Å oppdage at man ikke savner sosial kontakt

[AnonymBruker]

Som introvert må jeg innrømme at overgangen til hjemmekontor rett og slett var en fryd. Det at alle sosiale arrangementer i tillegg ble avlyst, var rett og slett en enorm lettelse for meg. Jeg har alltid følt at jeg ikke stiller opp nok på sosiale ting som venner, familie og kolleger vil ha meg med på, og det har mange ganger vært slik at jeg har tvunget meg selv til å møte opp selv om jeg innerst inne ikke har hatt lyst.

Da korona-krisen kom trodde jeg at jeg etter en stund kom til å begynne å savne den sosiale omgangen. Jeg tenkte at jeg kanskje var litt "mettet" på det, og at jeg etter en stund ville kjenne et ønske om å møte/prate med de jeg kjenner. I stedet har det heller vært motsatt. Jeg har nesten mindre lyst til å finne på ting med andre nå! Så begynner tankene å spinne, er dette noe jeg burde være bekymret over? Det er jo slik at folk som er deprimerte isolerer seg fra samfunnet.. Men jeg føler meg absolutt ikke deprimert, har det bedre enn på lenge! Føler jeg får nok sosial stimulans fra kjæresten og hunden vår (samt en del video-møter på jobb), og har ellers masse tid til å drive med maling og andre kreative ting som jeg ikke gjorde før. Føler meg kort sagt mer energisk og mer levende enn på lenge. 

Noen andre som har det slik?   

Anonymkode: 1f5e1...07f

[abc123detvardet]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg får nok sosial stimulans fra kjæresten og hunden vår (samt en del video-møter på jobb),

🤦‍♂️

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat likt! Jeg har overhodet ikke lyst til å møte andre folk. Samboeren min er nok før meg. Jeg snakker en del med et par venninner over telefon, men blir stressa når folk spør om vi skal møtes. Jeg har rett og slett ikke lyst. Jeg savner ingen, ikke engang familie eller de nærmeste vennene mine.

Anonymkode: e54dd...4f8

[Hakadaki]

Mange introverte trives veldig godt under disse forhold nettopp på grunn av årsaker du oppgir. Du behøver ikke å være redd for at du er deprimert når du oppgir at du har det bedre, er mer energisk og trives. 
Når samfunnet går tilbake til «normalen» igjen så bør du huske dette og kanskje bli bedre på å si nei til det du kan si nei til. 
Det er ingen grunn til å skulle presse seg gjennom ulike sosiale settinger med mindre du «må». 
Samfunnet generelt må begynne å akseptere at det finnes de som ikke er like glad i sosiale sammenkomster som dem selv. Jeg er ekstrovert - elsker å ha folk rundt meg, men har ingen problemer med å forstå at ikke alle er like.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, abc123detvardet skrev:

🤦‍♂️

??

Anonymkode: 6b3f3...e73

[AnonymBruker]

Jeg, jeg, jeg! ✋

Jeg har alltid hatt det best når jeg har bodd alene. Hele 2015 hadde jeg frivillig "Corona-år", så lang tid tok det meg å komme meg igjen etter å ha bodd med og vært sammen med folk nesten hele tiden i 10 år. Jeg var utslitt. 

Min venninne MÅ møtes ute blant en haug med folk og helst noe tilstelning. Det gir henne energi. Å møte henne kan koste meg 3 dager. Utslitt når jeg kommer hjem, hele kroppen dirrer, og helt tom i hodet opptil 2 dager etter. 

Siden pandemi skulle komme på et eller annet tidspunkt så passet det her meg utmerket! 

Jeg og nevnte venninne mistet kontakten et år, jeg har hatt 2 veldig slitsomme år, folk (familie) oppå meg hver dag, bodd med dem. Jeg trenger å komme til hektene igjen og er lettet over at jeg ikke må opp og ut i offentlig transport, inn til Oslo og "finne på noe" på en liten stund fremover. 

Når  jeg har kommet meg igjen så bruker jeg gledelig opp en masse energi på å treffe min venninne og bli med på noe stell og ta en hviledag etterpå, men akkurat nå er jeg takknemlig for å få slippe. 

Jeg er også sosial hjemmefra på div fora, men fra dem kan jeg også måtte trekke meg en stund om jeg har vært for "ivrig" eller noe skjer i livet mitt som gjør at jeg må ut blant folk og støy og bruke mye energi. 

Du behøver ikke være bekymret. Jeg vet det meste om depresjon og det er du ikke når du blomstrer kreativt og nyter de i heimen. Du må lære deg å legge slagplaner for utflukter når dette er over tror jeg. Klare å si nei når du ser at du ikke har krefter å forbruke ute, vite når du må holde av en dag til hvile etter å ha vært sosialt ute. 

Kos deg! 

Anonymkode: b9220...ae5

[barbra]

Jeg har det akkurat likeens, TS, synes det er utrolig godt å ikke ha noe planer, bestemme dagen min slik jeg føler for det, i stedet for å prøve å tidsfredstille andre som synes at jeg MÅ UT for å trives.

