Hva kan jeg gjøre med sjalu samboer?

[Gjest Trenger råd]

Da jeg og sambo ble sammen var vi begge utro mot våre respektive ektefeller. Vi hadde det ikke bra der vi var noen av oss, men skulle selvsagt aldri vært utro likevel. Men nå var vi det, og har hatt det veldig bra så lenge vi har vært sammen, nå på 4. året.

Men vi har et problem som nå gjør meg så enormt usikker på om vi egentlig kan fortsette forholdet. Han reagerer alltid negativt når jeg vil treffe venner av motsatt kjønn.

Han sier ikke at jeg ikke får lov, men jeg ser på ham at han ikke liker at jeg går ut og tar en øl eller noe med gamle kompiser. Jeg har derfor latt vær, fordi jeg ikke har syns at det var SÅ viktig i forhold til at han heller skal være trygg og fornøyd.

Men så traff jeg en på jobb som jeg liker så godt! Ikke forelsket, men jeg synes han er så kjekk så snakke med, og føler vi kan snakke om alt mellom himmel og jord. Siden jeg er begeistret for denne kollegaen, har sambo nå begynt å reagere. Jeg og kollega har sendt mailer frem og tilbake, men det er KUN vennskapelig innhold, ikke noe som helst som kunne oppfattes som upassende overfor samboeren min.

Men han mener jeg holder på å bli forelsket, og nekter meg å ha kontakt med denne fyren. Det går helt greit for meg å kutte kontakten, så viktig er kollegaen ikke, men nå synes jeg dette blir mer og mer kontrollerende av min samboer.

Jeg mener at han ikke stoler på meg, og kanskje har han aldri gjort det tatt i betraktning hvordan vi selv innledet forholdet. Kanskje tror han at jeg vil gjøre det samme igjen. Jeg prøver å si at vi har det jo SÅ bra sammen, noe som er helt sant, vi har det utrolig bra og jeg ville aldri ha lyst til å bytte han ut. Men når han likevel ikke kan stole på at det er sant, så begynner jeg å tvile på om dette kan holde.

Og jeg blir så lei meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har kuttet kontakten med min kollega, men jeg synes ikke at dette er rett! Sambo sier at selvsagt kan jeg ha guttevenner, bare ikke denne kollegaen fordi han tror jeg er forelsket i ham. Men han har jo vært negativ overfor andre guttevenner før også... :-(

Blir fortvilet fordi han ikke stoler på at det er han jeg er glad i. :cry:

Nå skal det sies at jeg er utadvendt og flørtete, får lett nye bekjente og ler mye. Han er inadvendt og rolig, drikker lite og går aldri ut på byen slik jeg gjør innimellom.

Orker jeg et brudd til? Vi har barn som jo er som søsken nå, selv om vi ikke har barn sammen. Har jo vært gjennom en fæl skilsmisse før, vet ikke om jeg orker å gjøre det slutt. Men det er jo feigt å bli av den grunn?

Vet ikke hva jeg skal gjøre! Noen gode råd?

[Gjest 1111]

Før du går til det skrittet at du gjør det slutt med samboeren din så bør du sette deg ned med han, snakke med han og prøve å løse problemene dere har. Et brudd er ganske så forhastet i og med at det er barn inne i bildet som allerede har gått gjennom en skilsmisse, og fordi dette er et problem som kan løses. Snakk med han og få ut av han hvorfor han er så sjalu? Han er mest sannsynlig redd for å miste deg.

[smidja]

Du må prate med han ja. Fortell han det du forteller oss nå. Om du synes det er vanskelig kan du jo bare vise han innlegget ditt? Der står det jo akkurat det som er viktigst. At de andre vennene dine av motsatt kjønn ikke er viktige i forhold til at du kan miste han, men at det er vanskelig å leit når han er mistenksom.

Fortell han at du synes det er leit. Og kanskje du kan ta han med når du skal treffe dine kompiser? Så han føler han blir inkludert og ikke ser på kompisen din som en trussel i forholdet?

Lykke til

[Gjest gjest1]

Kanskje han hadde blitt mindre mistenksom når dere er alene, hvis denne kollegaen blir en felles venn av dere? At dere tre finner på noe sammen, så ser han hvordan du oppfører deg i nærheten av han, og innser at han ikke har noe å bekymre seg for.

