Negative tilbakemeldinger fra sjef og kollegaer.

[AnonymBruker]

Hei! 
 

Nå trenger jeg råd og tips fra dere. Jeg har det siste halvåret hatt det utrolig tøft privat og dette har da beklageligvis gått utover jobb. Jeg jobber som lærer og har kontaktelever, jobber i tette team på jobb. Jeg har alltid fått gode tilbakemeldinger på at jeg er hyggelig å jobbe med og positiv i samarbeid. Dette halvåret her har vært tøft og jeg har gått på en smell privat. Relasjoner til kollegaer har blitt slitt, og jeg har fått tilbakemelding på at det nå er mange som ikke vil samarbeide med meg og at jeg skal ha en annen lærerstilling neste år pga. dette. Jeg har beklaget meg til de nærmeste kollegaene mine og jeg skjønner at jeg ikke har vært lett å samarbeide med. Jeg har i tillegg til alt det vanskelige privat stilt opp 110% for en annen kollega som har gått igjennom noe vanskelig - og har blitt dratt ned av dette også. Det har sugd energien ut av meg. 
 

Hva gjør jeg nå? Hvordan kan jeg gjenopprette tilliten og relasjonene til de andre? Hva kan jeg gjøre for å bli en mer positiv arbeidstaker og kollega? Slik som jeg har vært tidligere. Det er sårt og vondt det her, og jeg er lei meg for at det skal få store konsekvenser. 

Anonymkode: d15e3...3a0

[AnonymBruker]

Du må nesten bli voksen først.

1)Aldri dra din private dritt inn på arbeidsplassen

2)Beste for alle er nok at du skifter jobb/arbeidsplass.

Anonymkode: 62809...5ee

[AnonymBruker]

Det er gjennom å stå opning vise at du er en man kan ha tillit til. Får du hjelp til å håndtere din egen situasjon? Det skal veldig mye til før det skjer endringer som du beskriver på din arbeidsplass vanligvis. 

Anonymkode: 2279e...e3d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må nesten bli voksen først.

1)Aldri dra din private dritt inn på arbeidsplassen

2)Beste for alle er nok at du skifter jobb/arbeidsplass.

Anonymkode: 62809...5ee

Har ikke dratt den inn på arbeidsplassen slik du tenker, men jeg har vært sliten og deprimert. 
 

Jeg har dessverre ikke mulighet til å skifte arbeidsplass. 

Anonymkode: d15e3...3a0

[AnonymBruker]

Så trist å høre, vanskelig situasjon. Jeg tenker du trenger noen å prate med, snakk med legen din og få henvisning. Så tror jeg du må sette grenser for denne andre kollegaen din. Du har mer enn nok med deg selv, og denne kollegaen må finne andre å prate med. Jeg vet at det er vanskelig av egen erfaring, men nå må du tenke på deg selv, at du skal bygge deg opp igjen og bli deg selv igjen! 
Jeg har vært gjennom mange tøffe år selv, men aldri fått vite at det har gått utover jobb eller kollegaer, jeg har dog vært sykemeldt i perioder og har hatt rom, tid og hjelp for å bygge meg opp igjen! Det er slitsomt å jobbe med mennesker (gjør det selv) når man egentlig har nok med seg selv og lite å gi. Lykke til❤️

Anonymkode: 2a40d...411

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er gjennom å stå opning vise at du er en man kan ha tillit til. Får du hjelp til å håndtere din egen situasjon? Det skal veldig mye til før det skjer endringer som du beskriver på din arbeidsplass vanligvis. 

Anonymkode: 2279e...e3d

Jeg får hjelp til å håndtere egen situasjon. Går til psykolog. Det er ikke slik at alle kollegaene mener dette, men 2-3 av de jeg har jobbet tettest med dette halvåret her. Jeg skal nå ikke ha kontaktelever neste skoleår. 

