Uføretrygd

[AnonymBruker]

Er i begynnelsen av 20-årene. Sliter veldig psykisk. Går per dags dato på AAP. Skal studere til høsten. Dette kan høres ut ikke så ille, men det er det. Uansett, det jeg prøver å fortelle alle, er nemlig det faktum at jeg ikke klarer verken det å studere eller jobbe. Alt er et ork. Hverdagslige ting som å dusje og pusse tenner klarer jeg ikke. Jeg er med andre ord fullstending sliten og syk. Jeg er også ingen lat person, som kun ønsker å få penger uten å jobbe for det, og jeg er heller ikke fan av å gå hjemme. Men det virker som det kommer til å bli min realitet i nær fremtid. Og jeg skammer meg over det, men sånn er livet.

Hva tror dere, slik jeg beskriver situasjonen min? 

Anonymkode: ec912...38c

[AnonymBruker]

Kommer an på om du har vært i "hensiktsmessig behandling" eller ikke. Og hvilken diagnose det er og vanlig prognose for sånne diagnoser. Men ikke umulig altså. God bedring!

Anonymkode: 56e85...787

[AnonymBruker]

Hva sier behandleren din da? Legen din? Og hva er diagnosen(e)? Det er nemlig veldig vanskelig å få igjennom søknaden! Jeg var gjennom mølja i fjor og det var ikke enkelt for å si det sånn! Heldigvis har jeg en fysisk sykdom i tillegg, for selv med min komplekse PTSD hadde ikke det vært nok for å få gjennomslag på uføresøknaden!

Anonymkode: 12c60...425

[K.B.]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i begynnelsen av 20-årene. Sliter veldig psykisk. Går per dags dato på AAP. Skal studere til høsten. Dette kan høres ut ikke så ille, men det er det. Uansett, det jeg prøver å fortelle alle, er nemlig det faktum at jeg ikke klarer verken det å studere eller jobbe. Alt er et ork. Hverdagslige ting som å dusje og pusse tenner klarer jeg ikke. Jeg er med andre ord fullstending sliten og syk. Jeg er også ingen lat person, som kun ønsker å få penger uten å jobbe for det, og jeg er heller ikke fan av å gå hjemme. Men det virker som det kommer til å bli min realitet i nær fremtid. Og jeg skammer meg over det, men sånn er livet.

Hva tror dere, slik jeg beskriver situasjonen min? 

Anonymkode: ec912...38c

Jeg tror at du skal få hjelp til å komme deg videre. Å tenke at ufør er løsningen når du er tidlig i 20 årene er et blindspor. (ja jeg er selvfølgelig klar over at det finnes mennesker som får ufør pga psykisk lidelse) Symptomene dine er mange av de samme som følger med depresjon, og for de aller, aller fleste så går en depresjon over.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, K.B. skrev:

Jeg tror at du skal få hjelp til å komme deg videre. Å tenke at ufør er løsningen når du er tidlig i 20 årene er et blindspor. (ja jeg er selvfølgelig klar over at det finnes mennesker som får ufør pga psykisk lidelse) Symptomene dine er mange av de samme som følger med depresjon, og for de aller, aller fleste så går en depresjon over.

Enig. Dette er en overdrivelse rett og slett. Ting blir bedre, jeg har hatt det helt likt selv. Hele livet i all fremtid er ikke ødelagt fordi man har det dritt en periode.

Anonymkode: 3b90b...1ea

[AnonymBruker]

Det er blitt vanskelig å få godkjent ufør, og helt ærlig syns jeg det er riktig. Særlig hos unge, psykiske problemer kan løses. Man burde har enn mye lengre AAP periode eller tidbegrenset ufør. Er man 22 og har angst mener jeg det er feil å bli ufør i over 40 år.

Anonymkode: c804e...e09

[AnonymBruker]

Jo yngre du er jo vanskeligere er det å få ufør, kravene blir høyere. Hva sier legen din? Psykolog? Ferdig utredet og behandlet?Hvordan har det gått på de ulike tiltakene du har vært i?

Det er svarene fra dette som gir et grunnlag for å si om det er mulig å tenke ufør eller ikke. 

Anonymkode: a2193...721

[AnonymBruker]

Har du blitt utredet fysisk? Det er mulig det er en sykdom som forsterker depresjon og gjør deg utslitt... Men når man først har fått psykiske diagnoser er det som regel vanskelig å bli utredet fysisk fordi legene tror alle plager er psykiske. 

Anonymkode: e7fea...90f