Livet med en kjæreste som gamer

[AnonymBruker]

Hei! Noen som har fått barn med en mann som gamer mye? 

Jeg klarer ikke helt å se for meg han som en morsom pappa, når han sitter inne mens det er sol ute og gamer.. Jeg har ingenting i mot gaming på kvelden, når det regner feks. Det er bare akkurat det med å sitte inne i huset, mens der strålende sol ute som er helt merkelig for meg å forstå! 

Vil det kunne gå over? Han er 25 og har gamet mye siden han gikk på barneskolen. 

Anonymkode: 86afa...36d

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som er helt lik. Vi bor ikke sammen enda, men jeg tenker det er en selvfølge at han vil prioritere annerledes når vi får barn sammen. Tenker han kommer til å sette familien og barna før hobbyen sin.  Jeg tror derimot ikke det vil "gå over", da det er en del av identiteten deres. 

Anonymkode: a817c...f29

[AnonymBruker]

JA, jeg er samboer på 10 året med en såkalt «gamer», jeg spiller litt selv også, men det er mest spilling(mannen) på kveldstid da ungen er lagt. Det endrer seg nok etter dere får barn, ellers blir han vel betalende barnebidrag og det er ikke så gøy🤷‍♀️

Anonymkode: 0e1b7...f91

[AnonymBruker]

Hva er merkelig med å forstå at folk kan ha lyst å sitte inne i stedet for å være ute i sola? Jeg synes det er mer merkelig at folk ikke skjønner at folk har forskjellige interesser. 

Foreldre som vet hva gaming er for noe, vil kunne sette seg bedre inn i hva barna driver med når barna gamer. Gaming er som alle andre hobbyer — et tidsfordriv, men i det minste ikke så passivt som TV-titting. 

Anonymkode: f59f1...f3d

[Gjest Lasox]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er merkelig med å forstå at folk kan ha lyst å sitte inne i stedet for å være ute i sola? Jeg synes det er mer merkelig at folk ikke skjønner at folk har forskjellige interesser. 

Foreldre som vet hva gaming er for noe, vil kunne sette seg bedre inn i hva barna driver med når barna gamer. Gaming er som alle andre hobbyer — et tidsfordriv, men i det minste ikke så passivt som TV-titting. 

Anonymkode: f59f1...f3d

Helt enig og ikke minst så kan det i mange perioder også være veldig sosialt. Jeg som er veldig interessert i PC ville aldri ha hatt god forståelse for politikk, makroøkonomi, aksjer, nyheter hadde det ikke vært for datamaskinen. Besteforeldrene mine sliter med å forstå at jeg faktisk får med meg mye mere nyheter enn det dem gjør. Dem kan iløpet av halvtimes dagsrevyen få med seg kanskje 3 høydepunkter som har skjedd iløpet av natta når dem står opp.

Når jeg står opp om morgen så kan jeg iløpet av den tiden få med meg 20-30 nyhetsartikler litt avhengig hvor mye lesestoff det er under per artikkel. Jeg kan anta at han har personlighetstrekk som introvert? Sier ikke at alle gamere er det, men mange er det spesielt de som er stor-gamer. Jeg har ikke tålmodighet til å sitte ut og sole meg. Kunne selvfølgelig ha prioritert dem til tider, men gaming er for min del litt for stor andel av livet mitt per dags dato. Sliter med å tro at han vil forandre seg, TS. Da må du være tydelig på det tidlig ihvertfall.

Endret 23. april 2020 av Lasox

[AnonymBruker]

Samboeren min er 34, gamer mer nå men ellers under denne carona tiden, ,, , også fordi han er permitert og vi venter også  vårt første barn i august.  Så jeg har ikke fått barn med en gamer enda da.😅 Men jeg kjenner jo han og vet han kommer til og bli en god far.  

Av og til blir jeg litt lei av all gaming jeg også men tenker også at han får bare game så mye han vil med kompisene sine, For i august blir det litt  mindre av det når kiden vår kommer.   

Så det går nok over, la han spille🙂 

Bruk anledningen til litt egen tid for deg selv, snart er jo du /dere ikke alene lengre.😉  les bøker, gå turer, meditere,mal  se serier osv gjør mer av din hobby,om du har noen.

Så lar du han gjøre sin. 😀🙂

 

Anonymkode: 536e0...d85

[AnonymBruker]

"Det går over"? Mange tråder her inne viser vel at det ikke alltid er tilfelle.

Noen skrev at det er tidsfordriv. Mange av oss vil heller bruke tida enn å fordrive den.... Dataspill er en fin hobby, men som alle andre hobbyer bør den ikke ta over hele livet....

