Stille konflikt innad i teamet

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om noen har erfaring og eventuelle tiltak i denne situasjonen jeg er i. 

Jeg er relativt ny i mitt team på fem personer, inkludert nærmeste leder, jeg trives med arbeidsoppgavene og plassen jeg har. Men jeg kommer ikke overens med en i mitt team. Vedkommende ignorerer meg totalt, svarer meg ikke, ser ikke på meg, og om vedkommende skulle finne på å svare meg en sjelden gang, så er det nedlatende. De andre i teamet kommer godt overens med denne personen, og jeg kommer godt overens med de andre. 

Jeg har ikke gjort denne personen noe, ikke bevist hvertfall. Jeg prøver å være hyggelig, hilse, smile, spørre om dagen og søke informasjon hos denne personen. Vedkommende er nemlig veldig dyktig i sine arbeidsoppgaver, men da personen behandler meg slik, så føler jeg meg bare tråkket på, ydmyket og trist etter å ha spurt om arbeidsrelaterte ting. 

Jeg har nå forsøkt å jobbe med vedkommende i ett år, og nå har jeg kommet dit hen at jeg gruer meg til å gå på jobb. Jeg føler meg utelatt, dum og lite velkommen. Klumpen i magen blir bare større og større, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Det frister mest å slutte, da det føles ut som vedkommende har forpestet hele arbeidsplassen for meg. 

Jeg våger ikke å ta det direkte opp med vedkommende da jeg er redd det blir verre. Så nå lurer jeg på om jeg burde søke på ny arbeidsplass, eller spørre min nærmeste leder, eller lederen over der igjen, om jeg kan få bytte team.

Jeg er dog redd for å spørre om dette, da vedkommende jeg ikke kommer overens med virker til å være generelt godt likt, og er som sagt dyktig i faget og et skikkelig arbeidsjern.

Noen tips, tanker, ett eller annet? 

Ja, jeg er pysete selv i en alder av 28, jeg lider dessverre av angst og depresjon, som neppe gjør situasjonen noe enklere for meg å stå opp for meg selv. 

Anonymkode: ea900...9fe

[AnonymBruker]

Siden du er på team med nærmeste leder finner jeg det merkelig at ikke leder har reagert på dette? Hvis et medlem på et team er nedlatende og overser noen blir man observant på det.

Du kan ta en prat med leder og legge det frem som at du ikke føler du får prestert på ditt beste under slike forhold. Så kan du evt spørre om de kjenner til noen årsak for at du behandles slik. Det kan være du fikk en jobb teammedlemmet ditt egentlig ville ha, eller en annen årsak som du ikke kan hjelpe for. Jeg tenker at i denne saken har både leder og egentlig hele teamet ditt ansvar for å ordne opp. Stemningen må da påvirkes av dette? Du kan spørre leder om å bli omplassert om det er en "naturlig" mulighet for at du kan bli det. Uten noe oppstyr. Når du tar praten med leder legger du vekt på at saken ikke skal blåses opp! Du kan evt ta med deg noen på møtet (fra foreningen eller verneombud).

Anonymkode: 4debc...8ba

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du er på team med nærmeste leder finner jeg det merkelig at ikke leder har reagert på dette? Hvis et medlem på et team er nedlatende og overser noen blir man observant på det.

 

Anonymkode: 4debc...8ba

Sånne folk som TS beskriver er ofte veldig flink til å skjule oppførselen sin så at lederen ikke ser det er mer regelen enn unntaket føler jeg

Anonymkode: 9106d...c8b

[AnonymBruker]

Eneste som hjelper er å ta det opp på tomannshånd med vedkommende. Skaff deg litt baller og snakk med h*n. Sånn skal man ikke behandle kollegaer, og du skal ikke finne deg i det

Anonymkode: 0ae1f...e74

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du er på team med nærmeste leder finner jeg det merkelig at ikke leder har reagert på dette? Hvis et medlem på et team er nedlatende og overser noen blir man observant på det.

Du kan ta en prat med leder og legge det frem som at du ikke føler du får prestert på ditt beste under slike forhold. Så kan du evt spørre om de kjenner til noen årsak for at du behandles slik. Det kan være du fikk en jobb teammedlemmet ditt egentlig ville ha, eller en annen årsak som du ikke kan hjelpe for. Jeg tenker at i denne saken har både leder og egentlig hele teamet ditt ansvar for å ordne opp. Stemningen må da påvirkes av dette? Du kan spørre leder om å bli omplassert om det er en "naturlig" mulighet for at du kan bli det. Uten noe oppstyr. Når du tar praten med leder legger du vekt på at saken ikke skal blåses opp! Du kan evt ta med deg noen på møtet (fra foreningen eller verneombud).

