Jeg lurer på hvorfor jeg gidder dette jaget.

[AnonymBruker]

I dag tror jeg det klikket litt for meg. Nå lurer jeg på om det har klikket totalt eller om jeg endelig har forstått at livet mitt er tull.

Først og fremst vil jeg påpeke at jeg vet mange har det fælt i disse tider, men det virker som noen har tatt coronatiden vi er inne i som en sabla stor ferie?

Jeg har heldigvis jobb og mulighet til hjemmekontor. Men nå har vi gått rundt her hjemme å jobbet og jobbet og jobbet. Påskeferien gikk i dass, mye jobbing da også. Ungene er relativt flinke med skolearbeid og leking, men jeg har så dårlig samvittighet over å ikke følge de opp. De er mest for seg selv egentlig. De prøver å ta forsiktig kontakt, men det er jo alltid et jævla møte eller en telefon som plinger inn. Mannen har også hjemmekontor, vi jobber og jobber. 
Vedlikehold og hus har stått stille i en måned. 
Jobb, telefoner, rydding, vasking, opprettholde rutiner, hjemmeskole og barnehage. Bånn gass hele dagen. Jeg gjør alt jeg kan for å gjøre alle til lags. Jobb og familie 24/7. 
Men når jeg kikker på SOME så har pokker meg folk koselige turer, fine lunsjer, gode stunder med barna og ALT det jeg ikke har. 
Skal jeg bare hive ut Internett i morgen og slutte jobbe? Skal jeg bare få sparken og ta helg? Det ser jo ut som «alle» andre har gjort det? Ser jo veldig komfy ut å gå på NAV, få tid til barna og seg selv. 
Pokker altså. Jeg er så forbanna og lei. 
Vil at ungene og mannen skal føle seg sett, ikke jage rundt med den telefonen i baklomma å være så sykt stressa.

Hjelp, noen?

Anonymkode: 278d1...321

[Jensine]

Tror ikke det er så mye jeg kan gjøre. 

Hjemmekontor og barnløshet er deilig! 

[AnonymBruker]

Ser det samme som deg. Det virker som om "ingen" jobber i dette landet. Alle er sykmeldte eller jobber redusert. Holder på å kollapse jeg og, føles som noen få bærer hele samfunnet på ryggen

Anonymkode: 42cb6...5a8

[AnonymBruker]

Jeg ville kanskje sett på muligheter til å bytte jobb. Hvis du mistrives så mye så er ikke det verdt det. Du lever bare en gang og du har begrenset tid igjen. Utnytt det!

Anonymkode: fb2fa...274

[Nerine_]

Mange av dem du snakker om her er kanskje blitt permittert, og aner ikke hva fremtiden bringer. Sikkert ikke så gøy det heller. 

[AnonymBruker]

Mange er jo permittert, eller har en jobb det ikke er mulig å gjøre hjemmefra. Og når ble egentlig SoMe et realistisk bilde av folks hverdag? Jeg og mannen jobber i helsevesenet og barna får derfor bruke bhg. Når vi har fri koser vi oss sammen. De jeg kjenner med hjemmekontor har fri med barna om ettermiddagen/helger. Du må jo sette grenser for din egen arbeidstid? Kan du og mannen jobbe litt motsatt tid av hverandre, så barna kan følges opp litt bedre? Når jobbtid er ferdig må dette legges vekk og du må være tilstede hjemme. Coronatiden er ikke tiden for vedlikehold hjemme, man må prioritere det viktigste.

Anonymkode: 0f9ef...2d4

[AnonymBruker]

Så du har en arbeidsgiver som tvinger deg til å jobbe syv dager i uken? Du har vel fridager som du ellers har hatt selv om du har hjemmekontor. Some er da ikke representativt for hele den norske befolkning. 
vær glad i du har en jobb. Mange har mistet levebrødet sitt..

Anonymkode: 828d6...5d3

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det samme som deg. Det virker som om "ingen" jobber i dette landet. Alle er sykmeldte eller jobber redusert. Holder på å kollapse jeg og, føles som noen få bærer hele samfunnet på ryggen

Anonymkode: 42cb6...5a8

Alle er sykemeldte? Hvorfor er alle plutselig blitt sykemeldte? 

