Venninne som bare tar..

[AnonymBruker]

Har ei venninne som jeg ble kjent med på videregående. Fikk igjen kontakten som voksen, hatt kontakt i 2 år nå. 
hun har delt alt med meg, kan tinge alle døgnets tider og trenger å prate. Jeg støtter, lytter, gir råd osv. Hun sliter med sine ting og heg har følt det har vært godt å kunne være en støtte, samtidig har det vært litt slitsomt innimellom. 
i går hadde jeg det litt vanskelig og ringte henne. Jeg har nesten ikke delt noe om meg selv til henne, fordi det ikke har vært plass til meg. De gangene jeg har prøvd vinkles samtalen fort over på henne. 
i går så svarte hun: uff, jeg klarer ikke trøste deg, jeg har så nok med meg selv osv. 
jeg vet ikke hvor mange timer totalt jeg har vært klagemur for henne.. når det først er noe med meg så fikk jeg denne.. 

ble så skuffet. Vi har mest tlf kontakt da vi bor en time fra hverandre.. møtes vare av og til.. 

kjenner nå at jeg ikke har lyst å stå på pinne for henne mere.. trenger å sette grenser. Et vennskap er bra når det er gjensidig. 
 

noen som har opplevd lignende? 

Anonymkode: 125e5...da0

[Live88]

Ja, jeg har! Det var en befrielse å få henne ut av livet mitt! Jeg gjorde det veldig gradvis siden vi bodde i nærheten av hverandre da. Først slettet jeg henne på Facebook, blokkerte henne og samboeren hennes, noe hun brukte to måneder på å oppdage, i tillegg var jeg som regel alltid opptatt når hun ringte og sa at jeg var barnevakt, på besøk, hadde besøk osv., eller så tok jeg ikke telefonen, blokkerte etterhvert numrene hennes og samboerens og til slutt bare gav hun opp.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Live88 skrev:

Ja, jeg har! Det var en befrielse å få henne ut av livet mitt! Jeg gjorde det veldig gradvis siden vi bodde i nærheten av hverandre da. Først slettet jeg henne på Facebook, blokkerte henne og samboeren hennes, noe hun brukte to måneder på å oppdage, i tillegg var jeg som regel alltid opptatt når hun ringte og sa at jeg var barnevakt, på besøk, hadde besøk osv., eller så tok jeg ikke telefonen, blokkerte etterhvert numrene hennes og samboerens og til slutt bare gav hun opp.

Av og til må en bare ta noen harde valg. For din egen del. En blir selv skuffet og dratt ned av å kun være en klagemur og ikke noe gjengjeld.. 

jeg kommer ikke til å slette henne.. ikke noe som er synlig. Jeg liker henne, men tror jeg trenger å sette litt grenser og ikke være så tilgjengelig for henne. Kanskje vokner hun? Kanskje ikke? Men jeg kan hvertfall ikke ha det slik 

Anonymkode: 125e5...da0

[Silva Pluvialis]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ei venninne som jeg ble kjent med på videregående. Fikk igjen kontakten som voksen, hatt kontakt i 2 år nå. 
hun har delt alt med meg, kan tinge alle døgnets tider og trenger å prate. Jeg støtter, lytter, gir råd osv. Hun sliter med sine ting og heg har følt det har vært godt å kunne være en støtte, samtidig har det vært litt slitsomt innimellom. 
i går hadde jeg det litt vanskelig og ringte henne. Jeg har nesten ikke delt noe om meg selv til henne, fordi det ikke har vært plass til meg. De gangene jeg har prøvd vinkles samtalen fort over på henne. 
i går så svarte hun: uff, jeg klarer ikke trøste deg, jeg har så nok med meg selv osv. 
jeg vet ikke hvor mange timer totalt jeg har vært klagemur for henne.. når det først er noe med meg så fikk jeg denne.. 

ble så skuffet. Vi har mest tlf kontakt da vi bor en time fra hverandre.. møtes vare av og til.. 

kjenner nå at jeg ikke har lyst å stå på pinne for henne mere.. trenger å sette grenser. Et vennskap er bra når det er gjensidig. 
 

noen som har opplevd lignende? 

