Redd for å ikke komme inn på medisinstudiet

[Avgangselev2020]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow, ekstremt sprøtt men samtidig veldig kult å lese det svaret her! 

Jeg føler også at tiden jeg bruker på karakterkalkulator sliter på psyken, til tider er jeg der for å cheer meg selv opp for det jeg klarer, mens andre ganger putter jeg inn karakterer etter worst case scenario. Jeg leste også den artikkelen om at snittene ikke vil endre seg så mye på de populære studiene, men etter en del tenkning har jeg en beklagelig mistanke om at det dessverre vil det likevel. Jeg skal ikke skrive grunnen her fordi jeg ønsker ikke å ta fra deg håpet, men gjerne skriv igjen dersom du vil vite. De sier at man lever godt uviten, haha ønsket at jeg selv ikke hadde tenkt meg fram til det for da hadde jeg hvertfall hatt littegranne håp og motivasjon. 

Jeg personlig vil aller helst studere medisin ved UiO, da det er det beste for meg med tanke på hvor jeg bor og familie og lignende. Tenkte lenge på å studere i Tromsø da jeg tror jeg, og også du (med 59-59.5) kan komme inn. Mest på grunn av opplevelsen, og å bli litt selvstendig. Men konkluderte i at jeg ikke klarer å låse meg der oppe for 6 år. Kjenner allerede ei som har studert der oppe i 2-3 år på medisinstudiet, og som har drevet å tatt opp fag for å flytte tilbake til Oslo og få plass på uni her da hun helst ville bo nærmere sin familie og lignende. 

Min plan B er å søke odontologi på UiO, altså fjerne Bergen, Trondheim og Tromsø fra lista mi, fordi jeg har funnet ut at odontologi og medisin har felles undervisning første året. Og så skal jeg igjen søke og har forhåpentligvis en bedre sjanse mot 02-kullet, slik som du sier. Dersom jeg får plass da, starter jeg direkte på 2.året medisin da jeg allerede har tatt fagene fra første året. Men dersom jeg ikke kommer inn på medisin i 2021, blir det Tromsø for min del. Men jeg vil aller først  prøve. 

Ja kanskje vi sees der, eller kanskje på UiO, forhåpentligvis  

Anonymkode: bb34a...f9d

Dette innlegget minner meg veldig mye om meg selv! Litt sjokkerende faktisk 😂 Gleder meg veldig til å bli ferdig med videregående. Da kan jeg kanskje fokusere på å faktisk lære, i stedet for å kun fokusere på å komme inn på drømmestudiet...

Ja, jeg er veldig interessert i hvorfor du tror at snittet også kommer til å øke på medisin? 

Jeg føler på mye av det samme når det kommer til å studere i Tromsø. Selv om det er en god opplevelse og man blir selvstendig osv, kan det bli vanskelig å forlate venner og familie. Det er jo så langt unna! Har heldigvis en kompis som også vil gå studier i Tromsø - det gjør det lettere for min del. Haha. Et annet stort pluss for meg er at det ikke er karakterer på medisin i Tromsø, slik som i Trondheim. Dette er et stort pluss for meg, med tanke på miljø osv 

Wow! Plan B-en din snakket jeg faktisk med mamma om i stad, haha ☺️ Dette er faktisk noe jeg har tenkt på veldig lenge og researchet en del. Jeg har hatt samme tanke om å starte på odontologi i Oslo for så å begynne på andreåret på medisin. Da kan jeg akkurat som deg bo nærme venner og familie 🤗 Snarveien for å få studieplass på medisin er faktisk veldig vanlig å ta: https://universitas.no/sak/66288/bruker-fellesundervisning-pa-odontologistudiene-so/.

Det kjipe er at det kanskje ikke er plass på kullet, så du må kanskje vente ett år ekstra for å få studieplass. Jeg sendte en mail til UiO for en stund siden for å spørre om hvordan byttet fra odontologi til medisin funker. Dette var svaret jeg fikk:

Hei,
så hyggelig å høre.
Om du ønsker å begynne på medisin ved UiO må du i første omgang søke gjennom Samordna Opptak og takke ja til plassen du evt blir tilbudt. Når dette er gjort kan du søke om fritak og opprykk.
Det stemmer at om man har gått de første to semestrene på odontologi ved UiO, så vil man få fritak fra de to første semestrene på medisin (hvis man søker om det). Det som derimot ikke er sikkert, er om man får opprykk, da dette avhenger av om det er plass på det aktuelle kullet. Kullene i begynnelsen av studiet er som regel ganske fulle, og derfor er det vanlig å ikke få plass. I verste fall må man da vente et år til det kullet man fikk opptak med kommer så langt som man selv er kommet. (Altså vente ett år.)

