Redd for å ikke komme inn på medisinstudiet

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 18 år som er livredd for å ikke komme inn på ønsket studie. Jeg har i alle år siden 3.klasse på barneskolen hatt et mål om å bli lege. Jobbet beinhardt for det hele ungdomsskolen. 1.året på videregående var jeg utbrent og fikk bare 6er i 2 av 5 fag (som jeg senere har måttet betale for.) Vg2 gikk ikke noe bedre, fikk 2 6ere av 6 fag. Og jeg valgte å ta opp fag mens jeg går på vgs.

Long story short,etter avlyst eksamener vet jeg at karaktergrensene vil øke kraftig, ettersom mange statistisk får lavere snitt pga eksamen. Jeg har nå sikra 59 konkurransepoeng, men vet jeg må få minst 60 for å sikre meg en plass. Men synes det er vanskelig og er avhengig av å få 6er i nynorsk, biologi 1 privaitsteksamen som jeg skal ha om 2 uker, matte s2, og biologi 2. 

Jeg er 24/7 inne på karakterkalkulatoren og er nok den som vet aller mest om søking, karakterpoeng og snitt osv. holder meg hele tiden oppdatert på dette.

Er så stresset, vet ikke hva jeg kan gjøre. Det er så mange som har samme ambisjoner som meg og som jobber jernhardt. Men samtidig er jeg en kaldblodig person, som kaster bort mye tid på å ikke lese til tross for at jee har et stort ønske om å klare det. Etter å ha kasta bort dagen føler jeg meg patetisk og håpløs

Flere som føler det samme som meg?

Anonymkode: bb34a...f9d

[AnonymBruker]

Dette var trist lesing. Livet er så veldig, veldig mye mer enn medisinstudiet. 

Anonymkode: 68429...f68

[AnonymBruker]

Du må lære deg å skille ambisjonene dine fra din egen identitet. Jeg vet det høres ut som blah blah blah fra en gammal person, og er kanskje noe som heller kommer naturlig for deg med tiden, men den holdningen du har nå kommer ikke til å gagne deg videre. Hvis du ikke kommer inn kommer du til å ta det som et personlig nederlag og du skriver allerede at du har brent deg selv ut i en alder av 18. Det å komme inn på medisin studiet er ingen garanti for at dette tar slutt, selve studiet er også hardt. Du må rett og slett forandre holdningen din, det å komme inn på et studie til en viss tid er ikke alt her i livet, og det er spesielt ikke verdt det når det går ut over helsen. Du er ung og jobber hardt, så du kommer inn, men du kan ikke se på det om du kommer inn NÅ som alt eller ingen ting.

Anonymkode: c0e52...ca1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente på 18 år som er livredd for å ikke komme inn på ønsket studie. Jeg har i alle år siden 3.klasse på barneskolen hatt et mål om å bli lege. Jobbet beinhardt for det hele ungdomsskolen. 1.året på videregående var jeg utbrent og fikk bare 6er i 2 av 5 fag (som jeg senere har måttet betale for.) Vg2 gikk ikke noe bedre, fikk 2 6ere av 6 fag. Og jeg valgte å ta opp fag mens jeg går på vgs.

Long story short,etter avlyst eksamener vet jeg at karaktergrensene vil øke kraftig, ettersom mange statistisk får lavere snitt pga eksamen. Jeg har nå sikra 59 konkurransepoeng, men vet jeg må få minst 60 for å sikre meg en plass. Men synes det er vanskelig og er avhengig av å få 6er i nynorsk, biologi 1 privaitsteksamen som jeg skal ha om 2 uker, matte s2, og biologi 2. 

Jeg er 24/7 inne på karakterkalkulatoren og er nok den som vet aller mest om søking, karakterpoeng og snitt osv. holder meg hele tiden oppdatert på dette.

Er så stresset, vet ikke hva jeg kan gjøre. Det er så mange som har samme ambisjoner som meg og som jobber jernhardt. Men samtidig er jeg en kaldblodig person, som kaster bort mye tid på å ikke lese til tross for at jee har et stort ønske om å klare det. Etter å ha kasta bort dagen føler jeg meg patetisk og håpløs

Flere som føler det samme som meg?

