Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjesta
Skrevet

er det hans hus eller deres?

bor du der?

man må kunne si at man ikke ønsker røyk innendørs i det hjemmet man bor i synes jeg, for det er faktisk ikke vanskelig for en røyker å gå ut! (jeg røyket kun ute de to siste årene jeg røyket, selv om det kun var meg som bodde der og selv på snøfulle og kalde vinterkvelder)

er det hans hjem og du ikke egentlig bor der, så er det jo litt annerledes.

Det er mannen som eier huset, men vi bor jo her begge to. Følte ikke at jeg kunne kreve at han skulle slutte å røyke innendørs bare fordi jeg flytta inn...Selvom jeg gjerne hadde sett at han kun hadde røyka ute.

Jeg har også tenkt som så at det jo er like mye mitt hjem som hans - og nå når sommern endelig har kommet, så har jeg faktisk sagt til han at det er unødvendig å røyke inne når det er såpass fint og varmt ute...men han gjør det ikke alltid likevel.

Så ja, jeg kjenner at røykinga irriterer meg litt, selvom jeg vel kanskje kan skylde meg selv at jeg ikke setter ned foten ang. inne-røykinga. :wink:

Skrevet

Min samboer var nok festrøyker da jeg traff ham (men det visste ikke jeg, for jeg hadde da vel aldri vært på fest med ham). En gang svææært tidelig ble det snakk om røyking og det kom frem at han røyka jo på fest, og jeg ble veidlig lei meg. Jeg liker ikke røyk, jeg blir ikke veeeeldig syk, men jeg får vondt i hodet, og kan ikke fordra lukta. Også påpekte jeg at det er farlig, og jeg ville helst ikke miste ham når jeg endelig hadde funnet den jeg ville dele livet med, og spurte pent om han kunne slutte, for min del, siden det jo uansett ikke var en viktig del av hans liv. Og han har ikke røkt siden, og det er jeg veldig glad for.

Begge hans foreldre røyker, og han får bestandig tilbud fra faren når vi er der, men han står over, og det begynner vel å gli inn at det ikke er vits i å tilby...

En som røyker til hverdags tror jeg aldri jeg kunne vært sammen med, rett og slett.

Skrevet

Jeg syns det fremdeles går utover meg, i og med at han har snusen under leppa 95% av den tiden han er våken og jeg kan jo bare glemme å kysse han når han snuser :-?

Gjest Darcy
Skrevet

Nei, jeg irriterer meg aldri over det, jeg legger knapt merke til at han røyker, selv røyker mye.

Skrevet
Min samboer var nok festrøyker da jeg traff ham (men det visste ikke jeg, for jeg hadde da vel aldri vært på fest med ham). En gang svææært tidelig ble det snakk om røyking og det kom frem at han røyka jo på fest, og jeg ble veidlig lei meg. Jeg liker ikke røyk, jeg blir ikke veeeeldig syk, men jeg får vondt i hodet, og kan ikke fordra lukta. Også påpekte jeg at det er farlig, og jeg ville helst ikke miste ham når jeg endelig hadde funnet den jeg ville dele livet med, og spurte pent om han kunne slutte, for min del, siden det jo uansett ikke var en viktig del av hans liv. Og han har ikke røkt siden, og det er jeg veldig glad for.

Begge hans foreldre røyker, og han får bestandig tilbud fra faren når vi er der, men han står over, og det begynner vel å gli inn at det ikke er vits i å tilby...

En som røyker til hverdags tror jeg aldri jeg kunne vært sammen med, rett og slett.

skal si du er heldig.. kjæresten min visste jo med en gang han begynte å røyke, at jeg ikke likte det. Skjønner ikke hvorfor han bare fortsatte da. Man blir da ikke avhengig etter èn røyk?!

Skrevet
Man blir da ikke avhengig etter èn røyk?!

Nei. Men man kan bli ganske trassig av mye mas!

Skrevet

skal si du er heldig.. kjæresten min visste jo med en gang han begynte å røyke, at jeg ikke likte det. Skjønner ikke hvorfor han bare fortsatte da. Man blir da ikke avhengig etter èn røyk?!

Ja, jeg er nok heldig. Jeg har en fantastisk samboer.

Skrevet
Å det er ikke det at jeg maser på han at han skal slutte,mas blir feil ord. Jeg har bare spurt han hvorfor han begynte, og prøver å få noen gode svar (noe jeg syns det er lite av). MEN, jeg har også sagt det at hvis jeg skal leve med den røyken, så får han leve med det at jeg viser misnøye.

Se hva jeg har skrivd Brunhilde

Gjest Solsikke
Skrevet

Jeg vil si at jeg bekymret meg mer enn jeg irriterete meg over at eksen min røykte, fordi jeg ikke ville at han skulle bli syk. Jeg hater røyk, mest av alt fordi jeg har sett hva det gjør med mennesker jeg er glad i. Bestefaren min er veldig syk og har mye problemer med lungene på grunn av røyken, det har uten tvil forkortet levetiden hans, og jeg er ikke klar til å miste han.

