Nyutdannet sykepleier- revurderer yrke

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ferdig utdannet sykepleier i juni, men har fått tillatelse til å jobbe som sykepleier nå i corona tiden.

Saken er den at det er mye stress på jobb, og de siste tre ukene har det toppet seg. Jeg rekker ikke å spise lunsj i løpet av vakta, jeg stresser og gjør feil/avvik, rekker ikke å gjøre alt og jeg har flere ganger de siste ukene grått på jobb av fortvilelse. 
 

Noen som har opplevd det samme, som kan gi meg litt motivasjon til å fortsette i det jeg trodde var drømmeyrket? 
Jeg har snakket med ledelsen på avdelingen min og sagt ifra om at dersom det fortsetter slik jeg har det nå, så holder jeg ikke ut i flere år uten at jeg går på veggen..

Anonymkode: 7fc57...6b9

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd- og opplever fremdeles det samme. Selv etter 8 år. Jeg studerer noe annet på siden.. Holder ikke ut. 
 

Anonymkode: 85f82...40f

[AnonymBruker]

Hva annet skal du gjøre da? Det finnes ikke jobber, og det er hundretusener andre som er desperate etter jobb.

Husk at det er plusser og minuser med alle jobber 

Anonymkode: bb1a4...867

[AnonymBruker]

Pust rolig, det blir bedre. det vil si; jobben som sykepleier er på de aller fleste arbeidsplasser hektisk -men det blir "bedre" ifht at erfaring øker mestring osv. Etter 20 år i yrket, de fleste på ekstremt travle avdelinger (intensiv, akuttmottak etc) så synes jeg definitivt jeg har drømmejobben -da alt det man gjør ifht pasientene er veldig givende (lindre, hjelpe, redde liv, berolige, støtte og gi omsorg) -men at det er travelt og man alltid føler man ikke rekker alt, at man er for få på jobb osv er det dessverre endel av hverdagen.. Men med erfaring kommer mestringen, og man klarer å kjenne på det som er bra med jobben også. 

Så pust ut, ikke forvent at du skal takle alt i starten -be om hjelp, spørr mye og len deg på kollegaer. Etterhvert vil du bli tryggere -og etterhvert finner du ut hva du trives best med (type avdeling/jobb). Du er viktig -husk det!

Anonymkode: b4e89...983

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Pust rolig, det blir bedre. det vil si; jobben som sykepleier er på de aller fleste arbeidsplasser hektisk -men det blir "bedre" ifht at erfaring øker mestring osv. Etter 20 år i yrket, de fleste på ekstremt travle avdelinger (intensiv, akuttmottak etc) så synes jeg definitivt jeg har drømmejobben -da alt det man gjør ifht pasientene er veldig givende (lindre, hjelpe, redde liv, berolige, støtte og gi omsorg) -men at det er travelt og man alltid føler man ikke rekker alt, at man er for få på jobb osv er det dessverre endel av hverdagen.. Men med erfaring kommer mestringen, og man klarer å kjenne på det som er bra med jobben også. 

Så pust ut, ikke forvent at du skal takle alt i starten -be om hjelp, spørr mye og len deg på kollegaer. Etterhvert vil du bli tryggere -og etterhvert finner du ut hva du trives best med (type avdeling/jobb). Du er viktig -husk det!

Anonymkode: b4e89...983

Dette. Jeg er helt enig med alt som står der.

Det er travelt, og klart det kan bli overveldende for en som er ny, men gi det litt tid og bruk kollegaene for det det er verdt. 

Anonymkode: 14545...908

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir helt matt over klagingen fra nyutdannede sykepleiere. Alle vet at det tar tid å komme inn i en ny jobb, uansett om du er sykepleier, lærer, ingeniør, jurist eller revisor. Det tar tid å blir vant til overgangen fra studentliv til livet som arbeidstaker, å lære seg nye rutiner, blir kjent med nye kolleger og en arbeidsplasskultur, og å omsette det man har lært som student til å faktisk kunne bruke det og fungere i arbeidslivet. Det tar minst ett år å føle seg litt ovenpå, noen ganger lenger. Man bruker mye energi på å sette seg inn i jobben, forsøke å rekke over alt, lære seg struktur og prioritering, lære multitasking og hva som fint kan vente.  Du er ikke en gang ferdig utdannet, og allerede begynner du å sutre. En ting er å være overveldet av jobben, en annen er å ikke ta tak i situasjonen for å gjøre det bedre for seg selv. Det er begrenset hva ledelsen kan gjøre, så lenge du får den opplæringen du skal ha så gjør de sitt. Du får legge merke til hvordan mer erfarne kolleger organiserer arbeidet sitt for å komme gjennom dagen, evt spørre dem hvordan de hadde prioritert hvis oppgavene blir mange. Hvis du ikke vil være sykepleier så slutt da vel. Se hvor lett det blir for deg å få en annen jobb i konkurranse med 400 000 andre arbeidsledige, der nav neppe lar deg gå arbeidsledig lenge når du er kvalifisert for arbeid i helse. 

