10-åring vil bo hos far

[AnonymBruker]

Jeg har to stebarn på 10 og 8 år. I fjor sommer flyttet mor med barna til en annen by, og far gikk fra å ha barna 40% tiden, til å kun ha barna annenhver helg. 
 

Det eldste barnet sliter med å tilpasse seg sitt nye hjemsted, og har flere ganger vært veldig tydelig på at hen ønsker å bo fast hos oss. Hen savner venner og familie, og sier hen ikke trives der hen bor nå. 
 

Etter hvert samvær gråter barnet, og gruer seg på å dra tilbake til mor. Det yngste barnet har tilpasset seg fint. 
 

Mor nekter selvsagt å la barnet flytte til oss, påstår at hen trives osv. Vil heller ikke skille søsken, noe jeg forstår. 
 

Noen her inne med erfaringer med at et av barna sliter med flytting, og ønsker seg tilbake? Evt. splitting av søsken? 

Anonymkode: d4f52...f96

[AnonymBruker]

Hvis hen ønsker å flytte tilbake og far også ønsker det så får far be om et møte med mor og familievernkontoret. 
 

Anonymkode: d64bf...93e

[AnonymBruker]

De har vært på 100 møter ved fvk. De har ingen makt, det er vel kun gjennom rettssak at far kan barnet på fulltid. Men det kan bli et helvete å gå gjennom.. 

Anonymkode: d4f52...f96

[Jessic_a]

Håper mor vil lytte til barnet 💚 Men ellers så tror jeg at både barnevern og familievernkontoret kan støtte barnet i sitt valg. Hun kan ikke akkurat dra han ut av farens hus 

[Gjest WhisperingWind]

Når barnet er 12 vil det få mer medbestemmelse. 

[AnonymBruker]

Ja, men kan barnet bestemme selv når det fyller 12? For regner med mor vil motsette seg det, uansett om barnet skal bli hørt.

Anonymkode: d4f52...f96

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

I fjor sommer flyttet mor med barna til en annen by

Det er ganske lenge siden flyttingen (for et barn), så jeg ville tatt ham/henne på alvor, og forsøkt å finne ut av om det er noe som kan endres slik at han/hun får det bedre. Tenker han/hun egentlig burde ha funnet seg til rette innen noen måneder, max. et halvår. Har barnet fått noen nye venner på skolen? Fritidsaktiviteter? Trives han/hun i det nye hjemmet? 

Anonymkode: ea40b...f89

[AnonymBruker]

Ja, det er lenge siden de flyttet, og vi mener det burde ha gått seg til innen nå. Men mor sier vi må gi det mer tid, hvertfall et par - tre år! Barnet har lite venner på det nye stedet. Et par venner fra klassen, men det er mye styr. Utestenging osv. Barnet sier at «de er slemme». Her hadde hen mange venner, og det er selvsagt sårt å flytte fra dem.

trives vel greit i det nye hjemmet tror jeg, men hen sier det hver gang hen er her, at hen vil flytte tilbake og bo hos oss. Ringer faren sin ofte, og sier det samme da. 
 

Veldig vondt for både far og barnet.

Anonymkode: d4f52...f96

[AnonymBruker]

Skaff barnet en voksen å prate med! F.eks helsesykepleieren på skolen! Det kan være veldig godt for barnet å ha en utenforstående å prate med om dette! Dessuten så høres det ut som om mor også trenger noen som kan tale barnets ønsker men som samtidig ikke er far eller et annet familiemedlem! Far kan fint ringe helsesykepleieren og prate med henne slik at hun kan komme på banen og hjelpe barnet!

Anonymkode: ab7a0...e87

[AnonymBruker]

Far har lenge ønsket at barnet skal få prate med noen, for hen sliter litt med å regulere følelsene sine. Hen har vært vitne til mye konflikt mellom foreldrene tidligere, og har sagt flere ting som er bekymringsverdig. 
 

hittil har mor satt seg på bakbeina, hun ønsker ikke at barnet skal snakke med en utenforstående. Dette har vært en av flere konflikter mellom foreldrene, far føler mor motarbeider ham når han ønsker å skaffe hjelp for barnet. 
 

mor mener de som foreldre skal greie å hjelpe barnet, uten hjelp fra andre. Med det konfliktnivået som er, har jeg mine tvil..
 

 

 

Anonymkode: d4f52...f96

[AnonymBruker]

1) Har barnefar godkjent at barnet flyttet sammen med mor til en annen kommune? Antar det utifra at det er lenge siden de flyttet.

2) Normalt kan jo ikke en av foreldrene bare ta med barna å flytte, i en sånn setting vil barnas beste i de aller fleste tilfeller å bo fast hos den som blit boende på opprinnelig hjemsted. Det skal mye til for at retten skal se annerledes på det.
I dette tilfelle er det åpenbart at barnet bør kunne flytte til den som bor på opprinnelig bosted, men samtidig skal man ikke splitte barna - så om bare et barn ønsker å flytte blir det mer vanskelig.

3) En av foreldrene kan ikke mottsi at et barn treng hjelp. Ta men barnet til lege og få henvisning til BUP. Venter dere for lenge med dette kan det ødelegge hele fremtiden til barnet mht Konsentrasjon, skolegang, sosialt, spiseforsyrrelser osv. Post traumatisk stress er veldig vanlig om et barn har opplevd mye konflikt, og det begynner å vise akkurat i denne alderen. Det er viktig å ta dette alvorlig tidlig da det kan påvirke hele resten av livet om det går ut over skole og psyke spesielt.

BUP vil også kunne klart rådgi hva som fremstår best for barna, evt i samråd med familievernkontor.

 

Anonymkode: b4834...3db

[AnonymBruker]

Far var veldig i mot flytting, og veide lenge for og imot om han skulle gå rettens vei for å få barna. Etter samtaler med både advokat og barnepsykolog, ble han rådet til å ikke gå videre med saken, fordi mor stiller veldig sterkt i og med at hun har hatt barna mest og de er mest knyttet til henne (akkurat det kan jo diskuteres på nytt nå..). 
 

det er dramatisk for et barn å gå gjennom en barnefordelingssak, og det er lite trolig at konflikten ville blitt mindre og samarbeidet bedre dersom far vant frem i en slik sak. Det kunne nok blitt et helvete for både oss og barna, mtp på mors tidligere oppførsel. 
 

De har ikke hatt delt bosted, barna har hatt fast bosted hos mor, derfor kan hun ta med barna å flytte i Norge, selv om far er uenig.

far ønsker å bestille time hos lege, psykolog eller annet helsepersonell, slik at barnet skulle få noen å snakke med. Det ble storstyr, mor ble rasende, mente det var et alvorlig inngripen i hennes liv og hverdag osv 🤷🏼‍♀️ Som om hun var redd for hva som evt måtte komme frem dersom barnet fikk noen å snakke med 🤔 far ville ikke gi seg, så mor gikk til slutt med å kontakte skolens helsesøster. Det ville hun gjøre sa hun, men gjorde det aldri.. mente at barnet ikke hadde lyst, utsatte og utsatte, så kom korona. 
 

det er ikke så lett å kommunisere og samarbeide med noen som kun vil ha ting på sin måte.

Anonymkode: d4f52...f96