Hvorfor snakker norsk-afrikanere i Oslo så bra engelsk?

[UkjentN]

Hvor har en stor del av de norske afrikanerne i Oslo, som snakker flytende norsk, engelsk-uttalelsen sin fra?

Har de ikke bare levd som andre nordmenn? Har de kanskje en stor del av familien, i England? 
Lurer siden det oftest er engelsk, og ikke amerikansk.

Er det noen som er på innsiden av dette miljøet, eller tett på, som vet hvor dette koer fra? 

Eller har jeg bare tilfeldigvis lagt fokus på en liten del av miljøet, som absolutt ikke er representativ for det store bildet?

[AnonymBruker]

En del land i Afrika er engelsk ett av de offisielle språkene i landet.  Så er nok derfor.

Anonymkode: 5815e...aa4

[AnonymBruker]

Jeg vil si det.

Jeg var venninne med en i klassen som var født i Norge. Hun var ikke fra Afrika, men Pakistan.

Hun snakket flytende urdu, hindi, panjabi. 

Hun skulle bli giftet bort, og brukte tid og energi på hvordan hun kunne utsette dette. 

Hun fant seg ikke til rette, hennes hverdag var veldig annerledes enn oss andre. 

Hun er ikke innvandrer og hun er ikke norsk, hun er sikkert ikke pskistansk heller. 

Faller vel litt mellom to (eller flere) stoler. Det er ikke en god situasjon å være i, men så vil en jo til slutt få en ny gruppe, om det er mange nok i den situasjonen som søker sammen. Det er vel de som kalles 2. generasjon etc. 

Når det gjelder spørsmålet ditt om de i Oslo fra Afrika, kan jeg ikke svare deg på. 

Anonymkode: c836d...ff2

[AfricanQueen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil si det.

Jeg var venninne med en i klassen som var født i Norge. Hun var ikke fra Afrika, men Pakistan.

Hun snakket flytende urdu, hindi, panjabi. 

Hun skulle bli giftet bort, og brukte tid og energi på hvordan hun kunne utsette dette. 

Hun fant seg ikke til rette, hennes hverdag var veldig annerledes enn oss andre. 

Hun er ikke innvandrer og hun er ikke norsk, hun er sikkert ikke pskistansk heller. 

Faller vel litt mellom to (eller flere) stoler. Det er ikke en god situasjon å være i, men så vil en jo til slutt få en ny gruppe, om det er mange nok i den situasjonen som søker sammen. Det er vel de som kalles 2. generasjon etc. 

Når det gjelder spørsmålet ditt om de i Oslo fra Afrika, kan jeg ikke svare deg på. 

Anonymkode: c836d...ff2

Og det er ikke en lett situasjon , man føler oftest ikke hjemme noen steder, pluss det hjelper ikke med airheaded mennesker som konstant skal nevne hvordan du ikke er norsk på grunn av farge... life hits you hard  

[AnonymBruker]

Godt spørsmål.. Men nå snakker man forskjellig engelsk etter hvor man er fra da:) 

Et par av mine venninner som er fra Somalia, de snakker skikkelig bra engelsk, men de har aldri bodd der. Hun ene sa ihvertfall hun synes det er gøy og elsker britisk. 

Anonymkode: 87c63...844

[Isambard]

6 timer siden, UkjentN skrev:

Hvor har en stor del av de norske afrikanerne i Oslo, som snakker flytende norsk, engelsk-uttalelsen sin fra?

Har de ikke bare levd som andre nordmenn? Har de kanskje en stor del av familien, i England? 
Lurer siden det oftest er engelsk, og ikke amerikansk.

Er det noen som er på innsiden av dette miljøet, eller tett på, som vet hvor dette koer fra? 

Eller har jeg bare tilfeldigvis lagt fokus på en liten del av miljøet, som absolutt ikke er representativ for det store bildet?