Anonymkode: 4debc...8ba

Vi har nettopp fått ny leder, og den forrige lederen satt bare inne på kontoret sitt. Og jeg må nok innrømme at jeg skygger banen så fort den jeg ikke kommer overens med kommer. Da går jeg inn på et annet rom, og ved oppstartsmøtene snakker jeg kun om jeg blir snakket til. 

Takk for en fin tiltaksplan, dette skal jeg prøve på. Jeg ønsker ikke at det skal komme frem at jeg har problemer med noen på arbeidsplassen, da jeg er redd det er meg det vil gå utover. Så jeg skal legge det frem, fortelle at jeg ikke ønsker oppstyr eller fiksing, bare bytte team når det er naturlig. 

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånne folk som TS beskriver er ofte veldig flink til å skjule oppførselen sin så at lederen ikke ser det er mer regelen enn unntaket føler jeg

Anonymkode: 9106d...c8b

Ja, vedkommende er smør blid i nærheten av leder. Og som sagt over, så skygger jeg banen s snart vedkommende kommer inn i samme rom som meg.

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eneste som hjelper er å ta det opp på tomannshånd med vedkommende. Skaff deg litt baller og snakk med h*n. Sånn skal man ikke behandle kollegaer, og du skal ikke finne deg i det

Anonymkode: 0ae1f...e74

Kan godt hende dette vil hjelpe for mange, men for meg ville dette bare gjort med syk, både psykisk og fysisk. 

Ts

Anonymkode: ea900...9fe

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Kan godt hende dette vil hjelpe for mange, men for meg ville dette bare gjort med syk, både psykisk og fysisk. 

Ts

Anonymkode: ea900...9fe

Da egner du deg ikke i jobben din. Finn deg en annen jobb, enkelt og greit. 

Anonymkode: 0ae1f...e74

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da egner du deg ikke i jobben din. Finn deg en annen jobb, enkelt og greit. 

Anonymkode: 0ae1f...e74

Det var et tåpelig svar.. Til TS: Du burde bare be om å få prøve deg på et annet team hvis det dukker opp en mulighet. Bare si at du ønsker å prøve ut å jobbe med litt andre aldersgrupper/oppgaver. 

Har erfaring med å ta opp konflikt med leder, og det gikk ikke så bra. Har endt opp med å måtte smiske og "sleike ræv", for å si det stygt. 

Anonymkode: 18cf4...e3a

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn person på teamet jeg jobber i. Der er det rett og slett slik at den personen er ekstremt introvert og generelt ikke spesielt glad i mennesker. Vedkommende er kun "åpen" mot noen svært få. Det er ikke fordi h*n misliker alle andre, men fordi h*n ikke er en menneske-person. Personen gjør jobben sin svært godt, men har ingen behov for kontakt og kommunikasjon med kollegaer mer enn når det er høyst nødvendig. 

Anonymkode: 3ce5f...d30

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da egner du deg ikke i jobben din. Finn deg en annen jobb, enkelt og greit. 

Anonymkode: 0ae1f...e74

Interessant at du mener jeg ikke egner meg i jobben min når du ikke aner hva jobben min er, eller hvordan jeg utøver mitt yrke. Deg om det! 

 

Forsåvidt interessant at denne tråden handler om en person som behandler meg nedlatende, og jrg søker råd om det, og så er det nettopp det du gjør i dine svar. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var et tåpelig svar.. Til TS: Du burde bare be om å få prøve deg på et annet team hvis det dukker opp en mulighet. Bare si at du ønsker å prøve ut å jobbe med litt andre aldersgrupper/oppgaver. 

Har erfaring med å ta opp konflikt med leder, og det gikk ikke så bra. Har endt opp med å måtte smiske og "sleike ræv", for å si det stygt. 

Anonymkode: 18cf4...e3a

Takk for at du delte din erfaring. Det er nettopp det jeg er redd skal skje med meg, så det er derfor jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere dette. 