Jeg skjønner han godt jeg, men jeg skjønner deg også, så ja.

[Kakemonster]

Hvorfor ikke invitere kolegaen hjem til dere. Eller finne på noe hyggelig alle tre?

Synes faktisk ikke det er så rart at han er sjalu. Mange ville blitt sjalu på venner av det motsatte kjønn uansett, men dere har en forhistorie som ikke akkurat er positiv i den sammenhengen.

[Gjest Trådstarter1]

Må du på død og liv skaffe deg nye venner av motsatt kjønn da?

Kan du ikke finne deg noen venninder i steden?

Jeg skjønner godt samboeren din, jeg.

Når man er i et samboerforhold, så skal man respektere den annen part. Og noen ting må man faktisk gi avkall på. Samboer bør gå først, og hensynet til han eller henne bør veie såpass tunt at man velger bort enkelte andre goder. Man trenger ikke alltid ha i pose og sekk.

Å treffe en ny mannlig kollega og begynne å dele alt med han på mail, det syns jeg faktisk er å gå langt over streken.

Nei, jeg går ikke INN for å finne meg venner av motsatt kjønn, dette er faktisk første gang jeg har truffet en jeg fant tonen med på denne måten. De andre jeg skrev om var gamle kompiser som jeg ikke har kontakt med lenger pga. sambo.

Og jeg har venninner, og MÅ ikke ha venn av motsatt kjønn, men jeg synes vel at det er litt drøyt at min sambo skal bestemme hvem jeg skal få lov til å være venner med. Å dele "alt" med han på mail gjør jeg heller ikke, kjenner han jo ikke så godt.

Jeg synes ikke det er greit at jeg skal ofre vennskap fordi samboeren min vil det. Jeg hadde aldri krevd noe slikt av ham heller. Men hvis du synes jeg da er for kravstor, så deg om det.

[Gjest Trådstarter1]

Før du går til det skrittet at du gjør det slutt med samboeren din så bør du sette deg ned med han' date=' snakke med han og prøve å løse problemene dere har. Et brudd er ganske så forhastet i og med at det er barn inne i bildet som allerede har gått gjennom en skilsmisse, og fordi dette er et problem som kan løses. Snakk med han og få ut av han hvorfor han er så sjalu? Han er mest sannsynlig redd for å miste deg.[/quote']

Vi hadde en fin prat i går, og etter at han hadde snakket med en kompis om dette så skjønte han at det var nok han som hadde et problem. Kompisen hadde en veldig sjalu kone, og sa at jeg måtte aldri gi inn for kravene, for de ville bare bli flere og flere. Sambo sier han ikke forstår hvorfor han blir sjalu, vi har det så bra sammen og jeg viser hver eneste dag hvor glad jeg er i ham.

Han var sjalu i sitt tidligere forhold også, og han vil gjerne gjøre noe med det. Ble om mulig enda mer glad i han når han sa det. Det er ikke kjekt å være den som partneren er sjalu på, føler meg mistenkeliggjort og at jeg må passe meg for hva jeg sier i tilfelle han skal reagere negativt.

Jeg tror dette går bra likevel, følte meg bare helt rådløs når jeg skrev innlegget her. Takk for mange gode svar!

[Gjest Trådstarter1]

Jeg syns du bør være voksen nok til å ta hensyn til din livsledsager. Hvis du skal dyrke nye vennskap, og hele tiden bare ture frem som du gjør, så risikerer du at han en dag pakker kofferten sin, og reiser fra deg.

Og da er det ikke sikkert vennskapet med kollegaen din smaker så godt lenger.

Hva om han drar likevel en dag, og så har jeg gitt opp vennskap for ham, og så sitter jeg der uten venner?...

Jeg dyrker ikke nye vennskap eller durer frem på noen måte, synes du trekker konklusjoner i hytt og vær. Mener du virkelig at man ikke kan ha venner av motsatt kjønn når man er i et forhold? Er du også av den sjalu typen?

Jeg synes det hadde vært helt greit om min sambo skrev mailer til en venninne, ærlig talt, såpass stoler jeg da på ham! Hvis han sier det er meg han vil ha så tviler jeg jo ikke på det? Han må ha så mange jentevenner han vil for meg, så lenge han tar vare på meg og forholdet oss imellom.

