Snart fødsel - fortsatt ikke komfortabel med kjønnet

[AnonymBruker]

Er i uke 39, så barnet kommer straks. Har brukt tiden fra ultralyd til å prøve å bli komfortabel med kjønnet. Men jeg vil ikke ha det! Vil ikke ha dette barnet.

Har snakket med familie, lege, jordmor, helsesøster - alle mener at dette ordner seg når babyen kommer. Men jeg har ikke troen på det. Det er så tungt å føle det sånn.

Har noen opplevd at det har ordnet seg? 

Anonymkode: ba459...2b0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er i uke 39, så barnet kommer straks. Har brukt tiden fra ultralyd til å prøve å bli komfortabel med kjønnet. Men jeg vil ikke ha det! Vil ikke ha dette barnet.

Har snakket med familie, lege, jordmor, helsesøster - alle mener at dette ordner seg når babyen kommer. Men jeg har ikke troen på det. Det er så tungt å føle det sånn.

Har noen opplevd at det har ordnet seg? 

Anonymkode: ba459...2b0

Gud bedre, jammen skal en lese mye rart. Vær takknemmelig om du får et frisk barn 

 

Anonymkode: bb948...163

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden betyr dette noe negativt for deg? Er ikke det viktigste at det er friskt, forhåpentlig? 

Anonymkode: ca00f...2b9

[AnonymBruker]

Har du blitt utredet for svangerskapsdepresjon?

Anonymkode: 74c56...cd2

[AnonymBruker]

Vil ikke ha det? Når man blir gravid er det 50-50, det visste du jo. Dette er barnet ditt, deres barn, deres gener, som er helt avhengig av dere og helt uskyldig. Vil du virkelig at barnet skal være uønsket bare pga det er gutt eller jente? Det er fullt lov å ønske seg et spesifikt kjønn, men når det går for langt må man ta et skritt tilbake og ta en alvorlig runde med seg selv om hva som faktisk er viktig. 

Anonymkode: 8919c...854

[AnonymBruker]

Har du flere barn av samme kjønn? Hvorfor så sterke følelser rundt dette med kjønnet?

Selv venter vi jente nummer 4 nå, og jeg kunne ikke vært mer happy! Så lenge barnet er friskt priser vi oss lykkelige, og med tre jenter fra før, som alle er veldig forskjellige, vet vi at personlighet har mer å si enn kjønn! 

Anonymkode: 11385...752

[Mezzosoprena]

Beklager, jeg klarer ikke å oppdrive en eneste medfølende tanke omkring dette!

 

[AnonymBruker]

TS, hjernen din kommer til å endre seg over natten omtrent når du føder. Akkurat som om en dør blir åpnet oppi der. Du kommer til å elske ungen. Uansett kjønn. 

Bare vær obs på en evt svangerskapsdepresjon om følelsene uteblir. Det er ikke så veldig unormalt å få. Så snakk med jordmor om det om det ikke gir seg. 

Anonymkode: 36864...1d9

[Cezanne]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

TS, hjernen din kommer til å endre seg over natten omtrent når du føder. Akkurat som om en dør blir åpnet oppi der. Du kommer til å elske ungen. Uansett kjønn. 

Bare vær obs på en evt svangerskapsdepresjon om følelsene uteblir. Det er ikke så veldig unormalt å få. Så snakk med jordmor om det om det ikke gir seg. 

Anonymkode: 36864...1d9

 

synes det er litt skummelt å gi den type forventninger fordi det er nokså vanlig å ikke oppleve denne overveldende kjærligheten «over natten». For mange kommer den gradvis. uten at det trenger å være depresjoner involvert - selv om det i dette tilfellet kanskje er det. 

[AnonymBruker]

Så adoptert bort barnet til vil elske det uansett kjønn, hår, høyde eller vekt 

Anonymkode: c861e...a19

[AnonymBruker]

Hva er galt med kjønnet da? Har du vonde følelser ovenfor menn, og venter nå en gutt? Eller har du tre jenter fra før og hadde et siste forsøk på en gutt - og venter nå jente nr 4? Altså du må si litt mer om HVA som er «galt» for deg. 

Ellers må jeg si at jeg angret på graviditeten hele svangerskapet, men alt forsvant som dugg for solen når ungen var født. 

Anonymkode: 4dd8a...b20

[AnonymBruker]

Håper for din og barnets del at det ordner seg når hen blir født. Sannsynligvis gjør det det. Hvis ikke må du få hjelp og pappaen stille opp ekstra mye!

Lykke til❤️

Anonymkode: 0fc43...f62

[AnonymBruker]

Bare vent til du holder babyen i armene for førtse gang. Da kommer du ikke til å fatte at du en gang tenkte som du gjorde.

Anonymkode: 84a67...f27

[tussi84]

Du burde være glad for at du faktisk kan få et frisktt barn, uansett kjønn. Det er så mange der ute som ikke klarer å bli gravide, eller som spontanaborterer gang på gang, og som aldri får barn til slutt. Alt de ønsker seg er å få det ene barnet, og at barnet skal være friskt noe de fleste foreldre også gjør. Er også en del foreldre som opplever å måtte abortere bort barnet fordi det er veldig sykt i mors mage. Noen foreldre må også føde døde babyer. Og du klager fordi det er feil kjønn!