Anonymkode: d15e3...3a0

[AnonymBruker]

Det er nok "kvelden" for din posisjon som menneske og lærer i den jobben, selv om du fortsetter i jobben, så kommer du til å oppleve sosial utfrysning. Når du først har fått så mange på "nakken", så blir ironien nå at det ikke er "privat" du sliter, men på jobb, noe som nettopp er poenget at man ikke bør drasse stress på jobb. Men samtidig så forstår jeg at det er lettere sagt enn gjort. Man kan ikke switche fra deprimert, trist og stresset over til "happy modus" straks man entrer hoveddøra på jobben, men man burde iallfall prøve å fake så godt man kan med fake smil og alt. 

Jobb er på en måte fake. Se på jobben som en teater. Du er en skuespiller og må spille rollen din så og så lenge om dagen. Det er den skuespillerrollen du får betalt for slik at du kan nyte den livsstilen / livsstandarden du har. 

Anonymkode: 1ad20...01c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så trist å høre, vanskelig situasjon. Jeg tenker du trenger noen å prate med, snakk med legen din og få henvisning. Så tror jeg du må sette grenser for denne andre kollegaen din. Du har mer enn nok med deg selv, og denne kollegaen må finne andre å prate med. Jeg vet at det er vanskelig av egen erfaring, men nå må du tenke på deg selv, at du skal bygge deg opp igjen og bli deg selv igjen! 
Jeg har vært gjennom mange tøffe år selv, men aldri fått vite at det har gått utover jobb eller kollegaer, jeg har dog vært sykemeldt i perioder og har hatt rom, tid og hjelp for å bygge meg opp igjen! Det er slitsomt å jobbe med mennesker (gjør det selv) når man egentlig har nok med seg selv og lite å gi. Lykke til❤️

Anonymkode: 2a40d...411

Jeg har tatt tak i situasjonen og går nå til psykolog. Har som sagt alltid fått tilbakemeldinger på at andre vil jobbe med meg. Har jobbet i ti år som lærer. Det er jo ikke sånn at jeg har gjort det her med vilje, og ønsker jo selvfølgelig å rette det opp. 

Anonymkode: d15e3...3a0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får hjelp til å håndtere egen situasjon. Går til psykolog. Det er ikke slik at alle kollegaene mener dette, men 2-3 av de jeg har jobbet tettest med dette halvåret her. Jeg skal nå ikke ha kontaktelever neste skoleår. 

Anonymkode: d15e3...3a0

Kan du snu det til noe positivt? At du ikke får så mye ansvar og at jobben vil bli litt lettere? Jeg begynte slik; jeg gjorde akkurat det jeg måtte, gikk ikke på kurs el tok på meg noe ekstra ansvar, og nå er jeg tilbake der hvor jeg var og har mye mer å gi. Jeg vet at det kan føles som et nederlag, men jeg bygget opp et slik «dette skal jeg klare» og i din situasjon «jeg skal vise at jeg kan bli meg selv igjen til disse kollegaene». Jeg var veldig åpen mot kollegaer og da er det veldig mye lettere å få forståelse på veien opp igjen🙌

Anonymkode: 2a40d...411

[AnonymBruker]

Kan det ikke være at det at du får annerledes arbeidsoppgaver er tilrettelegging fra lederen din for å få mest mulig ut av deg? Det å ikke være kontaktlærer er jo ganske annerledes enn det å være det, eller? 

Anonymkode: 2279e...e3d

[AnonymBruker]

Har du vært åpen med kollegaer og sjef om situasjonen eller kan det hende at de tolker deg feil?

Dersom andres oppfatning av deg ikke endres i takt med at du blir bedre, må du fortsette i denne jobben eller kan du når du får energien tilbake finne en ny arbeidsplass som ser deg slik du egentlig er?

Anonymkode: 02414...750

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du snu det til noe positivt? At du ikke får så mye ansvar og at jobben vil bli litt lettere? Jeg begynte slik; jeg gjorde akkurat det jeg måtte, gikk ikke på kurs el tok på meg noe ekstra ansvar, og nå er jeg tilbake der hvor jeg var og har mye mer å gi. Jeg vet at det kan føles som et nederlag, men jeg bygget opp et slik «dette skal jeg klare» og i din situasjon «jeg skal vise at jeg kan bli meg selv igjen til disse kollegaene». Jeg var veldig åpen mot kollegaer og da er det veldig mye lettere å få forståelse på veien opp igjen🙌

Anonymkode: 2a40d...411

Jeg har vært veldig åpen til flere kollegaer og jeg har tatt en samtale med de jeg har jobbet tettest med, som jeg har fått tilbakemelding på at har opplevd det vanskelig å samarbeid med meg i denne perioden. Det er ikke slik at det er mange som har opplevd dette, men 2-3 stk har gitt tilbakemelding på dette. Jeg får støtte av sjefen og han skjønner at det har vært vanskelig. Vi jobber jo ekstremt tett i læreryrket, spesielt hos oss. 

