Noen som er blitt dumpet av gamle venner fordi man ikke er like vellykket?

[AnonymBruker]

Noen dom er blitt uinteressant for gamle venner fordi man ikke har like stort hus, ikke like god lønn, ikke båt, etc.

Ikke fordi man er mislykket, bare ikke like vellykket.

Anonymkode: 85b34...af4

[AnonymBruker]

Jeg har vel kanskje vært med på å dumpe en venninne av den grunn. Ikke direkte men det ble bare sånn.

Men ting snudde fort, hun møtte en lege og ble samboer med han. Han hjalp henne med å få ting på stell og i dag er hun lege selv. Har tenkt lenge på om jeg skulle gjenoppta kontakten, men tenker sikkert hun har gått videre fra det gamle livet og vil ikke rive opp gamle sår.

Anonymkode: 6cfbd...6ae

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel kanskje vært med på å dumpe en venninne av den grunn. Ikke direkte men det ble bare sånn.

Men ting snudde fort, hun møtte en lege og ble samboer med han. Han hjalp henne med å få ting på stell og i dag er hun lege selv. Har tenkt lenge på om jeg skulle gjenoppta kontakten, men tenker sikkert hun har gått videre fra det gamle livet og vil ikke rive opp gamle sår.

Anonymkode: 6cfbd...6ae

Hvorfor i all verden dumpet dere ei venninne på grunn av det? Det sier så vanvittig mye mer om dere enn om henne. 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg føler at det har skjedd med meg.

Jeg har det aller meste på plass, men jeg kan ikke fortelle om eksotiske reiser, invitere til enormt bryllup og snakke om forfremmelser på jobb. Jeg har fått meg nye venner med andre verdier og har det fint. De nye vennene mine vet jeg vil være der om jeg skulle bli ufør eller gjøre en kjempe karriere.

Jeg er på vei oppover i livet materielt sett nå, blir spennende å se om gamle venner kommer tilbake? Jeg kommer ikke til å dumpe eller avise noen, men har det best med de som liker meg for meg  

Anonymkode: 0cf89...ed7

[AnonymBruker]

Har opplevd omvendt. At venner som var «mindre vellykkede» ble misunnelige/følte det var ubehagelig at jeg hadde en bra jobb som jeg liker, hadde mye bedre råd enn dem og eide egen bolig. Nå er ikke jeg en person som snakker mye om det, men man merker kanskje forskjellen når man henger sammen.

Jeg har aldri sett ned på dem eller tenkt negativt om det, men hvis det er slik de føler så får det være deres valg.

Anonymkode: 5e1af...83d

[AnonymBruker]

Nja. Har opplevd å bli "dumpet" av gode barndomsvenner fordi jeg valgte å studere på BI. Tydeligvis ikke godt nok for dem. 

Anonymkode: 06f08...563

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Gorilla skrev:

Hvorfor i all verden dumpet dere ei venninne på grunn av det? Det sier så vanvittig mye mer om dere enn om henne.

Det var jo ikke sånn at vi satt oss ned og planla å dumpe henne på en bestemt dato. Det skjedde gradvis. Hun fikk barn tidlig og var alenemor, fullførte ikke vgs, levde på nav, hadde mye gjeld og slet stadig med nye helseplager. Hun levde rett og slett i en hverdag ingen av oss andre kunne kjenne oss igjen i. Du kan tenke deg at det ble mye negativt snakk med henne. De fleste trakk seg unna en etter en, og til slutt var det ingen igjen. Jeg var en av de siste som trakk meg unna, og hadde gitt det mange år.

Anonymkode: 6cfbd...6ae

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har opplevd omvendt. At venner som var «mindre vellykkede» ble misunnelige/følte det var ubehagelig at jeg hadde en bra jobb som jeg liker, hadde mye bedre råd enn dem og eide egen bolig. Nå er ikke jeg en person som snakker mye om det, men man merker kanskje forskjellen når man henger sammen.

Jeg har aldri sett ned på dem eller tenkt negativt om det, men hvis det er slik de føler så får det være deres valg.

Anonymkode: 5e1af...83d

Samme her.

