Får meg ikke master

[AnonymBruker]

Trenger noen råd fra noen som kanskje har vært i min situasjon..jeg føler meg litt låst.

Jeg reiste utenlands og begynte å studere business etter videregående. For å gjøre en lang historie kort så likte jeg hverken fagene eller fant meg spesielt godt til rette sosialt. Jeg klarte å overføre studiepoeng til et annet sted hjemme, men var like demotivert av fag som overhodet ikke appellerte. Jeg følte meg allerede sent ute da jeg ble forsinket i studiene og opplevde mye press fra mine foreldre, så det var «bare å fullføre».

Mot slutten fikk jeg meg en deltidsjobb i et firma der jeg gradvis begynte å jobbe mer og mer og fikk etterhvert en rådgiver-stilling. Jeg klarte til slutt å dra i land bachelor parallelt med denne jobben, men med null motivasjon og under gjennomsnittlige karakterer.

Det har til tross for dette likevel gått ganske bra. Jeg fikk gode anbefalinger fra forrige jobb og kom meg inn i en ny stilling i et veldig populært firma. Her har jeg gode betingelser og ganske grei lønn, t.o.m. litt over noen venninner med master.

Det henger likevel litt ved meg at jeg ikke har master, og er i et miljø der nesten alle har det. Jeg fyller 30 nå i år. Både kjæresten og foreldre har tidligere sagt at det er tullete å ha master «bare for å ha det». Nå har ordlyden derimot endret seg litt, og de understreker at det både hadde gitt meg grunnlag for bedre lønn og i tillegg mye fleksibilitet dersom jeg ønsket å skifte jobb (hvilket stemmer, jeg har også fått spørsmål om det på intervju).

Problemet er at jeg føler meg litt låst med en bachelor i et fag jeg ikke vil ta master i, samt med dårlige karakterer. Jeg har sett et par mastere på UiO jeg kunne tenke meg, men de krever en spesialisering i fagområder jeg i så fall må ta i tillegg. De er også veldig karakterfokuserte, så selv om jeg får god karakter i spesialiseringen, kan det hende jeg må vike for en kandidat som i tillegg har relevant bachelor med gode karakterer.

Da jeg bodde utenlands var det flere masterprogrammer som tok hele profilen inn i vurderingen av kandidater - jobberfaring, verv, anbefalinger. Her ser jeg at offentlige universiteter tar kun utgangspunkt i karakterer og private er det ikke mange av (har ikke lyst å gå på BI, tatt noen fag der før). Det ser heller ikke ut til at jeg kan få godskrevet noe erfaring mot studiepoeng.

Jeg har kikket på et par erfaringsbaserte mastere men erfarte raskt at mesteparten av deltakerne der var en god del eldre enn meg, og typiske ledere eller mellomledere i sine bedrifter. Jeg var t.o.m. med på et seminar, men følte meg som en fisk ute av vann og litt malplassert. Jeg faller liksom litt mellom to stoler for de to ulike masterkandidatene.

Å flytte utenlands igjen er litt drastisk der jeg er nå, selv om jeg har tenkt tanken. Evt. Blir det å starte en helt ny bachelor igjen ved UiO, bare så da kan ta meg.

Noen som er eller har vært i samme situasjon? Eller har råd å komme med?

Anonymkode: 24eec...130

[AnonymBruker]

Ville tatt erfaringsbasert master og ikke brydd meg om at de andre er eldre. Hadde ikke giddet å ta ny bachelor/evt emner om det ikke er nødvendig. Ta bare ny utdannelse om du vil jobbe med noe helt annet. Jeg er selv over 30 og har studert unødvendig mye, men det er fordi jeg har aldri fått en relevant jobb, bare jobber som krever 0 utdannelse. Du har i det minste fått jobberfaring, så bygg heller på det! 

Anonymkode: 3a567...185

[AnonymBruker]

Enig - hvis du kvalifiserer for erfaringsbasert master og kommer inn, tenker jeg ikke det gjør noe hvis de fleste andre er eldre og har høyere stillinger enn deg. 
Ellers mener jeg at masterne på BI har et godt rykte? Det kan være verdt å vurdere. 

Anonymkode: e08fa...4ad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Trenger noen råd fra noen som kanskje har vært i min situasjon..jeg føler meg litt låst.

Jeg klarte til slutt å dra i land bachelor parallelt med denne jobben, men med null motivasjon og under gjennomsnittlige karakterer.