Jeg håper du har det bedre i arbeidslivet ditt nå 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en sånn person på teamet jeg jobber i. Der er det rett og slett slik at den personen er ekstremt introvert og generelt ikke spesielt glad i mennesker. Vedkommende er kun "åpen" mot noen svært få. Det er ikke fordi h*n misliker alle andre, men fordi h*n ikke er en menneske-person. Personen gjør jobben sin svært godt, men har ingen behov for kontakt og kommunikasjon med kollegaer mer enn når det er høyst nødvendig. 

Anonymkode: 3ce5f...d30

Vedkommende hos meg sier selv at den er introvert, så kan godt hende det er noe av samme ulla her. Men det jeg reagerer på er det at vedkommende snakker med de tre andre i teamet om alt mellom himmel og jord, ler med de, viser de ting, er generelt snakkesalig, frem til det kommer til meg. Da er det stillhet, ignorering, nedlatende svar om jeg skulle finne på å spørre om noe arbeidsrelatert, vedkommende unngår tilogmed å se på meg. I møtene vi har så hender det at jeg sier noen ting, hvor da de tre andre diskuterer, og jeg spør om vedkommende har noen forslag, så kikker vedkommende så vidt på meg, og begynner å snakke med de andre. Så jeg vet ikke. Jeg må ha gjort denne personen noe fryktelig galt, men jeg aner ikke hva. 

Ts

Anonymkode: ea900...9fe

[AnonymBruker]

Har du tenkt på om vedkommende føler seg avvist av deg eller opplever deg på samme måte som du opplever kollegaen din? Det kan høres ut som et eksempel på dårlig kjemi som der dere smitter hverandre frem og tilbake med dårlig stemning. Jeg hadde blitt usikker om en kollega forsvinner hver gang det er møter etc (der du beskriver at du "skygger banen"). 

Anonymkode: c0a23...04f

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant at du mener jeg ikke egner meg i jobben min når du ikke aner hva jobben min er, eller hvordan jeg utøver mitt yrke. Deg om det! 

 

Forsåvidt interessant at denne tråden handler om en person som behandler meg nedlatende, og jrg søker råd om det, og så er det nettopp det du gjør i dine svar. 

Takk for at du delte din erfaring. Det er nettopp det jeg er redd skal skje med meg, så det er derfor jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere dette. 

Jeg håper du har det bedre i arbeidslivet ditt nå 

Vedkommende hos meg sier selv at den er introvert, så kan godt hende det er noe av samme ulla her. Men det jeg reagerer på er det at vedkommende snakker med de tre andre i teamet om alt mellom himmel og jord, ler med de, viser de ting, er generelt snakkesalig, frem til det kommer til meg. Da er det stillhet, ignorering, nedlatende svar om jeg skulle finne på å spørre om noe arbeidsrelatert, vedkommende unngår tilogmed å se på meg. I møtene vi har så hender det at jeg sier noen ting, hvor da de tre andre diskuterer, og jeg spør om vedkommende har noen forslag, så kikker vedkommende så vidt på meg, og begynner å snakke med de andre. Så jeg vet ikke. Jeg må ha gjort denne personen noe fryktelig galt, men jeg aner ikke hva. 

Ts

Anonymkode: ea900...9fe

Kanskje du da skal kjøre en litt annen taktikk før du snakker med sjefen? Prøv å vær ekstra hyggelig med kollegaen din. Ta med kaffe til vedkommende når det er naturlig, si god morgen først og så videre. Det kan rett og slett være du er for ny og han/hun er usikker på deg fremdeles. Du kan også Backe opp forslag og idéer han/hun kommer med, men ikke vær for åpenlys. Vis at du er hyggelig, støttende og syns kollegaen din er dyktig. Mulig kollegaen din trenger å smelte litt. Funker ikke dette kan du be om "mer jobberfaring på et annet team".

Anonymkode: 4debc...8ba

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt på om vedkommende føler seg avvist av deg eller opplever deg på samme måte som du opplever kollegaen din? Det kan høres ut som et eksempel på dårlig kjemi som der dere smitter hverandre frem og tilbake med dårlig stemning. Jeg hadde blitt usikker om en kollega forsvinner hver gang det er møter etc (der du beskriver at du "skygger banen"). 

