Egne sår fra barndommen: En ressurs eller ulempe overfor egne barn?

[lolady]

Hei.

Jeg er nå gravid og sitter med en del tanker. I egen barndom opplevde jeg gang på gang skuffelser og avvisning fra egne foreldre. Vokste ikke opp hos noen av mine foreldre og følte meg lite verdifull, ikke elsket eller ønsket. Dette preger meg ennå til en viss grad i voksen alder. Jeg er veldig redd for å «videreføre» noen av disse tendensene og at mitt eget barn skal måtte føle på det samme som jeg har gjort. Tror ikke det vil skje, men er fortsatt redd for det. Jeg tror og håper at jeg heller kan bruke disse erfaringene som en ressurs med mitt eget barn. Kanskje kan jeg bli ekstra bevisst på hva barnet mitt trenger, og gi det gode forutsetninger for å føle seg trygg, elsket og verdifull. Noen med lignende erfaringer som synes de har gitt barnet sitt det de trenger og mere til? Gjerne noen tips for å kunne bruke egne erfaringer som en ressurs, istedet for at det skal påvirke mitt barn negativt.

[AnonymBruker]

De som typisk viderefører fra egen barndom, er de som ikke er bevisst hva de har vært utsatt for og som ikke reflekterer rundt det i forhold til egen forelder rolle. Med andre ord, ikke deg. Jeg hadde en god barndom, men min mor var jo ikke feilfri hun heller (det er ingen av oss), og det er enkelte ting jeg er mer bevisst på med mine egne barn. 

Anonymkode: e60f1...e12

[AnonymBruker]

Vi er mange i samme situasjon. Det viktigste du gjør er nettopp det her å reflektere over egne sår og ta bevisste valg på hva slags forelder du vil være. Og at du har god stressmestring og evne til å regulere følelsene dine. Jeg tror min styrke som mor med traumer er at jeg er en sensitiv og tilstedeværende mor som tar ungen på veldig alvor. Men det er ogsp litt av min svakhet samtidig fordi jeg har brukt litt vel lang tid på å sette grenser og å tåle at ungen har litt vonde følelser. Rett og slett skjemt bory ungen. Er igang med å ta meg sammen og tåle gråt når man sier "NEI" og ikke blande det med mine egne virkelig traumatiske opplevelser. Har sett folk om folks videor om Circle of Security og "haimusikk". Mange ganger. Ble bedre forelder av å bli obs på haimusikken min. Anbefaler også Janet Lansbury "No bad kids", den er om positive parenting. Ga meg rett og slett selvtillit til å bli en kjærlig men grensettende mamma. Lykke til, dette kommer til å gå bra!

Anonymkode: 282f5...fc0

[AnonymBruker]

Jeg hadde en grusom barndom, utsatt for grusomme ting, av begge mine foreldre. Så jeg skulle aldri ha barn, for jeg var alt for redd for å videreføre noe av det. Men ble gravid på prevensjon 2 ganger, første gangen tok jeg abort, andre gangen klarte jeg det ikke. Og i dag er eldste barnet mitt 19 år, og jeg har vært en veldig god mor. Det får jeg jevnlig høre av henne, og mitt andre barn som er i tenårene. Og jeg har jo grunnet min barndom vært veldig bevisst alt det jeg manglet i barndommen, og dermed kunne gi det til mine barn. Og jeg vet jo alt som var galt, og aldri gjort noe av det. 

Så er man bevisst hva man manglet, og var utsatt for, hva som var galt. Så tror jeg man kan bli fantastiske foreldre.

Anonymkode: 6339b...8fa

[Gjest Dævendøtte]

Selv har jeg prøvd å være den moren jeg selv ønsket meg da jeg vokste opp. 

Så jeg har brukt min oppvekst og barndom som en ressurs, feilet helt sikkert mange ganger, men trygghet og følelsen av at hun alltid være elsket, det har barnet mitt fått fra meg i 30 år nå ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med noe tilsvarende det du har opplevd - jeg er en attpåklatt i en familie som ikke ville ha en atpåklatt og der foreldrene i tillegg ikke var særlig familie- og barneorienterte og i tillegg hadde egne nevroser å stri med.

For meg har det absolutt føltes som en styrke. Jeg har så mange av mine egne følelser som barn i bakhodet at jeg tror det hjelper meg med å være enormt takknemmelig for barna mine og veldig opptatt av å vise dem at de er velkomne i mitt liv og at de er verdifulle og verdt min tid.

Jeg kan fortsatt være preget av egen barndom og slite med minner og tanker/følelser rundt det å ikke være god nok, ikke bli sett osv. Men jeg har funnet ut at for meg så er tid med barna som terapi ❤️ 

Anonymkode: 1a687...120

[AnonymBruker]

Jeg hadde en rimelig dårlig barndom og havnet i fosterhjem sent i tenårene. Kjente på samme følelsene som du har nå da jeg ventet mitt første barn.