Virker som vi går i samme retning  

 

 

 

Endret 3. mai 2020 av Avgangselev2020

[AnonymBruker]

På 28.4.2020 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Dette var trist lesing. Livet er så veldig, veldig mye mer enn medisinstudiet. 

Anonymkode: 68429...f68

Riktig! 
 

Har selv studert medisin og det var lite å skryte av.. Husk at du kommer til å jobbe deg ihjel og ha veldig lite tid til familie og venner.. Selvmordsraten er dødshøy av en grunn.. 

 

Ønsker du å bli lege for deg selv eller andre? Du vet at det er mange ekle oppgaver som lege som du kanskje ikke har tenkt over.. Hemorider i rompa på gamle folk feks😂

Anonymkode: 77264...274

[AnonymBruker]

Akkurat som å lese om meg❤️ 
 

Jeg skulle bli lege da jeg fikk gode karakterer i realfag på Sonans. Alle de jeg hang med skulle bli leger på skolen og vi fikk et felles mål!

Jeg kom inn i utlandet og jeg slutta etter kort tid. Trivdes ikke sosialt og hatet det å studere i en ny by med masse ukjente folk og ingen tilhørighet annet enn interesse for medisin. Faget var heller ikke interessant😂 
 

 

Anonymkode: 77264...274

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skjønner godt hva du sliter med. Jeg jobbet så mye med skolearbeidet på vgs i fjor. Når jeg var ferdig med vgs var jeg så utslitt at jeg utviklet en moderat depresjon. Jeg startet også å tvile på studiene jeg hadde valgt og kom i det jeg følte var en skikkelig identitetskrise. Jeg unner ingen dette. Derimot valgte jeg fortsatt å begynne på studiene på godt og vondt, og jeg har lært mye. Som mange andre sier her ovenfor; ting ordner seg, så ta det med ro. Hvis du ikke kommer inn på medisinstudiet i år er ikke dette krise. Tror det eller ei, men utdanning er ikke alt. Det føles slik ut nå, jeg har selv vært der, men det er virkelig ikke det. Hvis dette er drømmestudiet ditt, så kommer du deg inn, om det så er i år eller neste år. Du kan også vurdere å studere i utlandet, det er det mange nordmenn som gjør. Så det finnes alltid en løsning. Lykke til ❤️

Anonymkode: 77771...28e

[AnonymBruker]

8 timer siden, Avgangselev2020 skrev:

Dette innlegget minner meg veldig mye om meg selv! Litt sjokkerende faktisk 😂 Gleder meg veldig til å bli ferdig med videregående. Da kan jeg kanskje fokusere på å faktisk lære, i stedet for å kun fokusere på å komme inn på drømmestudiet...

Ja, jeg er veldig interessert i hvorfor du tror at snittet også kommer til å øke på medisin? 

Jeg føler på mye av det samme når det kommer til å studere i Tromsø. Selv om det er en god opplevelse og man blir selvstendig osv, kan det bli vanskelig å forlate venner og familie. Det er jo så langt unna! Har heldigvis en kompis som også vil gå studier i Tromsø - det gjør det lettere for min del. Haha. Et annet stort pluss for meg er at det ikke er karakterer på medisin i Tromsø, slik som i Trondheim. Dette er et stort pluss for meg, med tanke på miljø osv 

Wow! Plan B-en din snakket jeg faktisk med mamma om i stad, haha ☺️ Dette er faktisk noe jeg har tenkt på veldig lenge og researchet en del. Jeg har hatt samme tanke om å starte på odontologi i Oslo for så å begynne på andreåret på medisin. Da kan jeg akkurat som deg bo nærme venner og familie 🤗 Snarveien for å få studieplass på medisin er faktisk veldig vanlig å ta: https://universitas.no/sak/66288/bruker-fellesundervisning-pa-odontologistudiene-so/.

