Erfaringer med å flytte til en helt annen landsdel, vekk fra alt av familie og venner?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og samboer har snakket i mange år om å flytte sør i norge. I dette snøkaoset av en vår i nord-norge frister det mer enn noensinne, men vi har ingen god "grunn". Det blir i så fall uten noen venner, familie og nettverk, det handler bare om at vi ønsker oss et annet klima for å drive med hobbyene våre. Noen erfaringer? Får man seg lett nettverk nye steder?

Anonymkode: 3aea0...1e0

[flicka]

Vi flytta andre veien, nordover for å jobbe, og kan så langt ikke si jeg anbefaler å forlate venner og familie med mindre man er svært motivert for det. Selv trodde jeg ikke det kom til å bli noe problem, men man blir fort ensom. Vi har så langt, etter 6 mnd, ikke fått noen nære relasjoner med noen, til tross for at vi begge er i full jobb og rundt mennesker på daglig basis. Det er vanskelig å komme inn i nye sirkler som voksen, og selv om man forsøker er det ikke alle man kommer godt nok overens med til å ønske å skape nære relasjoner med. Det vil nok bli bedre på sikt, men vi tenker å flytte igjen om et års tid om det fortsetter slik.

[AnonymBruker]

Sørlandet er et vanskelig sted å flytte til sosialt sett. Folk er innadvendte for en vestlending som meg. Etter jeg ble skilt fikk jeg raskt nettverk på Vestlandet. Så flyttet jeg nærmere familie på sørlandet og her har jeg virkelig slitt. Da tror jeg jeg heller hadde valgt meg Østlandet. En større smeltedigel av ulike folk. På sørlandet er folk veldig familieorienterte og venneorienterte (fra gammelt av.) lykke til. Vi er også værflyktinger.. 

Anonymkode: 4fce2...53d

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har gjort det. Også til utlandet en periode. Og til slutt endte vi opp i en helt annen landsdel enn der våre foreldre bor. 

Har fått venner og nettverk overalt, aldri vært ensomme. 

Anonymkode: be37b...3d9

[AnonymBruker]

8 timer siden, flicka skrev:

Vi flytta andre veien, nordover for å jobbe, og kan så langt ikke si jeg anbefaler å forlate venner og familie med mindre man er svært motivert for det. Selv trodde jeg ikke det kom til å bli noe problem, men man blir fort ensom. Vi har så langt, etter 6 mnd, ikke fått noen nære relasjoner med noen, til tross for at vi begge er i full jobb og rundt mennesker på daglig basis. Det er vanskelig å komme inn i nye sirkler som voksen, og selv om man forsøker er det ikke alle man kommer godt nok overens med til å ønske å skape nære relasjoner med. Det vil nok bli bedre på sikt, men vi tenker å flytte igjen om et års tid om det fortsetter slik.

Jeg skjønner, takk for svar og lykke til!

Anonymkode: 3aea0...1e0

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sørlandet er et vanskelig sted å flytte til sosialt sett. Folk er innadvendte for en vestlending som meg. Etter jeg ble skilt fikk jeg raskt nettverk på Vestlandet. Så flyttet jeg nærmere familie på sørlandet og her har jeg virkelig slitt. Da tror jeg jeg heller hadde valgt meg Østlandet. En større smeltedigel av ulike folk. På sørlandet er folk veldig familieorienterte og venneorienterte (fra gammelt av.) lykke til. Vi er også værflyktinger.. 

Anonymkode: 4fce2...53d

Skjønner, vi er litt fleksible og har sett på flere fine plasser, også på østlandet. Jeg er så utrolig lite glad i lang vinter og mørketid og bor her kun på grunn av at familiene våre bor her, men kanskje man angrer hvis man aldri prøver noe annet. Jeg sitter sikkert å ser ut av vinduet på snøkaoset i april om 40 år også og tenker "hvorfor orker vi å bo her"

Anonymkode: 3aea0...1e0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen har gjort det. Også til utlandet en periode. Og til slutt endte vi opp i en helt annen landsdel enn der våre foreldre bor. 

Har fått venner og nettverk overalt, aldri vært ensomme. 

Anonymkode: be37b...3d9

Har dere flyttet på grunn av jobber eller andre ting?

Anonymkode: 3aea0...1e0

[AnonymBruker]

Ville ikke flyttet uten å ha jobb først. Få jobber her. 

