Håndtering av sinne

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på 10 år som er variabel i følelsene, fra å være blid og skravlete, kan han med ett trylleslag snu og hyle og skrike, be foreldre/søsken holde kjeft og gjerne kaste noe han finner, enn så lenge tenker han gjennom så han finner noe som passer, som mykt. Så kan han gå unna i 2 minutter og komme tilbake blid som ei sol. Midt under seansen er han totalt likegyldig, hvis vi f.eks sier at vi ikke aksepterer at han snakker på den måten, så vil vi bli nødt til å ta bort tlf f.eks så bryr han seg ikke i det hele tatt. Han aksepterer det i ettertid, men skulle jo helst unngått at vi havnet der. 

 

Vi snakker om det ellers i rolige settinger og da er han helt med og skal prøve ss godt han kan. Men det er glemt ved første anledning. 

 

Når jeg tenker meg om så kommer det som regel dersom det er noe han ikke forstår og vi prøver å hjelpe, eller hvis vi må gjenta en beskjed flere ganger uten at han hører. Så jeg føler at det ligger den såkalte skamfølelsen som gir reaksjonen i følelsene hans. 

 

Ønsker gjerne noen praktiske tips til hva vi kan gjøre. Eksempelvis, forklare han alternative måter å reagere på,. Hører så ofte at man skal hjelpe de å finne en bedre måte å reagere på, emn hva slags måter kan det være? gjerne eksempler på hva vi kan komme fram til. 

Vi har vært på Cos-kurs og forsøker møte følelser og snakke, men føler at vi ikke kommer videre. Virker ikke som vi noen ganger klarer å stoppe en reaksjon, så trenger hjelp... 

Vi møter i stor grad på en rolig måte, men selvfølgelig blir det litt mye i blant.  Må nevnes at dette er langt i fra hver dag, men i dag har det eksempelvis vært sikker 5-7 hendelser som har fått det til å klikke. Ute har jeg aldri hørt om noen hendelser, så er antakelig kun hjemme. 

Anonymkode: 8fc03...ec7

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mange råd og tips å gi deg. Kjenner på litt av det samme. Mitt barn har voldsomme raseriutbrudd. Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne til å handtere sinne på en enklere måte. Og når jeg ønsker å spørre henne om det i «fredstid» så blir hun sint på nytt. 
 

Jeg prøver å gjøre som det står i rådene i artikler om ikke å bli sint selv, men må bare innrømme at det har skjedd mange ganger at jeg blir sint når hun er det. Spesielt på kvelden når jeg er trøtt. Vi har ikke en far eller en annen voksen som kan være der for henne hvis jeg er sliten.
 

Jeg prøver å holde meg rolig når hun er sint. Høre på henne dersom hun sier noe. Tilby trøst. Forsøker å snakke med henne om det når hun er rolig eller ferdig med utbruddet. Prøver å nyansere, stille spørsmål for skjønne bedre. 
 

Likevel sitter jeg her og lurer på om jeg må lære meg selv måten å håndtere sinne som helsesøstrene har brukt med rød og grønn knapp, slik at jeg kan lære henne den.
Er dette en fase? Hvor normalt er dette? Hva gjør man? 

Har ikke noe mer tips til deg. Ville bare svare fordi jeg kjente meg litt igjen i det du skrev. 

Anonymkode: fcfbd...3c4

[AnonymBruker]

Vêr rolig uansett under utbrudd. I fredstid: bygg og bygg relasjon. Finnpå ting begge liker. Bruk masssse til på barnet. Inngå avtale med den andre forelder om at den tek segav andre barn og hus meir. Finn på ein ting som ligg litt fram i tid ( reise)Legg ein plan korleis de kan spare til det i lag.f eks spare småpenger. Flaskepenger OL. Få han til å føle seg verdifull og sett. Om de brukar 10 min på senga på kvelden til vanleg. bruk heller ein halvtime framover. Gifleire klemmer,sei kvar dag at du er glad i han. Trur dette vil gjere at ein kan få snu ein litt negativ utvikling😊👍

Anonymkode: 46db8...a0f