Føler meg låst - har valgt feil (langt innlegg)

[Gjest Litt panikk]

Jeg håper jeg kan få noen råd her inne, kanskje fra noen som har vært i samme situasjon?

Jeg har tatt en relativt lang (5-årig) utdanning, og har nå jobbet ca 5 år. Jeg trivdes godt i studietiden, men hadde perioder der jeg var skikkelig i tvil om jeg hadde valgt riktig. Jeg valgte likevel å fortsette, fordi jeg trivdes sosialt og fordi jeg mente jeg ville "kastet bort" de årene jeg allerede hadde studert, dersom jeg hoppet av. Idiotisk tankegang, forsåvidt. Under hovedfag slet jeg med motivasjonen, men klarte å gjennomføre med ganske bra resultat. Etterhvert fikk jeg jobb, og startet faktisk topp motivert. Men det føles mer og mer meningsløst, jeg sliter skikkelig med motivasjonen OG hva verre er: Jeg har problemer med å gjøre oppgavene mine skikkelig. Det er jo dårlig gjort, både ovenfor meg selv og arbeidsgiver å fortsette, men så er spørsmålet: Hva gjør jeg videre?

Hvordan kommer jeg meg ut av det?

Kan vel også nevne at det er på jobben jeg sliter - privat har jeg det veldig bra med mann og barn. Jeg trivdes virkelig med å gå hjemme i permisjonstida, og kunne gjerne tenkt meg å fortsette med det. Men så er vi to om å avgjøre hva som er best for barnet vårt, og mannen min er veldig bestemt på at hun skal gå i barnehage. Jeg er litt mer i tvil om hva som er best... Jeg mener IKKE at de tar skade av å gå, altså, men er mer i tvil om det egentlig er SÅ viktig de første par årene. Men det er jo viktig å treffe andre barn jevnlig, forsåvidt. Som et slags kompromiss er vi hjemme et par dager i uka - jeg synes nesten hun må gå 3 dager når hun først går i bhg. Og hun trives der - så nå føler jeg at det blir litt feil (???) og egoistisk å ta henne ut fordi JEG vil være hjemme. Usikker, usikker. Dessuten er vi som sagt to som avgjør dette.

Uansett, dette gjør at jeg føler (har følt lenge) at det å høre på alle rådene om å på død og liv ta utdanning FØRST har vært feil for meg. Ikke har jeg en jobb jeg trives i , ikke er det lett å få jobb der jeg vil bo med min utdanning og forsåvidt er ikke jobben så godt betalt heller. Hadde jeg ventet noen år med utdanninga, hadde jeg vel i større grad vist hva jeg ville også. Men gjort er gjort, og så videre...

Det er av og til lett å se egne svakheter, men vanskeligere å gjøre noe med de: Hos meg har nok noe som vanligvis regnes som en positiv egenskap vært en ulempe: Tilbøyeligheten til å "holde ut" og "se positivt på det". Det kunne jo vært værre, liksom. Til gjengjeld har jeg vist alt for lite evne til å stå på for drømmene mine. Og er såpass "godt" oppdratt at jeg ikke helt vet hva jeg vil heller (snill-pike-syndromet). Jeg valgte utdanning dels av edle motiver, men idealisme er ikke nok drivkraft (for meg), interessen og egnetheten må være der også. Lurer på om jeg har litt det samme problemet som kvinner som stadig finner voldelige ektemenn. Fordi de liksom ikke tror de fortjener noen bedre og er "glad noen vil ha de". Men hos meg er det altså jobben.

Jeg lurer av og til på om jeg egner meg til arbeidslivet i det hele tatt. Og det er egentlig litt ironisk, for jeg er født med ganske mange talenter, faktisk. Noe må vel jeg også duge til? Hm, får vel også nevne at det er deler av jobben jeg synes jeg gjør ganske bra, og trives med. Men så er det andre deler som gjør at jeg føler en stadig utilstrekkelighet.

Jeg skrev at jeg i utgangspunktet ser positivt på ting, men forstår jo at det ikke akkurat ser sånn ut i dette innlegget. Men akkurat nå tror jeg at jeg faktisk må se litt negativt på ting for å komme videre - innse problemet. Jeg har mange tanker om ting jeg kunne tenke meg å gjøre, men aner ikke helt hvordan jeg skal få det til. Det er uaktuelt å ta en ny lang utdanning, men jeg kan alltids ta et år eller to hvis det fører til drømmejobben (som er hva?).

