2 barn vs 3 barn

[AnonymBruker]

hvordan opplevde du det å få barn nr3 vs nr 2? 
vi har nr 2 på 11mnd og jeg synes det har gått som en drøm. Livet er perfekt og jeg kan tenke meg en til. 
Mannen er typ 60% om bord på nr 3. Men han holdes tilbake av at en nr 3 kan få idyllen vår til å rase sammen til kaos. Og han er redd for at nr 3 ikke er et friskt barn (med nr2 fikk vi påvist alvorlig hjertefeil, men dette ble barnet 100% friskmeldt fra kort tid etter. Vi har ikke noen arvelige sykdommer så dette var tilfeldig. Men vi ble veldig skremt). 
 

jeg er mer bekymret mtp tid til oss, bil, blir jeg gæren? Og senere oppfølgning. 

jeg har 2 søsken, men er 17år eldre enn yngste søsken. Så det kan ikke sammenlignes. Han er også fra en søskenflokk på 3, og har kun gode minner. Men ser i dag at foreldrene ofret mye av seg selv. 

Anonymkode: 1c579...28f

[AnonymBruker]

Har tre barn, eldste er 6 og yngste er 2. Fordelen med å ha tre versus to, er jo det åpenbare; flere barn å være glad i, og barna har mye selskap i hverandre. 

Men skal ikke stikke under en stol at jeg også har merket utfordringer:

- Vanskeligere å få barnevakt til alle på én gang. Besteforeldrene satt barnevakt for to, men tre stykker blir for heftig for dem. Vi har ikke hatt en ordentlig datenight siden sistemann kom, så det er definitivt en forskjell i kjærestetid.

- Det er dyrere. Noe kan tredjemann arve, annet må skaffes nytt. Vi er på jakt etter større bolig, ergo mer i boliglån. Og utgiftene vil fortsette å øke når barna begynner på skolen, aktiviteter osv.

- Mer styrete å reise på tur, gå i byen en lørdag formiddag osv. Med to barn kan foreldrene fokusere på hvert sitt barn/vogn, med tre blir det mer kaotisk.

- Man blir mer sårbar i tilfelle samlivsbrudd. Det er tøft å være alene med tre barn når mannen er på jobbseminar, så tanken på å bli alene permanent er ikke fristende. Hadde også slitt med å kjøpe stor nok bolig alene. Nå har vi et bra ekteskap, men det er jo en tanke man bør ha - man blir mer bundet og mindre selvstendig for hvert barn. 

- Tøft for kroppen å bære fram tre relativt tette barn. Brukte en god stund på å komme helt ovenpå etter siste svangerskap. Den ekstra vekta var også vanskeligere å bli kvitt tredje gangen. 

Nå høres jo dette veldig negativt ut, men det er lettere å liste negative ting siden det er konkrete, praktiske greier. Det positive er jo egentlig bare de sterke følelsene man har for det lille knøttet og søskenflokken man har skapt, som for oss har veid opp for disse praktiske utfordringene.  

Anonymkode: b6e41...fb7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har tre barn, eldste er 6 og yngste er 2. Fordelen med å ha tre versus to, er jo det åpenbare; flere barn å være glad i, og barna har mye selskap i hverandre. 

Men skal ikke stikke under en stol at jeg også har merket utfordringer:

- Vanskeligere å få barnevakt til alle på én gang. Besteforeldrene satt barnevakt for to, men tre stykker blir for heftig for dem. Vi har ikke hatt en ordentlig datenight siden sistemann kom, så det er definitivt en forskjell i kjærestetid.

- Det er dyrere. Noe kan tredjemann arve, annet må skaffes nytt. Vi er på jakt etter større bolig, ergo mer i boliglån. Og utgiftene vil fortsette å øke når barna begynner på skolen, aktiviteter osv.

- Mer styrete å reise på tur, gå i byen en lørdag formiddag osv. Med to barn kan foreldrene fokusere på hvert sitt barn/vogn, med tre blir det mer kaotisk.

- Man blir mer sårbar i tilfelle samlivsbrudd. Det er tøft å være alene med tre barn når mannen er på jobbseminar, så tanken på å bli alene permanent er ikke fristende. Hadde også slitt med å kjøpe stor nok bolig alene. Nå har vi et bra ekteskap, men det er jo en tanke man bør ha - man blir mer bundet og mindre selvstendig for hvert barn. 