I mange land har de engelsk som undervisningsspråk i skolen. 

[AnonymBruker]

7 hours ago, UkjentN said:

Hvor har en stor del av de norske afrikanerne i Oslo, som snakker flytende norsk, engelsk-uttalelsen sin fra?

Har de ikke bare levd som andre nordmenn? Har de kanskje en stor del av familien, i England? 

Nordmenn har en rar kultur der når de snakker engelsk med hverandre  «må» de uttale engelsk ord som en bonder som har aldri reiste ut av Norge. Innvandre har ikke dette rar kultur.

Også er Britisk engelsk ansett «ordentlig» engelsk av det fleste i verden. Nordmenn under 30-40-år kanskje skjønner ikke dette. 

Anonymkode: 88fe2...dca

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nordmenn har en rar kultur der når de snakker engelsk med hverandre  «må» de uttale engelsk ord som en bonder som har aldri reiste ut av Norge. Innvandre har ikke dette rar kultur.

Også er Britisk engelsk ansett «ordentlig» engelsk av det fleste i verden. Nordmenn under 30-40-år kanskje skjønner ikke dette. 

Anonymkode: 88fe2...dca

Sikkert pga janteloven.

Anonymkode: 5c7e7...8c6

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Nordmenn har en rar kultur der når de snakker engelsk med hverandre  «må» de uttale engelsk ord som en bonder som har aldri reiste ut av Norge. Innvandre har ikke dette rar kultur.

Også er Britisk engelsk ansett «ordentlig» engelsk av det fleste i verden. Nordmenn under 30-40-år kanskje skjønner ikke dette. 

Anonymkode: 88fe2...dca

Litt usikker på hva du mente med det første avsnittet, mest fordi jeg akkurat er en av de som har bodd mye utenlands, så jeg kjenner ikke helt til hva som er normalt i Norge lenger. Men, det jeg vet er at vi "alltid" har adoptert ord fra det engelske språket her, og generelt sett er også bokmål mer dansk og ikke gammel-norsk. 

Vi hadde for eksempel en stor utvandring av nordmenn til Amerika mellom 1825 og 1920, hvor omtrent 800.000 mennesker forlot Norge på grunn av fattigdom. Endel kom tilbake, og dro allerede da selvsagt med seg nye ord. Ja om en ser litt på det så skjedde det mye utveksling så langt tilbake som i vikingtiden, da vikingene dro over til England. Språkutvekslingen har skjedd begge veier, så der baby er et engelsk ord som blir brukt i Norge, er (to go) skiing på engelsk kommet fra det norske (å gå på) ski.  

De fleste ordene i mer moderne tid har vel typisk kommet gjennom musikkens verden som er rimelig internasjonal, ja selv om en kan gå lenger tilbake så tenker jeg mye på inntoget av MTV og data-teknologi.

Da tiden for teknologisk utvikling kom, så forsøkte Norge å komme opp med egne norske ord for alt som hadde med data å gjøre, men de engelske ordene og uttrykkene var der først, og ble gjerne de som ble sittende fast i munnen på folk. Og ofte bruker vi ordene om hverandre også.

I dagens verden begynner det vel å komme et inntog av ord som hører andre steder til, det bor folk her fra hele verden nå, og filmen Schpaaa var en film som kom ut i -98 som viste oss alle at nå var språket vårt begynt å forandre seg på grunn av dette. 

Men dette er jo bare små deler av historien.

Det sies jo her til lands, at fordi vi ikke var vårt eget land i omtrent 500 år, vi var i union, vi var eid av Danmark, vi var i union igjen, helt til 1905 da vi endelig ble vårt eget land igjen, at vi har blitt vant til å være de som lett tilegner oss andres språk og tradisjoner.  Svensker og dansker forstår ikke oss like godt når vi snakker om språk, som det vi forstår dem. Sørskandinavisk (dansk) er bygd på indieuropeisk og germansk (engelsk og tysk) og vårt moderne språk er bygd på dansk.