Anonymkode: 125e5...da0

Unnskyld meg men 

Det der er drøyt... 

Skjønner godt at du reagerer. Et vennskap skal gå begge veier. Du skal ikke bare gi og ikke få noe tilbake. Det er ikke sånn det skal være. 
 

 

[sommerfugl154]

Ja har opplevd dette mange ganger. De er ikke i livet mitt lenger. Da tar jeg heller til takke med få og gode venner i stedet for mange og selvsentrerte.

Tenker at det beste er å fase henne ut litt etter litt ja, eventuelt også si ifra at du ble skuffet over reaksjonen hennes. Virker som hun trenger å høre det

[AnonymBruker]

Jepp! Bestevenninna mi da mannen min lå og svevde mellom liv og død og vi ante ikke hva det skulle havne på, "jeg vet jeg skulle ringt deg, men hadde såå mye med meg selv". 

Jeg innså etter det at dette var ei venninne som ville ha, som tok, som krevde og forlangte, men som aldri ga noe ekte igjen. Den typen du føler deg tom og drenert etter å ha snakket med, du bare føler energien forlate deg.

Jeg tok avstand fra henne og det hun ble sur for var at jeg ikke var der nok for henne og at jeg ikke åpnet meg for henne. Hun skjønte ikke hvorfor jeg ikke ville åpne meg og kalte meg egoistisk fordi jeg påpekte at kanskje det hadde gjort seg med litt støtte når jeg trengte det. 

Anonymkode: 74e3b...cfd

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei sånn venninne. Min beste venninne etter videregående, og opp gjennom 20-årene. Jeg giftet meg tidlig, og fikk barn etter det, men passet på å gi henne rikelig av min tid og energi. Jeg drasset aldri med barna på treffene våre, og var obs på at jeg ikke skulle snakke om mann, barn, bleier, amming eller noe annet familiært. Derimot snakket vi mye om singelliv, reising og dating. Jeg trodde vi hadde det fint.

Men innerst inne visste jeg at forholdet vårt var skjevt. Hun kunne pøse ut om seg og sitt, men jeg kunne ikke snakke om meg selv uten at det ble peilet rett over på henne igjen. Og hun hadde bare tid til meg dersom det var på hennes premisser. jeg måtte kjøre til henne, jeg måtte gå på den restauranten hun valgte, og jeg måtte støtte henne hver gang hun hadde det kjipt. Men ikke motsatt. Aldri den andre veien.

Så kom den gangen hvor jeg virkelig traff veggen, og for første gang ringte jeg henne og spurte om vi kunne treffes, fordi jeg trengte henne. Men det kunne hun ikke. Hun trengte egentid. For i tillegg til jobb og andre venner trengte hun nettopp det: egentid. Bare være seg selv, med seg selv. Og jeg stusset, for som singel, fri og frank som hun var, besto mesteparten av livet hennes av nettopp det, altså egentid. Og jeg unnet henne hver time med egentid hun hadde. Men så var det den ene gangen da, da jeg trengte henne...

I den telefonsamtalen dumpet hun meg. Hun hadde nok med seg selv og sine andre venner. Andre venner som var single og kule som henne. Og selv om jeg for første gang gråt foran henne (i telefonen altså), var hun iskald mot meg. Det gjorde fryktelig vondt. Og fem år etter kjenner jeg det fortsatt. Hun var den jeg trodde jeg skulle ha hele livet...

På en måte er jeg glad det ble slutt, for forholdet var skjevt. Jeg var bare så glad i henne at jeg ikke klarte å gi slipp før jeg ble tvunget til det.

