Hva om deres kjære glemmer bursdagen ?

[Gjest lureren]

Jeg lurer på hvordan folket ville reagert om deres kjære, (som for tiden var bortreist i jobbsammenheng), faktisk glemte bursdagen deres.

Kanskje hadde vedkommende ringt, men ikke nevnt bursdagen med et ord, eller man hørte ingenting denne dagen.

Alt tydet på at bursdagen var gått i glemmeboka.

Ville dere:

* Tatt det opp med vedkommende om h*n ringte samme dag, men ikke nevnte bursdagen.

* Tatt det opp neste gang vedkommende ringte.

* Ikke sagt noe i det hele tatt, men ventet til vedkommende kom på det selv- gudene vet når.

* Sendt en mail (får ikke ringt) og spurt om h*n har sett på kalenderen i det siste...

Og tonen, når dere eventuelt måtte gjøre h*n oppmerksom på at h*n faktisk hadde glemt bursdagen din, hvordan hadde den vært ?

Jeg tenker ikke på gave nå, jeg tenker på det å faktisk huske på det og si gratulerer med dagen.

Det er vel det minste man kan forvente...eller ?

[Rapitap]

Ja det er det minste du kan forvente av kjæresten...

[Gjest Madam Felle]

Det burde være det minste man kan forvente, men jeg vet selv hvor fort det er å glemme. jeg kan huske bursdagen til min kjære dagen før, men så går den totalt i glemmeboken på selve dagen. han ler heldigvis bare av meg, og det samme gjør jeg om han glemmer min.

her i huset er det mange dager å huske på, og jeg hadde ikke blitt sur, irritert ol om han glemte min dag.

Men av respekt for den andre, bør man huske på dagen. og spesielt om dagen er spesiell for hovedpersonen. Jeg kunne galant hoppet over min egen bursdag, og derfor spiller det liten rolle for meg.

[Caramba]

Synes man burde vise såpass interesse for sin kjære at man husker sånt. Mine foreldre har alltid gjort ære på hverandre på bursdagene gjennom et laaaaaangt ekteskap (35 år) så det bør absolutt være mulig å huske selv om man har vært sammen lenge.

Jeg må innrømme at jeg hadde blitt skuffa, men nå er jeg og min samboer veldig flinke til å minne hverandre på bursdager hjemme, da. Vi liker å feire det meste, og man kan jo bidra litt selv for å unngå skuffelser

[Caramba]

Dobbelt

[sixx]

Jeg er av den oppfatning at de 364 dagene som er mellom to bursdager er mye viktigere.

Det betyr ikke at jeg mener man ikke skal huske en bursdag...men for meg blir det for dumt med de som kommer med blomster, gave og all verdens fine ord på bursdagen...for så å være en egoistisk idiot de andre dagene.

[Gjest trådstarteren]

Litt av "greia" i denne saken er at h*n som glemmer, er slik som Madam Felle sier hun er, kunne galant hoppet over sin egen og vil helst ha minst mulig oppmerksomhet rundt sin egen bursdag.

MEN, h*n VET veldig godt at slik er ikke jeg, h*n vet godt at jeg forventer å bli respektert såpass at jeg får et gratulerer med dagen, selv om jeg vet at gave, det blir det aldri, for bursdager, det feires nemlig ikke.

Jeg tror dette med bursdag er er et sårt felt fra barndommen, og h*n skjønner visst ikke at andre faktisk setter pris på å bli gjort litt stas på denne dagen, derfor er det jo ekstra sårende for meg når dagen blir helt glemt og man ikke engang får et gratulerer med dagen.

Men, h*n har jo innrømt at h*n er forferdelig dårlig med å huske slike dager, og dette er også første året jeg helt bevisst ikke har nevnt dagen med et ord, nettopp for å se om h*n husker den.

[Caramba]

quote="sixx"]Jeg er av den oppfatning at de 364 dagene som er mellom to bursdager er mye viktigere.

Det betyr ikke at jeg mener man ikke skal huske en bursdag...men for meg blir det for dumt med de som kommer med blomster, gave og all verdens fine ord på bursdagen...for så å være en egoistisk idiot de andre dagene.

[sixx]

Du får det til å høres ut som om alle som ferier bursdager er egoistiske idioter ellers i året :-?

(sikkert ikke det du mener, altså)

Nei...er ikke det jeg mener...og er heller ikke det jeg skrev.

[Uni]

Jeg synes svaret på dette er helt opp til hver enkelt. Noen vil ikke ha verken gaver, selskap eller noen annen oppmerksomhet utenom det vanlige, mens andre gjerne vil det.

Selv er jeg en mellomting, jeg gidder ikke selv å gjøre noe særlig ut av dagen, men jeg forventer å få litt oppmerksomhet, som en liten, hyggelig, gave og en gratulasjon av respekt.

Om denne personen vet at det er viktig for deg å få litt oppmerksomhet på bursdagen din, og likevel ikke husker det, så ville jeg i ditt tilfelle ha blitt litt irritert og hintet til at personen hadde glemt noe som betyr noe for deg. Om personen har glemt, eller ikke helt forstått, at dagen er spesiell for deg, så ville jeg ha tatt det opp på nytt.

