I dag ble jeg skikkelig sint på 13-åringen...

[AnonymBruker]

Det er ingen av barna som klarer å provosere meg mer enn henne. Hun begynte å diskutere noe. Hun hever stemmen mer og mer, avbryter meg når jeg snakker og begynte til slutt å skrike til meg. Og hun sier ting kun for å såre. Jeg ble rasende til slutt. Ikke mitt stolteste øyeblikk... 

Hvordan håndterer man tenåringsjenter?😓

Anonymkode: a9c94...ab7

[AnonymBruker]

Vise ekte følelser, trekke seg unna før det tar av, være ærlig, si unnskyld. Og passe på å uttrykke kjærlighet - masse masse. 

Anonymkode: c0236...266

[AnonymBruker]

For all del, bare vær den voksne og ikke skrik tilbake, prøv å forklar så rolig som mulig hvorfor det hun gjør og sier blir feil. Da jeg kranglet med moren min som tenåring (ja, jeg vet jeg var dust, men alle tenåringer er sånn og voksne burde vite bedre) pleide moren min å skrike like mye tilbake på meg, sa like mye stygt tilbake og det endte opp i nærmest krig. Det har ødelagt forholdet vårt ekstremt mye.. Nå som jeg selv er voksen har jeg innset at moren min håndterte disse situasjonene helt feil, hun burde visst bedre enn å fortsette å provosere meg enda mer ved å svare med samme mynt. Mye bedre med voksne som heller trekker seg unna og venter ut situasjonen til man får roet seg ned, så kan man snakke rolig om det senere.

Anonymkode: 5df9a...52e

[AnonymBruker]

Er hun din eldste, og dermed din første med tenåringsnykker? Da må du bare godta at dette er en del av utviklingen fra barn til voksen. Hun har sine egne meninger, og vil uttrykke disse. Dessverre er hun fortsatt såpass ung og verden sees i et litt navlebeskuende perspektiv, og motargumenter taes ikke saklig imot, men oppleves som et personlig angrep.

Ditt beste bidrag, er å vise at det går an å diskutere, å ha ulike meninger uten å hisse seg opp. Lære henne gode holdninger, også når man er uenig.

Hun vil fortsatt ha sinnebyger, og du vil fortsatt være verdens dummeste med jevne mellomrom. Men det å lære seg å skille mellom sak og person, å se ting også fra andre sitt ståsted og vise respekt for det, er en viktig lærdom. Derfor må du stå i det, og være et så godt eksempel som mulig. Og vite - det går faktisk over.

NB!! Det er nå hun trenger å føle at uansett hvor vrien hun er, så er du der for henne. Lett for at tenåringer søker andre steder, hvis hjemmet blir kun en kranglesone.

Si f eks"Du, jeg høre at du har spennende tanker og meninger om dette. Kunne vi satt oss ned og pratet om det? Jeg mener kanskje noe annet enn deg, men vil veldig gjerne høre og diskutere." 

Anonymkode: 9df76...6cb

[MarianneE]

TS: Takk. Vi har et barn og hun fyller 13 om en uke. Jeg kjenner igjen det du beskriver av henne. 😑

[Ulrikke]

Snakk med henne når ingen er sinte og det er god stemning. Gjerne i bilen eller noe. Snakk om hvordan man prater til hverandre, hvordan det føles å bli avbrutt hele tiden og bli sagt stygge ting til. Viktig at du når henne i et fornuftig øyeblikk!

Så spør du henne hvordan hun vil at du skal reagere når hun blir sånn. Spør om hun vil at du skal svare rolig uansett hva hun sier, om hun vil at du skal gå så hun ikke rekker å si ting hun angrer på osv. Spør hvilken reaksjon hun blir mest sint av, og om dere skal velge en annen enn den. Presiser at dersom hun går for langt kommer du til å reagere uansett. Lag en avtale! Si også at dersom hun merker at hun ønsker noe annerledes neste gang det står på, så må hun komme til deg på en rolig måte når hun ikke er sint og forklare/be om dette. Neste gang det koker reagerer du i henhold til avtalen, og det kan du godt si på en helt rolig måte også.

Gå heller unna enn å ta igjen med samme mynt. Uansett hva hun sier, svar maks to ganger "jeg finner meg ikke i at du snakker på denne måten" og gå unna om hun ikke gir seg. Gå et sted du kan lukke døra sånn at hun ikke ser reaksjonen din evt. Og snakk med henne etterpå. Blir hun sint igjen da, minn henne på avtalen, og gjenta evt setningen om respektløs prat du ikke finner du i før du evt går unna igjen.