Jeg er 29, snart 30, og jeg merker at det blir litt gnisninger når man er på forskjellige stadier i livet. Akkurat i denne "overgangsfasen" beveger folk seg i forskjellige retninger. Noen studerer fortsatt, noen er på vikariat, noen har fast jobb. Noen eier bolig, noen leier, noen bor i kollektiv. Noen er single, noen har kjæreste, noen er forlovet og/eller har samboer. På bare få år har det begynt å sprike litt, da alle hadde mye felles da vi var 25.

Disse tingene burde egentlig ikke ha noe å si for vennskap, men det dukker opp småting. Et par av mine single venninner er f.eks. veldig opptatt av at singellivet er best, er uinteressert i andres partnere og hvis vi skal finne på noe er det "gutter forbudt". Jeg har også litt vanskelig for å identifisere meg med de som klager mye over at de får for lite i lønn og aldri kommer inn på boligmarkedet, når det de får betalt er en direkte konsekvens av utdanningen og jobbvalgene de har tatt. Så blir jeg liksom sittende der tyst hvis jeg ikke slenger meg på at "samfunnet er så urettferdig". 

Nå som jeg snart er 30 er det noen ting jeg legger litt bak meg, som å reise med Ryanair, booke aller billigste hotell eller be folk ta med egen drikke på fest. Jeg gjør jo selvsagt disse tingene med venninner som har mindre å rutte med, men jeg tilbringer nok hakket mer tid med kjæresten, søsteren min og et par andre venninner som er litt mer der jeg er. Om de synes det er snobbete får de synes det, dette er liksom slik ting utvikler seg.

Anonymkode: 2e2a3...429

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Om de synes det er snobbete får de synes det, dette er liksom slik ting utvikler seg.

Anonymkode: 2e2a3...429

Det er vel dette, bare slik ting utvikler seg, er det snobbete? 

Det er i alle fall sårende. 

Anonymkode: 85b34...af4

[AnonymBruker]

Vil ikke si at vi har dumpet hverandre, men vi er på vanvittig forskjellige stadier i livet. Mine gamle venner har jobb ,høy utdannelse, partner, hus og bil, mens jeg er ufør i kommunal bolig i byens største ruspregede bydel( jeg er ikke narkoman altså, men det var kun her det var mulig for meg å få bolig). Hva i all verden skulle vi ha til felles nå idag som kunne være med på å fortsatt opprettholde kontakten? Jeg har verken helse eller penger til å oppleve eller delta på en tiendedel av det de kan, og da sier et seg selv at kontakten begrenser seg automatisk.

Anonymkode: 5f7c2...d0c

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det motsatte, som flere over her sier. Blant annet ei venninne som aldri hadde ekstrajobb mens jeg jobber hver lørdag og kvelder mens vi gikk på videregående. Hver gang jeg skulle ut på noe (kino, konsert elns), eller kjøpte noe, for mine egne tjente penger ble hun sur for at hun ikke hadde samme mulighet. Slik fortsatte det, og da jeg kom inn på høgskole mens hun "bare" skulle jobbe var jo det "galt". Da jeg kjøpte meg "ny" bil (det var ikke en ny bil, men den kostet 80K som jeg hadde spart) så kom det ekle kommentarer, gjerne mens flere venner var rundt oss. Da jeg kjøpte meg briller så kom det kommentarer "måtte jo være merkebriller" for eksempel. Til slutt orket jeg ikke mer. Hun klaget på dårlig råd hele tiden og at hun skatter så mye, men silikonpupper og årlige sydenreiser unner hun seg, det gjør ikke jeg...

Anonymkode: 25d69...2e1

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel dette, bare slik ting utvikler seg, er det snobbete? 

Det er i alle fall sårende. 

Anonymkode: 85b34...af4

Jeg har litt vanskelig for å se at det er sårende med mindre de lever liv de egentlig ikke vil leve. Men da må de jo endre noe. 

Anonymkode: 2e2a3...429

[AnonymBruker]

Ja. Da venninna mi fikk barn. Hun jagde meg indirekte ut av huset etter kort tid, da jeg kom på besøk noen mnd etter fødsel og gadd ikke svare da jeg spurte hvordan det gikk eller fortelle meg at hun skulle gifte seg. 