Det er tross alt vanlig folkeskikk å gratulere en som har bursdag.

[Fakse]

Vanligvis synes jeg man bør vise hensyn til hvordan kjærester og andre personer man er glade i ønsker å feire dagen sin. Ønsker de den stille forbigått, så respekterer man det, ønsker de oppmersomhet så prøver man å etterkomme så godt man kan.

Synes imidlertid det høres ut som om denne situasjonen er litt spesiell. Om din kjære har vonde opplevelser i barndommen og får rippet opp i dette ved feiring av bursdag synes jeg kanskje du bør ta hensyn til dette, og ikke forvente noe. Feir heller dagen med gode venner eller familie som vil gjøre stas på deg, og respekter din kjære som h*n er. Om h*n respekterer deg og viser deg oppmerksomhet resten av året er det det viktigste, og visst h*n ikke gjør det, så er det kanskje her kjernen av problemet ligger, og ikke ved bursdagsgratulasjonen. Innerst inne visste du sansynligvis at du ikke ville få noen gratulasjon om du ikke minnet h*n på det, så du har på en måte satt det i situasjonen selv. Hva er det du ønsker å bevise?

[Gjest trådstarter3]

Ja, det stemmer, jeg er lei av å bli glemt på bursdagen, dvs jeg er lei av å ikke få den respekten jeg syns man bør få på en bursdag, når man faktisk er av de som bryr seg om den, og når vedkommende vet om det.

Hvorfor skal en annen person bestemme at min bursdag ikke betyr noe, bare fordi personens egen ikke gjør det ?

Det har blitt tatt opp før, men det virker ikke som det er mulig å få igjennom noe som helst forståelse for at en bursdag er en dag enkelte syns det er hyggelig å bli husket.

Litt pga dette jeg vet om ang barndommen, så er jeg litt usikker på om jeg skal nevne det, eller om personen bare har bestemt at det er slik, kanskje fordi at siden vedkommende persons bursdag aldri ble feiret i barndommen, så skal heller ikke jeg få gleden av oppmerksomhet på min bursdag ?

Jeg er usikker på om det er en slags trass, bare glemsomhet eller om det ligger noe mer bak.

Dette med å ikke gi gave vet jeg er noe vi vel kan kalle bevisst glemsomhet, men å glemme dagen helt, den var ny.

[Fakse]

Men altså, for å dra ut essensen i mitt forrige innlegg. Hvordan er din kjære ellers? Oppmerksom og kjærlig, eller gir egentlig f* i hva du ønsker om det krever for mye "anstrengelse" fra h*n? Det tror jeg er det viktige her. Om personen ellers er oppmerksom og kjærlig, kan du nok være helt sikker på at det ligger vonde opplevelser bak at du ikke får noen oppmerksomhet. Og da synes jeg du skal respektere det. Men om du ikke ellers heller får noe særlig oppmersomhet og positiv respons, så er det muligens bare latskap og bedagelighet, og du bør enten ta det opp på generelt grunnlag, eller finne deg noen som verdsetter deg mer...

[Gjest trådstarter4]

Vel...Det er vel ganske tydelig at en tøff barndom har satt sine spor, for å si det på den måten uten å utdype for mye.

Tilsynelatende, (til tider) en likegyldig holdning til alt og alle, men jeg vet det ligger ting under som bunner ut i alt annet enn nettopp det.

[Gjest trådstarter4]

Vel...Det er vel ganske tydelig at en tøff barndom har satt sine spor, for å si det på den måten uten å utdype for mye.

Tilsynelatende, (til tider) en likegyldig holdning til alt og alle, men jeg vet det ligger ting under som bunner ut i alt annet enn nettopp det.

[Gjest Anonymous]

Jeg ville nok forventet at kjæresten min skulle huske bursdagen min, og hadde blitt skuffet om han ikke hadde gjort det. Men har ikke vært i samme situasjon, så det er ikke så lett å svare på det.

[Gjest Gulltopp]

Jeg ville forventet å bli husket på. Likevel ville jeg ikke tatt det ille opp om kjæresten, eller andre for den saks skyld, glemte bursdagen min. Det er sånt som skjer.

[Sommerfugl]

Jeg synes det er viktig at man husker hverandres bursdag.

[Uni]

Hvis han unngår å gratulere deg, så bør han ha en god grunn til det, og ikke bare si noe som at "i min familie var det aldri viktig med bursdager. Hvorfor er din så viktig?". Det ville være som å nekte noen å ta en tur på berg-og-dal bane fordi man selv ikke liker det... Greit, så har han dårlig erfaring med berg-og-dal baner, men hvorfor skal han hindre andre i å ta en tur?

Det er påtide å lære seg å leve som andre, si gratulerer som folk flest, og ikke nekte andre den respekten de fortjener. Du er garantert ikke sistemann som vil reagere på det om han aldri vil gratulere noen, og det kan du jo fortelle ham.

[Gjest trådstarter6]

Det hele fikk en grei ende, da telefonen til slutt ringte, og jeg fikk mitt "gratulerer med dagen".