Når venner har venner som du ikke liker

[Pipaluk]

Man kan bli veldig overrasket over venners venner.  Noen får meg til å føle meg hjemme, andre til å ønske at jeg var der. 

Er det innafor å spørre om hva som gjør at hun anser henne som venninne?  Er det også innafor å si ifra hvis det blir foreslått å treffes med få personer at du rett og slett har dårlig kjemi med vedkommende og at det vil fungere dårlig? 
 

Har dere tatt opp slike ting?

[Rosmarin(ert)]

En venninne har en venninne som ikke går overens med noen av de andre vennene hennes.

Det er det vel egentlig åpenhet rundt, når jeg tenker meg om. Synes mest synd på venninnen min midt oppi det hele, jeg er sikker på at hun helst skulle sett at vi alle klarte å være venner. Det skal sies at min venninne også ser at hennes venninne ikke oppfører seg fint mot andre, og at hun blir veldige eiesyk.

[Taffel]

Selvfølgelig! En har alltid folk en mangler kjemi med, men må godta at andre ser på dem på en annen måte. På samme måte må venninnen din akseptere at du føler det slik. Fortell det du, og så slipper du kleine sammenkomster der det f.eks bare er dere tre. Å omgås på større samlinger, er enklere. 

[AnonymBruker]

Venninnen til venninnen min er fryktelig eiesyk og liker å ha venninnen min/vår for seg selv. Er vi sammen så skal hun gå i mellom oss, er vi på fest/sammenkomster så skal hun ha med venninne på do, kjøkken osv osv slik at de to skal få alenetid. Ofte jeg ender som kameramann da de to vil bli tatt bilde av sammen. Har aldri blitt spurt om jeg vil være med på bilde. 
Jeg har nok trekt meg litt unna og da min venninne velger å være med eiesyk venninne så holder jeg meg unna. Kan også nevne at min venninne er veldig eiesyk overfor meg og liker ikke at jeg henger med andre venninner. Det er greit at hun gjør det, men ikke jeg. 
Beklager TS jeg har dessverre ikke noen gode råd å komme med, men jeg tror vi er fler i samme båt😊

Anonymkode: 87b4f...241

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne på vgs, vi var veldig nære og holdt også kontakten da vi studerte i hvert vårt land. Men så ble hun beklageligvis kjent med en giftig jentegjeng, jeg har sjelden følt så mye hat fra fremmede mennesker før. Min venninne prøvde å blande oss gamlegjengen fra vgs med disse forferdelige damene hun ble kjent med på studiet sitt. Og jeg prøvde virkelig å bli kjent med de, men hun ene svarte ikke en gang! Husker hun var i bryllupet også til denne venninna vår og jeg prøvde å prate til henne. Det var så kleint, hun så bare stygt på meg.

Så vennskapet med denne venninna er over, hennes vennskap med disse damene var tydeligvis viktigere og det er ganske vondt. Husker hun klagde SÅ mye på hvor fælt de oppførte seg, men hun bare tok imot alt, fordi de er bestiser med mannen hennes.

Det er ikke alle man kommer overens med, men en minimum grad av høflighet kan man i det minste vise når man er på fest/bryllup etc.  

Anonymkode: 868ef...b38

[Chimay]

En av mine nærmeste venninner har en annen venninne som jeg ikke liker noe særlig. Ingenting i veien med henne, men kjemien er ikke der. Jeg tok det opp på en høflig måte med min venninne. Hun synes det var helt greit og kunne fortelle at hennes venninne hadde tatt opp det samme med henne - det viser seg at hun ikke liker meg heller. Veldig greit! Vi tre er dermed aldri sammen bare oss tre og vennskapet er solid mellom meg og min venninne fortsatt.

[AnonymBruker]

På 23.4.2020 den 20.21, Pipaluk skrev:

Man kan bli veldig overrasket over venners venner.  Noen får meg til å føle meg hjemme, andre til å ønske at jeg var der. 

Er det innafor å spørre om hva som gjør at hun anser henne som venninne?  Er det også innafor å si ifra hvis det blir foreslått å treffes med få personer at du rett og slett har dårlig kjemi med vedkommende og at det vil fungere dårlig? 
 

Har dere tatt opp slike ting?

Jeg har opplevd det at jeg og enkelte ikke fungerer i det hele tatt, men vi har gjerne ei felles venninne som vi begge liker. Som regel har jeg backet ut som følge av slike vennskap. 

Jeg har aldri tatt opp slike ting så veldig fordi jeg ikke vil sette den jeg liker mellom barken og veden. Det må jo være vanskelig for den som kommer overens med begge parter. Jeg vil helst ikke at et godt menneske skal oppleve mye drama  så da tar jeg heller avstand selv. 

