Har du noen gang blitt utilsiktet såret av noen i så stor grad at det har påvirket deg etterpå?

[AnonymBruker]

Har du noen gang blitt utilsiktet såret av noen i så stor grad at det har påvirket deg etterpå? Med utilsiktet mener jeg her at vedkommende som såret deg ikke gjorde det for å være slem eller bevisst prøvde å såre deg.

 

En episode som har brent seg litt fast i meg, var da eksen og jeg gikk fra hverandre for mange år siden, det var en tung tid og det var f eks nytt, skremmende og skummelt å plutselig skulle håndtere tre barn alene store deler av tiden, håndtere en full husholdning osv. Mine tanker var i den perioden ikke i nærheten av noe ny mann, dating o l. Pappa var en stor støtte for meg i den tiden, men han greide å si noe som ihvertfall ikke trøstet meg og som har preget meg seinere. Han sa at jeg måtte regne med å være singel i mange år, for ingen mann ville orke å være sammen med en dame med en annen manns barn, ihvertfall ikke når jeg har hele tre stykker. Jeg vet han ikke sa dette for å være slem, han er litt klønete på å snakke om personlige ting. Han er typen som aldri hadde orket dette selv og ser derfor verden gjennom de brillene. Jeg vet selvsagt at mange tenker som han og at dette er en fair sak, men der og da, da jeg var så langt nede, føltes dette som et knyttneveslag, jeg følte meg skikkelig verdiløs, rett og slett, og jeg tenkte at han selvsagt hadde rett, ingen ville jo komme til å ville være sammen med meg. Dette enda jeg ikke engang tenkte tanken på en ny mann i den perioden. Nå smiler jeg litt av både pappas konservative innstilling og litt klønete fremtoning og hvor hardt det gikk inn på meg. Samtidig preget det meg faktisk i mange år, jeg orket ikke date før etter en del år, for jeg tenkte at faktisk at ingen menn ville gidde å være sammen med meg, jeg med mine tre unger på slep. Selv ikke da menn som kjente meg og som visste om barna, inviterte på date, orket jeg å involvere meg, "for de ville jo uansett aldri orke familien min på sikt". Etter en del år traff jeg til slutt en fyr og da jeg fortalte dette til pappa, var noen av det første han spurte om "og han vet at du har tre barn?"! Ha ha! Det ble ikke noe langvarig med denne fyren, så jeg tipper pappa tenkte at han skygget banen tross alt, siden jeg jo har barn. 😜 Nå er jeg kjæreste med en mann som er noen år yngre enn meg og pappa er litt imponert over at en yngre mann orker dette, særlig siden min barn er eldre enn hans ene. Kjæresten min har vært sammen med en annen dame tidligere med barn som er eldre enn hans, så han vet jo litt hva han går til. Vi tenker også at vi ikke nødvendigvis må bo sammen, ihvertfall ikke på noen år, siden vi er redde for å klusse til hverdagene for ungene. Nå begynner jo mine også å bli såpass store, at det antagelig ikke er mer enn seks-sju år til alle er ute av redet. Heller ikke dette forstår pappa helt, at man bare kan være kjærester som voksen, uten at samboerskap/giftemål er det store målet.  

Anonymkode: 74512...f4a

[Silva Pluvialis]

❤️

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Ja og er i to slike situasjoner nå. At jeg har blitt såret over 2stk. 

Anonymkode: 528dc...107

[AnonymBruker]

Ble en gang såret av en bitch jeg var sammen med. Men når jeg ser henne i dag...haha..ser jeg et oversminket juletre som er utrolig kjedelig. 

Anonymkode: 6689c...6c9

[AnonymBruker]

Ble også såret av pappa da jeg var gravid og lå på sofaen helt svimmel av kvalme og orket ikke reise meg, også senere da jeg hadde kraftig bekkenløsning. ‘Da jeg var ung arbeidet kvinnene helt frem til de fødte, de fikk 12 barn, og etter fødsel var det rett ut på jordet etterpå. 

Det var sårende fordi jeg ikke følte han trodde meg og fordi jeg har en veldig høy arbeidsmoral og gjorde alt jeg kunne for å holde meg i jobb tross plagene.

Anonymkode: 61ecc...8e9

[Gjest Jon Are]

Mange ganger.  Det er derfor ( blant annet) ethvert menneske utfordrer noe i en . Alle har potensialet til å såre deg utilsiktet eller tilsiktet.  Jeg jobber med meg selv ( og det ser ut til å være en livslang prosess ), med å bli mindre krenk bar.  .

[AnonymBruker]

Jeg er en følsom person og har lært meg å slutte å bry meg om ufine kommentarer. I blant så sier folk ting uten å tenke seg om, andre ganger vil de ha en reaksjon. Min løsning er å ignorere ufine kommentarer av begge årsaker. 

Anonymkode: d0376...35d

[AnonymBruker]

På 30.4.2020 den 0.22, AnonymBruker skrev:

Har du noen gang blitt utilsiktet såret av noen i så stor grad at det har påvirket deg etterpå? Med utilsiktet mener jeg her at vedkommende som såret deg ikke gjorde det for å være slem eller bevisst prøvde å såre deg.