Anonymkode: b588b...a39

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ei sånn venninne. Min beste venninne etter videregående, og opp gjennom 20-årene. Jeg giftet meg tidlig, og fikk barn etter det, men passet på å gi henne rikelig av min tid og energi. Jeg drasset aldri med barna på treffene våre, og var obs på at jeg ikke skulle snakke om mann, barn, bleier, amming eller noe annet familiært. Derimot snakket vi mye om singelliv, reising og dating. Jeg trodde vi hadde det fint.

Men innerst inne visste jeg at forholdet vårt var skjevt. Hun kunne pøse ut om seg og sitt, men jeg kunne ikke snakke om meg selv uten at det ble peilet rett over på henne igjen. Og hun hadde bare tid til meg dersom det var på hennes premisser. jeg måtte kjøre til henne, jeg måtte gå på den restauranten hun valgte, og jeg måtte støtte henne hver gang hun hadde det kjipt. Men ikke motsatt. Aldri den andre veien.

Så kom den gangen hvor jeg virkelig traff veggen, og for første gang ringte jeg henne og spurte om vi kunne treffes, fordi jeg trengte henne. Men det kunne hun ikke. Hun trengte egentid. For i tillegg til jobb og andre venner trengte hun nettopp det: egentid. Bare være seg selv, med seg selv. Og jeg stusset, for som singel, fri og frank som hun var, besto mesteparten av livet hennes av nettopp det, altså egentid. Og jeg unnet henne hver time med egentid hun hadde. Men så var det den ene gangen da, da jeg trengte henne...

I den telefonsamtalen dumpet hun meg. Hun hadde nok med seg selv og sine andre venner. Andre venner som var single og kule som henne. Og selv om jeg for første gang gråt foran henne (i telefonen altså), var hun iskald mot meg. Det gjorde fryktelig vondt. Og fem år etter kjenner jeg det fortsatt. Hun var den jeg trodde jeg skulle ha hele livet...

På en måte er jeg glad det ble slutt, for forholdet var skjevt. Jeg var bare så glad i henne at jeg ikke klarte å gi slipp før jeg ble tvunget til det.

Anonymkode: b588b...a39

Sender deg en stor klem, du var en god venn og en dag innser hun at du var den beste. ❤

Anonymkode: 74e3b...cfd

[AnonymBruker]

Ts her.. en liten oppdatering. Grunnen til at jeg ringte henne var fordi jeg var skikkelig utav meg, jeg hadde vært hos legen, oppdaget en kul og skulle i dag på ultralyd for å utrede kulen. Jeg var dritstressa. 
hatt en lang dag på jobb i dag, rett til sykehuset for undersøkelse og så kjøre hjem. Bor to timer unna sykehuset, så vært en lang og stressende dag. ( kulen var ufarlig, så er Happy for det ) 

mens jeg var på sykehuset sendte hun mld om hun kunne ringe meg, hun trengte å prate.. hadde det vanskelig.. 🤦‍♀️ Jeg svarte at jeg var på sykehuset pga kulen. Hun bare: Åååja...  ikke noe: hvordan går det? Hvordan har du det? 
hun skriver.. kan jeg ringe deg når du kommer hjem? 

Jeg har hatt full dag på jobb, kjørt til sykehuset, undersøkelse og kjørt hjem.. kom hjem kl 22 på kvelden.. da skal jeg liksom leke hobbypsykolog for henne?? 
utslitt og full av følelser og inntrykk fra dagen.. mens meg og mitt skal ikke nevnes engang? 
jeg avviste henne høflig. Sa jeg var sliten etter en lang og krevende dag.. 

fikk Ok til svar 

Anonymkode: 125e5...da0

[Meadow]

Vet du hva, TS? Jeg tenker BRA at du setter grenser, og ikke lar deg behandle slik hun gjør. Hun fremstår ufattelig egoistisk. 

Så bra at kulen var ufarlig. Det der er påkjenning, jeg har vært igjennom det samme og var helt utslitt etterpå. 