Anonymkode: 0c5b8...a18

[GjestSiden2006]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd det at jeg og enkelte ikke fungerer i det hele tatt, men vi har gjerne ei felles venninne som vi begge liker. Som regel har jeg backet ut som følge av slike vennskap. 

Jeg har aldri tatt opp slike ting så veldig fordi jeg ikke vil sette den jeg liker mellom barken og veden. Det må jo være vanskelig for den som kommer overens med begge parter. Jeg vil helst ikke at et godt menneske skal oppleve mye drama  så da tar jeg heller avstand selv. 

Anonymkode: 0c5b8...a18

Enig. Det lurer seg alltid inn følelser og magefølelser som seinere viser seg å være legitime for meg. Så jeg velger ofte å trekke meg ut. Slik unngår jeg drama. Om vennskapet er skikkelig er det mulig det gjør litt vondt, men da er det bare å huske på hvor vondt en vil seg selv. For å beholde ei som ikke kan holde seg selv unna mulig stress og ubehageligheter blir så meningsløst.

 

En gang ringte den ene venninnen opp og lurte på hva som skjedde mellom oss som gjorde at jeg ikke tok kontakt med henne eller svarte på invitasjoner lenger. Da hadde jeg ikke hukommelsestap, og fortalte at det skjedde for mye drama. Og hun sa unnskyld på veiene av seg selv og hun andre. Hun sa hun droppet ballen. 

Noe mer ble ikke sagt mellom oss. 

[AnonymBruker]

Det er veldig rart dette. Har ei venninne som avtalte å treffe meg og som samtidig avtalte å treffe ei anna. Hun andre ville ikke ha meg med enda jeg aldri har hatt noe imot henne. Jeg lever etter en regel og det er at jeg ikke har noe imot andre så lenge de oppfører seg mot meg. Jeg er veldig tolerant og kan snakke med de aller fleste, og derfor ble jeg også overrasket når dette skjedde men regner med at hun trodde hun kun skulle treffe venninnen min, og derfor ikke var forberedt på at jeg var i området samtidig.

Litt kjedelig er det jo såklart når man selv ikke har noe imot disse personene, men hva kan man gjøre når det er personlige ting de sliter med? I mitt tilfelle kunne det umulig være noe om meg da hun ikke kjenner meg og vi har ikke hatt noe med hverandre å gjøre. Evt kan min venninne ha sagt noe ubetenksomt eller i verste fall baksnakket meg. Det er jo mulig det også da jeg vet hun har baksnakket både andre venner og kollegaer i mange år, og later som ingenting overfor dei. (at jeg ikke har dumpa henne som venn er en annen diskusjon)

Anonymkode: 1b01b...1ac

[Pipaluk]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig rart dette. Har ei venninne som avtalte å treffe meg og som samtidig avtalte å treffe ei anna. Hun andre ville ikke ha meg med enda jeg aldri har hatt noe imot henne. Jeg lever etter en regel og det er at jeg ikke har noe imot andre så lenge de oppfører seg mot meg. Jeg er veldig tolerant og kan snakke med de aller fleste, og derfor ble jeg også overrasket når dette skjedde men regner med at hun trodde hun kun skulle treffe venninnen min, og derfor ikke var forberedt på at jeg var i området samtidig.

Litt kjedelig er det jo såklart når man selv ikke har noe imot disse personene, men hva kan man gjøre når det er personlige ting de sliter med? I mitt tilfelle kunne det umulig være noe om meg da hun ikke kjenner meg og vi har ikke hatt noe med hverandre å gjøre. Evt kan min venninne ha sagt noe ubetenksomt eller i verste fall baksnakket meg. Det er jo mulig det også da jeg vet hun har baksnakket både andre venner og kollegaer i mange år, og later som ingenting overfor dei. (at jeg ikke har dumpa henne som venn er en annen diskusjon)

Anonymkode: 1b01b...1ac

Kanskje hun ville være alene med sin venninne og ikke ønsket at noen andre skulle være med? Kanskje det var noe privat hun ville snakke om?

 Var det bare for denne gangen, eller for all fremtid? Noen har det med å ikke ville dele venner med noen

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Pipaluk said:

Kanskje hun ville være alene med sin venninne og ikke ønsket at noen andre skulle være med? Kanskje det var noe privat hun ville snakke om?

 Var det bare for denne gangen, eller for all fremtid? Noen har det med å ikke ville dele venner med noen

Det var vist for alltid. 