- Tøft for kroppen å bære fram tre relativt tette barn. Brukte en god stund på å komme helt ovenpå etter siste svangerskap. Den ekstra vekta var også vanskeligere å bli kvitt tredje gangen. 

Nå høres jo dette veldig negativt ut, men det er lettere å liste negative ting siden det er konkrete, praktiske greier. Det positive er jo egentlig bare de sterke følelsene man har for det lille knøttet og søskenflokken man har skapt, som for oss har veid opp for disse praktiske utfordringene.  

Anonymkode: b6e41...fb7

Tusen takk for utfyllende svar med tanker ☺️
i vår situasjon er det slik at eldste er 6år, og har en annen pappa. Jeg var 100% alenemor i 3år før jeg møtte nåværende mann. Han kom inn i bildet når hun var 2, men vi var ikke kjærester før hun var 3. 🤪

nå er hun hos sin pappa hver 2.helg. Så det er en viss avlastning der om det blir behov for barnepass en helg og besteforeldre kun vil ha 2 av barna. Bra du nevnte denne problemstillingen for jeg hadde aldri tenkt over det ellers 😂

jeg er også heldig med unge besteforeldre og oldeforeldre til barna på min side. Så det finnes håp for oss sånn sett 😂 

vi er ellers heldige slik at forholdet vårt ble bygget sånn at det alltid var et barn der, Da jeg var 100% alenemor det første året vi traff hverandre. Så vi kjenner ikke til noe annet enn å finne romantikk i de små stundene man får som foreldre. Så noe positivt kommer det jo ut av å date som ung alenemor 😂 

Og vi har heldigvis et hus hvor vi kan pusse opp den ene stuen til soverom, så det er en løsning der. Evnt har vi en stor bod som tidligere eiere brukte som soverom. Pusse opp det kan også la seg gjøres. Må nok sette inn større vindu, for tror det er for lite til å godkjennes til soverom. Men rommet i seg selv er stort og fint. 
 

Men tøft for kroppen ja, det bekymrer meg. Jeg har lidd av hypermesis i begge svangerskap, Og bekkenløsning. det er ikke noe gøy 😅 

Og begrensninger når man bare har to armer, spesielt om man brått ender opp alene. Man veit jo aldri. Det er jo noe å tenke over. Jeg er jo litt redd for å få helt spader om alle 3 er klikk og jeg er alene. 😩 hva hvis jeg mentalt ikke takler det? Ting går jo veldig fint nå, men man veit jo aldri. 

og ja selvsagt økonomi. Nå har jeg to jenter med 5år imellom seg, begge får litt nytt tøy og litt kjøpt billig på Finn. Men kostnadene øker jo med en nr3. Og matbudsjettet blir jo større med alderen dems. 

Anonymkode: 1c579...28f

[AnonymBruker]

Kommer fra 3 tette jenter og tror ikke mamma og de helt visste hva de gikk til 🤣 De to eldste var bestevenner men siste ble baby... Det var 2 mot 1 i alle krangler og mye såre følelser. Alle krangler som hund og katt fra yngste var 4år til hun ble 18. Nå der i mot er vi close, fått barn ganske samtidig og har et flott forhold. Men pga "dritten i midten" fikk vi kun 2 😆 

Anonymkode: 36f54...6a5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer fra 3 tette jenter og tror ikke mamma og de helt visste hva de gikk til 🤣 De to eldste var bestevenner men siste ble baby... Det var 2 mot 1 i alle krangler og mye såre følelser. Alle krangler som hund og katt fra yngste var 4år til hun ble 18. Nå der i mot er vi close, fått barn ganske samtidig og har et flott forhold. Men pga "dritten i midten" fikk vi kun 2 😆 

Anonymkode: 36f54...6a5

Hahaha det der er morsomt du skriver, for jeg har en I familien Som hadde samme opplevelse. Hun nekter å få barn i oddetall. Nå har de fått sin 3 og planlegger nr4 😂 hun hatet å bli den som ble alene fordi de to andre søstrene var bestevenner 😂 

men kan det bli litt annerledes når eldste er 5år eldre enn yngste og evnt blir 7år eldre enn en nr3 tro? 🙈 hun og minste har et så tett bånd som man kan få i den aldersforskjellen. 

