Mine, dine og våre barn, noen erfaringer med å få 1 felles?

[AnonymBruker]

Jeg har to fra før, på 13 og 11 år. Han har to fra før, på 10 og 7 år. Og vi har nå tenkt litt rundt det å få et felles barn. Men vi vet ikke om vi tør, mtp. at vi har vært så innmari heldig med fin bonusfamiliedynamikk, og vi er redde for at en ny felles baby kan føre til at noe av dette rakner. For travelt er det såklart fra før

Noen som har erfaring/tips/råd?

Anonymkode: cc083...f38

[AnonymBruker]

Hvorfor bare ikke være fornøyd når det funker så fint? 🤷‍♀️ 

Anonymkode: b812a...a10

[Hmmmmmm]

Ja, hvorfor utfordre det dere har?! Det tyder på at dere har det bra nå. Nyt det i stede. Finn på noe annet, kjøp en båt, reis på tur. Bygg et hus. Masse man heller kan gjøre.

[Addie]

Ja.

Ikke gjør det. 
Og det går kun på at det blir for stor aldersforskjell. 
babyer krever mye og de neste årene vil babyen behov veie tyngst, så enten må alle føye seg etter den lille, eller dere må dele dere. 
Nå kan dere i teorien gjøre det samme på stranden, i fornøyelsesparken og i hverdagen. 
Hvis dere skal hensyn til en på 1-2 år, sier det seg selv at dere ikke vil kunne det. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort det! Det går på aldersforskjell og det å forstyrre noe dere tydeligvis har fått til å fungere! De som nå er 13 og 11 kan fort synes det blir kjipt med en baby som må tas hensyn til når alle ellers er store nok til å være med på "alt".... Så ender det med at dere må dele dere og noen gjør ting med de store mens en er med babyen.

Vær fornøyde med de dere har og at det funker! Dere skal gjennom tenåringstid med alt den bringer med seg med fire stk, tenker det er utfordring nok!

 

Anonymkode: bc18e...9d2

[AnonymBruker]

Jeg synes dere burde si dere fornøyde med de dere har. 

Slik det er nå så har i det minste alle barna samme situasjon - det er nok noe av grunnen til at det fungerer. De har steforeldre på begge sider, og ingen mer "eierskap" til foreldre enn de andre. Får dere ett felles skal ikke bare fire barn dele fokus med en ny baby, men en ny baby som har et felles hjem med begge sine foreldre, hvilket ingen av resten har. 

Anonymkode: 9d15b...8db

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. De øvrige barna vil alltid føle seg utelatt når yngstebarnet alltid får være hjemme hos dere, mens de eldste barna aldri er hjemme noe sted men bare flyttes rundt på. Så lenge dere ikke har felles barn er alle fire barna i det minste i omtrent samme situasjon. Tro meg, det blir fryktelig sårt for dem om dere får et fellesbarn som får feire alle julaftener, sommerferier, bursdager osv. sammen med dere, mens de eldste barna må slite med dårlig samvittighet og savn.   

Anonymkode: 14e01...c11

[AnonymBruker]

Selvfølgelig må dere få et kjærlighetsbarn. 

Skjønner ikke at folk ikke er fornøyde med to barn og fire totalt. 

Anonymkode: 81357...3dc

[Stjerneku]

Hvis dere har en velfungerende familie så burde vel en baby bare være et stort pluss og et sterkere bindemiddel for andre. Kan ikke forstå alle som mener det skal være så synd på de eldre barna dersom det kommer et barn til.

Kan se for meg at babyen får det veldig bra med to foreldre og fire stolte storesøsken som bryr seg. Go for it hvis dere synes det er rett for dere. 

[AnonymBruker]

Barna dere har er på full fart inn i tenårene, blir ikke enkelt med en baby samtidig, vil jeg tro

Anonymkode: 535dc...23b

[AnonymBruker]

En baby sliter like mye på forholdet dere har, som på hvilket som helst annet forhold. Husk nå på st dere begge har gått fra tidligere partnere. Husk at det var dritt, lenge, i småbarnsfasen. 

Hvorfor gidde å ta sjansen på noe slikt igjen, når dere har fire barn og en fantastisk tilværelse?

Anonymkode: a8830...1e8

[AnonymBruker]

Jeg har en del erfaring med dette i nær familie. Det er dessverre mange i slekta som har fått et kjærlighetsbarn. Alle 4 besteforeldrene mine fikk med den nye ektefellen (ja, jeg er ca like gammel som 4 av mine onkler/tanter) + en del andre onkler/tanter som nå har fått kjærleiksbarn etc.