Er det noen som har hatt det sånn eller kjenner noen som har hatt det sånn? Hva gjorde du/de?

Noen tanker om det andre jeg har skrevet?

Jeg vurderer å oppsøke et rådgivningsfirma, er det noen som har erfaring med det?

Det er mye mer jeg kunne skrevet om situasjonen, men det får være grenser for hvor langt innlegget skal være... jeg får heller eventuelt oppklare underveis.

[Gjest Dalwhinnie]

Er det noen som har hatt det sånn eller kjenner noen som har hatt det sånn? Hva gjorde du/de?

Noen tanker om det andre jeg har skrevet?

Jeg vurderer å oppsøke et rådgivningsfirma, er det noen som har erfaring med det?

Jeg har vært i en lignende situasjon. Og gjort noe med det - faktisk to ganger - så det finnes utveier :-)

Jeg valgte min høyere utdanning litt tilfeldig og hadde en fantastisk studietid, men vel ute i jobb fant jeg fort ut at yrket ikke var noen framtid for meg. Etter drøyt to år i jobb var jeg så heldig at jeg dumpet over en veldig spennende mulighet til å gjøre noe helt annet. En sjanse jeg grep, og et valg jeg var fornøyd med ganske lenge. Etter hvert gjorde imidlertid en kombinasjon av dårlig arbeidsmiljø og det at jeg ønsket å få brukt flere sider av meg selv at jeg begynte å se meg om etter noe annet.

Problemet da var at jeg hadde en fagbakgrunn som gikk fra sært til kjempesært, to veldig forskjellige fag som det var vanskelig å bygge direkte videre på. Jeg var imidlertid ikke skremt over tanken på å evt begyne på scratch igjen utdanningsmessig, men skulle jeg gjøre det i en alder av 30 og med dårlig økonomi, så trengte jeg en visshet om at valget denne gangen var verdt det. Så jeg tok kontakt med en privat karriereveileder - Jris hos www.emmali.no. For meg var dette et lykketreff, men en er selvsagt avhengig av at en treffer en veileder en klarer å kommunisere skikkelig med.

Veilederen var helt fra starten klar på det at hun skulle ikke finne svarene for meg, men hun skulle være den som stilte meg de sprøsmålene jeg trengte for å finne svaret selv. Jeg var gjennom personlighetstesting og en grundig gjennomgang og avdekking over mine prioriteringer og drivkrefter. Hvorfor hadde jeg tatt de valgene jeg hadde tatt tidligere, hva jeg ønsket av en ny jobb, hva var jeg villig til å gi for å komme dit og hva var jeg villig til å gi i jobben når jeg kom dit? I tillegg hadde hun en god innsikt i mulige måter å komme seg videre på - alt fra kurser til veiledere og fulltids studier. Til slutt fikk jeg en rapport hvor hun beskrev disse tingene og som munnet ut i flere konkrete tiltak, i mitt tilfelle mulige utdanninger å starte på. Jeg har faktisk brukt fraser fra den rapporten flere ganger senere når jeg skal beskrive meg selv i bl.a. jobbsøknader.

Etter dette begynte jeg faktisk på et av studiene vi var blitt enige om at kunne få meg dit jeg ville. Det morsomme er at jeg snaut nok rakk å begynne før de ringte fra en organisasjon jeg er medlem i og tilbød meg en jobb som er så nært drømmejobben som jeg kommer. Så nå har jeg faktisk drømmejobben, og en ekstra forvissing om at jeg faktisk er på rett sted.

Det går an, men du må ville noe. Ikke bare vite hva du ikke vil. Og for å finne ut av det kan kanskje en karriereveileder være et nyttig redskap. Lykke til! :-)

[Gjest fastgjest]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver...men for meg har valg av utdanning og jobb endt godt. Mye har vært tilfeldig, det tror jeg det er for mange av oss. Jeg har egentlig ikke så mange nye momenter å komme med, men tenker slik:

Alle jobber inneholder gode og dårlige momenter, det skriver du også selv. Du må vurdere hvorvidt du kan leve med de dårlige sidene ved jobben din - det forstår jeg at du ikke vil kunne greie i det lange løp. Da blir det viktig å starte en prosess, nei faktisk to parallelle prosesser. Du må begynne å sondere terrenget for å finne laternative karrierer, evt alternative måter å benytte den utdanningen du allerede har - OG du må fortsette å være positiv i forhold til den jobben du er i. Det er så lett at når vi begynner å tenke oss ut av en jobb, så detter vi helt ut også. Det kan være skummelt, all den tid det kan vare en stund før det blir aktuelt med et jobbskifte for deg.

