AnonymBruker Skrevet 26. april 2020 #1 Skrevet 26. april 2020 Merker jeg tenker mer på det nå, enn før krisen. Jeg har ingen planer om å gjøre det, men merker at jeg er mye mer deprimert nå enn før og gleder meg litt til dagen jeg dør. Mistet jobben, sitter isolert i en knøttliten leilighet i sentrum uten å kunne møte den lille familien jeg har (har kun en far, resten er døde). Nyhetene har jeg nesten sluttet å se på, for det drar bare alt håp ut av meg. Jeg har som sagt ikke tenkt til å gjøre det, men jeg merker at jeg er mest glad i det øyeblikket jeg skal legge meg og mest trist i det øyeblikket jeg våkner. Og det er ikke bra. Prøver å trene litt men har skadet ryggen og har ikke penger til fysioterapeut. Nå må mat prioriteres. Det går nok over, men fy f*** så kjipt det er om dagen. Håper 2021 blir et bedre år, for denne isolasjonen er ikke bra i lengden. Jeg drikker ikke engang noe særlig, men neste år tror jeg det blir mye utepils likevel. Og kanskje til og med karaoke, bare for å kjenne at jeg lever igjen. Anonymkode: 57509...96c
AnonymBruker Skrevet 26. april 2020 #2 Skrevet 26. april 2020 Kontakt fastlegen din Anonymkode: dd9a6...f48
this_is_she Skrevet 26. april 2020 #4 Skrevet 26. april 2020 Jeg kjenner meg igjen. Trist at du mistet jobben, lei for det. Uavhengig av koronaviruset sitter jeg oftest sånn store deler av året. Send meg gjerne en melding om du vil prate. 1
AnonymBruker Skrevet 26. april 2020 #5 Skrevet 26. april 2020 Kjenner meg igjen. Kjenner veldig på depresjonen etter korona og isolasjon. Anonymkode: fa4bb...900 1
AnonymBruker Skrevet 26. april 2020 #6 Skrevet 26. april 2020 Jeg syntes du burde sosialisere deg litt. Få med deg far ut å gå en tur, spis lunsj med noen ute osv. Man kan være sammen folk, bare man holder litt avstand. Kom deg ut! Anonymkode: 77dcc...0b9 1
Matas Skrevet 26. april 2020 #7 Skrevet 26. april 2020 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Matas
Anbefalte innlegg