Det kjipe er at det kanskje ikke er plass på kullet, så du må kanskje vente ett år ekstra for å få studieplass. Jeg sendte en mail til UiO for en stund siden for å spørre om hvordan byttet fra odontologi til medisin funker. Dette var svaret jeg fikk:

Hei,
så hyggelig å høre.
Om du ønsker å begynne på medisin ved UiO må du i første omgang søke gjennom Samordna Opptak og takke ja til plassen du evt blir tilbudt. Når dette er gjort kan du søke om fritak og opprykk.
Det stemmer at om man har gått de første to semestrene på odontologi ved UiO, så vil man få fritak fra de to første semestrene på medisin (hvis man søker om det). Det som derimot ikke er sikkert, er om man får opprykk, da dette avhenger av om det er plass på det aktuelle kullet. Kullene i begynnelsen av studiet er som regel ganske fulle, og derfor er det vanlig å ikke få plass. I verste fall må man da vente et år til det kullet man fikk opptak med kommer så langt som man selv er kommet. (Altså vente ett år.)

Virker som vi går i samme retning  

 

 

 

Vet ikke med deg men jeg pleide alltid å gå inn på karakterkalkulator og skrive inn det minste snittet jeg måtte få for å muligens få en sjanse. Jeg skrev 3 5ere på skriftlig eksamen og 1 6er på muntlig fordi jeg turte ikke å satse på eksamenskarakteren for å komme inn. Jeg fikk da 59.3, som altså var 14 6ere og resten 5ere. Nå som jeg trykker bort de reserverte 5erne som jeg i  utgangspunktet skulle fått på eksamen skyter poengene opp i været. På 60 poeng ble det nøyaktig. Da var det mye å reflektere og gruble over for min del.

1. Fant ut at det er rekordhøye søkertall, men at ingen av de permitterte mest sannsynlig har lite planer om å søke på de populære studiene. 

2. Vi som førstegangssøkere i år, har en mye bedre fordel enn ordinærkvote-søkere og førstegangssøkere fra 99 og 00 kullet, riktignok pga eksamenskarakterer.

3. Våre største konkurrenter er ja, oss selv. MEN det er utrolig utrolig mange flinke elever der ute.

4. Hvis jeg, som vil kategorisere meg som en middelmådig toppkarakter-elev haha, KAN ha mulighet for å få opp mot 60 poeng ved at mine eksamenskarakterer ikke er gjeldende. Da tenker jeg at det er svært mange andre som er mye flinkere enn meg som HVERTFALL får bedre snitt når eksamen er avlyst. 

5. Veier de gode mot de dårlige. La oss si 60 poeng er det poenggrensene vil bli på sitt meste, også er det også færre vi ideelt sett konkurrerer mot, da blir nok det litt lavere. Men fremdeles ganske høye. 59,5-60? ikke under, det tror hvertfall ikke jeg personlig.

Men la oss se på det positive, nå får hvertfall de late nord-norske førstegangssøkerne hvertfall litttt høyere konkurransepoeng. Haha må nesten le av at det er så lett å komme inn for dem, bare fordi de er nord-norske. Det er jo helt fornuftig så klart, at de må få noen fordeler for å bo der oppe. Men når 60% av plassene er reservert for dem, og det helt sikkert ikke er mange som søker, da gir det  ekstremt lave poenggrenser for dem. Hahah ønsker til tider jeg var oppvokst i nord-Norge.

Det du sa om at det kanskje ikke er plass på kullet var en skummel tanke.. Men gjennom årene har det tradisjonelt vært mellom 10-13 som har fått gått den "snarveien". Og dersom man har gode nok karakterer vil jeg tro det er like vanskelig som før. Fordi hva er forskjellen om det er et bestemt år sitt kull som har nok plass eller ikke? Dersom medisinstudenter hopper av og det blir ledig plass, føler jeg det er samme om det er et bestemt år eller det neste? Gjerne forklar mer hvis du skjønte den delen  

Når du sier det er karakterer på NTNU, mener du at det blir større press på å prestere? Vil de karakterene bli offisielle for fremtidig arbeidssøking? 