NOEN ganger funker spørsmålet "trenger du en klem?" når det er i ferd med å bygge seg opp. Noen ganger kan de svare ja.... Og trenger rett og slett å få være litt små igjen istedenfor at all frustrasjon og hormoner kommer ut.... Men som regel fortsetter det selvfølgelig....

Har ei på 14 her nå. Hun er stort sett ok, men det hender selvfølgelig det går en kule varmt. Selv om jeg har mest lyst til å skrike til henne og fortelle henne hvor utrolig dritt hun oppfører seg er det mye bedre for vår relasjon at jeg holder meg rolig.... Har avtalt med henne at hvis hun går for langt, så går jeg. 

 

[Ulrikke]

Og ja: hør på hva hun sier og mener så lenge hun holder seg saklig. Møt henne på halvveien der det er mulig! Viktig at hun føler seg hørt og sett, så må man velge sine kamper der man MÅ sette ned foten. Men bli "kjent" med tenåringen din ved å høre hva hun tenker. Jeg har flere ganger blitt imponert over logikk, fornuft, resonnement og tanker hos min 14-åring! Og vi kan ha flere gode samtaler om ulike temaer. Går like fullt kuler med varmt, men vi vet at vi har et solid forhold i bunnen. Og jeg husker hvordan jeg oppførte meg mot min mor og er flau enda.... Og nå er jeg over 40, har sagt unnskyld til min mor for det mange ganger etter at jeg ble voksen, og de fleste episodene husker hun ikke....

[FluffyChix]

KJeg er over 30 og kan fortsatt ha sånne krangler med mora mi.

Det er fordi hun aldri har tatt ting saklig, men alltid skreket, ropt og brølt, og jeg trodde det var normalt i den vanlige verden. Det er det ikke. 

Du må lære barnet ditt å kommunisere, så slipper hun å lære av dyrbar erfaring om 20 år. Du må forklare hvorfor det er lite konstruktivt med sånn type diskusjon og brøling, og heller vise henne verdiene av å SNAKKE sammen med gjensidig respekt for hverandres ståste.

Nå for eksempel. Nå har jeg skikkelig lyst til å bare slenge ut masse drit til henne fordi hun har holdt helvette stort sett hele dagen. Jeg er på mine siste vettige fingre akkurat nå. Så nå har jeg slått av telefonen og gjemt meg, vel vitende om at det blir bare ENDA mer helvette. Men jeg klarer det bare ikke. Blir jeg sur blir det enda verre igjen. 30 år med dette. Lær barnet ditt å kommunisere..

 

Endret 1. mai 2020 av FluffyChix

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen av barna som klarer å provosere meg mer enn henne. Hun begynte å diskutere noe. Hun hever stemmen mer og mer, avbryter meg når jeg snakker og begynte til slutt å skrike til meg. Og hun sier ting kun for å såre. Jeg ble rasende til slutt. Ikke mitt stolteste øyeblikk... 

Hvordan håndterer man tenåringsjenter?😓

Anonymkode: a9c94...ab7

Når man som voksen skriker til tenåringen så blir man dratt ned på deres nivå og man taper. Det skjer alle tenåringsforeldre og det skjer ofte. Man er da bare mennesker? 

I blant kan man trekke seg unna og ta det når de er roligere, men det er ikke bestandig man får til det heller. 

Du får ta en prat med 13 åringen når dere begge er rolige. Gå foran som et godt eksempel og unnskyld deg først. Forklar hvorfor du reagerte som du gjorde. Be om en samtale for å finne en løsning som passer dere begge, men at du er den voksne og avgjør saken. 

Anonymkode: d18e7...1bd

[AnonymBruker]

Min mor håndterte dette veldig godt synst jeg. Har egentlig alltid trodd jeg var en enkel tenåring, men sannheten var bare at mamma aldri gikk i konflikt med meg. Hun kranglet aldri med meg, sa meningen sin helt rolig, uansett hvordan jeg oppførte meg. Hun sa ofte nei, og jeg hadde egentlig stor respekt for henne. Husker hvor uenig jeg var av og til, men visste godt at hun hadde rett når jeg først fikk roet meg ned.

Anonymkode: 26fd2...8f7

[Gjest WhisperingWind]

Du må tilbake til innstillingen som med en trass 3 åring. 

Ikke gi oppmerksomhet, ta avstand og ignorer inntil hun har roet seg og snakker normalt.