Jeg er en flink og trygg mor nå til to fantastiske småtroll, men jeg vil nok ikke si at jeg er noe "utenom det vanlige" og dermed har dratt noe fordel ut av fortiden min. Er veldig bevisst på at barna mine skal føle elsket og gi de god selvtillit, men dette regner jeg med er noe de fleste normale mødre fokuserer på 😊

Anonymkode: da49a...dc7

[lolady]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som typisk viderefører fra egen barndom, er de som ikke er bevisst hva de har vært utsatt for og som ikke reflekterer rundt det i forhold til egen forelder rolle. Med andre ord, ikke deg. Jeg hadde en god barndom, men min mor var jo ikke feilfri hun heller (det er ingen av oss), og det er enkelte ting jeg er mer bevisst på med mine egne barn. 

Anonymkode: e60f1...e12

Tusen takk❤️ Ser at det er nok av dem som ikke reflekterer over dette.. Da får jeg fortsette å være bevisst og jobbe med meg selv frem til barnet kommer☺️

[lolady]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en grusom barndom, utsatt for grusomme ting, av begge mine foreldre. Så jeg skulle aldri ha barn, for jeg var alt for redd for å videreføre noe av det. Men ble gravid på prevensjon 2 ganger, første gangen tok jeg abort, andre gangen klarte jeg det ikke. Og i dag er eldste barnet mitt 19 år, og jeg har vært en veldig god mor. Det får jeg jevnlig høre av henne, og mitt andre barn som er i tenårene. Og jeg har jo grunnet min barndom vært veldig bevisst alt det jeg manglet i barndommen, og dermed kunne gi det til mine barn. Og jeg vet jo alt som var galt, og aldri gjort noe av det. 

Så er man bevisst hva man manglet, og var utsatt for, hva som var galt. Så tror jeg man kan bli fantastiske foreldre.

Anonymkode: 6339b...8fa

Så godt å høre❤️ Jeg var veldig i tankeboksen rundt abort, men fant ut at jeg ikke ville leve med den sorgen. Jeg lovet meg selv å fortsette å jobbe med meg selv og fullføre studiene mine. Håper å kunne bruke dette som en ressurs! Føler ofte mange som er preget av egen barndom kan bli fryktelig dømt og folk som mener «sånne som meg» ikke burde få barn! Må vel bare prøve å la være å bli eksponert for sånne meninger så langt det lar seg gjøre.

[lolady]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er mange i samme situasjon. Det viktigste du gjør er nettopp det her å reflektere over egne sår og ta bevisste valg på hva slags forelder du vil være. Og at du har god stressmestring og evne til å regulere følelsene dine. Jeg tror min styrke som mor med traumer er at jeg er en sensitiv og tilstedeværende mor som tar ungen på veldig alvor. Men det er ogsp litt av min svakhet samtidig fordi jeg har brukt litt vel lang tid på å sette grenser og å tåle at ungen har litt vonde følelser. Rett og slett skjemt bory ungen. Er igang med å ta meg sammen og tåle gråt når man sier "NEI" og ikke blande det med mine egne virkelig traumatiske opplevelser. Har sett folk om folks videor om Circle of Security og "haimusikk". Mange ganger. Ble bedre forelder av å bli obs på haimusikken min. Anbefaler også Janet Lansbury "No bad kids", den er om positive parenting. Ga meg rett og slett selvtillit til å bli en kjærlig men grensettende mamma. Lykke til, dette kommer til å gå bra!

Anonymkode: 282f5...fc0

Tusen takk! Du bekreftet i bunn og grunn det jeg har tenkt selv. Men jeg må likevel innrømme jeg føler en viss frykt rundt det selv hvor sikker jeg føler meg på at jeg kommer til å bli en god mamma! Skal sjekke ut boken du anbefaler, circle of security sitter i ryggraden grunnet utdanning og jobb, heldigvis!☺️

[AnonymBruker]

Jeg har blitt sviktet av nesten alle voksenpersoner gjennom livet, spesielt foreldre (inkl flere stemødre og stefedre) og da vi bestemte oss for å få barn visste jeg at jeg ville gi barnet alt jeg ikke fikk selv.

Jeg er klar over mine svakheter som menneske, og mitt barn skal aldri oppleve avvisning, vold, svikt, rus eller det å føle seg uvelkommen hos meg. 

Jeg er livredd for å feile som mor, og nettopp derfor tror jeg at jeg (og du) kommer til å lykkes

Anonymkode: c54c6...63f

[Silva Pluvialis]

.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Bare det at du skriver det du skriver,  at du er så bevisst og reflektert over dette gjør at jeg føler meg sikker på at du kommer til å bli en god mor❤️ 

Bestem deg for at du skal hvertfall gi barna dine alt det du ikke fikk av trygghet, bekreftelse og kjærlighet eller hva det skulle være. Du er ikke foreldrene dine, du har muligheten til å være akkurat den mammaen du ønsker å være. 