Klem til deg 😊

[AnonymBruker]

Ja, og jeg kuttet henne helt ut. Hun tappet meg for energi. Skravlet og skravlet, på inn og utpust— om seg selv! Konstant! Jeg bekreftet og reflekterte rundt det hun sa, for så å fortelle om meg. Men når jeg snakket bare avbrøt hun meg og styrte samtalen inn på seg selv igjen. Ekstremt lite selvinnsikt på dama. Kommunikasjon handler også om å lytte. Dette var totalt fraværende i hennes bevissthet. Utrolig at det går ann. Virkelig ufint og lite respektfullt. Blokkerte på FB og tlf. Helt ute av mitt liv nå. Veldig befriende! 

Anonymkode: ce084...106

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Meadow skrev:

Vet du hva, TS? Jeg tenker BRA at du setter grenser, og ikke lar deg behandle slik hun gjør. Hun fremstår ufattelig egoistisk. 

Så bra at kulen var ufarlig. Det der er påkjenning, jeg har vært igjennom det samme og var helt utslitt etterpå. 

Klem til deg 😊

Tusen takk ❤️ 
min svakhet er at jeg er for snill, og det blir lett utnyttet.. men dette i dag tok kaka helt. Jeg måtte sette grense i dag, var hyggelig men tok leg ikke tid til henne i dag. 
får være mye på. 
enig! Det er en enorm påkjenning å gå å tenke på en kul og dra på undersøkelse. Og hvis jeg skulle dytte meg selv til sides i en slik situasjon for så å være der for henne og høre IGJEN hvor sliten hun er av hjemmeskole og hele den greia der.. 🤦‍♀️ 

Anonymkode: 125e5...da0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og jeg kuttet henne helt ut. Hun tappet meg for energi. Skravlet og skravlet, på inn og utpust— om seg selv! Konstant! Jeg bekreftet og reflekterte rundt det hun sa, for så å fortelle om meg. Men når jeg snakket bare avbrøt hun meg og styrte samtalen inn på seg selv igjen. Ekstremt lite selvinnsikt på dama. Kommunikasjon handler også om å lytte. Dette var totalt fraværende i hennes bevissthet. Utrolig at det går ann. Virkelig ufint og lite respektfullt. Blokkerte på FB og tlf. Helt ute av mitt liv nå. Veldig befriende! 

Anonymkode: ce084...106

Stakkars deg.. skjønner godt du blokkerte henne. En skal jo sitte igjen med både energi, glede og en god følelse av å ha snakket med venner. Det funker ikke i lengden når alt er enveis.. en blir oppspist 

Anonymkode: 125e5...da0

[AnonymBruker]

Jeg hadde en lignende venninne. Jeg tenkte ikke over det da, men hun kunne ta kontakt dag og natt. Alltid om det samme, mye drama som forfulgte henne. Jeg svarte, var alltid tilgjengelig, en skulder å gråte på, en hun kunne lufte alle sine tanker til. Etterhvert begynte jeg å sette litt grenser, sa jeg må svare senere ol. Tilslutt var det en ting som gjorde at jeg innså hvor selvsentrert hun var og jeg kutta kontakta tvert av. Alt jeg hadde gjort for henne, all den tiden jeg hadde satt av og så var dette takken? Tenkte jeg. I dagene som fulgte følte jeg på et stort «tomrom», klarer ikke å forklare det, men hun hadde vært en så stor belastning at når jeg endelig ikke trengte å brukt energi på henne mer så fikk jeg plutselig mer tid og energi til overs som jeg da lærte meg å bruke på andre ting. Virkelig befriende å bli kvitt noen som var så belastende. Anbefales. De kalles ikke energivampyrer av ingenting. 