Anonymkode: 1c579...28f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvordan opplevde du det å få barn nr3 vs nr 2? 
vi har nr 2 på 11mnd og jeg synes det har gått som en drøm. Livet er perfekt og jeg kan tenke meg en til. 
Mannen er typ 60% om bord på nr 3. Men han holdes tilbake av at en nr 3 kan få idyllen vår til å rase sammen til kaos. Og han er redd for at nr 3 ikke er et friskt barn (med nr2 fikk vi påvist alvorlig hjertefeil, men dette ble barnet 100% friskmeldt fra kort tid etter. Vi har ikke noen arvelige sykdommer så dette var tilfeldig. Men vi ble veldig skremt). 
 

jeg er mer bekymret mtp tid til oss, bil, blir jeg gæren? Og senere oppfølgning. 

jeg har 2 søsken, men er 17år eldre enn yngste søsken. Så det kan ikke sammenlignes. Han er også fra en søskenflokk på 3, og har kun gode minner. Men ser i dag at foreldrene ofret mye av seg selv. 

Anonymkode: 1c579...28f

Det er utrolig koselig med en liten barneflokk; på mine tre er det 4 år mellom eldst og yngst. Jeg var nok også litt der at jeg var redd for å ødelegge en idyll, skaffe mer jobb enn vi kunne takle osv. Må innrømme at det første halvannetleveåret var veldig travelt, sistemannen vår ble også den travleste og veldig klatrete krabaten. Men så roet ting seg og nå koser vi oss veldig med flokken☺️ Tid og energi til hverandre som par er minimal, men vi sørger alltid for å ha felles familieturer/aktiviteter i helgene. I ukene er det om å gjøre å ta seg av ungene, rydde, vaske og til slutt punktere i sofaen😂 

Jeg var aldri i tvil om jeg ville ha tredje, men var også redd for å få et sykt barn. Så jeg forstår godt den frykten. 
 

Er bare å hoppe i det🤪

Anonymkode: 885da...e94

[Missy77]

1 er som 1 og 2 er som 10. 
Da kan du tenke deg hva 3 er. 😅 Jeg pleier å si 100. 

Men om jeg ville vært dem foruten? Aldri!! ❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

Takk for gode svar 🙈

jeg tenker og tenker her. Jeg er 28år nå og vil helst være ferdig innen jeg er 30. Så begynner å få dårlig tid her 😂😂 Hahaha. 
 

Anonymkode: 1c579...28f

[Arkana]

Har man først to barn er ikke overgangen til tre stor. er min erfaring. Det er ikke nevneverdig mer travelt og nr 3 føyer seg inn i de rutinene man har fra før. Vi fikk tre tette og synes det er helt supert med en liten flokk. Jeg synes det er litt rart å være bekymret for sykdom akkurat når man har passert to barn, det er da ikke mer sannsynlig at barn nr 3 eller 4 skal bli syke enn at 1 eller 2 ble det. Hvis dere har lyst på nr 3, go for it, det er vel egentlig alt som betyr noe.

[AnonymBruker]

Noen her som har opplevd å bli litt uglesett fordi de har tre eller flere barn? Noen tenker vel at man ikke følger normen med to barn. 

Anonymkode: 8cd1d...6b2

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen her som har opplevd å bli litt uglesett fordi de har tre eller flere barn? Noen tenker vel at man ikke følger normen med to barn. 

Anonymkode: 8cd1d...6b2

Har hørt noe om at de som får flere enn to barn ikke er så opptatt av karriere alltid. 

Anonymkode: 1102f...903

[Vera Vinge]

Jeg har tre barn, og merket godt at vi var vant til å ha barn og fra å ha to barn var vi vant til å dele oppmerksomheten på flere osv. Det som egentlig ble den største utfordringen for oss var at nr 3 hadde refluks, som medførte mye uro første året, store søvnproblemer og problemer med matinntak og mye oppfølging fra leger osv til han var 1,5 år. Til tross for det tenker jeg det gikk fint å få et tredje barn, men om han hadde vært en gjennomsnittlig baby, tenker jeg vi knapt hadde merket at vi hadde en til, for å sette det litt på spissen. Man kan aldri vite hva slags problemer eller sykdommer et nytt barn vil få, så er jo greit å ha det i bakhodet at man tror man vil takle det. Om forholdet allerede henger i en tynn tråd og livet generelt er veldig slitsomt, hadde jeg nok ventet med å vurdere et tredje barn.