Anonymkode: 828d6...5d3

[galaxy]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I dag tror jeg det klikket litt for meg. Nå lurer jeg på om det har klikket totalt eller om jeg endelig har forstått at livet mitt er tull.

Først og fremst vil jeg påpeke at jeg vet mange har det fælt i disse tider, men det virker som noen har tatt coronatiden vi er inne i som en sabla stor ferie?

Jeg har heldigvis jobb og mulighet til hjemmekontor. Men nå har vi gått rundt her hjemme å jobbet og jobbet og jobbet. Påskeferien gikk i dass, mye jobbing da også. Ungene er relativt flinke med skolearbeid og leking, men jeg har så dårlig samvittighet over å ikke følge de opp. De er mest for seg selv egentlig. De prøver å ta forsiktig kontakt, men det er jo alltid et jævla møte eller en telefon som plinger inn. Mannen har også hjemmekontor, vi jobber og jobber. 
Vedlikehold og hus har stått stille i en måned. 
Jobb, telefoner, rydding, vasking, opprettholde rutiner, hjemmeskole og barnehage. Bånn gass hele dagen. Jeg gjør alt jeg kan for å gjøre alle til lags. Jobb og familie 24/7. 
Men når jeg kikker på SOME så har pokker meg folk koselige turer, fine lunsjer, gode stunder med barna og ALT det jeg ikke har. 
Skal jeg bare hive ut Internett i morgen og slutte jobbe? Skal jeg bare få sparken og ta helg? Det ser jo ut som «alle» andre har gjort det? Ser jo veldig komfy ut å gå på NAV, få tid til barna og seg selv. 
Pokker altså. Jeg er så forbanna og lei. 
Vil at ungene og mannen skal føle seg sett, ikke jage rundt med den telefonen i baklomma å være så sykt stressa.

Hjelp, noen?

Anonymkode: 278d1...321

Ja sykt komfy å gå på nav, være uten jobb og ha en usikker økonomi. «Anbefales🙄

[AnonymBruker]

Slutt å ta sosiale medier, spesielt facebook og instagram alvorlig.
De er bare arenaer for bildemanipulert selvskryt.

Anonymkode: 2310e...84b

[AnonymBruker]

1 time siden, galaxy skrev:

Ja sykt komfy å gå på nav, være uten jobb og ha en usikker økonomi. «Anbefales🙄

Det spørs hvilken ytelse man får hos NAV. Trygd kan være veldig komfy. Da vet man hva man har.

Anonymkode: d054e...de2

[AnonymBruker]

Nå er vel barnehagen åpnet? Så de barna kan du sende i barnehagen.

Har du brukt noen omsorgsdager? Hvis ikke ville jeg tatt ut noen.

I forrige uke valgte jeg å droppe hjemmekontor og heller ta ut omsorgsdager. Var fantastisk, både for meg og barna.

Anonymkode: b2fb1...8d8

[AnonymBruker]

Kan du ta litt slækk? Altså gjøre det du får tid til, og skrive omsorgstimer på resten? Det har jeg gjort. Får jobbet 3-4 timer på dagen, og maks et par timer på ettermiddagen /kveld. Det viktigste blir gjort. Ikke optimalt, men helt greit, mtp situasjonen vi er i. 

Anonymkode: fb7a5...6c9

[AnonymBruker]

Du kan ikke bare «velge» å gå på dagpenger. Er vel ikke så gøy å miste over 1/3 av lønna heller. Og du må lære deg å sette grenser for din egen jobbing. Ikke jobb etter kl 16?

Anonymkode: a29a8...be2

[AnonymBruker]

Hjemmekontor er vel bare 8 timer om dagen? Hvorfor får du ikke vært med barna dine på ettermiddagen og kvelden? Og i helgene?

Anonymkode: 65051...408

[Gjest Blondie65]

"Hjemmekontor bare 8 timer om dagen"

"Du jobber vel ikke etter kl 16?"

Hallo!