Anonymkode: c0a23...04f

Ja, tanken har slått meg, derfor påser jeg alltid at jeg hilser og virker interessert når vedkommende snakker om ting til de andre. Vi har dårlig kjemi, det er inneforstått, og det er helt greit å ikke ha god kjemi med alle jeg jobber med, må ikke være venn med alle. Men jeg forventer å bli respektert og profesjonalitet. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du da skal kjøre en litt annen taktikk før du snakker med sjefen? Prøv å vær ekstra hyggelig med kollegaen din. Ta med kaffe til vedkommende når det er naturlig, si god morgen først og så videre. Det kan rett og slett være du er for ny og han/hun er usikker på deg fremdeles. Du kan også Backe opp forslag og idéer han/hun kommer med, men ikke vær for åpenlys. Vis at du er hyggelig, støttende og syns kollegaen din er dyktig. Mulig kollegaen din trenger å smelte litt. Funker ikke dette kan du be om "mer jobberfaring på et annet team".

Anonymkode: 4debc...8ba

Denne taktikken har jeg forsøkt de siste månedene, da jeg trodde som den som skrev før deg, at det kunne være at vedkommende følte seg avist av meg. 

Men tidligere i uken var det bare oss to på jobb, og jeg kom før vedkommende. Da personen kom inn på kontoret, sa jeg "god morgen" med høy, klar stemme, med et smil om munn.  Vedkommende kikket bare på meg, og gikk å satte seg. 

Så jeg føler jeg har gjort mitt, jeg føler meg nok tråkket på og ydmyket, og nå ønsker jeg bare å komme meg bort fra situasjonen. 

Før klarte jeg å overse det, og fremdeles trives på jobb. Nå ett år senere, tærer dette på både på jobb og på hjemmebane. Det er stadig flere kvelder jeg gråter fordi jeg må på jobb dagen etterpå. 

Jeg er veldig takknemlig for alle svarene deres, og jeg prøver ikke å avfeie dem, om noen skulle føle på det. Jeg er bare så sliten og lei av hele situasjonen, og har allerede prøvd mange ting på dette året..

Ts

Anonymkode: ea900...9fe

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om noen har erfaring og eventuelle tiltak i denne situasjonen jeg er i. 

Jeg er relativt ny i mitt team på fem personer, inkludert nærmeste leder, jeg trives med arbeidsoppgavene og plassen jeg har. Men jeg kommer ikke overens med en i mitt team. Vedkommende ignorerer meg totalt, svarer meg ikke, ser ikke på meg, og om vedkommende skulle finne på å svare meg en sjelden gang, så er det nedlatende. De andre i teamet kommer godt overens med denne personen, og jeg kommer godt overens med de andre. 

Jeg har ikke gjort denne personen noe, ikke bevist hvertfall. Jeg prøver å være hyggelig, hilse, smile, spørre om dagen og søke informasjon hos denne personen. Vedkommende er nemlig veldig dyktig i sine arbeidsoppgaver, men da personen behandler meg slik, så føler jeg meg bare tråkket på, ydmyket og trist etter å ha spurt om arbeidsrelaterte ting. 

Jeg har nå forsøkt å jobbe med vedkommende i ett år, og nå har jeg kommet dit hen at jeg gruer meg til å gå på jobb. Jeg føler meg utelatt, dum og lite velkommen. Klumpen i magen blir bare større og større, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Det frister mest å slutte, da det føles ut som vedkommende har forpestet hele arbeidsplassen for meg. 

Jeg våger ikke å ta det direkte opp med vedkommende da jeg er redd det blir verre. Så nå lurer jeg på om jeg burde søke på ny arbeidsplass, eller spørre min nærmeste leder, eller lederen over der igjen, om jeg kan få bytte team.

Jeg er dog redd for å spørre om dette, da vedkommende jeg ikke kommer overens med virker til å være generelt godt likt, og er som sagt dyktig i faget og et skikkelig arbeidsjern.

Noen tips, tanker, ett eller annet? 

Ja, jeg er pysete selv i en alder av 28, jeg lider dessverre av angst og depresjon, som neppe gjør situasjonen noe enklere for meg å stå opp for meg selv. 

Anonymkode: ea900...9fe

Som oftest, trenger man ikke å gjøre noen noe i det hele tatt. Det er altfor mange frekke psykopater rundt som har jobben som sin egen lille "playground". Vedkommende har gjemt seg bak "introvert" ovenfor deg, til tross for at han IKKE er introvert ovenfor noen andre i teamet. Samtidig er hen nedlatende ovenfor deg og ignorerer deg.