Likt for samtlige er at første kull blir nedprioritert. Barnet du får er med mannen du nå elsker og vil attpåtil være yngst. Alle storesøsken må ta hensyn. De vil føle barnet har noe de ikke får; foreldre som bor sammen. Barnet bor med dere, søsknene er bare på besøk. Dere tre blir den nye kjernefamilien, med innslag av barn fra et tidligere liv. Dét er ikke en god følelse å vokse opp med. 
 

sier ikke at det MÅ bli sånn, men med 4 unger så er det sannsynlig at en eller flere føler det sånn. 
 

har dere spurt barna om de ønsker et søsken? 

 

 

 

Anonymkode: a2521...4b7

[AnonymBruker]

Vi har mine, dine og våre. Det har fungert rimelig greit etterkvart som dei små vart større , største utfordringa er å ha både små og ungdom på samme tid. Ulike behov for små og store.

Dei små er tidlig i seng og tidlig opp og kvar helg har du ungdom seint i seng og seint opp og du må likevel tidlig opp med dei små. Eg gjekk på ein smell med nattamming og ein særs krevande ungdom med ADHD. Endte opp med å få fibromyalgi. 

Anonymkode: ac74f...91c

[AnonymBruker]

Gjør det som føles riktig for dere

Anonymkode: 3e736...317

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke orket. Dere har 4 store barn som fungerer sammen med mye av de samme behovene og ønskene. Hvorfor rykke tilbake til start? Blir mer komplisert, dyrere og mer begrensende. Man trenger ikke å få et felles barn bare fordi man bor sammen! 

Anonymkode: b3f35...3a2

[AnonymBruker]

Det kan vel ingen på kg bestemme for dere. Hvis dere begge ønsker barn sammen, kjør på. 

Anonymkode: 07a0b...031

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en del erfaring med dette i nær familie. Det er dessverre mange i slekta som har fått et kjærlighetsbarn. Alle 4 besteforeldrene mine fikk med den nye ektefellen (ja, jeg er ca like gammel som 4 av mine onkler/tanter) + en del andre onkler/tanter som nå har fått kjærleiksbarn etc.

Likt for samtlige er at første kull blir nedprioritert. Barnet du får er med mannen du nå elsker og vil attpåtil være yngst. Alle storesøsken må ta hensyn. De vil føle barnet har noe de ikke får; foreldre som bor sammen. Barnet bor med dere, søsknene er bare på besøk. Dere tre blir den nye kjernefamilien, med innslag av barn fra et tidligere liv. Dét er ikke en god følelse å vokse opp med. 
 

sier ikke at det MÅ bli sånn, men med 4 unger så er det sannsynlig at en eller flere føler det sånn. 
 

har dere spurt barna om de ønsker et søsken? 

 

 

 

Anonymkode: a2521...4b7

De maser og maser om en lillesøster eller lillebror ja, alle 4 😂

Men jeg heller mest mot å la være, da vi også har reflektert mye rundt det om det blir sårt for de store at minste alltid er her hjemme.

Såg noen oppi her kommenterte at husk at småbarnslivet er utfordrende, og at det var en grunn for at vi gikk fra våre tidligere partnere. Nå var det ikke småbarnslivet som tok livet av forholdet mellom meg og eks, så det blir bare et dårlig uvitende argument.

Ts

Anonymkode: cc083...f38

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kan vel ingen på kg bestemme for dere. Hvis dere begge ønsker barn sammen, kjør på. 

Anonymkode: 07a0b...031

Har ikke sagt at noen skal bestemme for meg. Jeg spurte etter erfaringer/råd/tips fra andre.

Ts

Anonymkode: cc083...f38

[AnonymBruker]

For oss var det positivt. Stebarnet gikk fra å være stebarnet til å være broren til barna mine. Vi treffes fortsatt, selv om faren og jeg ikke er sammen mer.

Jeg ville vært mest betenkt på å starte babytid igjen.

Anonymkode: 72fce...c39

[AnonymBruker]

Ville også lagt vekt på hvor komplisert alt blir om dere skulle gått fra hverandre eller falt fra med tanke på samvær og arv. Det er ikke noe de fleste vil tenke på, men med et felles barn i tillegg til særkull blir alt komplisert og kan gå sterkt ut over enkeltparter. 

Anonymkode: 5460a...973