Jeg ville brukt en proff karriererådgiver for et slikt viktig valg, og støtter deg i dine egne vurderinger av det.

Ellers tenker jeg at du allerede har kommet et stort skritt videre bare ved å skrive ned dette. Fortsett med det. Når du tenker at du er misfornøyd i jobben din, er det lett å avfeie det med en ny tanke hvor du er "flink pike" og positiv. Når du skriver det ned, står det svart på hvitt og gir deg tid til å reflektere over den situasjonen du er i.

Lykke til!

[Gjest Litt panikk]

Tusen takk for gode svar, begge to! Jeg siterer dere begge litt under her;

skulle jeg gjøre det i en alder av 30 og med dårlig økonomi, så trengte jeg en visshet om at valget denne gangen var verdt det. Så jeg tok kontakt med en privat karriereveileder - Jris hos www.emmali.no. For meg var dette et lykketreff, men en er selvsagt avhengig av at en treffer en veileder en klarer å kommunisere skikkelig med

Det var akkurat emmali jeg tenkte å kontakte. Interessant å høre at du har så gode erfaringer med dem! Det er slik jeg tenker også, at denne gangen vil jeg ikke bare kaste meg ut i noe, men vite litt mer. Og jeg tror det kan være veldig nyttig å få noen utenifra til å vurdere det - noen som ikke på forhånd har en oppfatning av meg.

Det går an, men du må ville noe. Ikke bare vite hva du ikke vil.

Ja, det er nettopp det. Jeg har noen tanker om ting jeg kunne tenke meg å gjøre, men er mer usikker på hvoirdan jeg skal komme dit. Og kanskje kan hun gi meg noen helt nye ideer også... Jeg vet faktisk nå hva jeg ville studert hvis jeg var 20 og skulle velge på nytt, men det var noe jeg faktisk ikke tenkte på engang da! Og nå er det uaktuelt, pga livssituasjon, å begynne på et nytt 5-årig studium.

OG du må fortsette å være positiv i forhold til den jobben du er i. Det er så lett at når vi begynner å tenke oss ut av en jobb, så detter vi helt ut også. Det kan være skummelt, all den tid det kan vare en stund før det blir aktuelt med et jobbskifte for deg.

Det har du nok helt rett i! Det har nok allerede skjedd litt, at jeg har "duttet ut" Og det var et lite a-ha for meg da du skrev det, så takk.

Ellers tenker jeg at jeg har jo lært litt av denne prosessen også, ting jeg ikke var klar over angående meg selv.

Da satser jeg på å kontakte emmali på mandag...

[Gjest brud i sommer]

hva koster en slik rådgivningstjeneste (Emmali?)

Dette kunne definitivt vært noe for meg også.. Har veldig lyst til å gjøre noe nytt, men vet ikke helt hva. Har familie og hus, så studier er utelukket - iallefall på heltid..

Nå er jeg spent!!..

[Gjest Dalwhinnie]

hva koster en slik rådgivningstjeneste (Emmali?)

Det er noen år siden jeg gjorde det, og jeg husker ikke akkurat hva jeg betalte, men tror kanskje det lå på 4-6000 kroner.

[Gjest Dagmamma kanskje?]

Kunne det være en mulighet å være hjemme med datteren din og samtidig være dagmamma for to-tre andre barn? Da får du vært hjemme, og hun får andre å leke med...

[Gjest Litt panikk]

Kunne det være en mulighet å være hjemme med datteren din og samtidig være dagmamma for to-tre andre barn? Da får du vært hjemme, og hun får andre å leke med...

Ja det er absolutt en mulighet. Isåfall må vi søke om permisjon fra barnehagen, og det er går jo sikkert greit. Ulempen er at jeg tror det kan bli litt vanskelig å finne de andre ungene - har igrunnen intrykk av at de som ikke startet i bhg når de var ett år skal starte nå til høsten (vi har full barnehagedekning her vi bor). Og så ser jeg jo at hun har hatt utbytte av dette året i bhg. Men som sagt, det er absolutt en mulighet.