Anonymkode: 21287...c7b

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet litt rundt i Norge, men endte litt tilfeldig opp på stedet jeg kom fra (Oslo) til slutt.  Det kan være litt mer krevende å få nye venner i voksen alder, men hvis man har en arbeidsplass med jevnaldrende, driver med idrett eller andre ting i grupper, eller har barn så er det enklere. Folk er jo forskjellige også, hvis dere er av typen som blir fort kjent med andre så går det sikkert helt fint  

Anonymkode: 95a72...1a7

[AnonymBruker]

Er nordfra, og bodde 12 år i Oslo før jeg flyttet hjem igjen. Tror det kommer litt an på hvor nære relasjoner du forventer deg. Hadde aldri problemer med å komme i prat med naboer. Hadde kollegaer og andre til å trene med, gå ut på byen med, og invitere hjem på  middag, dra ut og bade med osv. Altså ikke like nær kontakt som man har med barndomsvenninner. Men livet som voksen er jo forskjellig fra ungdomstiden. Når man er i full jobb og gjerne bruker litt tid på reisevei til og fra jobb så har man jo ikke så mye tid og krefter til å "henge" med folk. Så min erfaring er at det er lett å komme i snakk med folk og få mange bekjente. Nære vennskap må man jobbe litt mer med. Men det kommer jo f.eks an på om man har fritidsaktiviteter. Og har man barn, blir man jo alltid kjent med folk. Lykke til med valget 🙂

Anonymkode: ba1db...898

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere flyttet på grunn av jobber eller andre ting?

Anonymkode: 3aea0...1e0

Først studier. Så turnustjeneste i Norge. Så en jobbmulighet i utlandet. Så endte vi tilfeldig i en stor, norsk by, da det var beste utgangspunkt for at begge skulle få seg god jobb. Planen (for 15 år siden) var å flytte hjem igjen, men slik ble det aldri. 

Men ser jo at fellestrekket er at vi hele tiden har hatt mennesker rundt oss som flytter på grunn av jobb, i større byer, og da er det enklere å bli kjent med folk. I utlandet var det helt vanlig at hele kontoret tok ett-par glass rett etter jobb et-par ganger i uka. 

Her vi bor nå består omgangskretsen av; studievenner som også har flyttet hit, både mine og hans kollegaer, flere av konene til hans kollegaer har blitt venninner av meg, naboer, noen vi traff på en felles hobby, og et par vi traff på vinkurs samt noen av deres venner igjen. Det eneste savnet er at vi ikke har familie her, det er jo noe annet, men Norge er lite og de er  en times flytur unna, så vi sees ofte. 

Anonymkode: be37b...3d9

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner, vi er litt fleksible og har sett på flere fine plasser, også på østlandet. Jeg er så utrolig lite glad i lang vinter og mørketid og bor her kun på grunn av at familiene våre bor her, men kanskje man angrer hvis man aldri prøver noe annet. Jeg sitter sikkert å ser ut av vinduet på snøkaoset i april om 40 år også og tenker "hvorfor orker vi å bo her"

Anonymkode: 3aea0...1e0

Da ville jeg nok heller flyttet til vestlandet, for på østlandet er vintrene lange og kalde. I Bergen er det lite/ sjelden snø, og våren kommer langt tidligere enn feks på østlandet. 

Anonymkode: 5dd14...02a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da ville jeg nok heller flyttet til vestlandet, for på østlandet er vintrene lange og kalde. I Bergen er det lite/ sjelden snø, og våren kommer langt tidligere enn feks på østlandet. 

Anonymkode: 5dd14...02a

Ja.. men en vinter full av regn er jo enda verre enn snø i mine øyne. Men ingen steder er perfekt og det vil være fordeler og ulemper med alt. Det blir jo norgesferie i år og da tenkte vi kjøre å se oss litt om på steder vi har tenkt på 🙂

Anonymkode: 3aea0...1e0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er nordfra, og bodde 12 år i Oslo før jeg flyttet hjem igjen. Tror det kommer litt an på hvor nære relasjoner du forventer deg. Hadde aldri problemer med å komme i prat med naboer. Hadde kollegaer og andre til å trene med, gå ut på byen med, og invitere hjem på  middag, dra ut og bade med osv. Altså ikke like nær kontakt som man har med barndomsvenninner. Men livet som voksen er jo forskjellig fra ungdomstiden. Når man er i full jobb og gjerne bruker litt tid på reisevei til og fra jobb så har man jo ikke så mye tid og krefter til å "henge" med folk. Så min erfaring er at det er lett å komme i snakk med folk og få mange bekjente. Nære vennskap må man jobbe litt mer med. Men det kommer jo f.eks an på om man har fritidsaktiviteter. Og har man barn, blir man jo alltid kjent med folk. Lykke til med valget 🙂

Anonymkode: ba1db...898

Savner du å bo i Oslo eller er du fornøyd med å være tilbake?

