Krevende barn nr 2

[AnonymBruker]

Vi har 3 gutter på 4, 6 og 9 år, og jeg syns det er så vanskelig med mellomste. Han sier han har vondt i magen, og han får derfor medisin for forstoppelse. Men, mange sier jo også at det kan være psykisk også. Han hører stort sett aldri etter beskjeder, prøver seg med å gjøre motsatt stort sett hele tiden. Og om kvelden kommer han ned ekstremt mange ganger. Merker jeg sliter med å ikke eksplodere fullstendig. Begge de to andre har ikke samme problemer, og hører stort sett etter. Jeg har forsøkt å snakke med ham, men føler litt at han da bare skal være tøff, og får ikke noe ut av ham. 
Noen som har noen gode råd? Føler meg så maktesløs. Har snakket med barnehage og helsestasjonen, og føler vel ikke jeg får så mye gode råd. 

Anonymkode: 01f39...8dc

[AnonymBruker]

Høres ut som et klassisk midten i dritten-tilfelle. Han får ikke nok oppmerksomhet og føler seg oversett. 

Hvorfor får du så mange barn, om det er så slitsomt og du ikke greier å følge opp?

Anonymkode: 73edf...68a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som et klassisk midten i dritten-tilfelle. Han får ikke nok oppmerksomhet og føler seg oversett. 

Hvorfor får du så mange barn, om det er så slitsomt og du ikke greier å følge opp?

Anonymkode: 73edf...68a

Skjerpings 🙄

Anonymkode: df00a...26c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som et klassisk midten i dritten-tilfelle. Han får ikke nok oppmerksomhet og føler seg oversett. 

Anonymkode: 73edf...68a

Enig. Det er veldig typisk for det midterste barnet å føle seg oversett og ignorert. Å ikke høre etter er nok hans måte å søke oppmerksomhet på. Negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet.

Anonymkode: 818c5...0fe

[AnonymBruker]

Jeg var selv en dritten i midten barn, men følte meg nok ikke oversett eller hadde mangel på noe oppmerksomhet. Likevel var nok jeg et slikt barn du beskriver TS. Jeg løy, gjorde det stikk motsatte av det foreldrene mine sa - de kunne sette seg ned rolig og fortelle meg noe, jeg kunne nikke og smile og gikk deretter ut og gjorde det nøyaktig motsatte, nesten litt på pur f, og andre ganger fordi jeg ikke eide impulskontroll. Jeg var nok en lystløgner til jeg var rundt 8 år. Men jeg vokste det av meg, og ble deretter svært rolig. Ingen problemer som tenåring og ungvoksen, har ikke slengt så mye som en dør i sinne eller vært hormonell. Så var nok bare en «fase», og det vil gå over her også. Hold ut og pust med magen  Gi han oppmerksomhet, oppdra han når han gjør feil og veiled som dere allerede gjør. Noen barn er nok bare mer energirike, må teste litt grenser og hører ikke helt etter   

Anonymkode: b5121...a93

[AnonymBruker]

Har dere utredet det med magen? Det er vel ikke bare noe «han sier», hvis han orker å ta medisin for det? 

Anonymkode: 63958...286

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som et klassisk midten i dritten-tilfelle. Han får ikke nok oppmerksomhet og føler seg oversett. 

Anonymkode: 73edf...68a

Det kan være det, eller det kan være noe helt annet. Viktig å ikke låse seg tidlig i en idé om årsaken, det kan medføre at en går glipp av andre problemstillinger som kan være vel så relevante.

Er mageproblemene skikkelig utredet? Hvordan fungerer han med andre voksne, og i barnehage/skole? 

Å ha et krevende barn (uansett plassering i søskenflokken) er en dobbelt krevende øvelse. Først blir foreldrene oftere provosert og irritert, og samtidig er det ekstra viktig å holde kommunikasjonen så hyggelig og konstruktiv som mulig. Har selv en fjortis med ADHD som kan irritere på seg en stein, men som voksen er det mitt ansvar at dagen ikke bare blir kjeft og mas og klaging. Han trenger positiv oppmerksom mye mer enn hans svært velfungerende, sosiale og skoleflinke storebror. Så jeg passer veldig på hvilke signaler jeg sender ut, og klarer det som regel. Men gudene skal vite at det koster noen ganger!

Håper dere får det bedre. Og husk at noen ganger er det faktisk bare alderen, bare en fase etc. Mange problemer kommer plutselig og forsvinner like fort i takt med at barnet modnes. Kan jo være noe så uskyldig også.

Anonymkode: 4a844...f4e

[AnonymBruker]

Enig med det som nevnes over. Barn er heller ikke dumme, jeg tenker han merker godt at du mener han er krevende/umulig og at de andre er så «greie». Mulig du var frustrert da du skrev, men opplever barnet ditt din holdning ovenfor han som jeg gjorde utifra innlegget ditt skjønner jeg godt at han sliter. Husk, han er 6 år. Han gjør ikke dette for å være vanskelig. Anbefaler forøvrig litteratur/podcast av Hedvig Montgomery.

Anonymkode: 4f077...be6