Hvor mange får kun barn med en partner, og lever i et så stabilt forhold at barna vokser opp med to foreldre i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg syns dagens familier er et stort, salig kaos. Dine, mine og våre barn, osv. Glad jeg vokste opp med to foreldre som kun fikk barn med hverandre, og som holdt sammen hele vår oppvekst. Aldri noen stefar, stemor eller stesøsken. Syns synd på mange barn i dag som ikke får denne stabiliteten. Ikke rart mange sliter psykisk i dag. Familieliv er ikke som det var.

Anonymkode: b2354...447

[AnonymBruker]

Tror du det var så mye mindre rot for 20 år siden da? 

Jeg har skilte foreldre. Halvsøsken. "Nye" søsken. Stemor og stefar.

Nå er jeg voksen og har barn med en mann. Håper det vil vare selvsagt. 

Anonymkode: 9d2d4...b7c

[tangent]

Jeg vokste opp med en mor og far som tydelig ikke var spesielt glad i hverandre. Ikke noe drama eller krangling - de bare eksisterte sammen og tok seg av familien. Jeg synes fremdeles det er umåtelig trist at de tilbrakte utallige år sammen på den måten i stedet for å gå fra hverandre og se om de kunne bli lykkelige på andre måter. De gikk fra hverandre etter barna var ute av huset. Både jeg og broren min tenkte at det var på tide. Skulle gjerne hatt en oppvekst der jeg hadde sett at foreldrene mine var litt lykkeligere versjoner av seg selv. 

[AnonymBruker]

Vi har ingen I den nærmeste familien (inkl) tanter og onkler som er skilt. Den første i klassen min som fikk skilte foreldre da gikk vi i niende klasse. Så det har ikke vært en normal greie i mitt liv da jeg vokste opp ihvertfall. Nå kjenner jeg knapt nok noen som holder sammen lenger enn noen år. Vet ikke hvorfor det er sånn. 

Anonymkode: 4b072...003

[AnonymBruker]

Skilsmissetallene er på vei ned. Det ble nok en "boom" av skilsmisser og samlivsbrudd de første tiårene etter at det ble sosialt akseptert. I den første tiden etter at skilsmisser ble "greit", fortsatte man å gifte seg og få barn tidlig, som igjen økte sjansen for å vokse fra hverandre eller å innse at man ikke hadde funnet den rette på første forsøk. Slikt ble det mange bonusfamilier av. 

Nå har jeg inntrykk av at folk finner den rette litt senere og at valget av partner er mer gjennomtenkt. Det mases om at man bør få barn tidligere, men å vente øker sjansen for å at foreldrene holder sammen, så det er jo klart fordeler også ved å være litt opp i 20-årene eller eldre når man får barn.

Anonymkode: ecfd4...b96

[AnonymBruker]

Ingen i min nærmeste familie er skilt. Derimot i mannens familie, er foreldrene skilt. Søskene har mine,dine, våre barn. Og ny partner. Synes også det virker kaotisk, men de har det nå veldig bra alle sammen.

Jeg har vært sammen med mannen i 17år, og har 4 barn sammen. Vi jobber for at forholde skal holde til vi ligger i grava. Men man har ingen garantier. Det viktigste er at man har det bra. Det beste er ikke alltid, at man holder sammen for enhver pris. Selv om det er en del som kanskje gir opp litt for lett. 

Tenker at foreldrene dine, har hatt det ganske greit sammen, siden du er takknemlig for at de har holdt sammen. Men i flere tilfeller er ikke det, det beste for barna. Hadde dine foreldre kranglet og vært ulykkelige, så hadde du kanskje ikke vært like takknemelig for at de holdt sammen. Selv om familielivet ikke er som det en gang var, så er det ikke alle familier som hadde det bra for 70-80år siden heller, i den såkalte kjernefamilien. Da tror jeg heller barn takler det bedre med noen ste-og halvsøsken, enn en dysfunksjonell familie. Men ser hvor du vil. Det mest opptimale for barna, er så klart  to foreldre i samme hus, som har det fint sammen. Og noen kunne nok ha jobbet litt mer for det. Er nok en del som har litt urealistiske forventinger til parforhold og familieliv. Men de aller fleste barn er tilpasningsdyktige og vil ha det fint i slike "kaotiske" familier også.

Anonymkode: 517d0...f3f

[AnonymBruker]

75% av barn under 18 i Norge bor med begge foreldre. Så dette er absolutt normen.

Anonymkode: 356dc...1a5

[AnonymBruker]

Min bedre halvdel har erfart alt dette klusset som tenåring, og derfor er h*n utrolig fokusert på at vi skal gjøre alt vi kan for å unngå brudd, slik at barnet vårt slipper å føle at det blir kastet ut av sitt hjem til fordel for foreldres nye partner. Mine foreldre er også skilt, men det skjedde ikke før jeg var voksen. Jeg tenker også at man sparer både seg selv, sin partner og barna for mye om man kan unngå brutt forhold med den andre forelderen. Man fremstår gjerne også mer stabil som person om man er i et ganske langvarig forhold med samme person fremfor å bytte partner hele tiden. 

