok innse at man kanskje burde søke hjelpe i form av f.eks COS kurs for P lære seg å takle visse situasjoner bedre.

Heve stemmen er da ille nok! Men ok, du og anonym bruker som aldri har vært annet enn eksemplarisk som mor har en overlegen stressmestring. Gratulerer!

[Gjest DislayName]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Stresset og sint ovenfor 2-åringen min?! Brå?  Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har vært noen gang. 

Anonymkode: 8732e...cfa

Da er du av de sjeldne. 

[Gjest WhisperingWind]

4 minutter siden, DislayName skrev:

Heve stemmen er da ille nok! Men ok, du og anonym bruker som aldri har vært annet enn eksemplarisk som mor har en overlegen stressmestring. Gratulerer!

Er å heve stemmen ille? 😂😂😂😂

Jeg har aldri kjeftet eller vært sint på han. Å heve stemmen kreves faktisk i visse situasjoner. 
 

Og ja. Jeg vil faktisk påstå at jeg er en ganske eksemplarisk mamma. Perfekt? Nei. Man kan alltid lære og bli enda bedre. Men er god mor som har taklet morsrollen bra? Ja. Jeg har faktisk aldri tvilt på meg selv som mor. 
 

At du føler for å angripe og håne meg for det sier vel mer om deg enn om meg.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, DislayName skrev:

Heve stemmen er da ille nok! Men ok, du og anonym bruker som aldri har vært annet enn eksemplarisk som mor har en overlegen stressmestring. Gratulerer!

Skal jeg bli angrepet fordi jeg aldri har tatt hardt i 2-åringen min? Virkelig? For meg høres det hårreisende ut å i det hele tatt ta stress og sinne ut over et lite barn. TS har dårlig samvittighet, en følelse vi er utstyrt med fra naturen sin side for å fortelle oss hva som er rett og galt. Det sier seg selv at det ikke er greit å ta hardt i et lite barn.

4 minutter siden, DislayName skrev:

Da er du av de sjeldne. 

Det er trist å lese. Jeg håper du tar feil.

Anonymkode: 8732e...cfa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Er å heve stemmen ille? 😂😂😂😂

Jeg har aldri kjeftet eller vært sint på han. Å heve stemmen kreves faktisk i visse situasjoner. 
 

Og ja. Jeg vil faktisk påstå at jeg er en ganske eksemplarisk mamma. Perfekt? Nei. Man kan alltid lære og bli enda bedre. Men er god mor som har taklet morsrollen bra? Ja. Jeg har faktisk aldri tvilt på meg selv som mor. 
 

At du føler for å angripe og håne meg for det sier vel mer om deg enn om meg.

Samme her, er ganske klar over at jeg selv er en god mor. Barnet mitt kunne ikke hatt det bedre, det er jeg helt sikker på. 

Anonymkode: 8732e...cfa

[Gjest DislayName]

2 minutter siden, WhisperingWind said:

Er å heve stemmen ille? 😂😂😂😂

Jeg har aldri kjeftet eller vært sint på han. Å heve stemmen kreves faktisk i visse situasjoner. 
 

Og ja. Jeg vil faktisk påstå at jeg er en ganske eksemplarisk mamma. Perfekt? Nei. Man kan alltid lære og bli enda bedre. Men er god mor som har taklet morsrollen bra? Ja. Jeg har faktisk aldri tvilt på meg selv som mor. 
 

At du føler for å angripe og håne meg for det sier vel mer om deg enn om meg.

Jeg har en 3-åring og har hevet stemmen nøyaktig 3 ganger og har svart samvittighet ennå. Ellers er det den episoden jeg skrev i første innlegget mitt i tråden her. 
 

På hvilken måte har jeg hånet eller angrepet deg? Jeg mener det oppriktig at du må ha en bedre stressmestring enn jeg hadde inntil jeg fikk en "rude awakening". 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er om dagen en veldig sliten mor. Gutten min på 2 år, begynner å bli ganske krevende, og til tider blir jeg så frustrert og sint at jeg skjelver og innimellom bruker kraft  og er litt mer hardhendt mot han enn det jeg er til vanlig. Dette kan være når jeg skal skifte på han, legge han ned i sengen eller sette han i bilstolen.

