Flere som syns det er nydelig og helt greit å fortsatt samsove med sitt barn som er 6 år, når barnet ønsker det selv?!

[AnonymBruker]

Selv om helsestasjonen mener barnet skal ligge i sin egen seng allerede fra 3 mnd alder?!

En greie som er skapt i den vestlige og industrialiserte verden nå, mens barn ellers i store deler av verden selvfølgelig sover sammen med mor til de selv er klare for å sove alene selv på sitt eget rom..!

Anonymkode: 062ff...b47

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og har ei datter på 10 år. Hun sover sammen med meg når hun er syk, og noen ganger i helgene   Synes det er litt kos jeg da. Hun sier nok ifra om hun ikke vil mer.

Anonymkode: 541a0...c1f

[AnonymBruker]

6 år synes jeg er i det lengste altså... Da går de jo på skolen? Fort gjort å bli stemplet som barnslig da. Synes barn bør ha sitt eget rom og sine egne ting og kunne være i fred fra minst når de begynner på skolen...

Det er selvfølgelig noe annet om barnet våkner med mareritt eller noe sånt, men ellers synes jeg det er sært. Og så tenker jeg også at man som par har godt av å få soverommet tilbake når den verste småbarnsfasen er over!

Anonymkode: 95bfc...4d1

[mammahjarte]

Eg synest ikkje det er noko rett eller galt svar her, kvar familie må finna ut kva som passe for dei. Uansett kva folk veljer er det fint å væra konsekvent på det. Vist du har valgt samsoving synest eg ikkje du skal trenga forsvara det for noen.

Vi sov med vår i bedside crib til ho var 7.månader. Hadde ein arm bort til ho, veldig koselig. Første eg såg når eg våkna var ho. Og våkna lett om ho trengte meg. Hadde ho på rommet vårt til ho var 12.månader, så flytta vi ho på sitt rom rett ved siden av vårt rom. Døra står åpen om natta og vi har sensitiv babycall. Søstera mi flytta sin på eget rom når han var 7.månader, eg var ikkje klar før ho var 1 år. Folk er forskjellige, barn er forskjellige.

 

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er rart. Syntes sengen bør være for meg og min mann. Vi prater osv gjerne før vi legger oss, og da er det greit å være alene.

Anonymkode: b0f66...ebb

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner sover sammen med sin 16 år gamle sønn... Ja han har eget rom og egen seng 🙄🤢 Jeg pleide å gå inn til mamma frem til 6-7 års alderen, men bare hvis jeg hadde en kjip drøm eller var mørkeredd. Synes kanskje hun burde øve på å sove alene slik at det ikke blir en utfordring senere.

Anonymkode: b9798...45b

[AnonymBruker]

Syns det er søtt at barn vil krype inn i den trygge sfæren.

Anonymkode: 232a7...b40

[AnonymBruker]

Synes det høres kjempelenge ut, men har ikke vært der selv. Ungen her er 2 år og jeg kan ikke se for meg og ikke samsove, så om det er sånn at vi er der om 4 år også ville jeg verken blitt forundret eller brydd meg om hva andre sier. Om man er redde for mobbing og «barnslighet» er det jo ikke noe problem og ordne eget soverom til barnet.

Anonymkode: 33a20...e90

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Vi har aldri samsovet med barna.

Anonymkode: 083eb...838

[Lipyros]

Elsker når de kommer inn 🥰

[AnonymBruker]

Jeg hater det🙈 sparker og slår hele natta🥴 vi har både mine og dine som havner i storsenga til tider.. men hverken mor eller far sover særlig mye da🤦‍♀️ ingen får sovne der når det er kveld, men hvem har hjerte til å nekte et nattskremt barn vekk fra det tryggeste de vet🤷‍♀️ 

Anonymkode: 73333...d31

[AnonymBruker]

Sønnen min er 11 år og synes det er stas når pappan er borte på jobb å sove i min seng. Det er helt greit for meg så lenge han ønsker det. Han har aldri samsovet med oss, alltid ønsket å sove alene med unntak av de få gangene pappan er borte i løpet av et år.

 

Anonymkode: f68d9...b9b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ei jeg kjenner sover sammen med sin 16 år gamle sønn... Ja han har eget rom og egen seng 🙄🤢 Jeg pleide å gå inn til mamma frem til 6-7 års alderen, men bare hvis jeg hadde en kjip drøm eller var mørkeredd. Synes kanskje hun burde øve på å sove alene slik at det ikke blir en utfordring senere.