Det har til tross for dette likevel gått ganske bra. Jeg fikk gode anbefalinger fra forrige jobb og kom meg inn i en ny stilling i et veldig populært firma. Her har jeg gode betingelser og ganske grei lønn, t.o.m. litt over noen venninner med master.

Det henger likevel litt ved meg at jeg ikke har master, og er i et miljø der nesten alle har det. Jeg fyller 30 nå i år. Både kjæresten og foreldre har tidligere sagt at det er tullete å ha master «bare for å ha det». Nå har ordlyden derimot endret seg litt, og de understreker at det både hadde gitt meg grunnlag for bedre lønn og i tillegg mye fleksibilitet dersom jeg ønsket å skifte jobb (hvilket stemmer, jeg har også fått spørsmål om det på intervju).

Problemet er at jeg føler meg litt låst med en bachelor i et fag jeg ikke vil ta master i, samt med dårlige karakterer. Jeg har sett et par mastere på UiO jeg kunne tenke meg, men de krever en spesialisering i fagområder jeg i så fall må ta i tillegg. De er også veldig karakterfokuserte, så selv om jeg får god karakter i spesialiseringen, kan det hende jeg må vike for en kandidat som i tillegg har relevant bachelor med gode karakterer.

Jeg har kikket på et par erfaringsbaserte mastere men erfarte raskt at mesteparten av deltakerne der var en god del eldre enn meg, og typiske ledere eller mellomledere i sine bedrifter. 

Å flytte utenlands igjen er litt drastisk der jeg er nå, selv om jeg har tenkt tanken. Evt. Blir det å starte en helt ny bachelor igjen ved UiO, bare så da kan ta meg.

Eller har råd å komme med?

Anonymkode: 24eec...130

Har sett i flere debatter eller tråder at det har blitt påpekt av flere andre folk før, så jeg får gjenta noe av det de har sagt. Jeg forstår heller ikke denne ekstremisten dere kvinner holder på med når det gjelder akademiske titler. Hva er det med dere? Du sier at du har til og med bedre lønn enn dine venninner med master, men så likevel "stikker det inn i deg" at du ikke har master formelt sett du, også?

Tror at dette kunne ha vært litt av et kjønnsforskningstema. Tittel: "Helt ekstrem og nærmest psykopatisk fokus på akademiske titler blant norske kvinner". Kunne blitt en PhD ut av det.

Nå som jeg har kritisert litt, så kan jeg også komme med forslag. Utlandet er det bare å glemme. 

Så da har du UiO som er et veldig godt valg, men da starter du nok med yngre studenter igjen. Så du må nesten bestemme deg for hvorfor alderen er så "plagsomt" for deg i begge ender at du føler at du faller mellom to stoler sånn sett.

Synes det ellers er veldig vanskelig når du kjører den typiske mystiske linja man holder på med her på KG, der du ikke engang tør å nevne den fagretningen du nå vurderer - hva er problemet i forhold til å nevne den nye fagretningen du vurderer? Er umulig å gjette seg til å gi deg noe tips når dere alltid skriver så generelt. 

 

Anonymkode: e3695...44e

[AnonymBruker]

Synes ikke du burde legge så mye vekt på hva foreldre og kjæresten mener, eller hva alle andre har. Hva er det du vil oppnå? Jeg kan ikke se noe godt svar på det i innlegget ditt. Du er snart 30 år, har det noe å si da? Noen mener at du kanskje kunne fått bedre lønn og større muligheter til andre jobber, men hvilken jobb er det du vil ha? Det virker ikke som om du har noe definert mål. Vil du ikke da få problemer med motivasjonen igjen?

Anonymkode: 83727...89c

[mmd]

Jeg jobber også i et miljø der de fleste har master/hovedfag eller ph.d/doktorgrad. Skjønner deg godt. Utdanningsnivået øket stadig i befolkningen og man risikerer å bli utkonkurrert pga manglende utdanning selv om man har masse erfaring. 30 år er ingen alder, det er bare å kjøre på med feks en erfaringsbasert master. Gjør det før du får barn!

[AnonymBruker]

Først og fremst må du legge fra deg å tenke på hva «alle andre mener»... eller bli påvirket av venner eller familie. Det er ditt liv og det er viktig å trives med det man gjør. Dersom du endte med under middels karakterer under hele bachelorgraden, tyder det på at du ikke er på riktig hylle. Hva interesserer deg? Hvilket fag var du god i på videregående? Vil du jobbe praktisk/teoretisk? Alle disse spørsmålene må du stille deg selv. Jeg sier som jeg alltid sier: det er aldri forsent å snu. Hopp i det, lykke til!

Anonymkode: 49511...f1c