Jeg går utifra at du er kvinne. Her er noen High Level Analysis 😀

1) Vedkommende er et han, og han har lyst på deg seksuelt, men føler at han ikke har sjanse på deg siden du er hot, så da går han inn for å bryte deg ned.

2) Vedkommende er et han som ikke er fan av kvinner eller visse type kvinner generelt sett. 

3) Vedkommende er kanskje ekstremist politisk sett. Mulig at du har sagt noe "politisk" i farta, noe som trigget han. 

4) Kanskje har du minoritetsbakgrunn (nesten 20% av befolkningen har det, og enda flere i Oslo) og han hater minoriteter. 

5) Så kan vi skifte over til scenarioet der vedkommende er et hun. Kanske hun føler seg truet av utseende ditt. At du er både penere og kanskje til og med yngre, mens hun er eldre. At du f eks er på et nivå som hun aldri var av diverse årsaker på din alder.

6) Vi bor egentlig i et lite land, så kanskje hun er venninne av ei du har hatt konflikt med tidligere. En konflikt kan være privat også - alt fra hypotetisk utroskap med mannen som har vært med en av hennes venninner. 

7) Vedkommende er rett og slett psykopat og liker å være psykisk sadist ovenfor folk. Slike folk liker å plukke ut de som er som deg. "Svake", fylt av angst og depresjon. Dette er ungdomsskole / videregående mobbing for noen på et mer avansert nivå. I og med at vedkommende også er klar over sin rimelig sterke posisjon på arbeidsplassen, så er det ingen tvil i at vedkommende oppfører seg uprofesjonelt. 

En leder sin oppgave (Norge har så mange patetiske ledere) er å bringe frem potensialet i alle og ellers løse konflikter på en tilfredstillende måte. Det at vedkommende utfører arbeidsoppgaver meget godt gir ikke vedkommende rett til å drive med Game of Thrones på arbeidsplassen og vedkommende kommer til å fortsette å gjøre dette så lenge lederen tillater det. Slik oppførsel skal helst ikke gjentas dag etter dag. På samme måte som det holder heller ikke å bare være hyggelig, men ikke ha peiling på hva man gjør i forhold til arbeidsoppgaver. 

Spørsmålet er: Er du organisert? Hvis ikke, DO IT LIKE - F#CKING NOW! 

Det er trist å lese hvordan arbeidslivet er blitt de siste årene, der ansatte skjelver og er redd for hver minste ting, mens lederen er selveste Guden og vedkommende som plager deg er nærmest Jesus i status, men Satan i oppførsel.

Det at du har latt dette skure og gå i ett år er et problem i seg selv. 

Om du skal ha møte med lederen eller med den psykiske terroristen i teamet ditt, så ha alltid på opptak på mobilen. Ta opp alle samtaler under disse scenarioene. Er sikker på at du får samlet opp en del LYD-SNACKS etterhvert - som kan brukes mot den psykiske terroristen.

Du må si til lederen at vedkommende sin psykiske utfrysning og oppførsel ovenfor deg kan på sikt bidra til betydelige kostnader for bedriften der du blir sykemeldt i flere måneder og opptil ett år. Det betyr at vedkommende bør lære seg å hilse på deg, slutte å fryse deg ut og ellers samarbeide rundt oppgaver som begge får betalt for og definitivt ikke drive med noe baksnakking. 

 

Anonymkode: e72be...10f

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre deg rett ut - spiller det noe rolle om personen liker deg eller ikke? Jeg er mann og fra Balkan så mulig jeg er farget litt, men jeg har 2-3 stykker på jobben min som hater meg. Men det er deres problem, jeg gir blanke faen så lenge det ikke påvirker det profesjonelle samarbeidet mellom meg og dem. Jeg tenker at det er 90 andre som liker meg på jobben og tar det som utgangspunktet.

Du vil ikke hilse på meg om morgenen? Utmerket, jeg dropper å hilse på deg heretter.

Når det er sagt, hvis dette er genuin problem som påvirker jobben dvs din evne til å utføre denne (dvs at du ikke får informasjon som er riktig og i tide) så er ditt leders ansvar til å rydde opp i dette. Det er nettopp derfor han/hun fikk denne rollen...