Anonymkode: bb34a...f9d

Du kommer til å bli syk, du må finne identiteten din andre steder enn i studier. Det er nesten så jeg vurderer råde deg til å ta et år med jobb i butikk for å hoppe av dette marerittet av et stress-løp du holder på med. Livet er mer enn dette. 

Anonymkode: 2ba23...c1a

[AnonymBruker]

Du an ta opp fag senere og brue noen år på noen få fag. Du MÅ ikke starte nå. Tror det hadde gavnet deg i det lange løp. For resten av studiet kommer du til å bli syk av om du fortsetter sånn her. 

Anonymkode: 7bbfc...d55

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med de over her. 
Det finnes mange muligheter dersom du ikke kommer inn nå. Det ordner seg. ❤️ 

Og dersom du kommer inn nå, så finnes det også muligheter for å "reservere" en plass til senere. Da kan du ta et pauseår om det kan føles nødvendig. Kanskje det gangner deg i lengden. 

Anonymkode: 3d2b8...753

[AnonymBruker]

^
Du er så nære snittet forresten, så jeg tror det er gode muligheter for å komme inn senere (om ikke nå). 
Gi deg selv en klapp på skuldra iblant, og kanskje ta noen flere pust i bakken. 

Anonymkode: 3d2b8...753

[AnonymBruker]

Jeg kan trygt si at det er flere som deg som stresser med karakterer og studier. Du har valgt det mest prestisjefulle og vansklige studiet i landet. Jeg har ikke tatt studiet. Men jeg regner med det er mye stress og at det er et krevende studie. Det kreves en viss modenhet. Med det mener jeg å erkjenne at livet består av oppturer og nedturer. I løpet av livet lærer du måter å takle nedturer på. Ikke stress med om du kommer inn eller ikke. Det som skjer vil skje. Det gjør ingenting om du ikke kommer inn nå. Kanskje du kommer inn om 1 eller 2 år. Da har du samtidig vokst litt også. 

K45

Anonymkode: d2661...68c

[AnonymBruker]

Det skjærer meg i hjertet å lese innlegget ditt. Jeg var som deg for noen år siden. Å prestere var det eneste som stod i hodet på meg. Den gang var medisinstudiet målet mitt. Jeg ble syk, gikk på hodet i veggen, og har brukt flere år på å komme meg. Den gang var jeg 17 år, i dag er jeg 21 og har enda ikke begynt på videre studier. Jeg har derimot lært så mye om meg selv og livet. Jeg måler ikke lenger min egen lykke og verdi i karakterene mine, eller generelt hvordan jeg presterer.

Jeg vil på det varmeste anbefale deg å ta en pause før du tar tak på tunge videre studier. Det er ikke sunt når du har den innstillingen du har nå. Som flere her sier, det kan ende opp med at du går på en skikkelig smell.

Ta deg en pause, gjerne flere år. Reis, jobb, kos deg, bare nyt! For det første vil du få det mye bedre med deg selv hvis du klarer å endre dette tankemønsteret. For det andre vil jeg tro at det også vil gjøre deg til en bedre student, og til slutt lege. Ta det fra en som har vært i samme sko som deg. Den dag i dag er jeg mye lykkeligere. Jeg har hentet mye relevant erfaring fra diverse deltidsjobber i helsetjenesten, samt en bedre holdning til meg selv og livet. Og jeg skal ha flere reise og pauseår! Du har en ungdomstid, ikke kast den bort på å stresse deg i hjel, det er ikke verdt det.

Man skal ha store mål og jobbe hardt for å nå dem - jeg er helt enig i det, men ikke la det gå på bekostning av livskvaliteten din. Med et såpass godt snitt kommer du uansett inn på studiet i andregangskvoten etter noen år med samling av studiepoeng. Når det er sagt, så forstår jeg at slike råd er frustrerende og egentlig ikke det du spør etter - sånn tenkte jeg selv da jeg fikk høre disse tingene. Men det viste seg å være noe sannhet i det likevel

Stoooor klem til deg, heier på deg!

Anonymkode: 5f09c...d4d

[AnonymBruker]

Du har allerede fått mange gode svar som jeg håper du tar til deg. Veldig mange starter på medisinstudiet i høyere alder (blant annet meg selv), så prøv å ikke stresse med at du må komme inn i år. Det kan sikkert være godt for deg med en pause etter å ha stått på lenge. Selv om du ikke kommer inn nå så betyr det ikke at du aldri kommer inn. Det finnes mange muligheter, f.eks. ta opp fag eller søke til utlandet. En del søker blant annet til Danmark og Sverige som også har gode utdannelser og der det kan være lettere å komme inn. Lykke til!