Nå er mine 2, 6 og 8, og jeg syns det definitivt er flest fordeler med å ha tre. Og i disse korona-tidene har jeg mange ganger priset meg lykkelig for at vi har de tre. Selv om den minste er liten, leker alle tre masse sammen, enten alle tre eller to og to på kryss og tvers. De har et veldig fint forhold og det er foreløpig lite krangling. Men klart jeg kan se på andre med to større barn, og ting er jo enklere for dem. De kan f.eks. dra på sykkeltur uten å pakke med seg bleier, ha med sykkelvogn og generelt mindre styr og ordnings. Når vi skal dra steder, er jo da jeg mest merker at vi har et lite barn også. Pluss at han ennå ikke har sovet en sammenhengende natt, så perioden med dårlig søvn for oss har jo vart i mange år til sammen, siden nr to også hadde en del styr med søvn til han var fire år.

For vår del har det praktiske hatt liten betydning, da, siden vi allerede hadde bil med plass til tre, og stort nok hus. Foreløpig sover vi også kun på to rom, faktisk, og kunne fint trivdes sånn en stund til, men vi har to rom til, sånn at alle i prinsippet kunne hatt egne rom (og sikkert skal ha det etter hvert).

Jeg syns det er kjempekoselig med en liten flokk, det blir liksom en annen dynamikk. Men det er ikke for alle, hvis man ikke trives med småbarnstiden blir det jo mange år med små barn til sammen om man skal ha tre f.eks. Og det er mer slitsomt og mer organisering, men jeg syns man blir herdet også av å være vant til to barn. Hadde vært noe helt annet å gå fra 0 til 3 barn på én gang f.eks.

[AnonymBruker]

Merket ikke noe særlig forskjell fra nr 2 til 3. Da vi fikk nr 3 var de to eldste 9 og 7. Tredjemann bare sklei inn i rutinene og hang med på det som skjedde. 3 barn gikk såpass fint at vi også fikk nr 4😂

 

Men kjenner meg igjen i det som var nevnt over her, ang barnevakt. Så vi har aldri hatt helt barnefri etter nr 3 kom. Men nå hadde vi ikke så mye barnevakt med to barn heller, så det er ikke noe stort savn.  

Anonymkode: 0bf38...97b

[AnonymBruker]

20 timer siden, Arkana skrev:

Har man først to barn er ikke overgangen til tre stor. er min erfaring. Det er ikke nevneverdig mer travelt og nr 3 føyer seg inn i de rutinene man har fra før. Vi fikk tre tette og synes det er helt supert med en liten flokk. Jeg synes det er litt rart å være bekymret for sykdom akkurat når man har passert to barn, det er da ikke mer sannsynlig at barn nr 3 eller 4 skal bli syke enn at 1 eller 2 ble det. Hvis dere har lyst på nr 3, go for it, det er vel egentlig alt som betyr noe.

For vår del er vi litt ekstra redde for at en eventuell nr. tre skal være syk/ha ekstra behov fordi vi tenker det ville kreve tid og energi og gå ut over de to vi har fra før i større grad enn om vi hadde ett eller ingen fra før. Vi har to tette, og jeg ønsker meg et barn til slik at det blir omtrent samme aldersforskjell som jeg ser i signaturen din at dere har. Her er imidlertid mannen så usikker at jeg ikke tror vi kan gå for det. 

Anonymkode: 81e36...32a

[Vera Vinge]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For vår del er vi litt ekstra redde for at en eventuell nr. tre skal være syk/ha ekstra behov fordi vi tenker det ville kreve tid og energi og gå ut over de to vi har fra før i større grad enn om vi hadde ett eller ingen fra før. Vi har to tette, og jeg ønsker meg et barn til slik at det blir omtrent samme aldersforskjell som jeg ser i signaturen din at dere har. Her er imidlertid mannen så usikker at jeg ikke tror vi kan gå for det. 