En sak helt på siden: Hvordan får man frem navnet på den man siterer, når man siterer?

[blå]

Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver. Har tatt en laaaang utdannelse som jeg ikke er særlig fornøyd med. Hadde en flott studietid, men var hele tiden i tvil. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, vil ikke jobbe som det jeg har utdannet meg til. For å tjene til livets opphold så jobber jeg i helsevesenet da, og jeg har ikke særlig lyst til det heller.

Vet ikke helt hva jeg har lyst til å gjøre, og syns jobb er et slit :veldigsur: ..........gjør det kun for å leve, ellers hadde jeg funnet på noe annet.

[Gjest Tiuren]

Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver. Har tatt en laaaang utdannelse som jeg ikke er særlig fornøyd med. Hadde en flott studietid, men var hele tiden i tvil. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, vil ikke jobbe som det jeg har utdannet meg til. For å tjene til livets opphold så jobber jeg i helsevesenet da, og jeg har ikke særlig lyst til det heller.  

Vet ikke helt hva jeg har lyst til å gjøre, og syns jobb er et slit  :veldigsur: ..........gjør det kun for å leve, ellers hadde jeg funnet på noe annet.

Kan jeg spørre hva du har studert, Blå?

Selv er jeg nemlig på slutten av et langt studium (jus), som jeg dessuten har ispedd med et par andre fag underveis. Er usikker på om jeg har valgt riktig, men trøster meg med at juridikum kan brukes til så mangt. I alle fall er det det alle sier, men synes ikke jobbene til de jeg kjenner er så varierte og spennende. Jaja, vi får se hva som skjer!

[Vibs]

Veldig interessant tråd. Jeg har ingen konkrete tips til trådstarter, men vil følge med på svarene du får, da din problemstilling har visse likhetstrekk med min egen situasjon.

*gratispassasjer*

[Holly Hobbie]

Jeg gikk ogsaa til Emmali. Og kom ut med flere spoersmaal enn svar. Ifolge dem burde jeg utdanne meg innen turisme eller bli laerer - jeg var da i gang med journalistutdanning, men var veldig umotivert. Men naa er jeg glad for at jeg fortsatte, for jeg trives faktisk veldig godt i yrket mitt! Mitt raad er aa lytte til deg selv...tror det er LYSTEN kombinert med TALENT til aa gjoere noe som er det viktigste - sett deg ned og skriv ned hva du liker aa gjoere og hva du er flink til og prov aa finn noen yrker som har elementer av begge deler i seg! Vil ikke fraraade deg aa gaa til Emmali, de er veldig flinke, men tror det er lurt aa ha gjort seg opp noen tanker paa forhaand. Lykke til!

[blå]

Kan jeg spørre hva du har studert, Blå?

jada, det kan du godt. Jeg har tatt en faglærerutdannelse, og burde jo begynne som lærer. Men jeg har ingen lyst til å være lærer. For å prøve å komme inn i det private markedet med mine fag har jeg tatt noen år informatikk. Men får ingen jobb. Føler at alle ser på meg som lærer og at jeg ikke kan klare å gjøre noe annet....... :veldigsur:

[Ann Forup]

Jeg sidder her og smiler, jeg er en af dem som ikke viste hvad jeg ville, jeg havede lyst på det hele, tog en uddannelse som helt ung og rejste til udlandet og kunne så ikke bruge den til noget som helst, efter nogle unger og diverse job, tog jeg student og sykeplejer, ville læse til jordmor men ombestemte mig igen, så tog jeg en uddannelse på kunst akadamiet i Reykajavik og fandt ud af at det er vanskelig at gøre sig som kunstner så endnu en uddannelser som teknisktegner, så fandt jeg ny mand og kom mig til norge, fik mig lidt tegne jobs, samboer starte eget firm og jeg hjalp til, så kom der et par små rollinger igen, og jeg havede lyst til at prøve mig på det jeg kan bedst og synes er morsommest nemlig kunst tog en rå chance og åbnede galleri og workshop og håbede på at det ikke ville gå ret i das, dette er det bedste jeg har gjort i mit liv, biksen køre så det suser og jeg har super travlt, og har endelig fået mig drømme jobben, men havede jeg ikke haft støtte fra manden til at tage så stor en chance havede det aldrig gået. Så til alle jer derude ikke vær bange for at tage chancer det lykkes af og til. Men det har jo taget mig 25 år at komme til drømmejobben.