Anonymkode: c1056...4af

[AnonymBruker]

Eksen var intens PC-gamer, jeg trenger vel ikke forklare alle områder det gikk utover i et samboerskap.... Han ville ikke ha barn fordi "de kom bare til å mase mens han spilte". 

Deilig å dele livet med nåværende samboer, han spiller litt playstation om kvelden, i en time kanskje, da leser jeg på KG. Ellers nyter vi mat, hobbyer, familie og kjæledyr SAMMEN. 

Anonymkode: 4cff6...9dc

[AnonymBruker]

Rødt flagg. Du blir aldri prioritert. Sykeste er at HAN dumpet meg fordi JEG var kjedelig. Han gamet 24/7 i 15 år med meg. Jeg var alenemor i alle år. Så en dag bare flyttet han ut og slettet meg i alle kanaler. Ja vi har barn sammen og. Gudene må vite hva som skjedde med han.

Anonymkode: d9455...141

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er merkelig med å forstå at folk kan ha lyst å sitte inne i stedet for å være ute i sola? Jeg synes det er mer merkelig at folk ikke skjønner at folk har forskjellige interesser. 

Foreldre som vet hva gaming er for noe, vil kunne sette seg bedre inn i hva barna driver med når barna gamer. Gaming er som alle andre hobbyer — et tidsfordriv, men i det minste ikke så passivt som TV-titting. 

Anonymkode: f59f1...f3d

Haha ja, jeg vet at jeg burde forstå at man er forskjellige osv. Og jeg vet jo at han såklart må få bestemme helt selv hva han vil. Men det er faktisk helt utenkelig for meg å sitte inne dag ut og dag inn, uten å innta frisk luft og være i aktivitet. Jeg kunne ikke gjort det med TV titting heller. 

Jeg vet at jeg viser lite forståelse, men det er jo fordi jeg virkelig ikke kunne tenke meg en slik hverdag selv. Personlig tror jeg at jeg hadde blitt skikkelig deppa! Så utfordringen er kanskje mer at jeg ikke klarer å forstå det fordi jeg er så annerledes enn han på dette. Ser for meg at det kan bli en utfordring i lengden, for det er dritkjipt å være sammen med en som sitter svett foran pcen hele dagen istede for å bli med på ting.

Anonymkode: 86afa...36d

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Gaming er som alle andre hobbyer — et tidsfordriv, men i det minste ikke så passivt som TV-titting. 

Anonymkode: f59f1...f3d

Blir firkantig i øynene av begge deler.

Anonymkode: b3874...c48

[Gjest Katerinaa1998]

Kjæresten min solgte alle dataspillene sine på Finn i det vi ble sammen, omtrent 20 stk, måtte ikke be ham om det engang. Innerst inne forstår alle menn at det å ha dataspill liggende rundt i leiligheten er barnslig. Jeg er slettes ikke slem og hadde aldri ønsket å ta en manns glede, men dataspill er bare å sløse med tiden, og man får absolutt ingenting ut av det -- er det ikke en million bedre ting å drive med, ting som får en til å vokse som person?

Endret 23. april 2020 av Katerinaa1998

[AnonymBruker]

*Finner fram popcornet*

Anonymkode: 83bbe...cd3

[tussi84]

Nå er både jeg og mannen gamere selv, og det er mange av vennene våre og. Felles for alle de som har fått barn er at gaming er kun noe som evt blir gjort på kvelden nå etter ungene har lagt seg. Det spilles ikke mens barnet er våkent og hjemme, og heller ikke p0 dagtid i helgene. Da er det lek med barna som gjelder. Vi venter vår første i oktober, og kommer ikke til å ha tid til pc noe særlig. De fleste forstår jo at et barns behov kommer før sine egne interesser.

[Maestro]

Hadde en kjæreste som gamet. Aldri mer 😂 Han jeg dater nå gjør alt annet en gaming. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Katerinaa1998 skrev:

Kjæresten min solgte alle dataspillene sine på Finn i det vi ble sammen, omtrent 20 stk, måtte ikke be ham om det engang. Innerst inne forstår alle menn at det å ha dataspill liggende rundt i leiligheten er barnslig. Jeg er slettes ikke slem og hadde aldri ønsket å ta en manns glede, men dataspill er bare å sløse med tiden, og man får absolutt ingenting ut av det -- er det ikke en million bedre ting å drive med, ting som får en til å vokse som person?

Det er ikke noe galt i å spille dataspill, så lenge det ikke er omtrent det eneste man gjør. Alle har godt av å være litt barnslige i blant.