Anonymkode: 81e36...32a

Nå har ikke mitt barn nr 3 vært alvorlig sykt, men refluks er jo krevende nok mtp. at det innebærer lite søvn og en del styr, selv om det heldigvis går over eller blir mye bedre for de fleste. Men jeg tenkte en del ganger at det var skikkelig uflaks at det var nr tre som fikk dette, fordi vi da hadde de to andre fra før. Men så innså jeg at det faktisk hadde vært verre om det var det første barnet, for da hadde nok alt føltes mye tyngre og vanskeligere, fordi det er så mye man ikke vet, det føles som tiden går saktere mtp. når ting går over osv. Og hadde det vært barn nr to, ville man måtte håndtere en urolig baby i tillegg til at man for første gang skulle dele seg på to barn osv. For vår del var også de to første litt tette med to år mellom, mens det var fire år mellom nr to og tre, og det hjalp veldig. Min erfaring med tre barn er at det ikke bare er antallet som spiller inn på hvor slitsomt ting er, men aldersspredningen. Å ha tre barn veldig tett er nok noe heelt annet enn å ha noe spredning. Jeg syns hvertfall oppfølging av et skolebarn med lekser og fritidsaktiviteter og venner er mye enklere enn å følge opp en aktiv 2-åring som er syk stadig vekk samtidig som man har en baby.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Merket ikke noe særlig forskjell fra nr 2 til 3. Da vi fikk nr 3 var de to eldste 9 og 7. Tredjemann bare sklei inn i rutinene og hang med på det som skjedde. 3 barn gikk såpass fint at vi også fikk nr 4😂

 

Men kjenner meg igjen i det som var nevnt over her, ang barnevakt. Så vi har aldri hatt helt barnefri etter nr 3 kom. Men nå hadde vi ikke så mye barnevakt med to barn heller, så det er ikke noe stort savn.  

Anonymkode: 0bf38...97b

Barnevakt er nok en greie en del med tre barn merker, vil jeg tro. Vi hadde ikke mye barnevakt med to barn heller, men i blant. Nr tre er 2 år og har så langt én gang nylig blitt passet sammen med brødrene sine av svigermor i en time. Det gikk helt fint, men jeg merker det sitter langt inne å spørre om pass av tre barn. Samtidig merker jeg at behovet for "barnefri" faktisk er mindre nå. Mulig jeg bare ble helt skada av å ha et barn som våknet kontinuerlig gjennom kvelden inntil for få mnd siden, så jeg opplever faktisk hver kveld som barnefri nå som det stort sett er rolig i huset fra kl 20.  Jeg syns hvertfall jeg har blitt mye mer fornøyd med lite nå, og jeg har veldig sjelden tenkt at jeg skulle hatt pass til alle barna samtidig. Når de blir eldre blir det uansett enklere. Og kanskje kan typisk ett barn være hos en venn og de to andre hos besteforeldre. De er jo ikke små for alltid.

[AnonymBruker]

Vi har tre barn, en på snart 8, en som straks er 3 og en 4 måneder gammel baby. Så jeg kan bare svare utifra den første tiden da 😅

Jeg har foreløpig synes overgangen til 3 har vært større enn fra 1 til 2. Kanskje fordi det var 5 år mellom de eldste og bare 2,5 mellom de yngste 😅 Men denne gangen visste vi mer hva vi gikk til. Forberedte dem veldig godt, snakket mye om babyen som skulle komme - og da babyen kom - inkluderte vi dem begge mye i det som hadde med babyen å gjøre.

Men vi merker vi er i mindretall 😂 Spesielt nå som alle har vært hjemme. En måtte ha hjemmeskole, en rastløs 3 åring og en liten baby som krever en voksen omtrent 100 %.  Barnevakt vil det bli vanskeligere med når det blir aktuelt, men både mindre foreldre og svigerforeldre stiller gjerne opp, så da kan vi jo i verste fall dele opp søsknene 😄

Som deg, var jeg også alene med min eldste til hun var 3. Derfor har heller ikke jeg og mannen min opplevd å bare være oss. Dvs vi er god på hverdagsromantikk og finner like mye glede over å sitte ved kjøkkenbordet og snakke om livet, fremtidsplaner, drømmer, barna og ja - alt vi trenger. Vi klemmer mens middagen koker og utnytter ethvert ledig øyeblikk til hverandre. Så vi har ikke det største behovet for å gå ut og spise, kino osv. Til gjengjeld er vi rause med hverandre. Vi drar på middag med venner, en ørliten fest, kanskje en hotellovernatting med venner el og unner hverandre det avbrekket - og ser at vi kommer hjem med ny input og giv!