 

Anonymkode: 40800...428

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt en annen enn arb leder følge med og observere en stund

Anonymkode: 46efe...043

[Cata]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vedkommende hos meg sier selv at den er introvert, så kan godt hende det er noe av samme ulla her. Men det jeg reagerer på er det at vedkommende snakker med de tre andre i teamet om alt mellom himmel og jord, ler med de, viser de ting, er generelt snakkesalig, frem til det kommer til meg.

Hvis han/hun er introvert og har jobbet lenge sammen med de andre så er ikke det der så vanskelig å skjønne. Som introvert er det ikke naturlig å strekke seg mot nye bekjentskaper, men er det folk som vi har kjent lenge så "løsner vi litt på snippen". Det har ikke nødvendigvis med deg å gjøre i det hele tatt. La vedkommende være i fred. Hils vennlig når det faller seg naturlig, f.eks. når dere kommer på jobb om morgenen, og spør om råd/snakk jobb hvis du trenger de. Ikke treng deg på med "la oss nå bli kjent småprat", så skal du ikke se bort fra at det går seg til etterhvert. Så lenge du går godt overens med de andre kollegene så gjør det faktisk ingenting om du ikke er helt på nett med den siste. Vær profesjonell. 

 

[AnonymBruker]

Det å være introvert innebærer ikke at man ikke liker andre mennesker - poenget er at man ikke får energi av å være med andre mennesker og må gjerne lade batteriene alene før man er sosial igjen. Så det at denne kollegaen ignorerer, og nærmest driver med indirekte mobbing, bør ikke unnskyldes med at hen er introvert.

Når det skal sies, så er jeg enig med at det kan være en god idè å la vedkommende være i fred, men ikke ignorer - hvis du skjønner hva jeg mener. Og så er jeg veldig enig med en over her også, om at du bør ha lydopptak, særlig om du skal prate med leder om dette. Det er lov, så lenge du selv er med på lydopptaket, mener jeg. 

Arbeidsgiver har plikt til å løse opp i konflikter mellom arbeidstaker. Jeg vil bare ønske deg masse lykke til - det høres ikke ut som en trivelig eller lett situasjon. Du får bare være så profesjonell du kan være

Anonymkode: c1f8f...8a1

[Ze.Xhx]

Jeg er leder i et relativt stort firma. Gruppa mi er spredt over 2 land, har mange etnisiteter, 25 års spredning i alder osv. Vi krever enormt mye av våre ansatte og har derfor medarbeidersamtaler hver 14. dag, og det er veldig ofte at det klages på kolleger. Hos oss er det ingen som er direkte uhøflige eller overser andre, det er mer hvordan folk håndterer faglige uenigheter. Men leder har her et ansvar her, av voksne mennesker forventer man at normal folkeskikk følges og at det er profesjonalitet når ting diskuteres. Man kan like eller misslike noen, men fake it till you make it er det eneste riktige.

For at dette skal gå seg til er det viktig å finne en fellesnevner slik at man iallefall samarbeider på jobb. At man blir bestevenner og henger sammen etter jobb kan man selvsagt ikke ha som mål. Jeg foreslår at du snakker med leder (leder burde strengt tatt plukke opp dette av egen maskin) og spør om råd. Man skal ikke grue seg til å dra på jobb, det er ikke bra for noen.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre deg rett ut - spiller det noe rolle om personen liker deg eller ikke? Jeg er mann og fra Balkan så mulig jeg er farget litt, men jeg har 2-3 stykker på jobben min som hater meg. Men det er deres problem, jeg gir blanke faen så lenge det ikke påvirker det profesjonelle samarbeidet mellom meg og dem. Jeg tenker at det er 90 andre som liker meg på jobben og tar det som utgangspunktet.

Du vil ikke hilse på meg om morgenen? Utmerket, jeg dropper å hilse på deg heretter.

Når det er sagt, hvis dette er genuin problem som påvirker jobben dvs din evne til å utføre denne (dvs at du ikke får informasjon som er riktig og i tide) så er ditt leders ansvar til å rydde opp i dette. Det er nettopp derfor han/hun fikk denne rollen...

 

Anonymkode: 40800...428

Jeg gir blanke i om vedkommende liker meg eller ikke. Har ikke forventing om å anskaffe meg venner på arbeid, den eneste forventningen jeg har er å bli behandlet med respekt og kunne snakke med mine kolleger om minimum arbeidsrelaterte ting. 