 

En episode som har brent seg litt fast i meg, var da eksen og jeg gikk fra hverandre for mange år siden, det var en tung tid og det var f eks nytt, skremmende og skummelt å plutselig skulle håndtere tre barn alene store deler av tiden, håndtere en full husholdning osv. Mine tanker var i den perioden ikke i nærheten av noe ny mann, dating o l. Pappa var en stor støtte for meg i den tiden, men han greide å si noe som ihvertfall ikke trøstet meg og som har preget meg seinere. Han sa at jeg måtte regne med å være singel i mange år, for ingen mann ville orke å være sammen med en dame med en annen manns barn, ihvertfall ikke når jeg har hele tre stykker. Jeg vet han ikke sa dette for å være slem, han er litt klønete på å snakke om personlige ting. Han er typen som aldri hadde orket dette selv og ser derfor verden gjennom de brillene. Jeg vet selvsagt at mange tenker som han og at dette er en fair sak, men der og da, da jeg var så langt nede, føltes dette som et knyttneveslag, jeg følte meg skikkelig verdiløs, rett og slett, og jeg tenkte at han selvsagt hadde rett, ingen ville jo komme til å ville være sammen med meg. Dette enda jeg ikke engang tenkte tanken på en ny mann i den perioden. Nå smiler jeg litt av både pappas konservative innstilling og litt klønete fremtoning og hvor hardt det gikk inn på meg. Samtidig preget det meg faktisk i mange år, jeg orket ikke date før etter en del år, for jeg tenkte at faktisk at ingen menn ville gidde å være sammen med meg, jeg med mine tre unger på slep. Selv ikke da menn som kjente meg og som visste om barna, inviterte på date, orket jeg å involvere meg, "for de ville jo uansett aldri orke familien min på sikt". Etter en del år traff jeg til slutt en fyr og da jeg fortalte dette til pappa, var noen av det første han spurte om "og han vet at du har tre barn?"! Ha ha! Det ble ikke noe langvarig med denne fyren, så jeg tipper pappa tenkte at han skygget banen tross alt, siden jeg jo har barn. 😜 Nå er jeg kjæreste med en mann som er noen år yngre enn meg og pappa er litt imponert over at en yngre mann orker dette, særlig siden min barn er eldre enn hans ene. Kjæresten min har vært sammen med en annen dame tidligere med barn som er eldre enn hans, så han vet jo litt hva han går til. Vi tenker også at vi ikke nødvendigvis må bo sammen, ihvertfall ikke på noen år, siden vi er redde for å klusse til hverdagene for ungene. Nå begynner jo mine også å bli såpass store, at det antagelig ikke er mer enn seks-sju år til alle er ute av redet. Heller ikke dette forstår pappa helt, at man bare kan være kjærester som voksen, uten at samboerskap/giftemål er det store målet.  

Anonymkode: 74512...f4a

Ikke særlig snill og god far du har, som sier ingen menn vil ha deg pga ungene. Snakk om å mangle evne til å sette seg inn i åssen andre tenker og føler. Min oppfatning er at single damer med barn har gode sjanser på datingmarkedet, broren min ble også sammen med en dame med barn fra før av. Dere har merkelig nok bedre sjanse enn oss som er i tyveårene, som er i bedre fysisk form, har mer overskudd og kjærlighet å gi til evt partner og ikke har barn fra før av. Skulle tro spesielt menn ville ha barnløse kvinner da de ikke ansees som «brukt» og ikke vil ha flere unger. Men for menn så er det mye å ofre når de får egne unger, da er det lettere å velge ei dame med unger sånn at han slipper unna ansvar og forpliktelser. Vi i slutten av tyveårene springer de ifra, da de vet godt at vi ønsker barn og hele pakka. Nei, folk er egoistiske og ønsker ikke ansvar, vil helst komme og gå som de vil og vil heller ta imot enn å by.

Anonymkode: 910df...ffa

[AnonymBruker]

Jeg har ei eksvenninne som gjorde dette mange ganger. Til slutt fikk jeg nok og avslutta relasjonen.

Ting hun har sagt til meg, og ja, vi er over 30:

"du tar så dårlige valg" 

"jeg merker godt at jeg er noen år eldre enn deg" (sagt nedlatende i en setting hvor hun skulle belære meg) 

Og ja, jeg gikk ganske lenge og tenkte at jeg tar nok ganske dårlige valg. Men sannheten er jo at det gjør jeg ikke. Jeg har livet mitt fullstendig på stell. Det var bare venninnen min som ville ha ut av seg noe gørr. 

Har forsåvidt hørt at menn ikke vil ha alenemødre heller, men det kan jeg skrive under på at de vil. 

Anonymkode: de948...8c7

[AnonymBruker]

Ja... Eg var gravid med nr to. Hadde ei avtale om at eg skulle besøke søstera mi ei helg og hadde gleda meg lenge. Ho hadde flytta til ein ny by og var einsam. Vi hadde med andre ord gleda oss veldig til å sjå kvarandre. Rett før helga fekk mannen min blodpropp og blei hasteinnlagt på sjukehuset. Fekk naturleg nok ikkje reist på besøk. Då pappa fekk vite det, sa han at det var veldig trist for søstera mi at ho ikkje fekk besøk. Utan å ha noko tanke for kva eg sto oppi med ein toåring, baby i magen og alvorleg sjuk mann. Han meinte ikkje å vere stygg, men eg knakk litt av at han tydeleg har meir omsorg for ho enn meg. Sånn har det alltid vore,så eg burde ikkje vere så overraska. Men det svei litt.

Anonymkode: 2fd36...a16

[AnonymBruker]

Når pappa sa at jeg ikke "sørget nok" når mamma døde fordi jeg ville vite hva han og broren min ordnet mellom seg mtp arven til min bror..De holdt meg helt utenfor. 😢

Anonymkode: 358be...bd4