Det koster mer ja, men mye av utstyret vi trengte til minstemann hadde vi allerede. Regner med det vil bli dyrere etterhvert som babyen blir eldre og trenger feks utstyr til bhg, alle skal på ulike fritidsaktiviteter osv.

Vi har heldigvis planlagt godt og har allerede stort nok hus og bil, så den utgiften er vi liksom «ferdig» med.

Når alt dette er sagt: Det er SYKT slitsomt med 3. Og kommunikasjon har vært viktig. At vi hele tiden avveier forventninger til hverandre, at å klatre i karriere kanskje må vente et par år, at helgene brukes sammen for en periode. En får trene en kveld og en annen en annen kveld. 

Men: Det er SÅ verdt det. Når vi ligger på gulvet og ler alle 5 (ja, til og med babyen) - så føler jeg meg uendelig komplett og vet ikke om det finnes noe mer jeg ønsker meg i livet. Det er tøft - selv med en baby som sover om natten 😅 Men det er givende, til tross for det hele tiden må passes på å gi alle 3 det de trenger.

Familien er nå komplett, og jeg gleder meg til kranglete ferier i bil, lite søvn, mat over hele kjøkkengulvet, latter, smil og tøys. 
 

Jeg kommer fra en søskenflokk på 3 selv, der det var litt større aldersforskjell. Men jeg er så glad for søsknene mine og vi har et godt forhold. Det håper jeg mine alltid vil ha også.

 

Anonymkode: b85fa...49a

[Hei på deg :)]

Har ikke barn, men vokst opp i en familie med 2 andre søsken. Jeg er 19 og er yngst, men synes det har vært veldig bra å ha 2 søsken. Min søster som er eldst og broren min i midten kranglet litt da de var yngre, og jeg kranglet litt med begge to 😝 men ikke mye. Vi har alltid vært bestevenner og ikke kranglet på årevis. MEN da det var krangel med broen min for eksempel, var det deilig å ha en søster som man kunne være med isteden 😊
Når jeg blir voksen vil jeg heller ha 3 enn 2 barn ihvertfall. 

[våren14]

På 27.4.2020 den 18.24, AnonymBruker skrev:

hvordan opplevde du det å få barn nr3 vs nr 2? 
vi har nr 2 på 11mnd og jeg synes det har gått som en drøm. Livet er perfekt og jeg kan tenke meg en til. 
Mannen er typ 60% om bord på nr 3. Men han holdes tilbake av at en nr 3 kan få idyllen vår til å rase sammen til kaos. Og han er redd for at nr 3 ikke er et friskt barn (med nr2 fikk vi påvist alvorlig hjertefeil, men dette ble barnet 100% friskmeldt fra kort tid etter. Vi har ikke noen arvelige sykdommer så dette var tilfeldig. Men vi ble veldig skremt). 
 

jeg er mer bekymret mtp tid til oss, bil, blir jeg gæren? Og senere oppfølgning. 

jeg har 2 søsken, men er 17år eldre enn yngste søsken. Så det kan ikke sammenlignes. Han er også fra en søskenflokk på 3, og har kun gode minner. Men ser i dag at foreldrene ofret mye av seg selv. 

Anonymkode: 1c579...28f

Kan dele mine tanker...

Her blir det med to - enda den biologiske lysten på å bli gravid igjen å få enda en baby er ganske sterk.
Allikevel skal hodet få ta denne avgjørelsen her.
Mannen forøvrig ikke spesielt ivrig på 3 han heller, det skal sies.

Våre årsaker er:
- Ikke kapasitet til alle 3 samtidig, det blir alltid en som må vente eller klare seg selv. Kan være fordel i none tilfeller, men jeg ser det mest som en ulempe.

- Veldig vanskelig å få barnepass - hvem vil ha tre små barn? Vi har bare ett par besteforeldre i Norge og de er nærmere 70 år. De klarer ikke 3 små på en gang. De klarer to derimot, det går akkurat  Så vi får litt avlastning og egentid. 