Anonymkode: d15e3...3a0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du snu det til noe positivt? At du ikke får så mye ansvar og at jobben vil bli litt lettere? Jeg begynte slik; jeg gjorde akkurat det jeg måtte, gikk ikke på kurs el tok på meg noe ekstra ansvar, og nå er jeg tilbake der hvor jeg var og har mye mer å gi. Jeg vet at det kan føles som et nederlag, men jeg bygget opp et slik «dette skal jeg klare» og i din situasjon «jeg skal vise at jeg kan bli meg selv igjen til disse kollegaene». Jeg var veldig åpen mot kollegaer og da er det veldig mye lettere å få forståelse på veien opp igjen🙌

Anonymkode: 2a40d...411

Jeg tenker det er positivt at jeg får mindre å gjøre et år. Samtidig synes jeg det er leit å bli tilsidesatt og få beskjed om at enkelte av kollegaene har opplevd det som vanskelig å jobbe med meg. Jeg har ikke vært meg selv. Har vært helt utkjørt. 

Anonymkode: d15e3...3a0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok "kvelden" for din posisjon som menneske og lærer i den jobben, selv om du fortsetter i jobben, så kommer du til å oppleve sosial utfrysning. Når du først har fått så mange på "nakken", så blir ironien nå at det ikke er "privat" du sliter, men på jobb, noe som nettopp er poenget at man ikke bør drasse stress på jobb. Men samtidig så forstår jeg at det er lettere sagt enn gjort. Man kan ikke switche fra deprimert, trist og stresset over til "happy modus" straks man entrer hoveddøra på jobben, men man burde iallfall prøve å fake så godt man kan med fake smil og alt. 

Jobb er på en måte fake. Se på jobben som en teater. Du er en skuespiller og må spille rollen din så og så lenge om dagen. Det er den skuespillerrollen du får betalt for slik at du kan nyte den livsstilen / livsstandarden du har. 

Anonymkode: 1ad20...01c

Synes du er veldig dømmende. Jeg har ikke fått mange på nakken, og situasjonen er ikke slik du beskriver. Hvis man skal tenke at alle som gjør en feil ikke fortjener en ny sjanse, synes jeg det er en merkelig holdning. Hos oss holder vi ikke på med sosial utfrysning, det er stort fokus på inkludering og godt arbeidsmiljø. 
 

Anonymkode: d15e3...3a0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan det ikke være at det at du får annerledes arbeidsoppgaver er tilrettelegging fra lederen din for å få mest mulig ut av deg? Det å ikke være kontaktlærer er jo ganske annerledes enn det å være det, eller? 

Anonymkode: 2279e...e3d

Forskjellen er at man ikke har den tette oppfølgingen med elever, men man har fortsatt de samme timene. Det er nok litt med tanke på tilrettelegging, men også fordi samarbeidet ikke har fungert ettersom jeg da ikke har vært en positiv person inn i det kontaktlærersamarbeidet. 

Anonymkode: d15e3...3a0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du er veldig dømmende. Jeg har ikke fått mange på nakken, og situasjonen er ikke slik du beskriver. Hvis man skal tenke at alle som gjør en feil ikke fortjener en ny sjanse, synes jeg det er en merkelig holdning. Hos oss holder vi ikke på med sosial utfrysning, det er stort fokus på inkludering og godt arbeidsmiljø. 
 