 

Anonymkode: c4d4e...043

[AnonymBruker]

Det mange med vond barndom gjør feil er å overkompensere, gå i «motsattgrøfta», og det kan også gi veldig skadelige effekter. Det resulterer ofte i en etterhvert giftig mor-barn- symbiose, manglende sunne grenser etc. 

Anonymkode: c5d7d...a64

[SnartMammaLykke]

På 27.4.2020 den 20.47, AnonymBruker skrev:

De som typisk viderefører fra egen barndom, er de som ikke er bevisst hva de har vært utsatt for og som ikke reflekterer rundt det i forhold til egen forelder rolle. Med andre ord, ikke deg. Jeg hadde en god barndom, men min mor var jo ikke feilfri hun heller (det er ingen av oss), og det er enkelte ting jeg er mer bevisst på med mine egne barn. 

Anonymkode: e60f1...e12

Godt sagt❤️

[AnonymBruker]

På 27.4.2020 den 23.26, AnonymBruker skrev:

Det mange med vond barndom gjør feil er å overkompensere, gå i «motsattgrøfta», og det kan også gi veldig skadelige effekter. Det resulterer ofte i en etterhvert giftig mor-barn- symbiose, manglende sunne grenser etc. 

Anonymkode: c5d7d...a64

Omg!!!! Slutt å lag problemer 

Anonymkode: b423a...572

[AnonymBruker]

Kanskje du burde vurdere å gå et cos-kurs? Jeg vokste opp med omsorgssvikt og går for tiden i terapi, behandleren min har lært meg masse om cirkel of security og det er veldig nyttig å ha i verktøykassen min! Er ikke mamma ennå, men jeg er tante og har brukt mye av det jeg har lært i møte med tantebarna mine når de har slått seg, kranglet eller lignende og jeg har vært barnevakt på det tidspunktet!

Anonymkode: e3063...8ec

[SnartMammaLykke]

Det er sårbart og veldig ømt men dog viktig å reflektere rundt. Alle møter seg selv i døren når man får barn. Jeg opplevde det å få barn som en «krise» i livet selv om barnet var etterlengtet og planlagt ble dette en krise.  Krisen begynte når jeg begynte å føle liv, og jeg ble redd for å ikke takle ansvaret og mye mer som dette førte med seg så det var å få hjelp til å bearbeide mye som trodde jeg var «ferdig» med fra min oppvekst. Nå er barnet mitt 7 måneder og jeg lever et godt liv❤️ 

Jeg har reflektert og enda tenker over hva jeg IKKE skal gjøre, og hva jeg skal gjøre mer av. Det viktigste er kjærlighet og evnen til å reflektere samt ha tid til å sørge. 

Min reaksjon ble sinne under graviditet! Jeg oppsøkte hjelp og går nå til sinnemestringskurs fordi jeg ønsker å gjøre noe med et problem, og fordi jeg skal ikke bli som mine foreldre som aldri gjorde noe med problemet. Nå er over i en «sorg-prosess» om jeg kan kalle det for det og jeg gråter når jeg kan og vil. Endelig er mine følelser verdt noe og det føles godt og befriende følelsesmessig. Ei som jobbet som terapeut på sinnemestringskurs fortalte meg en gang at: « husk at ingen har dødd av å gråte for mye» Selv om dette ikke må misforstås så er det bedre å være lei seg enn sint fordi mange som føler sinne egentlig er triste.
 

Å få barn er så vakkert og stort, men for meg også veldig sårt. 
 

Du er moden og klar når du tenker rundt dette, men det må gjøres på din måte. Noen trenger å gjøre noen valg, samt kutte relasjoner til noen i familien noe jeg valgte og som har vært positivt for meg selv om det var veldig tøft.. Jeg fikk noen å prate med, og til slutt valgte jeg å «stenge døren» for det som hadde vært og heller bruke energien og fokuset på det positive som skal bli og det som er❤️ 
 

Det blir bra❤️
 

 

Endret 28. april 2020 av SnartMammaLykke

[Silva Pluvialis]

.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[SnartMammaLykke]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du burde vurdere å gå et cos-kurs? Jeg vokste opp med omsorgssvikt og går for tiden i terapi, behandleren min har lært meg masse om cirkel of security og det er veldig nyttig å ha i verktøykassen min! Er ikke mamma ennå, men jeg er tante og har brukt mye av det jeg har lært i møte med tantebarna mine når de har slått seg, kranglet eller lignende og jeg har vært barnevakt på det tidspunktet!

Anonymkode: e3063...8ec

Cos kurs? 
 

Hva er dette?