Anonymkode: 7e749...562

[AnonymBruker]

Emotional dumping, kalles det der   Denne bloggposten var informativ: https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-empaths-survival-guide/201709/the-difference-between-venting-and-dumping 

Anonymkode: 77aed...106

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en lignende venninne. Jeg tenkte ikke over det da, men hun kunne ta kontakt dag og natt. Alltid om det samme, mye drama som forfulgte henne. Jeg svarte, var alltid tilgjengelig, en skulder å gråte på, en hun kunne lufte alle sine tanker til. Etterhvert begynte jeg å sette litt grenser, sa jeg må svare senere ol. Tilslutt var det en ting som gjorde at jeg innså hvor selvsentrert hun var og jeg kutta kontakta tvert av. Alt jeg hadde gjort for henne, all den tiden jeg hadde satt av og så var dette takken? Tenkte jeg. I dagene som fulgte følte jeg på et stort «tomrom», klarer ikke å forklare det, men hun hadde vært en så stor belastning at når jeg endelig ikke trengte å brukt energi på henne mer så fikk jeg plutselig mer tid og energi til overs som jeg da lærte meg å bruke på andre ting. Virkelig befriende å bli kvitt noen som var så belastende. Anbefales. De kalles ikke energivampyrer av ingenting. 

Anonymkode: 7e749...562

Ts her, Så slitsomt dette må ha vært for deg, og ikke minst skuffende. Helt utrolig at folk kan spise opp folk på den måten.. og ingenting tilbake. 
i dag fikk jeg mld av venninna mi.. en mld som handlet om henne og problemer.. ikke et eneste spørsmål om meg etter det jeg har vært gjennom.. det har hun ikke kapasitet til.. svarte henne høflig og litt kort, og skrev at jeg har litt nok med meg selv om dagen. Tok samme mynt tilbake. 
det ble stille 

nå kan hun kjenne litt på den 

Anonymkode: 125e5...da0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, Så slitsomt dette må ha vært for deg, og ikke minst skuffende. Helt utrolig at folk kan spise opp folk på den måten.. og ingenting tilbake. 
i dag fikk jeg mld av venninna mi.. en mld som handlet om henne og problemer.. ikke et eneste spørsmål om meg etter det jeg har vært gjennom.. det har hun ikke kapasitet til.. svarte henne høflig og litt kort, og skrev at jeg har litt nok med meg selv om dagen. Tok samme mynt tilbake. 
det ble stille 

nå kan hun kjenne litt på den 

Anonymkode: 125e5...da0

Så flott av deg! Ja, hun sa alltid «jeg må bare lufte alt jeg tenker». Hun trenger heller en terapeut tenker nå jeg, så hun ikke sliter ut alle venninnene hun har på samme måte som hun gjorde med meg. Det ble jo veldig ensidig at hun skulle lesse over alt på meg, og jeg oppdaget som sagt ikke dette før jeg hadde en lignende opplevelse som deg og kuttet henne helt etter det. Det kommer jo til et punkt der man faktisk må tenke på seg selv også. Jeg har blitt flinkere med det med alderen, da jeg gjerne er litt for godsnill. Kan være lurt å gå gjennom vennskapene dine og hold godt på de som gir deg energi og glede, og heller fas ut de som spiser opp energien din eller at du føler deg værre etter å har vært med de. Det er normalt at det går litt opp og ned, og av og til har man kjipe perioder, men da er det spesielt viktig å tenke over at vennskap går begge veier og det må ikke bli for skjevfordelt over tid. Jeg hadde kuttet ut denne venninna di helt, tenk å være så selvsentrert og opp i sitt at hun ikke enser deg en tanke når det for en gangs skyld skulle handle om deg og ikke henne.