 Skandinavia generelt var/er de "små landene i nord" i forhold til stormaktene England, Tyskland, Spania, Frankrike osv., vi var mer lærevillige i forhold til dem, enn det de har vært med oss. Vi var de som dro ut, de hadde ingen grunn til å komme på besøk til oss noe særlig. Så det at vi er de som har tatt etter de andre etterhvert er som en "selvfølge" da de var/er langt flere enn oss, og også da stormakter politisk i forhold. De første som gikk på universitet fra Norge, gikk i København i Danmark, eller dro helt til Tyskland.

Jeg kan snakke med briter nå i dag som glemmer å nevne våre land i det hele tatt når de snakker om Europa, mens vi kjenner deres historie inn og ut. Og bortsett fra de østeuropeiske landene, som naturlig nok har vært mer tilknyttet (og tidligere en del av) Russland om en skal si det enkelt, så er det ganske vanlig for de små landene i Europa å være gode i engelsk, mens Spanjolene, Tyskere og franskmenn, de er ikke gode, og liker helst at deres egne språk skal være "verdens hovedspråk". 

Det ble nå en gang sånn da, etter all kolonisering, at Engelsk ble det mest brukte språket. Om britisk blir sett på som det mest ordentlige, nja, det vet jeg ikke om folk er ens enig i der ute. Engelsk blir 1.språket i Sør-Afrika, i Australia, i Canada, i USA ++++ https://projects.ncsu.edu/grad/handbook/docs/official_language_english.htm og det er det største business-språket (haha, der ja, fant ikke noen bedre ord i farten enn et engelsk ett) i verden, det er språket de fleste bruker innenfor musikk, det språket flest mennesker snakker litt av verden over. Når jeg er ute å reiser så kaller vi det "internasjonal engelsk", for om noen er gode så er andre ikke like gode og da tilpasser vi språket vårt så alle forstår -og blir småirriterte over briter som skal sitte der på sin høye hest og si "nei, nei, det heter det og ikke det". Vi andre er mer opptatt av å kommunisere, forstå og bli forstått. Selv om det selvsagt kan være greit å holde seg til en språktype når en skriver offisielle papirer, skjønnlitteratur og slikt. Men, å la britene få "rule" med det konservative språket sitt til evig og alltid fordi de koloniserte og tvang det frem, det synes ikke jeg er riktig i hvertfall, de ga faktisk fra seg den rettigheten med det, i mine øyne.

Jeg er glad for at vi i dag er mer åpne og villige til å forandre språkene våre noe, så de blir mer lett tilgjengelige for alle. Og engelsk det skal få gå sin gang, nå når det er så mange som bruker dette språket så finnes det snart ikke lenger noen riktig mal. Britisk har også forøvrig endret seg fryktelig mye fra gammel-engelsk som var bygd på germansk, tenk bare på Romeo og Juliet

JULIET

O Romeo, Romeo, wherefore art thou Romeo? Deny thy father and refuse thy name; or if thou wilt not, be but sworn my love and I’ll no longer be a Capulet.

ROMEO

(aside)

Shall I hear more, or shall I speak at this?

JULIET

‘Tis but thy name that is my enemy: thou art thyself, though not a Montague. What’s Montague? It is nor hand nor foot, nor arm nor face, nor any other part belonging to a man. O be some other name!

Anonymkode: 8729e...533

[AnonymBruker]

Litt rotete skrevet dette altså, beklager det, klarte ikke å sette meg til å skrive bedre eller mer oversiktlig akkurat nå.

Anonymkode: 8729e...533

[AnonymBruker]

Og eksemplet fra Romeo og Juliet er lenge etter gammel-engelsk forresten, glemte et avsnitt der.