- Dyrt... må ha annen bil. Ryktes at ferier blir utrolig mye dyrere fordi alt er lagt opp til en familie på 4. Syns det er dyrt nok fra før, hehe. Vil heller ha råd til å reise mer spennende steder med de to barna vi har. Måtte nok også kjøpt større hus faktisk.

- Jeg er introvert og blir i dag sliten nok av å ha begge tjatrehønene mine hjemme - merket det særlig godt de siste 6 ukene med alle hjemme. Det er egentlig mer enn nok for meg som det er. Og det er kanskje det mest vesentlige poenget. Jeg hadde blitt totalt utslitt. HELE tiden. Så for meg må jeg bare innse at to er nok om alle skal ha det bra.

- Risiko for sykt barn. Det ville totalt ødelagt hele familien vår syns jeg. Vi er så heldige som har fått to friske barn, skal være fornøyd med det. Nærmer meg også 40 så risikoen er jo absolutt noe å ta hensyn til. Sannsynlighet lav - konsekvens: gigantisk = det utgår.

Men ja, jeg drømmer allikevel innimellom om en liten uplanlagt overraskelse, driften er det ikke noe galt med her. Så blir jo babysyk som alle andre.

Skal være like ærlig som Marit Bjørgen og si at det også ville krevd en annen mann å få et barn til. Jeg har fullt frivillig og vitende om kulturelle forskjeller giftet meg med en mann som nok har vokst opp med at mor tar seg av barn og hjem. Tross dette tar han seg faktisk svært mye av både barn og hjem, men ikke like mye som en disse mega-engasjerte trendye norske pappaene som syns barn er mest stas i hele verden... Jeg har ikke en sånn mann, så litt mer faller på meg. jeg er godt fornyd med hans innsats hans bakgrunn tatt i betraktning. Så - et barn nr tre ville i stor grad også falle på meg som ansvar, like mye som de to første. Og jeg er bare ett menneske. det er mye å ta seg godt av tre små. Så, hadde han hoppet entusiastisk av glede og ønsket seg en nr te fordi han elsket livet som småbarnspappa - ja da skulle jeg nok oversett endel av de andre ulempene. Men han (og jeg) er allerede, etter 4 år som småbarnsforeldre, lei av å ha alt for lite egentid, savner litt friheten vi hadde før osv. Og da er ikke tredje barn veien å gå nei.

Nei nå gleder vi oss over å ha kommet dit at barna er 2 og 4 og begynner å klare seg bittelitt mer selv  Om enn år er minstemor 3 og det blir en veldig ny hverdag tror jeg med mye mer selvstendige barn. Det blir godt. Endelig sover alle hele natta ganske på permanent basis - vanvittig deilig! 

Så babysyk får være babysyk, hormoner være hormoner, men hodet får siste ordet i denne sammenheng, så da ble det med to barn for vår del. To flotte herlige vakre små jenter 😄 

[AnonymBruker]

Vi merket overgang vi altså. Hadde to rolige, fornuftige jenter- så kom travle ufornuftige lillebror. 
Våre er litt spredt i alder, og eldstemann på 14 kan passe lillebror på 6 år nå. 
Er litt mer upraktisk med tre enn to.
F.eks ferie er upraktisk. Vanskelig å finne et hotellrom for 5 stk- så det har blitt mye at minstemann deler seng med oss voksne (og tar 80% av plassen😂). 

Kjøper man mat er det ofte lagt opp til en familie på 4, så da må vi enten kjøpe dobbelt eller så blir det litt lite mat. 

Siden barna er såpass spredt i alder har de ulike behov og ønsker. 
 

Men dette er jo egentlig veldig små ting. Vi er så glade for at vi fikk tre barn!

Anonymkode: 2310c...43d

[AnonymBruker]

Som familie var ikke overgangen fra 2 til 3 så stor, men totalbelastningen ble så heftig at ekteskapet røyk. Det er ikke så morsomt å være alene med tre, ikke fordi det er slitsomt, men fordi jeg ikke får fulgt opp alle godt nok. Minsten er veldig preget av å "aldri fått nok av noe". Det er ikke en god situasjon. Men man kan ikke spå.

Ungene fungerer godt sammen og det er mange positive ting også. Jeg angrer nesten ikke 😅

Anonymkode: 34862...149