Hva gjør dere for å takle dette?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at hele situasjonen vi er i nå er krevende. Det er ikke nødvendigvis krevende at vi i utgangspunktet må holde avstand, men for meg er det uvisse i situasjonen som er krevende. Jeg er ikke så flink på å ta ting som det kommer, jeg er glad i å vite hvordan ting blir, vant til å planlegge. Hadde man visst at sånn som vi holder på nå, må vi gjøre frem til f.eks 31.07.2020 så ville det vært mye enklere.

Tanker jeg sitter med nå er hvor lenge vil dette vare? Vil man bli immun mot covid-19 dersom man blir smittet og utvikler antistoffer, eller kan man risikere å få sykdommen igjen og igjen? Om man ikke blir immun, vil man tåle en eventuell ny smitte dårligere? Kan man risikere at  viruset alltid vil være i kroppen hvis man blir smittet, og at den uansett vil ta livet ditt til slutt, enten på den ene eller andre måten? Man får stadig høre nye symptomer og ting som overrasker leger, nå sist leste jeg om unge mennesker som får hjerneslag og en lege som faktisk så blodpropp i hode utvikle seg. Hva slags virus gir så ulike symptomer fra menneske til menneske?

Andre tanker er hvor lenge vi må leve med sosial distansering? Vi har barn i risikogruppe så de kan ikke på skolen, hvor lenge må de være fysisk uten vennene sine? Vil de risikere å havne utenom sosialt dersom det blir en stund til de kan begynne på skolen igjen? Vil de risikere å miste vennskap? Vil vi voksne risikere å miste vennskap? Kan andre som ikke er i risikogruppe, eller ikke kjenne noen i risikogruppe mene vi er altfor forsiktige og syns vi overdriver?

Hva skjer videre dersom det ikke utvikles vaksine, eller man ikke finner medisiner som fungerer? Vil man da i uoverskuelig fremtid måtte holde avstand? Ingen klemmer? Ikke møte mange av gangen og helst møte dem ute? Eller vil viruset over tid bli harmløst, så man kan gå tilbake til tilnærmet normal hverdag? Kunne dette vært unngått om Norge hadde stengt grensene tidligere og satt alle som kom fra utlandet i karantene? Vil de ved en ny pandemi reagere raskere?

Det er mange tanker jeg har, heldigvis ikke alle på en gang 😊 Men jeg har også noen tanker om at noe positivt kan komme ut av dette også. Vil mennesker på sikt bli flinkere til å holde seg hjemme til de blir friske, selv ved en vanlig forkjølelse? Kan man få større forståelse og omsorg for de som til vanlig er mye uten sosial kontakt pga helse osv? Kan Norge igjen bli litt mer selvforskynt etter dette, så vi slipper å være så avhengig av import? Vil man, til tross for tidvis følelse av å være innesperret, ta livet litt mer med ro? Bli litt flinkere til å holde kontakt med andre, både fysisk og digitalt? Vil vi generelt få en nasjon med bedre hygiene? Vil vi være flinkere til å handle lokalt, eller i det minste handle norske varer, selv om det koster mer?

Jeg skulle ønske jeg snart kunne få svar på disse tankene, men jeg frykter det tar lang tid. I mellomtiden prøver jeg å ta en uke eller to av gangen, selv om det er uhyre vanskelig å ikke vite. Og jeg setter pris på all den tiden jeg får med barna mine! Jeg vil tro det er flere som har de samme tankene. Hva gjør dere for å takle det?

Anonymkode: 2dcd6...622

[AnonymBruker]

Jeg har før denne tiden blitt ganske flink til å ignorere masete tanker og bare gjøre "neste rette ting". Vi har masse prosjekter i hagen, og jeg har en del jobb.

Anonymkode: fec62...5d8

[AnonymBruker]

Hvis dere har så syke barn at de regnes som en risikogruppe som skal holdes hjemme (det er vel omtrent de som hadde rett på pleiepenger også før dette begynte, ref Barnelegeforeningen sin oversikt), så har dere jo erfaring med dette og sosiale begrensinger fra tidligere. Så dette blir jo bare enda mer enn det dere allerede hadde, og dere får bruke de samme mestringsstrategiene som tidligere. Dere har vel også en plan for hvordan og når dette skal vurderes på nytt?

Det er mange (faktisk veldig mange) virus som kan gi så forskjellige symptomer fra menneske til menneske. Det som blir interessant og viktig fremover er å se om COVID-19 gir det i større grad enn det andre virus gjør (og om vi blir mer oppmerksom på følgene av andre virus). Hvis man ikke får helt immunitet blir det som med andre virus som ikke gir det, feks herpes og noro, eller influensa hvor det er så mange typer at vaksinen må utvikles på nytt hver sesong (alle disse virusene kan være dødelig). Før eller siden vil nok verden gå mer tilbake til normalen. Den gjorde det etter spanskesyken, etter byllepesten (ja, jeg vet det er en bakterie), og i deler av verden lever de fremdeles med ebola. 

Jeg tror ikke vi kunne gjort noe før. Da måtte vi ha levd i et omtrent hermetisk avlukket land hele tiden, hele tiden på vent og jakt etter det neste store. 

Anonymkode: 59ef2...a2f

[AnonymBruker]

Merker selv at følelsene mine svinger fort, blir lettere rørt, kort vei fra trist til glad, eller andre veien.

Leser, og ser, om corona hele tiden, føler vel det hjelper meg å føle at jeg vet noe om det.

Samtidig, når det også blir for mye, kobler jeg helt ut/vekk fra coronanyheter, og ser da helst komedier, eller hører på musikk og vasker/rydder. Da føles alt som før corona. Glemmer at corona eksisterer. 

Anonymkode: 3345d...71b