Bekymret for søster

[AnonymBruker]

Vi er begge i 30-årene. Hun bor alene og har en historie med en del psykiske utfordringer. Nå mistet vi nettopp et nært familiemedlem, og i starten så hun ut til å takle det greit etter forholdene. Men nå får vi knapt tak i henne. Hun har meldt seg ut av alt av felles chatgrupper og sosiale medier. Sier at hun ikke kan når hun blir invitert med på ting. De få gangene jeg har sett henne i det siste har hun vært veldig unnvikende, og hun ser ut som hun har tårer i øynene konstant. Jeg vil så veldig gjerne være der for henne, men det er ekstra utfordrende når jeg bor et stykke unna og har flere småbarn.

Hva kan jeg gjøre? Tidligere var hun veldig åpen om hvordan hun hadde det, omsorgsfull mot barna mine og en god støtte for alle i familien. Nå blir hun oppfarende og irritabel hvis noen nærmer seg henne. Meldt seg ut på alle måter. Jo nærmere vi prøver å komme, jo mer distansert virker hun å bli.

Anonymkode: 19e07...fc3

[AnonymBruker]

Du må gi henne tid, men samtidig være der for henne. Ikke ta et nei for et nei, oppsøk henne når du kan, ring henne så ofte som mulig, send en melding, og vær sammen med henne. Få henne med på turer sammen med deg og barna, dra på kino, opplev noe. Selv om hun avviser deg, tar du med deg ferske boller eller noe annet hun liker, og så er du hos henne et par timer.

En sorgprosess tar tid, og vi takler det forskjellig. Det viktige er at noen bryr seg, og ikke gir deg opp.

Anonymkode: 6b9d3...5d1

[vikilLJA]

Ikke gi opp. Om hun sier hun ikke kan, så vil hun likevel føle seg verdsatt om du fortsetter å prøve.