7 timer siden, Cata skrev:

Hvis han/hun er introvert og har jobbet lenge sammen med de andre så er ikke det der så vanskelig å skjønne. Som introvert er det ikke naturlig å strekke seg mot nye bekjentskaper, men er det folk som vi har kjent lenge så "løsner vi litt på snippen". Det har ikke nødvendigvis med deg å gjøre i det hele tatt. La vedkommende være i fred. Hils vennlig når det faller seg naturlig, f.eks. når dere kommer på jobb om morgenen, og spør om råd/snakk jobb hvis du trenger de. Ikke treng deg på med "la oss nå bli kjent småprat", så skal du ikke se bort fra at det går seg til etterhvert. Så lenge du går godt overens med de andre kollegene så gjør det faktisk ingenting om du ikke er helt på nett med den siste. Vær profesjonell. 

 

Jeg har ikke trengt meg på. I begynnelsen prøvde jeg å bli kjent med vedkommende da vi jobber tett sammen, og vedkommende skulle egentlig være behjelpelig med min opplæring. Jeg har vært profesjonell, men jeg kjenner nå at jeg har lyst til å bli smålig. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det å være introvert innebærer ikke at man ikke liker andre mennesker - poenget er at man ikke får energi av å være med andre mennesker og må gjerne lade batteriene alene før man er sosial igjen. Så det at denne kollegaen ignorerer, og nærmest driver med indirekte mobbing, bør ikke unnskyldes med at hen er introvert.

Når det skal sies, så er jeg enig med at det kan være en god idè å la vedkommende være i fred, men ikke ignorer - hvis du skjønner hva jeg mener. Og så er jeg veldig enig med en over her også, om at du bør ha lydopptak, særlig om du skal prate med leder om dette. Det er lov, så lenge du selv er med på lydopptaket, mener jeg. 

Arbeidsgiver har plikt til å løse opp i konflikter mellom arbeidstaker. Jeg vil bare ønske deg masse lykke til - det høres ikke ut som en trivelig eller lett situasjon. Du får bare være så profesjonell du kan være

Anonymkode: c1f8f...8a1

Tusen takk for lykke ønsking! Jeg skal prøve å få tatt en prat med nærmeste leder i løpet av kommende uke, og jeg skal huske å ha på taleopptak. 

Jeg gruer meg veldig, har aldri opplevd å ikke trives på jobb, så det hele er nytt og sårt. Og eneste jeg tenker på er at det er meg det er noe galt med, jeg som har gjort noe. Og ikke minst at det ender meg at jeg må bytte jobb uansett.

7 timer siden, Ze.Xhx skrev:

Jeg er leder i et relativt stort firma. Gruppa mi er spredt over 2 land, har mange etnisiteter, 25 års spredning i alder osv. Vi krever enormt mye av våre ansatte og har derfor medarbeidersamtaler hver 14. dag, og det er veldig ofte at det klages på kolleger. Hos oss er det ingen som er direkte uhøflige eller overser andre, det er mer hvordan folk håndterer faglige uenigheter. Men leder har her et ansvar her, av voksne mennesker forventer man at normal folkeskikk følges og at det er profesjonalitet når ting diskuteres. Man kan like eller misslike noen, men fake it till you make it er det eneste riktige.

For at dette skal gå seg til er det viktig å finne en fellesnevner slik at man iallefall samarbeider på jobb. At man blir bestevenner og henger sammen etter jobb kan man selvsagt ikke ha som mål. Jeg foreslår at du snakker med leder (leder burde strengt tatt plukke opp dette av egen maskin) og spør om råd. Man skal ikke grue seg til å dra på jobb, det er ikke bra for noen.

Det hørtes lurt ut å ha samtaler såpass ofte om dere krever mye av dem. 

Ja, nettopp! Fake it to you make it! Vedkommende kan godt spy av tanken av meg, men jeg forventer og trodde at når man er på jobb, så er man på jobb. Da klistrer man på seg all falskhet en kan, for å være profesjonell, og kunne utføre både sine egene arbeidsoppgaver godt, og sørge for god opplæring av nyansatte. 

 

Ts

Anonymkode: ea900...9fe

[AnonymBruker]

lykke til med å finne en arbeidsplass der du liker alle, og alle liker deg like mye.

Anonymkode: 67499...2b4