Svak i forholdet

[Gjest tma]

Jeg er i et forhold hvor han er veldig sterk på alle måter, særlig sosialt og han har en sterk psyke. Jeg er motsatt, og jeg har etterhvert blitt svært avhengig av han på de fleste måter. I sosiale situasjoner lar jeg han dra lasset, jeg føler ikke jeg er der mer enn at jeg er der sammen med han. MEN når jeg ikke er sammen med han, blir jeg annerledes. Vi har hatt et avstandsforhold nå, hvor jeg har erfart det. Det er klart det er herlig å lene seg tilbake i sofaen og se han stikke på butikken, bestille pizza, betaler alt og ordner det meste osv. Jeg lengter etter å utvikle meg personlig, og jeg føler i blant at jeg greier rett og slett ikke det sammen med han. Samme hvor flott vi har det sammen så er der alltid noe som gnager. Jeg syns det er vrient å være sammen med andre, sammen med han. Det er vanskelig å være meg, og vi mangler på en måte en sosial kobling i det virkelige livet. Jeg blir alltid den underdanige, han kjenner min personlighet og han tar jo kontrollen automatisk. Han vil ikke at jeg skal føle meg sånn, men det kan man jo ikke hjelpe for. Innenfor de 4 vegger har vi det supert. Jeg vurderer å gjøre det slutt, for å få mulighet til å endre på ting. Der er andre ting som ikke fungerer helt som de skal også, men i grunn har vi det fint. Vi er 20 og 21 år gamle.

[Gjest wma]

Jeg lengter etter å utvikle meg personlig, og jeg føler i blant at jeg greier rett og slett ikke det sammen med han.

Sier du ikke alt her?

[Gjest heiheihei]

Vet du om du kanskje alltid tar denne rollen i forhold? Jeg vet ikke om du har vært sammen noen før, og kan sammenligne...

Det høres drastisk ut å gjøre det slutt hvis han er snill og du er glad i ham og omvendt.

(Men jeg er 30 og singel og angrer meg litt på at jeg gjorde det slutt så lett med gamlekjærestene mine da jeg var på din alder, plutselig sitter man igjen alene og halvbitter og har lyst til å skru tiden tilbake)

Jeg ble også den underdanige i mitt siste forhold. Jeg flyttet til hans by da vi ble sammen, og kjente ingen der fra før, og måtte bli med i hans nettverk av venner og sosiale aktiviteter. Dette gjorde at han ble lei av meg (tror jeg), han ville ha noen som utfordret ham og kom med nye innspill, en som han kunne lære av. Mens jeg, som egentlig er svært selvstendig, var kommet inn i en ond sirkel av underdanighet og usikkerhet.

Den gang var det riktig at vi gjorde det slutt, men da hadde min underdanige rolle tæret på kærligheten hans til meg. Og det virker ikke som det har kommet så langt i DITT forhold ennå.

Få ham med på noen av DINE ting? Ta en ferietur sammen på ett av DINE steder i sommer, slik at du får anledning til å vise HAM rundt, og ta styringen litt?

[Gjest ms.robinson]

Ganske utrolig hva vi kan lure oss til å tro som tiden går. <(Men jeg er 30 og singel og angrer meg litt på at jeg gjorde det slutt så lett med gamlekjærestene mine da jeg var på din alder, plutselig sitter man igjen alene og halvbitter og har lyst til å skru tiden tilbake)> Du glemmer det som var dårlig og husker kun det gode. Hvorfor tror du du gjorde slutt ellers da? Skal du gå rundt å angre på alt da? Lykke til.

[Gjest ms.robinson]

Ganske utrolig hva vi kan lure oss til å tro som tiden går. <(Men jeg er 30 og singel og angrer meg litt på at jeg gjorde det slutt så lett med gamlekjærestene mine da jeg var på din alder, plutselig sitter man igjen alene og halvbitter og har lyst til å skru tiden tilbake)> Du glemmer det som var dårlig og husker kun det gode. Hvorfor tror du du gjorde slutt ellers da? Skal du gå rundt å angre på alt da? Lykke til.

[Gjest neinei]

Ganske utrolig hva vi kan lure oss til å tro som tiden går. <(Men jeg er 30 og singel og angrer meg litt på at jeg gjorde det slutt så lett med gamlekjærestene mine da jeg var på din alder' date=' plutselig sitter man igjen alene og halvbitter og har lyst til å skru tiden tilbake)> Du glemmer det som var dårlig og husker kun det gode. Hvorfor tror du du gjorde slutt ellers da? Skal du gå rundt å angre på alt da? Lykke til.[/quote']

Jo takk. :o

Jeg tror jeg var litt naiv som f.eks. dumpet en kjæreste jeg var veldig god venn med i tillegg, jeg ville noe MER. Trodde alt skulle være rosenrødt hele tiden, før jeg ble "voksen" og skjønte at et godt vennskap er et fint grunnlag å dele livet på.

Jeg har lært ting i løpet av livet og dette gjør at jeg ser litt annerledes på forhold og "kjærlighet" og valg av partner enn før. Men du var jo utlært som 20-åring, mrs. robinson, så det er kanskje vanskelig å sette seg inn i min situasjon...

[Uni]

Det er det som kan være skummelt når man vurderer et forhold. Man tror kanskje man finner noe som er bedre, men det er egentlig ren gambling hvis man ikke vet av erfaring at man kan finne noen bedre.

Jeg sliter med det selv nå. Det er en helt annen grunn til at jeg revurderer forholdet, men jeg klarer ikke bestemme meg for å slå opp eller ikke, i tilfelle det blir vanskeligere enn ventet å finne noen bedre.

[smidja]

Man må veie opp det som er negativt med det som er positivt og vite om man kan leve med dette eller ikke.

Synes det blir feil at man tenker at man skal finne noen bedre. Man bør vel heller prøve å tenke om det er noe man kan gjøre for at det forholdet man har kan bli bedre. Og om svaret er nei, det er det ikke, så må man komme seg ut, for sin egen og den andre partens del, og kanskje ikke allerede da tenke på neste forhold som ikke eksisterer noe annet sted enn i hodet.