Jeg trenger ikke så ekstremt mye sosial kontakt når jeg har jobben og samboeren min, litt tid med venninner så er behovet dekket, er mer spent på å eventuelt møte familie sjelden. Vi får se hva vi gjør, takk for svar😊

Anonymkode: 3aea0...1e0

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til et sted jeg ikke kjente noen. Men jeg har fått gode venner, og synes det var lett å bli kjent med andre. Jeg flyttet kun 3 timer fra familie, og jeg har alltid følt meg som outsideren i familien min. Så for meg er det faktisk bedre å bo unna de. Jeg treffer de ca 4 helger i året. Og det er passe for meg. 

Anonymkode: 85bd0...44b

[AnonymBruker]

Flyttet til sør fra nord, trives, skal engasjere meg i div frivillig for å bli kjent med nye folk 

Anonymkode: f29c6...b14

[Ymra]

Jeg er også blant dem som flyttet motsatt veg, altså nordover. Min erfaring er at det ikke er så vanskelig å få et godt sosialt liv på et sted - det handler aller aller mest om en selv. (Derfor er jeg evig frustrert over alle trådene her på KG om steder eller landsdeler hvor det er umulig å bli kjent med folk)...

Min erfaring er at det hjelper ikke å ha for høye forventninger til de nære relasjoner. Det kan ta minst et år og sikkert ofte mer enn det å få nære relasjoner... Vennskap tar masse tid og man er ikke "oppå hverandre" på samme måte som under studietiden om man flytter et nytt sted som voksen. Men det betyr ikke at man ikke kan få gode og fine relasjoner. Har man forventninger om å finne hyggelige mennesker og kun ta en hyggelig kaffekopp sammen, så finner man trolig det. Men det kan ta skikkelig mye tid å få de næreste relasjonene, hvor man deler alt og finner det naturlig å reise på ferietur sammen osv... Rett og slett fordi det tar tid å bygge opp slike relasjoner....

Min erfaring er også at man bare må engasjere seg for å få venner. Man kan ikke bare forvente at folk inkluderer og inviterer. Det handler både om å melde seg inn i håndballaget, koret, korpset eller dykkerklubber, men like mye å tørre og ta initiativ til noe mer. Altså å invitere folk man ikke kjenner så godt på en kaffe, en middag eller en tur, og ikke ta det som et nederlag eller miste motet om man får nei. 

[AnonymBruker]

23 timer siden, Ymra skrev:

Jeg er også blant dem som flyttet motsatt veg, altså nordover. Min erfaring er at det ikke er så vanskelig å få et godt sosialt liv på et sted - det handler aller aller mest om en selv. (Derfor er jeg evig frustrert over alle trådene her på KG om steder eller landsdeler hvor det er umulig å bli kjent med folk)...

Min erfaring er at det hjelper ikke å ha for høye forventninger til de nære relasjoner. Det kan ta minst et år og sikkert ofte mer enn det å få nære relasjoner... Vennskap tar masse tid og man er ikke "oppå hverandre" på samme måte som under studietiden om man flytter et nytt sted som voksen. Men det betyr ikke at man ikke kan få gode og fine relasjoner. Har man forventninger om å finne hyggelige mennesker og kun ta en hyggelig kaffekopp sammen, så finner man trolig det. Men det kan ta skikkelig mye tid å få de næreste relasjonene, hvor man deler alt og finner det naturlig å reise på ferietur sammen osv... Rett og slett fordi det tar tid å bygge opp slike relasjoner....

Min erfaring er også at man bare må engasjere seg for å få venner. Man kan ikke bare forvente at folk inkluderer og inviterer. Det handler både om å melde seg inn i håndballaget, koret, korpset eller dykkerklubber, men like mye å tørre og ta initiativ til noe mer. Altså å invitere folk man ikke kjenner så godt på en kaffe, en middag eller en tur, og ikke ta det som et nederlag eller miste motet om man får nei. 

Ganske så enig i denne. Jeg har vært ny i tettsted på Sørlandet, jeg har vært ny i liten Sørlandsby, og jeg har vært ny i Kristiansand. Mye går nok på hvilket nabolag man havner i, og om man er åpen på å bli kjent med folk. Flyttet man til et eldre, etablert nærområde, vil man nok føle seg utenfor ganske lenge. Der er det lille mikrosamfunnet allerede godt etablert. Men om man flytter til et nybygd boligfelt, treffer man gjerne på mennesker som er i samme sko, og som også kommer utenbys fra. Nabolaget jeg bor i nå er helt nytt, og det er ikke måte på hvor sosiale folk hele tiden er. Det blir litt mye for en introvert sjel som meg, men jeg tror de ekstroverte elsker at det er slik. Så mye går jo på hvilket mikrosamfunn man flytter til.

Anonymkode: f1519...d5e