Anonymkode: dece8...fec

[AnonymBruker]

Tja. Mine foreldre holdt sammen. Ble skilt etter 27 år, da vi barna var blitt voksne. Skulle ønske de hadde gått fra hverandre for lenge siden, jeg tror vi alle sammen hadde hatt det bedre. Nå er det mye bitterhet hos den som ble gått ifra og sorg over "bortkastede år" hos den som gikk.

Anonymkode: ba7af...d67

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

75% av barn under 18 i Norge bor med begge foreldre. Så dette er absolutt normen.

Anonymkode: 356dc...1a5

Jaha, og link til denne fantastiske statistikken?

Anonymkode: 20119...943

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er vokst opp i slike hjem. Og av 9 tanter og onkler er kun en skilt, men han fikk aldri nye barn. Også vet jeg at foreldrene til en av svogerne mine er skilt, men det skjedde i godt voksen alder. 

Vi har en ganske stor omgangskrets. Jeg kan likevel bare komme på to tilfeller med "mine og våre". Ei venninne som fant en ny etter to barn med eksen, de har nå en sammen. En venn av mannen som gikk på en "one-night-stand-smell" og derfor har en tenåring i tillegg til barn han har fått med kona. Det er jo en handfull brudd, men de har avstått fra å få barn med andre (og nå er vi nesten 40). 

På kontoret er vi ca 50 stykker. Når jeg tenker meg om vet jeg ikke om en eneste en som har "mine og dine", men jeg kjenner jo selvfølgelig ikke alle like godt. 

Anonymkode: a228b...0d6

[AnonymBruker]

Vi er ikke en religiøs familie men aldri vært en skilsmisse når jeg ser bakover. Aner jo ikke om oldemødre og tipper var lykkelige men vet at mormor og morfar, farmor og farfar og foreldrene mine var/er. Kun ny partner ved dødsfall. Og alle mine søsken holder stadig sammen med våre partnere og har kun barn med de. Kanskje flaks men syns det er veldig koselig og får meg kanskje til å kjempe enda litt hardere de få tunge periodene vi har hatt på 15 år. Men kjenner mange med flere fedre til barna og full forståelse for hvorfor de dro fra de første. Hjalp noen av dem med å flytte for det var mishandling. Vi har nok bare vært heldige. 

Anonymkode: e73cc...bb0

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

1 hour ago, AnonymBruker said:

75% av barn under 18 i Norge bor med begge foreldre. Så dette er absolutt normen.

Anonymkode: 356dc...1a5

Jaha, og link til denne fantastiske statistikken?

Anonymkode: 20119...943

ssb.no

Anonymkode: 356dc...1a5

[Sunnys]

Problemet er vel egentlig at folk bytter partner så snart det blir litt motstand eller forelskelsen går over.. så er det om å gjør å få på barn. Mange får også barn for å fikse på forholdet. 
jeg er gift med mannen min, og sammen har vi kun felles barn. Noe jeg er veldig glad for. 
har selv vokst opp med skilte foreldre, stefar og stesøsken. Det har gått fint for meg, da det kun var en stefar gjennom hele oppveksten. 
mange tar veldig lett på det med ny partner, introduserer barna for fort og flytter sammen med en gang. 
mamma var sammen med stefaren min i 6 år før han flyttet inn hos oss, og da spurte hun oss først om vi ønsket det. 
ingen forhold er perfekte, men en må jobbe seg gjennom kneikene og ikke gi opp for lett. 
og ikke minst, vente med å få barn til en har vært sammen en stund og faktisk kjenner hverandre godt 

[Sunnys]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er ikke en religiøs familie men aldri vært en skilsmisse når jeg ser bakover. Aner jo ikke om oldemødre og tipper var lykkelige men vet at mormor og morfar, farmor og farfar og foreldrene mine var/er. Kun ny partner ved dødsfall. Og alle mine søsken holder stadig sammen med våre partnere og har kun barn med de. Kanskje flaks men syns det er veldig koselig og får meg kanskje til å kjempe enda litt hardere de få tunge periodene vi har hatt på 15 år. Men kjenner mange med flere fedre til barna og full forståelse for hvorfor de dro fra de første. Hjalp noen av dem med å flytte for det var mishandling. Vi har nok bare vært heldige. 

Anonymkode: e73cc...bb0

Så fint å høre. 
ja når det gjelder mishandling så må en bare komme seg unna. Både for seg selv og barna sin del. Ikke alle forhold som kan reddes. Noen ganger må en tenke på seg selv