[lillesky]

Jeg var veldig sjalu i begynnelsen av vårt forhold. Men det ga seg etterhvert som jeg lærte å stole på kjæresten min.

Har man opplevd noe negativt (f.eks. utroskap) er man selvfølgelig litt usikker.

Snakk med han, hør hva han "krever". Det viktigste er uansett at man bygger opp tillit til hverandre.

[Luckyme]

Jeg må nok være litt enig i innlegget til Swan Jeg har aldri vært spesielt sjalu, og er nok ganske lik som trådstarter og kan være litt flørtete og komme lett i kontakt med andre..har mange venner, og har kuttet ut mine gutte kompiser.. snakker selvsagt med dem når jeg treffer på dem, men har ikke kontakt på tlf, eller sms.. Jeg og typen har faktisk hatt en del kraftige diskusjoner, uten å bli uvenner, men han ser på saken fra gutta sin side, og han mener såfremt gutten ikke er homo ( han godtar min gutte-homovenn ) så ligger det mere bak vennskapet.. han mener vi jenter er ganske uskyldige og søte og tror at gutta bare vil by frem ett vennskap, men bak ligger det en baktanke :evil: :klø: dette spørsmålet har han tatt opp med sine guttekamerater, og inkludert seg selv med at ett vennskap m jente, da vil gutten ofte fantasere, og ta seg en kjapp en, når man har kommet hjem etter ett cafe besøk.. Vel, han har kommet med mange andre argumenter oxo, og faktisk kan jeg tro på en del av dem,. så for meg er ikke det noe offer å kutte ut kontakt.. om det blir slutt, så burde det ikke være så vanskelig å ta opp kontakten igjen, eller hur vel.. bare ett lite synspunkt fra meg, og jeg synes ikke mannen din høres så kontrolerende ut, han vet jo hvordan dere møtte hverandre, han er sikkert redd for å miste deg på samme måte.. :oops: Håer det årner seg for dere.. klem fra meg

[FANNY]

Han er nok ikke like trygg på seg selv som det du er.

Selvsagt skal du ikke kutte ut venner fordi du har kjærste, uansett kjønn. At du har lett for å komme i kontakt med folk og er utadvendt er vel en av grunnene til at han fallt for deg? Å ha venner utenom forholdet er jo bare en berikelse, inviter kameratene dine hjem og innimellom, dette kommer jo ham og til gode.

Du forteller ham at det er ham du vil ha, kjærligheten blir i mine øyne veldig begrensende om du skal kutte ut vennskap fordi kjærste forventer det.

FANNY

[siebaeo]

Jeg har hørt et sitat en gang som går noe i rettning av at man skal kunne beholde sine bestevenner av det motsatte kjønn som man hadde før man møtte partneren, men ikke skaffe seg nye bestevenner av motsatt kjønn etter det... (ble det riktig...? :-? )

Har ikke analysert det spesielt lenge, men det er kanskje ikke så dumt sagt...?

[Gjest cess]

Et annet sitat går på at man skal kunne få venner uten å måtte få kjeft for det uansett når man møter de.

[siebaeo]

Et annet sitat går på at man skal kunne få venner uten å måtte få kjeft for det uansett når man møter de.

Selvsagt skal man det. Det jeg tolket "sitatet" som er at man kanskje ikke skal bli for nær/intim (om man har en kjæreste som blir usikker av det) med en nyanskaffet venn.. Betyr ikke at du ikke skal få ha nye venner, ...uansett kjønn. Regner med du skjønner hva jeg mener, selv om du kanskje ikke er enig.

Hadde jeg vært sammen med en som fikk en veldig nær venninne tror jeg at jeg kunne blitt litt usikker. I allefall om det hadde vært utroskap i bildet som hos trådstarter. Men det er nå bare meg...

Tror også som nevnt i tidligere innlegg at det hadde hjulpet dersom jeg ble innvolvert i denne nye venninna. Hadde ikke blitt så "skummelt" da. Åpenhet er vel rette ordet.. Om det ikke lå noe bak skulle det jo ikke være noe i veien for at jeg ble kjent med henne også. Betyr selvfølgelig ikke at jeg skulle kreve å vite alt de snakket om...