Anonymkode: ee893...360

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Det går over"? Mange tråder her inne viser vel at det ikke alltid er tilfelle.

Noen skrev at det er tidsfordriv. Mange av oss vil heller bruke tida enn å fordrive den.... Dataspill er en fin hobby, men som alle andre hobbyer bør den ikke ta over hele livet....

Anonymkode: c1056...4af

Nei, og hvorfor går det ikke over? 

Har man da snakket ut sammen på en ordentlig måte?

Om partneren syns det er så ille så kan man si ifra og møtes på midten, som regel så ordner det seg fint. 

Om det ikke blir endring i det lange løp,ja hva da? 

Da må jo partneren finne seg i litt gaming eller finne en ny partner om personen syns det er så ille. 

Anonymkode: 536e0...d85

[AnonymBruker]

Nå er jeg en kvinne i alder 26 som gamet siden barneskolen, og hvis du ønsker noen perspektiver ut i fra mitt eget så har jeg noen tanker rundt situasjonen.

* Jeg sluttet å spille i en perioden på et halvt år da jeg var rundt 18/19 fordi jeg følte meg litt for avhengig av å spille. Fant ut at det var lekende lett, men jeg byttet bare over til å se serier istedenfor.

* At han sitter og gamer er positivt i seg selv(da det krever mye mer av hjernen enn passivt observere en serie). Hvis han spiller med andre er det en måte å være sosial på og. 

* Hvis det går ut over dagen hans(at han unngår andre oppgaver/utsetter etc.) er dette kanskje en stor unngåelsesatferd. eventuelt bør du prate med han om det.

* Personlig har jeg slått ut som avhengig på en slik test, men det er ikke fordi jeger avhengig av å game, det er fordi jeg er avhengig av å holde meg opptatt med andre ting fordi jeg synes det er vanskelig å fokusere på livet. På samme måte klarer jeg ikke å legge meg om natten fordi jeg gruer meg til ny dag. Det som er meningen med denne er at det kan være han ikke bare spiller for gøy? Og hvis det er ekstremt mange timer i lengden, og går utover nattesøvn etc så bør dette sjekkes. Hva som er galt med ham kan uansett bare han vite(om dette er tilfellet).

* Gaming er mye stimuleringer og er derfor som regel mye mer gøy enn å gjøre annet.

* Hvis kjæresten min ikke hadde likt lengden jeg spilte på så ville jeg at han skulle satt seg ned med meg, ikke vært streng, men helt vanlig og bare fortalt meg at han synes det er for mye. Så kunne jeg fått litt tid til å fordøye det.

* mest sannsynligvis vil han ikke slutte å spille da det gir mye glede, og plutselig alt for mye fritid(hva ellers skulle han okkupert tiden sin med?)

Dette er ikke ment som veldig sterke argumenter, men heller bare noen tanker

Anonymkode: 11674...368

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en gamer. Eller nå spiller han mindre og mindre. Vi fikk første barnet når vi var 22år, og da var det mye gaming før dette. Selve spillingen har aldri plaget meg, og han har hele tiden vært flink til å prioritere vekk spillingen om det er noe annet. Han har og forstått av seg selv at det er vanskelig å binde seg til guilds osv på dagtid når barn har vært våkne. Så all spilling har blitt lagt til kveldstid. Og da har jeg drevet med mine ting og feks fått TV for meg selv. 

Det har faktisk vært noen fordeler med at han har gamet. Når vi hadde nyfødte babyer, så hendte det ofte at han gamet til sent på kveld, og tok derfor første mating av babyen på natta, sånn at jeg fikk en del sammenhengende søvn.. så fikk han heller sove ut om morgenen. det passet oss for jeg er ett morgenmenneske, og han ett nattmenneske. Noe annet som er greit nå, er at han har gamingrommet sitt i andre etasje, der barna sover, så han kan ta de på kveldene om de tuller eller vil noe. (De er store nå). Jeg har i tillegg hatt frihet til å gjøre det jeg vil på kveldene, for han er jo hjemme uansett. 😛

Her har han klart å kombinere gaming med familie, men han har alltid vært klar over det selv og har gjort de riktige prioriteringene. Og jeg merker jo og at det blir mindre gaming jo eldre han og ungene blir. 

Anonymkode: 16fdd...3bf

[Jeg er mann]

Så lenge man prioriterer partneren/familien først, så er det helt greit at man har sine hobbyer. Men hvis lidenskapen for hobbyen går foran de du har rundt deg, så blir det helt feil. Bor man sammen med noen og/eller har barn, så må hensynet til de komme først.