Anonymkode: 8729e...533

[AnonymBruker]

Mange lærer seg da engelsk og uttlelse fra musikk, tv, film, dokumentarer. Bruker de engelsk subtekst er det også et triks til å plukke opp språket. Engelsk, (slik det snakkes i mange ulike land) er mitt foretrukne språk hadde jeg kunne fått velge det selv. Liker du engelsk jo enklere er det å gå for det når man snakker med andre. Det er også mange fra andre land som serbia og polen som foretrekker at vi snakker på engelsk da de ikke skjønner norsk noe særlig. Mange av de er like gode i engelsk som meg.

Selv er jeg urnorsk, og har fått kommentarer fra Briter og mange andre nasjonaliteter som trodde jeg var brite selv, fordi jeg snakket så bra engelsk. De var regelrett overrasket, da mange andre nordmenn de hadde møtt var skikkelig stakkete og knotete (usikre på seg selv i forbindelse med et fremmed språk).

Anonymkode: 54558...bb9

[AnonymBruker]

Når man kan mange språk, er det lettere å lære seg nye fortere og bedre. Jeg tror at det er derfor mange norske afrikanere kan engelsk så bra. Min 4åringen, født i Norge, kan allerede mye engelsk fordi h*n ser på amerikansk barna tv, og "leker" å snakke engelsk med faren.

Selv snakker jeg fransk, som om jeg var opprinnelig fra Frankrike. Ikke sånn "afrikansk-fransk",  men ordentlig fransk. Aldri satt en fot i Frankrike, men var flink med språk. Når jeg tok fransk 3, på muntlig eksamen, kunne ikke sensorene forstå hvordan det var mulig å snakke som franskmennene, uten å ha bodd der. Så jeg tror at jo flere språk man lærer seg, jo lettere det blir. 

Anonymkode: e558c...560

[_popcorn_]

Ryddet for diskriminerende innlegg og svar til dette. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

Kjenner ikke mange norsk-afrikanere, men av de jeg kjenner så er noen adoptert mens andre har foreldre med afrikansk bakgrunn. Når jeg tenker meg om er faktisk disse ganske gode i engelsk. Spesielt uttalen deres er mye bedre

Anonymkode: 15f22...3ef

[Leo]

Mange afrikanske land er tidligere britiske kolonier og siden landegrensene i stor grad også ble fastsatt av koloniherrene går disse på tvers av stammetilhørighet og tilhørende språk. Av praktiske årsaker har man derfor beholdt engelsk som et felles språk og det brukes da i offisielle sammenhenger og undervisning. Følgelig lærer barna engelsk fra de er små og snakker derfor gjerne ett eller flere lokale språk i tillegg til engelsk. Tilsvarende brukes fransk i tidligere franske kolonier. 

[AnonymBruker]

13 hours ago, AfricanQueen said:

Og det er ikke en lett situasjon , man føler oftest ikke hjemme noen steder, pluss det hjelper ikke med airheaded mennesker som konstant skal nevne hvordan du ikke er norsk på grunn av farge... life hits you hard  

Er det så mange som mener du ikke er norsk pga farge? Som hun fra klassen over som falt mellom to stoler var det ikke fargen som var avgjørende. Var også en som var adoptert Bangladesh, ingen som ikke så på henne dom norsk. 

Det var nok mest språk, holdning, verdier, livs problemer, fremtidsutsikter, interesser som gjorde den førstnevnte annerledes. (Språket var flytende, men allikevel ingen norsk dialekt)

 

Anonymkode: c836d...ff2



Delryddet for gjengivelse av slettet innhold. 

_popcorn_, mod

Endret 25. april 2020 av _popcorn_

[_popcorn_]

Ryddet for nedsettende innlegg og svar til dette, og kommentar til moderering. 

_popcorn_, mod

[_popcorn_]

Ryddet for kommentar til moderering. 
Kommentarer og spørsmål til moderering skal legges på Ris og ros-forumet, eller på PM direkte til moderator.

_popcorn_, mod