Anonymkode: d15e3...3a0

Jeg dømmer ikke deg noe sted - jeg dømmer maktstrukturene på arbeidsplassen nå om dagen. Vi bor under den ekstreme kapitalismen og sånn er det mange steder i det private. Du er riktignok i det offentlige, så det er godt mulig at de har fokus på mer "inkludering" i forhold til det private der det er enten "prester eller kom deg ut". Men nå er det uansett slik at du selv innrømmer at du ikke har bidratt til et godt arbeidsmiljø. Om du ikke kan fake deg gjennom dagen (for jobb er faking med tanke på hvem man sier hei til, hvem man smiler til og hvem man smisker seg diskret hos), så sykemelding nok det beste. Ikke skjønner jeg hvorfor du ikke tok en lengre sykemelding med en gang hvis du var slik på felgen. Enhver normal lege burde sett at du holder på å brenne deg helt ut, og kan ende opp som utbrent og det har vel ingen interesse av.

Å ha 3 kollegaer mot seg er uansett ikke hyggelig noe sted, selv om sjefen ser ut til å vise mer forståelse for din situasjon.

Anonymkode: 1ad20...01c

[Alvario]

Tenker at alle skal kunne «drite seg litt ut» jeg. Det jeg har lært etter mange år både som kollega, leder og veileder er at åpenhet innenfor visse rammer, og ikke minst å legge seg flat uten å skylde på andre er den letteste veien å komme utav ting. Hva med å sende dem andre en melding som dette:

«Heisann dere. Takk for at dere har stått støtt og denne perioden jeg ikke har klart det, og beklager så mye all belastningen jeg har lagt på dere. Jeg klarer å se fremover nå og får god hjelp til det av profesjonelle. Nå går jeg over i en stilling med ett mindre elevansvar, og tenker det er det riktige på nåværende tidspunkt. Etterhvert håper jeg likevel å være tilbake til der jeg var før alt dette begynte. Håper og tror at dere  igjen kan klarer å se på meg som en verdifull ressurs og kan spille på meg om dere skulle trenge det»

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dømmer ikke deg noe sted - jeg dømmer maktstrukturene på arbeidsplassen nå om dagen. Vi bor under den ekstreme kapitalismen og sånn er det mange steder i det private. Du er riktignok i det offentlige, så det er godt mulig at de har fokus på mer "inkludering" i forhold til det private der det er enten "prester eller kom deg ut". Men nå er det uansett slik at du selv innrømmer at du ikke har bidratt til et godt arbeidsmiljø. Om du ikke kan fake deg gjennom dagen (for jobb er faking med tanke på hvem man sier hei til, hvem man smiler til og hvem man smisker seg diskret hos), så sykemelding nok det beste. Ikke skjønner jeg hvorfor du ikke tok en lengre sykemelding med en gang hvis du var slik på felgen. Enhver normal lege burde sett at du holder på å brenne deg helt ut, og kan ende opp som utbrent og det har vel ingen interesse av.

Å ha 3 kollegaer mot seg er uansett ikke hyggelig noe sted, selv om sjefen ser ut til å vise mer forståelse for din situasjon.

Anonymkode: 1ad20...01c

Enig i mye av det du skriver, men det er ikke så svart hvitt som du beskriver. Jeg har ingen kollegaer i mot meg, men de har opplevd det å samarbeide med meg i denne perioden vanskelig. Jeg ble til slitt sykemeldt. 

Anonymkode: d15e3...3a0

[AnonymBruker]

21 timer siden, Alvario skrev:

Tenker at alle skal kunne «drite seg litt ut» jeg. Det jeg har lært etter mange år både som kollega, leder og veileder er at åpenhet innenfor visse rammer, og ikke minst å legge seg flat uten å skylde på andre er den letteste veien å komme utav ting. Hva med å sende dem andre en melding som dette:

«Heisann dere. Takk for at dere har stått støtt og denne perioden jeg ikke har klart det, og beklager så mye all belastningen jeg har lagt på dere. Jeg klarer å se fremover nå og får god hjelp til det av profesjonelle. Nå går jeg over i en stilling med ett mindre elevansvar, og tenker det er det riktige på nåværende tidspunkt. Etterhvert håper jeg likevel å være tilbake til der jeg var før alt dette begynte. Håper og tror at dere  igjen kan klarer å se på meg som en verdifull ressurs og kan spille på meg om dere skulle trenge det»

Takk! Skal absolutt sende en sånn type melding:)

Anonymkode: d15e3...3a0