Anonymkode: b9798...45b

16 år? 😳 Vil vel tro de fleste 16-åringer ville ment det hadde vært flaut å sove med moren sin.

Anonymkode: 5719d...6e2

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vakkert ❤️ jeg kommer alltid til å la barnet mitt ligge ved siden av meg inntil, om hun vil.. Selvom hun har eget rom og egen seng 😊 

I vesten har vi en sovekultur som er ganske så streng sammenlignet med resten av verden, og vi er også de som har mest søvnproblemer blant barn. 

Anonymkode: f4660...972

[AnonymBruker]

Min 6åring har ikke egen seng av egen vilje. Hadde seng en periode, men hatet å sove der. Vi skal få seng igjen så klart, men jeg kommer ikke til å legge barnet der når barnet helt klart vil sove med meg. Det er kun naturlig at mennesker sover med mennesker. Dyr sover med dyr, og mennesker sover med mennesker om de får valget. Som regel.

Etterhvert går det over pga fasen barnet kommer i (altså at det blir så stort). Så kommer det i en ny fase der de søker den samme nærheten utenfor familien og finner seg en partner. Jeg har ikkenoe imot at barnet kjenner igjen trygghet og kjærlighet fra barndommen når de skal ut i livet som ungdommer og voksne. 

Jeg tror mange nærmest er redd for samsoving, fordi de ikke har samsovet selv og derfor er det uvant, og fordi samfunnet seksualiserer alt og ingenting ihjel,noe som igjen gjør folk redde. 

Så klart det finnes de som vil sove alene uansett. Ingenting er svart hvitt. 

Men for å svare direkte på spm fra ts: jeg synes det er nydelig og helt naturlig

Anonymkode: 25746...df5

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

6 år synes jeg er i det lengste altså... Da går de jo på skolen? Fort gjort å bli stemplet som barnslig da. Synes barn bør ha sitt eget rom og sine egne ting og kunne være i fred fra minst når de begynner på skolen...

Det er selvfølgelig noe annet om barnet våkner med mareritt eller noe sånt, men ellers synes jeg det er sært. Og så tenker jeg også at man som par har godt av å få soverommet tilbake når den verste småbarnsfasen er over!

Anonymkode: 95bfc...4d1

Eldste vår er snart 7, og skolebarn, og har sitt eget rom med ting og alt. Egen seng på rommet til og med, som brukes som gjesteseng/kosedyroppbevaring/putefort/slott. Sover fortsatt sammen med mamma og pappa og lillebror i familiesenga, som er 360 hm bred og har god plass til alle.

Jeg og mannen har etter 15 år og to samsovende barn sammen, fortsatt god og spennende sex flere ganger i uka, det er helt uproblematisk. Bad, dusj, vaskerom, soverom på dagtid, bil, kjeller, kontor, er mange flere stedet man kan ha sex enn i dobbelsenga altså. Og alle sover godt.

🙄

Anonymkode: c71b4...c2e

[Gjest WhisperingWind]

Så lenge barnet har eget rom og seng og selv søker den nærheten så hadde ikke jeg avvist barnet. 

Men jeg håper jo at barnet skal føle seg trygg nok til å sove i egen seng. 

Vår seng er jo også ikke bare et sted vi sover. Om barnet alltid er der sammen med oss så blir det jo ikke mye intimitet. 

Nå liker vår å sove i egen seng da. 

[Gjest Albbas]

Syns absolutt det er greit, men ser det ikke som nydelig akkurat. Det er bare soving, så lenge folk trives med det er det ikke noe jeg anser som verken rart eller nydelig, uansett om man samsover eller enesover eller hva man enn gjør.

[AnonymBruker]

Skulle vi samsovet med våre, hadde jeg aldri fått sovet. Så jeg er glad de har godtatt fint å ligge i egen seng fra dag 1. Første leveår i sprinkelseng inntil vår seng, så eget rom fra ca 1 års alder. Det hender absolutt en av dem kommer over i vår seng, men de ligger jo og vrir seg som mark hele natta 😅 at vi har stor seng hjelper lite, det er alltid en tå eller en arm som klasker deg i ansiktet. Eldste gnisser i tillegg tenner. Dersom alle trives med samsoving og faktisk får sove, så er det vel bare å kjøre på. 

Anonymkode: d3c88...0ee

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres både greit og koselig ut om man sover godt slik. 

Anonymkode: 5253a...97a