Anonymkode: a72d9...0e7

[AnonymBruker]

Jeg revurderte yrket etter et par uker som nyutdannet sykepleier. Startet i en veldig travel avdeling på sykehuset. Læringskurven var bratt. Jeg spiste nesten aldri lunsj og gikk sjeldent på do i arbeidstiden. Gråt ofte etter vakt fordi jeg var så utslitt, både psykisk og fysisk. Gruet meg til jobb hver dag. 
 

Det går mye bedre nå! Føler meg tryggere i jobben, er mer effektiv, og passer alltid på at jeg får i meg mat ila vakten. Arbeidsmiljø har veldig mye å si. Jeg lente meg mye på mine kollegaer de første månedene. De var hjelpsomme og forståelsesfulle, og jeg kunne faktisk ikke klart meg uten dem. Ikke vær redd for å spørre om hjelp. Ingen forventer at du skal kunne «alt» som nyutdannet. 

Anonymkode: d8141...d31

[AnonymBruker]

Enig med de andre som sier:

- Det er ALT for tidlig å trekke konklusjoner, du er ikke engang ferdig utdannet.
- Svært mange har hektiske jobber der man opplever å ikke rekke over det man gjerne skulle ha i løpet av dagen.
- Du er heldig som er sikret jobb. I disse tider er det slett ingen selvfølge. 

-  Et lite tilleggsmoment: AS Norge har kostet på deg mange hundre russen kroner for at du skulle bli utdannet sykepleier. Da bør du i det minste bite tennene og gi yrket en skikkelig sjanse noen år. 

Anonymkode: b1cd9...302

[AnonymBruker]

Du må også huske på at vi har ganske godt betalt i forhold til å være ett kvinneyrke!

Anonymkode: 9e743...ab9

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å føle seg overveldet når man er nyutdannet. Det vil bli bedre når du får mer erfaring. 
Når det er sagt - noen arbeidsplasser vil alltid være verre enn andre. Kan hende din er en av de verre. Det kan være verdt å søke på andre jobber. Ikke gi opp utdanningen din bare fordi de første månedene som nyutdannet i én jobb er tøffe. 

Anonymkode: 8c294...03e

[Knirke]

Sier som noen andre over her: Hva skal du gå til? Det sitter tusentalls av permitterte og oppsagte arbeidstakere i landet og tvinner tommeltotter og er tvunget over på NAV. Hvis de er heldige kommer de seg i jobb igjen i løpet av høsten.

Vær heller glad for at du har en jobb. Er det ikke drømmejobben? Nei vel, men du har i det minste en inntekt. 

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av sutrete sykepleiere.

Anonymkode: a85a7...8db

[Nuttery]

Det er veldig overveldende å være ny uansett, tenker jeg. Å bli kastet rett inn i det nå når ting er litt på hodet er heller ingen ideell situasjon.

I begynnelsen slet jeg også litt med å disponere tiden min, men det gikk seg fort til. Etter hvert bruker man heller ikke så mye energi på en del ting som i begynnelsen tok mye tankekapasitet.

Dette går fint - og lykke til

[AnonymBruker]

Da jeg var ferdigutdannet sykepleier for 4 år siden begynte jeg og jobbe like etter jeg fikk autorisasjonen min i juni. Den sommeren gikk kun til jobb, spise og sove. Jeg var helt utslitt! Masse som skulle læres og ikke minst skulle jeg lære og bli trygg på meg selv i sykepleierrollen. De faste hadde ferie og det var masse vikarer og dermed mye meransvar på meg som helt fersk sykepleier. 

Men det blir bedre! Alle har vært ny en gang og det er viktig og huske på. Det er nok som de andre sier stressende og være ny uansett hvor du jobber. Om det er dette som gjør at du vurderer og skifte yrke så ville jeg ha gitt det tid, for det blir virkelig bedre. Selv vurderer jeg og bytte yrke av andre årsaker. 