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg, TS. Storkoser meg i disse dager😊 Noe jeg setter ekstra stor pris på, er at det ikke kommer folk på overraskelsesbesøk lenger. Jeg bare hater når det skjer til vanlig! Blir så utrolig stressa av det. Så nå nyter jeg dagene her hjemme, i trygg forvisning om at det ikke plutselig dukker opp noen på døra mi. Nyt dagene, TS🌸

Anonymkode: 9e70d...743

[S4050-R40B]

Stortrives jeg også. Riktognok har jeg vært på jobb hver dag hele denne perioden, men da kun med noen få andre som jobber i nærheten. Hadde gjerne vært alene på kontoret også^^ men å slippe mas om diverse sosiale sammenkomster, fester, byturer osv osv er så deilig ! Som regel er jeg flink til å si nei når det er ting jeg ikke har lyst eller ork til å bli med på, men ikke alle som spør tar det like bra. 

Koser meg masse, og kan fokusere på meg tid:D Håper dere koser dere masse også ❤️

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg har hjemmekontor og er dermed hjemme 24/7. Går kun ut for å gå tur med hunden og handle. Har hatt det sånn nå i vel fem uker og nyter det.

Sånn som i dag. Fridag og langhelg, men trenger ikke tenke at jeg "må" være sosial eller gå ut og finne på noe. Kan tilbringe hele dagen inne og game. ❤️

Anonymkode: 3e4d3...925

[AnonymBruker]

Jeg stortrives jeg også! Har også hjemmekontor og merker at jeg yter enda bedre på jobb enn før når alle satt samlet i åpent landskap. For mye mas og mennesker en skal forholde seg til gjorde at jeg ikke hadde noe overskudd etter jobb. Det har jeg MASSE av nå! 

Vurderer faktisk om jeg skal se meg rundt etter ny jobb som kanskje tilbyr kontor fremfor åpent landskap, nettopp for å få livet tilbake.

Anonymkode: 8a91f...ca5

[Fjaselina]

Eg diggar all fritida, og at det ikkje skjer noko på kveldstid. Nesten så eg er litt skuffa no når det startar igjen 😄 Eg kosar meg nesten altfor mykje åleine/med familien.

[Gjest Alkoholist]

På 1.5.2020 den 11.20, AnonymBruker skrev:

Noen andre som har det slik?   

Anonymkode: 1f5e1...07f

Ja, så og si 👍

[AnonymBruker]

Samme her også. Meget behagelig å slippe "presset" med å være mer sosial enn det man ønsker.

Anonymkode: 0c821...151

[Gjest envillen]

På 1.5.2020 den 11.20, AnonymBruker skrev:

Noen andre som har det slik?

Ja her det litt son jeg også Nå husker jeg ikke jeg helt når dette startet (korona) og i begynnelsen så jeg litt på nyhetene men er for lengs sluttet, joda gjelder meg også og viktig å følge råd. Men har vist ikke vært i faresonen, slik jeg lever til daglig 🙂 Men går ut når jeg vil, slik som før... 😉

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Men jeg har også opplevd å være ganske isolert over tid (flere år) og det har ikke vert spesielt bra. Bodde flere år i Oslo uten nære venner, og tenkte at hverdagen var ok, og jeg disponerte tiden selv, men ser jeg tilbake så har de vert utrolig innholdsløse, og meningsløse år. Så jeg tenker hvertfall at jeg trenger å møte folk av og til, selv om det er litt tiltak og selv om jeg ikke nødvendigvis har lyst der og da. 

Anonymkode: e1e66...ce8

[AnonymBruker]

Dette er jo helt normalt. Noen er innadvente, andre utadvente, og de fleste er et sted midt i mellom. Altså ingenting å problematisere. 

Anonymkode: 707a7...88f

[AnonymBruker]

Digger det jeg å   Er alene med 3 barn, så får vel den sosiale dosen fra dem uansett. Eneste er kjæresten min da... ser ham så sjelden nå, så har begynt å tenke i de baner at jeg klarer meg helt fint uten ham. Følelsene har liksom bare blitt borte? Savner ham omtrent ikke heller.... 🙄

Anonymkode: 42ec3...471

[AnonymBruker]

Jeg har det også ganske likt. Det jeg vokter meg for er å ha kun samboer som eneste sosiale punkt i tilværelsen. Han er fin han, men jeg tror alle trenger litt mer input. Og det å knytte seg enormt sterkt til kun en person er generelt ikke så lurt. 

Jeg savner mest å kunne gå på kino og konserter alene. Og å sitte på kafe. 

Anonymkode: 379bc...c2a

[Lucy calling]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det aller verste med denne perioden er vel alle de ekstremt utadvente personene som hele forbanna tiden skal sutre og klage så voldsomt over hvor "utrolig kjedelig" livene deres har vært akkurat nå.            

Temmelig patetisk oppførsel fra dem, egentlig. Kan det virkelig være SÅ vanvittig "vanskelig" å finne på ett eller annet med livene deres?    

Anonymkode: cd58f...2ab

Du må huske på at vi som er vant til å være alene og ha det rolig rundt oss er jo nettopp det - vant til det. Jeg har full forståelse for at andre som har et langt høyere tempo i livet enn meg har slitt under Korona-krisen. Det kom plutselig og det er uvant og skummelt for mange. 

Om man ser omvendt på det, hvis noen brått skulle kastet meg inn i en trommel av sosiale sammenkomster og full trøkk hadde jeg sutret og klagd jeg også.