Eksen lovte meg fra første dag at han skulle slutte for min skyld, fordi han visste hvor mye jeg hater det. Måned etter måned gikk, over et år gikk, uten at han slutta, og ja, jeg ble irritert, mest av alt fordi han hadde lovet meg det, gang på gang. Han sa f.eks "Dette er den siste røyken jeg tar" "Jeg skal slutte til påske" "Skal slutte til sommeren"... Jeg forstår at det er vanskelig, men han ville det selv også, for sin egen skyld. Jeg vet at jeg maste mye, (mer og mer jo mer han lovte meg), og at maset helt klart bare gjorde det verre, nå er det slutt mellom oss, og jeg må ærlig innrømme at en del av skylden var røyken, (fordi om det også var veeldig mange andre problemer)

Jeg vet ihvertfall nå at jeg ikke klarer å ha et forhold med en som røyker, synd fordi det ser ut som de jeg faller for alltid er røykere, men dette er noe jeg har erfart at jeg ikke klarer å leve med, og bestemt meg for at jeg ikke orker å utsette meg for igjen.

Gjest skindeep
Skrevet

Min kjære røyker og det gjør meg ingenting.Han røyker ute da!

Jeg røykte selv også, men sluttet da jeg ble gravid!

Jeg vet hvor tungt det er å slutte, så jeg maser ikke på han om det! Det får han bestemme helt selv.

Men den dagen han bestemmer seg for å slutte, så skal jeg hjelpe han!

Skrevet
Kjæresten min røykte før, men nå har han gått over til å snuse i stedet. Han røyker fortsatt innimellom. Begge deler irriterer meg grenseløst, men jeg sier som regel ingenting, for det er hans greie og det hjelper ikke at jeg presser han til å slutte med snus eller røyk.

Egentlig burde du være glad for at han har gått over til snus. Mindre skadelig for både ham og omgivelsene. Dessuten lukter det ikke vondt.

Gjest Gjesta
Skrevet

Ingenting er så irriterende som når noen maser om at du skal slutte å røyke. Jeg synes han må få lov til å bestemme dette selv. Jeg hadde ikke kommet til å mase på han om jeg var deg

Gjest gebi S
Skrevet

Som andre skriver her - det er nok ikke sannsynlig at DU klarer å få han til å slutte å røyke. Selv om jeg synes det er litt teit å begynne å røyke når man er sammen med en ikke-røyker; da ville i hvert fall jeg (festrøyker) holdt meg røykfri. Men dere er jo unge, da...

Kjæresten min røyker, og det plager meg ikke så veldig, annet enn at jeg synes det er en unødvendig og dyr vane, og at det selvsagt går utover helse og allmenntilstand. Han røyker utenfor huset, så vi er ikke plaget av lukt. Når det gjelder å slutte er han klar på at han "ønsker å slutte etter hvert", men han mangler nok det "endelige" motivasjonen foreløpig. Det skal innrømmes at jeg gleder meg til den dagen han er røykfri, selv om jeg ikke plages av vanen hans.

Skrevet

Såklart er det bedre at han snuser i steden for å røyke, men det betyr ikke at jeg er eller bør være glad av den grunn. Det er fortsatt skadelig for han og for meg er det også en ulempe.

Bedre enn røyk, men jeg skulle helt sett at han klarte seg uten tobakk.

Gjest Leola
Skrevet

Både mannen og min eldste sønn røyker - men ingen av dem røyker inne i huset - det har liksom aldri vært et samtale-emne, engang. Jeg sluttet å røyke for noen år siden og har vært veldig oppsatt på å få guttene og til å kutte ut røyken. Vet at de vil og at de kommer til å gjøre det - men de må bestemme tidspunktet selv - at jeg maser, gjør bare det hele verre. Av egen erfaring vet jeg at det er noe enhver må bestemme selv, ellers er sjansen til å lykkes veldig liten - man risikerer også at vedkommende fortsetter å røyke i det skjulte bare for å få slutt på mas. Men guttene vet at jeg skal støtte dem så godt jeg kan - jeg har til og med kjøpt inn et lite lager av nikotintyggi som jeg har liggende i skapet i påvente av at de skal kutte røyken. Må kanskje sjekke holdbarhetsdatoen snart :ler:

Men røyking inne i huset det er strengt forbudt - det er faktisk ingen som noensinne har tatt en eneste røyk inne her. Og selvom sønnen har fest i kjellerstuen så er folk inneforstått med at røyking foregår ute ... det er liksom ikke noe å diskutere engang. Vi har et forholdsvis nytt hus og her skal det ikke lukte røyk - dermed basta :wink:

Skrevet

Vi har blitt enige om at han ikke skal røyke når han går med meg nå. Er fornøyd med det jeg :)

Men ska si jeg blei litt skuffa da han sa han skulle ta seg en røyk etter at vi hadde spist ute i går.. Da minna jeg han på hva han hadde lova meg, og da var det plutselig så mye om og men.. MEN; han har ikke noen rett til å bli irritert over meg når jeg minner han på det, for det var tross alt han som sa at han ikke skulle røyke i nærheten av meg.

Gjest Violetta
Skrevet

Forferdelig irriterende å være sammen med en røyker. Bortsett fra lukten og smaken er det den stadige angsten for å slippe opp for røyk. Og avbrutte samtaler/filmer og annet der det må ut og røykes. Grusomt irriterende. :evil:

Skal mye til før jeg er sammen med en røyker igjen.

Gjest Gitte
Skrevet

er grusomt irriterende å være sammen med en ikke-røyker også.. maset om å slutte, om lukt, om smak, om "skal du røyke igjen???"

lenge til jeg skal bli sammen med en ikke-røyker igjen.

Gjest Violetta
Skrevet
er grusomt irriterende å være sammen med en ikke-røyker også.. maset om å slutte, om lukt, om smak, om "skal du røyke igjen???"

lenge til jeg skal bli sammen med en ikke-røyker igjen.

Så egentlig er din mening at alle burde begynne å røyke? :ler:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...