Endret 24. april 2020 av tussi84

[AnonymBruker]

Noen idioter setter kjønn over alt annet. Kjenner ei på 60 som alltid hadde ønsket seg bare jente. Fikk 2 gutter først og de gikk for lut og kaldt vann når "prinsessa" endelig kom. Nå prøver hun å fikse forholdet til guttene men de er ikke interessert pga hvordan hun har vært. Dattera ble behandlet som en dukke og har også minimalt med kontakt fordi hun følte seg kvalt. Hun er ikke ei pyntedukke i stil men mor tvang henne til det. Hjertet mitt blør for de stakkars barna som blir født uønsket pga kjønn. De foreldrene skulle ikke hatt barn 

Anonymkode: c861e...a19

[Kajo]

Jeg tenker at du selv føler veldig på at du ikke klarer å glede deg og har negative følelser pga kjønnet, og at du ikke trenger hverken skjennepreken eller bli fortalt å skamme deg. Selvfølgelig skulle du helst ønske at du gledet deg! Når det en gang er sånn at du ikke gjør det, så er det selvfølgelig vond og skummelt. Og sånne følelser kan ikke bare dyttes bort og endres sånn uten videre selv om man vet de er irrasjonelle. 

Det er nå en gang sånn at det på generell basis er litt annerledes å være jente-mamma enn gutte-mamma, og det er forskjeller fra de er små til de er voksne og kanskje får egne barn. Hvis man da som person føler seg mer komfortabel med det ene kan det helt sikkert være vanskelig å omstille seg på å være det andre. 

Jeg tenker at det er lov å sørge over en drøm og et liv som ikke gikk i oppfyllelse uten at det betyr at du elsker barnet som kommer noe mindre. Sånn er det i livet, noen ganger blir det ikke som vi ville, men vi får noe vi ikke ville fått om livet hadde gått som tenkt og vi kan glede oss over det nye og samtidig føle på en sorg over det vi gikk glipp av. Selvfølgelig ikke sikkert du har det slik, men var bare en tanke jeg hadde. 

Jeg tenker at du burde snakke med en profesjonell (psykolog, jordmor el.l) for å sortere følelsene dine så du ser hvilke følelser som handler om hva. Kanskje du da finner frem til gleden over det du har samtidig som du kan få sørget over det du ikke fikk (drømmen sånn du hadde sett for deg). Og så må jeg få si at jeg er imponert over at du har klart å snakke om noe så vanskelig med familie og venner allerede! Godt jobba med å rekke ut en hånd og be om støtte! Når du klarer det så er jeg sikker på at du vil klare å jobbe deg gjennom følelsene dine. 

Håper de gode følelsene kommer fort og at fødsel og barselstid går fint for deg! 💕

[AnonymBruker]

Hei! Jeg forstår følesene dine godt. Av og til har man tanker som er sosialt akseptert, man blir bitter og lei seg. Du har lov til å føle det. Det er sikkert en grunn til at du føler som du gjør. Jeg kjente også på slike følelser da minste barnet var samme kjønn som det første. For min del ble det ikke bedre etter at barnet ble født. I dag er barnet 4 år og jeg føler fremdeles at jeg mangler noe i familien. Jeg vil anbefale deg å søke hjelp. 

Anonymkode: 113b0...73e

[AnonymBruker]

Ikke skriv slike tråder her TS du får bare dritt. Jeg er i akkurat samme situasjon som deg og har 3 uker til termin. Jeg hadde det likt første graviditeten og nei "alt var ikke glemt" når jeg fikk hen på brystet det tok lang tid å knytte seg til barnet. Nå er jeg gravid igjen med samme kjønn og sliter med en depresjon. Jeg har ingen illusjoner om at alt går over når barnet er født, jeg får hjelp av psykolog til å håndtere dette og jeg håper det vil hjelpe på sikt.  

 

Du er ikke alene, du er ikke en dårlig mor, det er ikke unormalt å føle det du føler. Stor klem til deg!

Anonymkode: 6ec98...efa

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke skriv slike tråder her TS du får bare dritt. Jeg er i akkurat samme situasjon som deg og har 3 uker til termin. Jeg hadde det likt første graviditeten og nei "alt var ikke glemt" når jeg fikk hen på brystet det tok lang tid å knytte seg til barnet. Nå er jeg gravid igjen med samme kjønn og sliter med en depresjon. Jeg har ingen illusjoner om at alt går over når barnet er født, jeg får hjelp av psykolog til å håndtere dette og jeg håper det vil hjelpe på sikt.  

 

Du er ikke alene, du er ikke en dårlig mor, det er ikke unormalt å føle det du føler. Stor klem til deg!

Anonymkode: 6ec98...efa

😱

Anonymkode: 1a488...c0b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke skriv slike tråder her TS du får bare dritt. Jeg er i akkurat samme situasjon som deg og har 3 uker til termin. Jeg hadde det likt første graviditeten og nei "alt var ikke glemt" når jeg fikk hen på brystet det tok lang tid å knytte seg til barnet. Nå er jeg gravid igjen med samme kjønn og sliter med en depresjon. Jeg har ingen illusjoner om at alt går over når barnet er født, jeg får hjelp av psykolog til å håndtere dette og jeg håper det vil hjelpe på sikt.  

 

Du er ikke alene, du er ikke en dårlig mor, det er ikke unormalt å føle det du føler. Stor klem til deg!

Anonymkode: 6ec98...efa

Hvorfor får du flere barn når du ikke liker de fordi det er feil kjønn egentlig? 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 35fce...0e6