Ungdom uten venner

[AnonymBruker]

Datteren min på 15 år har få venner, og de hun har vil ikke henge med henne og tar lite kontakt. Hun sier selv at hun savner en bestevenn og det at noen vil være med henne. Hun er morsom, sosial og oppegående, men likevel så finner hun ingen som velger henne. Gjennom fritidsaktivitet har hun fått venner andre steder i landet, så jeg vet at det ikke er noe «galt» og at hun har gode sosiale evner.

Hun foreslår til «vennene» hun har at de skal finne på noe, men de svarer bare «jada» og så blir det ikke noe mer. Disse vennene har andre venner som de henger med.

Dette har vart i mange år og vi trodde der skulle bli bedre på ungdomskolen, men der har det ikke blitt.

Er det noen som har noen gode råd?

Anonymkode: 666c3...32d

[AnonymBruker]

Har hun vokst opp med de? Det har mye å si

Anonymkode: a5562...132

[AnonymBruker]

Fant seg gode venner i barnehagen, vært nært venn med barna til mine venner, og hadde venner fram til femteklasse. Da ble klassene delt inn på nytt og alle fant noen andre. Den beste vennen hun har nå fikk hun i sjuende. Men jeg vil ikke si det er er godt vennskap, den andre jenta er ofte nedlatende og dattera mi sier at det er sol hun ikke respekterer henne.

Alle venner hun har hatt har funnet seg andre. Hvilke råd kan jeg go henne for at hun skal finne ny venner og opprettholde gode vennskap over tid?

Andre voksne som jeg har snakket med dette om kan ikke forstå at ikke jenta mi strever med venner, det er ingenting med væremåten som skulle tilsi at ikke andre ønsker å være med henne. 

Anonymkode: 666c3...32d

[AnonymBruker]

Blir nok bedre på VGS! Fant selv venner med samme, litt sære interesser på skolen. (Helt vanlig studiespesialiserende).

Anonymkode: e54dc...78d

[AnonymBruker]

Huff det er så vanskelig det der. Husker alltid mamma sa at jeg måtte finne meg venner for det var så viktig, men har hatt det slik som datteren din har det i alle år. Vennene mine har andre venner de heller velger. I en alder av 25 begynte jeg i et mannsdominert yrke og fikk meg mannlige venner. De er lissom litt enklere enn jenter. Har dessverre ingen råd da jeg er i hennes situasjon selv. 

Anonymkode: ec8b9...604

[AnonymBruker]

Dessverre er det fint mulig å gå gjennom store deler (eller tilogmed hele) livet uten å ha noe særlig virkelige venner.

De fleste ‘vennskap’ renner ut i sanden straks noe eller noen andre blir litt mer interessante enn deg, og du ikke lenger trengs som tidtrøyte. Leit å si det, men har ofte opplevd det.

Som mange sier, så er det mye viktigere med noen få nære venner enn en mer overflatisk venneflokk. Men det er lettere sagt enn gjort. 

Anonymkode: 73d6f...fa8