 

 

Anonymkode: 6d9f5...8d0

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å ta en pause, jobbe litt og spare litt penger (fint å ha når du skal på medisin-studiet). Ta opp noen fag, og les litt om faget på fritiden, så alt ikke er så nytt og stress. feks?

Anonymkode: 7bbfc...d55

[AnonymBruker]

Vi mener at du burde gi deg selv en pust i bakken, for det er et bratt fjell du skal bestige.

Anonymkode: 7bbfc...d55

[AnonymBruker]

I din situasjon tenker jeg å reserve plassen og ta et friår er lurt om du kommer inn. Kommer du ikke inn er det mange tips over her som jeg syns er gode. Du har et hav av tid, ikke bruk den på å stresse. Hilsen en som begynner (forhåpentligvis) på medisinstudiet i en alder av 28 år. 

Anonymkode: 4d1cd...9b8

[AnonymBruker]

Tusen takk til alle sammen for gode tips og råd ❤️ 

Hjertevarmende, jeg skal gjøre mitt beste denne siste tiden, men ikke utover min egen mentale helse.

Etter det så får vi se, går det så går det. Hvis ikke er det ikke verdens undergang<3 får heller søke inn neste år, med mitt snitt VS andre sine snitt med eksamenskarakterer.

Anonymkode: bb34a...f9d

[AnonymBruker]

Enig med de andre. Hva er det verste som skjer hvis du ikke kommer inn? Da må du ta opp noen eksamener (du har jo et godt utgangspunkt, du har gode karakterer i bunn), studere et år for å få tilleggspoeng, jobbe litt, kanskje ta et år i militæret eller folkehøgskole... Alt dette vil gi deg livserfaring og du vil lære mye som ikke står i en bok. Eller så kan du dra til utlandet. 
Dette er ikke krise i det hele tatt! Du kommer til å bli lege hvis det er det du vil - men du må ta vare på deg selv i prosessen, for hvis du blir utbrent/psykisk syk, kan det sette en stopper for drømmen. Livet består tidsnok av krevende jobb, barn, huslån og masse forpliktelser. Lev litt nå som du er ung og ikke har noen som er avhengige av deg, og uten store regninger å betale. Dette kommer til å gå fint! 

Anonymkode: f4661...0dc

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente på 18 år som er livredd for å ikke komme inn på ønsket studie. Jeg har i alle år siden 3.klasse på barneskolen hatt et mål om å bli lege. Jobbet beinhardt for det hele ungdomsskolen. 1.året på videregående var jeg utbrent og fikk bare 6er i 2 av 5 fag (som jeg senere har måttet betale for.) Vg2 gikk ikke noe bedre, fikk 2 6ere av 6 fag. Og jeg valgte å ta opp fag mens jeg går på vgs.

Long story short,etter avlyst eksamener vet jeg at karaktergrensene vil øke kraftig, ettersom mange statistisk får lavere snitt pga eksamen. Jeg har nå sikra 59 konkurransepoeng, men vet jeg må få minst 60 for å sikre meg en plass. Men synes det er vanskelig og er avhengig av å få 6er i nynorsk, biologi 1 privaitsteksamen som jeg skal ha om 2 uker, matte s2, og biologi 2. 

Jeg er 24/7 inne på karakterkalkulatoren og er nok den som vet aller mest om søking, karakterpoeng og snitt osv. holder meg hele tiden oppdatert på dette.

Er så stresset, vet ikke hva jeg kan gjøre. Det er så mange som har samme ambisjoner som meg og som jobber jernhardt. Men samtidig er jeg en kaldblodig person, som kaster bort mye tid på å ikke lese til tross for at jee har et stort ønske om å klare det. Etter å ha kasta bort dagen føler jeg meg patetisk og håpløs

Flere som føler det samme som meg?

Anonymkode: bb34a...f9d

Ligner mye på min historie, kom inn så vidt, men droppet ut etter kort tid da jeg fant ut det ikke var noe for meg.