Før koronakrisen hadde TS og de fleste av oss andre 7,5 timers arbeidsdag med regulert(e) pause(r) og ungene var i barnehage eller på skolen. For å opprettholde 7,5 timers EFFEKTIV arbeidsdag - dvs at man produserer likedan som man ville gjort på arbeidsplassen til tross for unger som - samtidig som man selv jobber - skal ha hjemmeskole eller aktiviseres så blir det en annen hverdag. Det nytter lite å sette barna i en krok og be dem holde kjeft til klokken 16!

Mitt beste tips er at du og barnas far må lage en timeplan der dere får lov til å jobbe effektivt i fred sammenhengende - f.eks. halv dag. Når mors halve dag er over får far sin halve dag. Den som ikke arbeider tar seg av aktivisering av barn og hjemmeskole. Kl 16 slår man av PC og lager middag / har vanlig ettermiddag. Når barna er i seng kan begge igjen arbeide effektivt noen timer.

Det er ikke så mye rom for andre ting akkurat nå - og jeg synes ikke det er rart at du er sliten. Men de som går tur og lever "herrens glade dager" ute i solen de er mest sannsynlig permittert eller sykemeldt. Det er virkelig ikke noe å misunne. Du blir syk hvis du skal sammenligne deg med andre - for det er urealistisk.

[Gjest Albbas]

Du vet da vel at mange er permitterte? Mange går en usikker økonomisk fremtid i møte, er du misunnelig på det? 

Noen har tatt omsorgsdager med barna, det har du også hatt mulighet til før barnehage/skole åpner (siste mulighet i dag hvis du har småskolebarn?!). 

Andre er ikke permitterte men har redusert arbeidsmengde pga situasjonen. 

Min arbeidsgiver (statlig) krever ikke at vi tar igjen tapt tid på kveld og helt, samme med mannens jobb (privat), så når arbeidsdagen er over kan vi gå ut. Nå med åpne barnehager får jeg fint gjort det jeg skal frem til kl 15. 

Skjønner godt at det er slitsomt for deg, og kanskje bør du snakke med din arbeidsgiver om hvordan du har det. Min og mannens arbeidsgiver har valgt å ikke pålegge oss å jobbe utover 8-16 nettopp for å unngå at folk blir utslitt, og de har også oppfordret til bruk av omsorgsdager når man kjenner det begynner å bli nok. 

 

[AnonymBruker]

Hvis du selv er årsak til at du mister kobbe så er det 3 måneder ventetid på dagpenger.

Anonymkode: b9fa8...639

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Albbas said:

Skjønner godt at det er slitsomt for deg, og kanskje bør du snakke med din arbeidsgiver om hvordan du har det

Bedriftene får jo konkurs en etter en nå, det er bare i det offentlige man kan "ta en prat" og bli enige om å jobbe redusert for full lønn

Anonymkode: 42cb6...5a8

[AnonymBruker]

Jeg skjønner du føler du kommer til kort på hjemmebane når livet er slik det er akkurat nå. Synes selv det går i ett med barnas skolearbeid, matlaging av fire måltider om dagen, og rydding og vasking av et hus som nå er okkupert 24/7. Og jeg jobber ikke engang. Så hvordan du klarer dette, aner jeg ikke. All honnør til deg!

Må innrømme jeg kanskje er én av dem på Insta som legger ut nybakte rundstykker, fine fjellturer med barna, vin i hånda når jeg sitter ute i sola osv. Jeg gjør det mest av alt for å prøve å fokusere på det positive oppi alt dette. Sa opp jobben min tilfeldigvis rett før alt stengte ned, hadde tenkt å søke ny jobb nå i vår. Har ingenting å gå til nå. Arbeidsmarkedet er skrapet for jobber, og jeg står helt uten inntekt. Tar jeg det inn over meg, kommer jeg til å kollapse i en dyp depresjon. Så i stedet prøver jeg å finne på fine og hyggelige aktiviteter med barna. Og ja, noe av det legges ut på Insta. Ikke som skryt, mest for å holde oppe et positivt fokus. For akkurat nå er det det eneste jeg har som holder meg oppe.

Anonymkode: 4493e...8b8