Han er nemlig ganske temperamentsfull og kan blir skikkelig sint/vanskelig når vi skal skifte bleie, sette han inn i bilen, legge han. Pleier å stå å kose med han en stund før jeg legger han i sengen til vanlig, men når han hyler, slår, sparker og er umulig, orker jeg ikke og legger han «brått» ned i sengen, sier natta og går ut. Ganske kaldt med andre ord, men han roer seg alltid etter 5 minutter og sovner. Får likevel dårlig samvittighet etterpå og føler meg som verdens verste mor. Aldri slått eller lignende, blir bare bråere i bevegelsene fordi jeg koker innvendig. 

Jeg lurer egentlig på om gutten min har høyere temperament/er vanskeligere enn snittet. Når han våkner fra dupp, kan han være kjempesint, spenner kroppen, kaster seg bakover og er hysterisk. Er ofte slik han reagerer når han blir sint, og jeg vil si vi har slike hendelser i større eller mindre grad daglig. Han er også veldig mammadalt, vil sitte mye på fanget og kan bli kjempesint om jeg må reise meg for å lage mat eller noe. At pappa sitter i sofaen med han er ikke bra nok. 

Når vi skal sette han inn i bilen, reagerer han også på samme måte, og det er nesten HVER gang. For ikke å snakke om tannpuss som er en kamp uten like, men som må gjennomføres...

Blir så utrolig sliten til tider, samtidig som jeg vet at dette er en del av utviklingen og at han ikke er sånn for å være «slem.» Trodde bare ikke følelsesregisteret mitt skulle få gjennomgå så mye av å være mamma. Jeg har følelser jeg ikke trodde jeg hadde (på godt og vondt), og ingen har gjort meg så frustrert før. Noen ganger har jeg lyst til å bare filleriste hele ungen og skrike «nå må du slutte å være så drittunge!» Huff...

Er det virkelig normalt å bli så sliten, eller er det bare jeg som ikke er laga for dette? Er det normalt at 2-åringer er så vanskelig?

Anonymkode: a3e64...81a

Å reagere som du gjør betyr at du ikke var forberedt på hva det innebar. Og reagere slik du gjør gjør han bare mer aggresiv. Gutten kommer til å få traumer. Snakker av erfaring.

Anonymkode: 25617...3d5

[Gjest DislayName]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Skal jeg bli angrepet fordi jeg aldri har tatt hardt i 2-åringen min? Virkelig? For meg høres det hårreisende ut å i det hele tatt ta stress og sinne ut over et lite barn. TS har dårlig samvittighet, en følelse vi er utstyrt med fra naturen sin side for å fortelle oss hva som er rett og galt. Det sier seg selv at det ikke er greit å ta hardt i et lite barn.

Det er trist å lese. Jeg håper du tar feil.

Anonymkode: 8732e...cfa

Jeg har da aldri angrepet deg, jeg skrev jeg syns det er vanskelig å tro på at du i en periode med sannsynligvis lite søvn, mye mas og mye praktisk arbeid i tillegg til jobb aldri har vært stresset, hatt kort lunte eller vært noe annet enn eksemplarisk. Er det et angrep, altså?

[AnonymBruker]

46 minutter siden, DislayName skrev:

Du har aldri, som mor, aldri vært stressa, sint, sliten eller brå? Ever? Det er jo imponerende, hvis du ikke bare juger for deg selv, da....

Ikke meg over, men.. Jeg tror ikke det er så vanlig nei. Jeg har kjefta på ham en gang, og da begynte han å grine og krabbet bort. Det glemmer jeg aldri. 
 

Det er IKKE greit å være brå og lenge ungen hardt ned. Hvis ungen min er krakilsk, lar jeg ham klikke og sier at jeg sitter her til han er klar og vil ha en klem. Jeg hadde lyst til å kjøre oss begge ut i en sjø da han hadde kolikk, men passet heller på at jeg fjernet meg selv fra situasjonen når det ble for ille.

Det er den voksne som har ansvaret, samme hvor mye man holder på å klikke av treårstrass og hysteri. Man MÅ ta seg sammen og se på hvordan man kan fikse egen atferd. Det skjer ikke av seg selv. Mannen her gikk på COS-kurs for å få verktøy, hjalp masse. Jeg synes Barnehageårene av Hedvig Montgomery har mange gode tips. Søk hjelp til å endre egen atferd som forelder, ellers vil dere låse dere helt i disse mønstrene.

Anonymkode: d3ad4...118