Anonymkode: 3cfcc...bb8

[Issamdoctor27]

På 29.4.2020 den 13.00, AnonymBruker skrev:

Ligner mye på min historie, kom inn så vidt, men droppet ut etter kort tid da jeg fant ut det ikke var noe for meg.

Anonymkode: 3cfcc...bb8

Sleit du også med å komme inn, du trodde dette var det riktige for deg men det var ikke det allikevel?

Hvordan fant du ut at dette ikke var noe for deg, hva følte du?

At alt var forgjeves? Hva byttadu til?

[AnonymBruker]

6 timer siden, Issamdoctor27 skrev:

Sleit du også med å komme inn, du trodde dette var det riktige for deg men det var ikke det allikevel?

Hvordan fant du ut at dette ikke var noe for deg, hva følte du?

At alt var forgjeves? Hva byttadu til?

Slet vel ikke, men var så vidt over grensa, så var på håret. Men trivdes ikke noe særlig på studiet og sluttet første året, valgte i stedet matematikk, som alltid var litt sterkeste fag. Endte opp i finansbransjen og angrer ikke et sekund, det passer nok meg uansett bedre å jobbe med tall og analyse osv. enn å jobbe med mennesker.

Anonymkode: 3cfcc...bb8

[Avgangselev2020]

På 28.4.2020 den 13.06, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente på 18 år som er livredd for å ikke komme inn på ønsket studie. Jeg har i alle år siden 3.klasse på barneskolen hatt et mål om å bli lege. Jobbet beinhardt for det hele ungdomsskolen. 1.året på videregående var jeg utbrent og fikk bare 6er i 2 av 5 fag (som jeg senere har måttet betale for.) Vg2 gikk ikke noe bedre, fikk 2 6ere av 6 fag. Og jeg valgte å ta opp fag mens jeg går på vgs.

Long story short,etter avlyst eksamener vet jeg at karaktergrensene vil øke kraftig, ettersom mange statistisk får lavere snitt pga eksamen. Jeg har nå sikra 59 konkurransepoeng, men vet jeg må få minst 60 for å sikre meg en plass. Men synes det er vanskelig og er avhengig av å få 6er i nynorsk, biologi 1 privaitsteksamen som jeg skal ha om 2 uker, matte s2, og biologi 2. 

Jeg er 24/7 inne på karakterkalkulatoren og er nok den som vet aller mest om søking, karakterpoeng og snitt osv. holder meg hele tiden oppdatert på dette.

Er så stresset, vet ikke hva jeg kan gjøre. Det er så mange som har samme ambisjoner som meg og som jobber jernhardt. Men samtidig er jeg en kaldblodig person, som kaster bort mye tid på å ikke lese til tross for at jee har et stort ønske om å klare det. Etter å ha kasta bort dagen føler jeg meg patetisk og håpløs

Flere som føler det samme som meg?

Anonymkode: bb34a...f9d

Hei!

Jeg er en 18 år gammel gutt som befinner meg i din situasjon. Jeg har også lenge hatt en drøm om å komme inn på medisinstudiet, og håper på å komme inn denne høsten. Jeg regner med å gå ut med minst 59,0 konkurransepoeng, i beste fall 59,5. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det.

Akkurat som deg er jeg også på karakterkalkulatoren (på utdanning.no) 24/7. Det har på en måte blitt en vane, og det sliter meg ut psykisk. Jeg leste en artikkel hvor en forsker sa at snittet mest sannsynlig ikke kommer til å endre seg så mye på populære studier som medisin, da de allerede er skyhøye. Dette er bare spekulasjoner, men har for min del gitt håp for å komme inn på medisin til tross for rekordhøye søkertall og avviklet eksamener.

Som jeg har forstått det føler du på en "nå eller aldri", og tar det som et personlig nederlag dersom du ikke kommer inn på drømmestudiet. Dette føler jeg også på. Som deg er jeg også en ganske så "kaldblodig person"; jeg tenker mer enn jeg jobber. Du er ikke alene, og jeg vil bare du skal vite at det alltid finnes en løsning. Du har ikke "tapt" om du ikke kommer inn.