Anonymkode: 7e749...562

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så flott av deg! Ja, hun sa alltid «jeg må bare lufte alt jeg tenker». Hun trenger heller en terapeut tenker nå jeg, så hun ikke sliter ut alle venninnene hun har på samme måte som hun gjorde med meg. Det ble jo veldig ensidig at hun skulle lesse over alt på meg, og jeg oppdaget som sagt ikke dette før jeg hadde en lignende opplevelse som deg og kuttet henne helt etter det. Det kommer jo til et punkt der man faktisk må tenke på seg selv også. Jeg har blitt flinkere med det med alderen, da jeg gjerne er litt for godsnill. Kan være lurt å gå gjennom vennskapene dine og hold godt på de som gir deg energi og glede, og heller fas ut de som spiser opp energien din eller at du føler deg værre etter å har vært med de. Det er normalt at det går litt opp og ned, og av og til har man kjipe perioder, men da er det spesielt viktig å tenke over at vennskap går begge veier og det må ikke bli for skjevfordelt over tid. Jeg hadde kuttet ut denne venninna di helt, tenk å være så selvsentrert og opp i sitt at hun ikke enser deg en tanke når det for en gangs skyld skulle handle om deg og ikke henne.

Anonymkode: 7e749...562

Ja det er nettopp det. Har ikke lagt så mye merke til det, eller det har ikke vært så tydelig..da det sjelden har vært noe med meg. Men når det for en gangs skyld skulle handle om meg, så var hun avvisende. Og slike ting sitter.  

Anonymkode: 125e5...da0

[AnonymBruker]

På 30.4.2020 den 0.32, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en lignende venninne. Jeg tenkte ikke over det da, men hun kunne ta kontakt dag og natt. Alltid om det samme, mye drama som forfulgte henne. Jeg svarte, var alltid tilgjengelig, en skulder å gråte på, en hun kunne lufte alle sine tanker til. Etterhvert begynte jeg å sette litt grenser, sa jeg må svare senere ol. Tilslutt var det en ting som gjorde at jeg innså hvor selvsentrert hun var og jeg kutta kontakta tvert av. Alt jeg hadde gjort for henne, all den tiden jeg hadde satt av og så var dette takken? Tenkte jeg. I dagene som fulgte følte jeg på et stort «tomrom», klarer ikke å forklare det, men hun hadde vært en så stor belastning at når jeg endelig ikke trengte å brukt energi på henne mer så fikk jeg plutselig mer tid og energi til overs som jeg da lærte meg å bruke på andre ting. Virkelig befriende å bli kvitt noen som var så belastende. Anbefales. De kalles ikke energivampyrer av ingenting. 

Anonymkode: 7e749...562

Ts her. Var det en lettelse etterhvert? 
I går ringte venninnen min igjen, og jeg svarte som vanlig.. alt handlet om henne og hennes bekymringer, etter at jeg hadde støttet henne en times tid, prøvde jeg å fortelle litt om hvordan det sto til med meg etter denne undersøkelsen hos legen. Det ble helt stille i tlf. Lurte på om hun hadde langt på, jeg bare hallo? Jaja.. jeg er her.. og ikke noe mer, ingen kommentarer på det jeg fortalte. Så begynner hun å snakke med datteren sin. Altså, hun ropte på datteren sin å sa: kom å se!! Var noe morsomt på TV.. der satt jeg og følte meg totalt avvist.. så fortsatt hun igjen med seg og sitt.. 

sendte henne en SMS i dag, og skrev at jeg er så takknemlig for at familien min, kollegaene mine og mannen min har vært der 100% og støttet meg den uken her ang legeundersøkelsen. At det betyr så mye for meg. 
håper hun tar hintet.. er på nippen til å fade henne ut. 
det er i motgang en ser hvem som er der og ikke. 
hun er faktisk ikke interessert i meg, jeg er bare en himla god venn for henne. Ei som lytter og støtter. 

Anonymkode: 125e5...da0

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som bare tar og ikke vet hva det vil si å gi. Det er ok. Akkurat henne syns jeg så synd på at jeg er frivillig støttekontakt for henne. Men man må kjenne etter selv hva man orker. Orker ikke mange sånne relasjoner i livet miyt. Har ikke overskudd til det.

Anonymkode: 4cb3e...be7