Normalt ville jeg blitt gul av skrekk av å høre medelever som har så tydelige planer og mål som meg, men i dette tilfellet føler jeg at det er mer spennende og gøy. Heller deg som medstudent (haha nei mente ikke forkortelsen for medisinstudent, men jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette fordi du skjønte så klart det.😂) enn en annen kar jeg verken liker eller kommer overens med  

Anonymkode: bb34a...f9d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg skjønner godt hva du sliter med. Jeg jobbet så mye med skolearbeidet på vgs i fjor. Når jeg var ferdig med vgs var jeg så utslitt at jeg utviklet en moderat depresjon. Jeg startet også å tvile på studiene jeg hadde valgt og kom i det jeg følte var en skikkelig identitetskrise. Jeg unner ingen dette. Derimot valgte jeg fortsatt å begynne på studiene på godt og vondt, og jeg har lært mye. Som mange andre sier her ovenfor; ting ordner seg, så ta det med ro. Hvis du ikke kommer inn på medisinstudiet i år er ikke dette krise. Tror det eller ei, men utdanning er ikke alt. Det føles slik ut nå, jeg har selv vært der, men det er virkelig ikke det. Hvis dette er drømmestudiet ditt, så kommer du deg inn, om det så er i år eller neste år. Du kan også vurdere å studere i utlandet, det er det mange nordmenn som gjør. Så det finnes alltid en løsning. Lykke til ❤️

Anonymkode: 77771...28e

tenkte du at det var godt å få starta til tross for at du riktignok var drittlei? Tenker du er utrolig flink og beundrer deg for at du likevel stod på og ikke satte livet på vent (selv om det ikke er noe galt i det heller). Jeg forstår når dere sier at man kan ta opp fag og vente på alderspoeng, men inne i hodet mitt tenker jeg det er et "tap" nesten, ikke at folk gjør det generelt. Men at jeg taper, nettopp fordi jeg har vært målretta så lenge og at jeg nesten "burde/må bare" klare det. Det er nå jeg vil og er gira på å komme igang på studiet, ikke om fire år😩

Utenlandsstudenter blir dessverre dessverre nesten sett ned på fordi de ikke hadde like gode karakterer som de som studerer i Norge. Det er helt tullete, fordi systemene og opplæringen er minst like god i utlandet, og jeg tør å påstå at de jobber enda hardere enn de norske. Da de har gjerne flere prøver, og innleveringer enn de norske (som egt bare har eksamen på slutten av semesteret), i tillegg til at foreleserne ikke er norske heller. Lis1 stillinger blir dessuten gitt lettere til norske enn utenlandsstudenter, så personlig vil jeg holde meg så langt unna det som mulig. Det er likevel en plan C eller D for meg

Tusen takk for gode ord ❤️ lykke til til deg også kjære

Anonymkode: bb34a...f9d

[AnonymBruker]

Den beste legen jeg har vært borti (fastlegen min) er faktisk utdannet i Danmark. Utenlandet til side, da det ikke er aktuelt for deg. (Men i tilfelle; Sverige, Finland, Tyskland, Danmark er ca gratis.)

Tror egentlig du ikke har så mye å bekymre deg for. Forståelig er det jo nok, drev selv slik som deg siste året på vgs, helt obsessed med karakterkalkulatoren. Men som du vet, det gjør ikke at en kommer noen vei. Blir jo egentlig bare masse tid kastet vekk. 

Hva er det du liker å gjøre utenom skolen? Nå er jo en utrolig fin mulighet å reflektere over det. Selv er jeg utrolig glad i fjell og skigåing, så kommer nok til å velge Tromsø eller Tyskland pga det. På et vis et det fint å flytte vekk fra hjemstedet sitt (eller lenger unna, om oslo ikke er det), da mye av tiden uansett kommer til å gå til studier. Slik sett føler man seg kanskje ikke like skyldig om man bortprioriterer familie fordi man må studere, som man kanskje ville gjort når man bodde hjemme, fordi man uansett ikke kan være med dem. Om det ga mening, haha. Så får man heller brukt mer tid med dem når man først er hjemme. Tror også det er enklere å bli en del av studiemiljøet slik, fordi man ikke kan støtte seg på det tidligere nettverket sitt.

Gjør ditt beste, det kommer til å gå bra uansett!

Anonymkode: 3aa39...a27