Anonymkode: 830d4...15e

[AnonymBruker]

On 4/24/2020 at 9:36 PM, AnonymBruker said:

Kjenner jeg blir helt matt over klagingen fra nyutdannede sykepleiere. Alle vet at det tar tid å komme inn i en ny jobb, uansett om du er sykepleier, lærer, ingeniør, jurist eller revisor. Det tar tid å blir vant til overgangen fra studentliv til livet som arbeidstaker, å lære seg nye rutiner, blir kjent med nye kolleger og en arbeidsplasskultur, og å omsette det man har lært som student til å faktisk kunne bruke det og fungere i arbeidslivet. Det tar minst ett år å føle seg litt ovenpå, noen ganger lenger. Man bruker mye energi på å sette seg inn i jobben, forsøke å rekke over alt, lære seg struktur og prioritering, lære multitasking og hva som fint kan vente.  Du er ikke en gang ferdig utdannet, og allerede begynner du å sutre. En ting er å være overveldet av jobben, en annen er å ikke ta tak i situasjonen for å gjøre det bedre for seg selv. Det er begrenset hva ledelsen kan gjøre, så lenge du får den opplæringen du skal ha så gjør de sitt. Du får legge merke til hvordan mer erfarne kolleger organiserer arbeidet sitt for å komme gjennom dagen, evt spørre dem hvordan de hadde prioritert hvis oppgavene blir mange. Hvis du ikke vil være sykepleier så slutt da vel. Se hvor lett det blir for deg å få en annen jobb i konkurranse med 400 000 andre arbeidsledige, der nav neppe lar deg gå arbeidsledig lenge når du er kvalifisert for arbeid i helse. 

Anonymkode: a72d9...0e7

 

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er så lei av sutrete sykepleiere.

Anonymkode: a85a7...8db

dette var da høyst unødvendig nivå av krasshet! nyutdannede, UANSETT hvilket felt de jobber innen, er såklart stressa de første årene. det er  absolutt helt normalt og går seg til etterhvert. jeg har vært stressa de første mnd i hver eneste jobb jeg har startet i, og sånn er det med nye regler og rutiner å komme seg inn i – legg til en hel utdanning og forventingene om å kunne bruke alt det du har lært i praksis og stresset øker betraktelig. men det går seg til, gi det et par år!

Anonymkode: 5e7cf...6b8

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg sykepleier, men tror likevel du skal være forsiktig med å tenke at dette er normalsituasjonen. Koronatid osv.

Anonymkode: 0008a...b3c

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

dette var da høyst unødvendig nivå av krasshet! nyutdannede, UANSETT hvilket felt de jobber innen, er såklart stressa de første årene. det er  absolutt helt normalt og går seg til etterhvert. jeg har vært stressa de første mnd i hver eneste jobb jeg har startet i, og sånn er det med nye regler og rutiner å komme seg inn i – legg til en hel utdanning og forventingene om å kunne bruke alt det du har lært i praksis og stresset øker betraktelig. men det går seg til, gi det et par år!

Anonymkode: 5e7cf...6b8

Det er åpenbart at TS ikke vet at det å begynne i ny jobb er krevende, ei heller har hun reflektert over overgangen fra student til arbeidstaker. Som jeg skriver er det krevende uansett fagfelt å starte i jobb, og at det tar et år + før det går seg til. Forskjellen er at det hver eneste år de siste årene er nyutdannede sykepleiere som klager. Over arbeidstid, turnus, lønn, bemanning og at ting ikke var som de trodde eller hadde lest i en bok. Det skrives innlegg i sykepleien, diverse aviser, på forum på fb og anonyme forum som dette. Hører ikke samme sutringen fra nyutdannede ingeniører, fysioterapeuter, lærere e.l. Så ja, jeg blir oppgitt. Før man starter studiet er det lurt å lese seg opp på hva yrket innebærer av arbeidstid og turnus, det er mengder av informasjon på nett. Lønn er velkjent, bemanningsproblematikk likeså. En ting er at det er overveldende, men sånn sutring der man truer med å slutt er så infantilt. Du er påkostet en utdanning, du har valgt det selv, du har all mulighet til å forstå hverdagen gjennom å søke informasjon og gjennom halvannet år med praksis. Det bør ikke komme som et sjokk. Og ftr, jeg er sykepleier selv. 

Anonymkode: a72d9...0e7

[AnonymBruker]

På 25.4.2020 den 1.00, AnonymBruker skrev:

Du må også huske på at vi har ganske godt betalt i forhold til å være ett kvinneyrke!

Anonymkode: 9e743...ab9

det er da ikke et "kvinneyrke" lenger. Det uttrykket i seg selv er nedverdigende.

Anonymkode: 6da07...922

[AnonymBruker]

Jeg er midt i 40-årene og har byttet jobb noen ganger. For meg tar det minst to år å føle meg trygg i en jobb. I nåværende jobb har jeg vært mye lenger, føler fortsatt ikke at jeg har kontroll. 

Men jeg fokuserer heller på at jeg liker å lære noe nytt nesten hver dag. 😊

Anonymkode: d07c3...8a8

[AnonymBruker]

Travle perioder går gjerne opp og ned. Hvis ikke, så finnes det mange andre plasser du kan søke jobb. 
Men kanskje du skal vurdere å jobbe litt mindre akkurat nå? Sånn at du kommer ovenpå igjen og har energi til studier og ikke minst tiden som nyutdannet

Anonymkode: fbe2d...726