En back-up plan kan være som du sier å søke på nytt neste år, da du vil konkurrere med elever som har eksamenskarakterer på vitnemålet. Samtidig hadde jeg søkt Danmark. Da kan du gjøre der slik ar dersom du ikke kommer inn på medisin i Norge neste år, så kan du starte rett på studiet i Danmark. Dette er bare en tanke

Tipper du satser på å komme inn på Tromsø mtp snittet? I så fall møtes vi kanskje 😁 lykke til!!

Endret 3. mai 2020 av Avgangselev2020

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Avgangselev2020 skrev:

Hei!

Jeg er en 18 år gammel gutt som befinner meg i din situasjon. Jeg har også lenge hatt en drøm om å komme inn på medisinstudiet, og håper på å komme inn denne høsten. Jeg regner med å gå ut med minst 59,0 konkurransepoeng, i beste fall 59,5. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det.

Akkurat som deg er jeg også på karakterkalkulatoren (på utdanning.no) 24/7. Det har på en måte blitt en vane, og det sliter meg ut psykisk. Jeg leste en artikkel hvor en forsker sa at snittet mest sannsynlig ikke kommer til å endre seg så mye på populære studier som medisin, da de allerede er skyhøye. Dette er bare spekulasjoner, men har for min del gitt håp for å komme inn på medisin til tross for rekordhøye søkertall og avviklet eksamener.

Som jeg har forstått det føler du på en "nå eller aldri", og tar det som et personlig nederlag dersom du ikke kommer inn på drømmestudiet. Dette føler jeg også på. Som deg er jeg også en ganske så "kaldblodig person"; jeg tenker mer enn jeg jobber. Du er ikke alene, og jeg vil bare du skal vite at det alltid finnes en løsning. Du har ikke "tapt" om du ikke kommer inn.

En back-up plan kan være som du sier å søke på nytt neste år, da du vil konkurrere med elever som har eksamenskarakterer på vitnemålet. Samtidig hadde jeg søkt Danmark. Da kan du gjøre der slik ar dersom du ikke kommer inn på medisin i Norge neste år, så kan du starte rett på studiet i Danmark. Dette er bare en tanke

Tipper du satser på å komme inn på Tromsø mtp snittet? I så fall møtes vi kanskje 😄

Wow, ekstremt sprøtt men samtidig veldig kult å lese det svaret her! 

Jeg føler også at tiden jeg bruker på karakterkalkulator sliter på psyken, til tider er jeg der for å cheer meg selv opp for det jeg klarer, mens andre ganger putter jeg inn karakterer etter worst case scenario. Jeg leste også den artikkelen om at snittene ikke vil endre seg så mye på de populære studiene, men etter en del tenkning har jeg en beklagelig mistanke om at det dessverre vil det likevel. Jeg skal ikke skrive grunnen her fordi jeg ønsker ikke å ta fra deg håpet, men gjerne skriv igjen dersom du vil vite. De sier at man lever godt uviten, haha ønsket at jeg selv ikke hadde tenkt meg fram til det for da hadde jeg hvertfall hatt littegranne håp og motivasjon. 

Jeg personlig vil aller helst studere medisin ved UiO, da det er det beste for meg med tanke på hvor jeg bor og familie og lignende. Tenkte lenge på å studere i Tromsø da jeg tror jeg, og også du (med 59-59.5) kan komme inn. Mest på grunn av opplevelsen, og å bli litt selvstendig. Men konkluderte i at jeg ikke klarer å låse meg der oppe for 6 år. Kjenner allerede ei som har studert der oppe i 2-3 år på medisinstudiet, og som har drevet å tatt opp fag for å flytte tilbake til Oslo og få plass på uni her da hun helst ville bo nærmere sin familie og lignende. 

Min plan B er å søke odontologi på UiO, altså fjerne Bergen, Trondheim og Tromsø fra lista mi, fordi jeg har funnet ut at odontologi og medisin har felles undervisning første året. Og så skal jeg igjen søke og har forhåpentligvis en bedre sjanse mot 02-kullet, slik som du sier. Dersom jeg får plass da, starter jeg direkte på 2.året medisin da jeg allerede har tatt fagene fra første året. Men dersom jeg ikke kommer inn på medisin i 2021, blir det Tromsø for min del. Men jeg vil aller først  prøve. 

Ja kanskje vi sees der, eller kanskje på UiO, forhåpentligvis  

Anonymkode: bb34a...f9d