Anonymkode: b1925...f9b

[Gjest Alkoholist]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen dom er blitt uinteressant for gamle venner fordi man ikke har like stort hus, ikke like god lønn, ikke båt, etc.

Ikke fordi man er mislykket, bare ikke like vellykket.

Anonymkode: 85b34...af4

Har mistet kontakten med folk jeg kjente og var mye sammen med som ung, men det er vanlig å miste kontakt etterhvert når man lever veldig forskjellige liv som voksne. Tror ikke det er fordi de mener at jeg er mislykket, men vet jo ikke. Kan ikke si jeg bryr meg heller. 

Endret 24. april 2020 av Alkoholist

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har litt vanskelig for å se at det er sårende med mindre de lever liv de egentlig ikke vil leve. Men da må de jo endre noe. 

Anonymkode: 2e2a3...429

Det som er sårende er at når en er venner prioriterer å bruke tid sammen, fordi man setter pris på hverandres selskap, og plutselig er det ikke gjengjeldt. 

Anonymkode: 85b34...af4

[AnonymBruker]

Ja, er det ikke typisk? Hadde ei venninne som ble surere og surere jo bedre livet mitt ble. Ikke at jeg fikk meg digert hus og millionlønn akkurat, men det var ting hun tydeligvis hadde tungt for å svelge, at jeg fikk medgang etter svært mange år i motbakke. Jeg skal utelate detaljene og alt det sprøe hun sa og fikk seg til å gjøre, men vi er altså ikke venner i dag. Slike mennesker holder jeg meg unna heretter.

Anonymkode: 8599b...e6a

[AnonymBruker]

Just now, Alkoholist said:

Har mistet kontakten med folk jeg kjente og var mye sammen med som ung, men det er vanlig å miste kontakt etterhvert når man lever veldig forskjellige liv som voksne. 

Det er ikke så stor forskjell på hvordan vi lever, men det er stor forskjell i inntekt. 

Anonymkode: 85b34...af4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er sårende er at når en er venner prioriterer å bruke tid sammen, fordi man setter pris på hverandres selskap, og plutselig er det ikke gjengjeldt. 

Anonymkode: 85b34...af4

Men da er det uansett noe i relasjonen som ikke fungerer. Det å sette pris på hverandres selskap er jo avhengig av at man har det hyggelig sammen. Det mangler antakeligvis noen referanser hvis man ikke har like mye felles lenger.

Anonymkode: 2e2a3...429

[AnonymBruker]

Jeg byttet jobb for noen år siden. Oljekrisen gav meg muligheten og en liten dytt til å få gjort det. Byttet jobb, solgte huset (med fortjeneste), kjøpte på nytt sted og flyttet. Plutselig kom det forespørsel på flere fronter fra en kvinne jeg hadde omgang med 10 år tidligere. Aksepterte forespørselen, og oppdaget at det var bare fordi det skulle graves og skrytes. Plutselig var jeg fjernet fra vennene hennes igjen. Det plaget meg ikke nevneverdig og jeg hadde glemt henne helt, inntil det for noen mnd siden dukket opp ny forespørsel

Den har jeg ikke svart på gitt.   Antar hun bare er nysgjerrig, og det skal hun få fortsette å være. 

 

Anonymkode: af064...3d1

[AnonymBruker]

Jeg har blitt beskyldt for det. 

Kommer fra en liten plass, flyttet for å studere, utveksling i utlandet, flyttet igjen, satset stort på karriere, reiste mye. 

Jeg må jo innrømme en handfull av tidligere venner var i overkant intetsigende etterhvert. Jobbet på lokale butikken, bodde dels hjemme. Greit nok så langt, man kan være veldig interessant for det - men hver gang vi møttes så var samtaleemnet tidligere lærere , eller bygdesladder om de vi hadde gått på skole med ..... det toppet seg etterhvert, og jeg faset gradvis ut vennskapet selv om de fortsatte å være "på". På toppen av det kommer jo at man har et stort nettverk etterhvert, at man ikke kan bruke en time på telefonen, eller en kveld i uka, med absolutt alle. Noe som var mer vanlig blant de som ikke møtte noen nye mennesker etter videregående.  

Så ja, jeg er klar over at jeg er en av disse som bygda sikkert mener er "for fin for dem". 

Anonymkode: a417f...3c2