Anonymkode: 1b01b...1ac

[Pipaluk]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var vist for alltid. 

Anonymkode: 1b01b...1ac

Hvis det er noen trøst så er det neppe første gangen hun gjør dette. Jeg tenker at hun har en personlighet son gjør at hun "fjerner" alle som på en eller annen måte representerer en trussel for henne.

[Pipaluk]

59 minutter siden, GjestSiden2006 skrev:

Enig. Det lurer seg alltid inn følelser og magefølelser som seinere viser seg å være legitime for meg. Så jeg velger ofte å trekke meg ut. Slik unngår jeg drama. Om vennskapet er skikkelig er det mulig det gjør litt vondt, men da er det bare å huske på hvor vondt en vil seg selv. For å beholde ei som ikke kan holde seg selv unna mulig stress og ubehageligheter blir så meningsløst.

 

En gang ringte den ene venninnen opp og lurte på hva som skjedde mellom oss som gjorde at jeg ikke tok kontakt med henne eller svarte på invitasjoner lenger. Da hadde jeg ikke hukommelsestap, og fortalte at det skjedde for mye drama. Og hun sa unnskyld på veiene av seg selv og hun andre. Hun sa hun droppet ballen. 

Noe mer ble ikke sagt mellom oss. 

Hva legger du i det å backe ut?
Dropper du all kontakt?

En venninne er svært knyttet til en barndomsvenninne. Jeg er i tvil om de hadde funnet hverandre i voksen alder, det er nok barndomsminner som er sterke og derfor gir en sterk tilhørighet. De er ellers ikke like.

Hun er min rake motsetning. Svært innandvendt. Jeg føler at det er litt sjalusi der, at hun føler at jeg er en trussel mot vennskapet. Jeg husker at hun inviterte meg til bursdagen sin. Neste år var jeg ikke invitert til hverken fødselsdagen eller feiringen for de som ikke kunne komme første gang ;(

Jeg har ymtet noe om at jeg tenker at det kan være en grad av sjalusi, da hun hele tiden henvender seg til min venninne når vi er sammen, og sjelden direkte til meg. Hun sa at hun forsto det.
Jeg lager ikke noe drama ut av det, men bare møter henne når vi er en gjeng. Ellers blir det vanskelig.

[Pipaluk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd det at jeg og enkelte ikke fungerer i det hele tatt, men vi har gjerne ei felles venninne som vi begge liker. Som regel har jeg backet ut som følge av slike vennskap. 

Jeg har aldri tatt opp slike ting så veldig fordi jeg ikke vil sette den jeg liker mellom barken og veden. Det må jo være vanskelig for den som kommer overens med begge parter. Jeg vil helst ikke at et godt menneske skal oppleve mye drama  så da tar jeg heller avstand selv. 

Anonymkode: 0c5b8...a18

Det som er interessant er jo om den personen vi ikke liker, er den samme hele tiden? Er hun likedan på tomandshånd med venninnen vår? 

Jeg gjorde en tabbe en gang, med en hyttetur.  Jeg føler at jeg og venninna mi nærmest er sjelsfrender. Jeg har aldri hatt en venninne med så god match før. Det føltes nesten som en forelskelse da vi møttes.  

Jeg inviterte henne og noen andre på hyttetur, og hun spurte om hun kunne ta med noen andre hun hadde truffet på andre turer. Jeg regnet med at likheten vår også gjenspeilte seg i synet på venner og mennesker generelt. Resultatet var tre damer som jeg ikke likte i det hele tatt, og som tok seg veldig godt til rette der. En av de klaget da hun trodde vi skulle på  en gåtur til en koselig liten hytte i skogen, men at den var urban, med brygge og strand osv.  Det var ikke det hun hadde sett for seg. 

Det var nyttig lærdom for meg, at vi har veldig forskjellige syn på mennesker.  At det hun legger i "veldig sympatisk" som regel ikke er det for min del. 

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Pipaluk said:

Hvis det er noen trøst så er det neppe første gangen hun gjør dette. Jeg tenker at hun har en personlighet son gjør at hun "fjerner" alle som på en eller annen måte representerer en trussel for henne.

Ja jeg vet ikke. Det ble ikke stort problem for meg da jeg som sagt ikke kjenner henne annet enn via min venninne. Jeg har også kuttet ut endel mennesker i min krets, men det er mer på grunn av at jeg kjenner at vi ikke har noe felles, klaffer som venner eller det er andre ting som skjer som da gjør at det virker unaturlig å ha et videre vennskap. Men dette er vurderinger jeg har gjort etter lengre tid, og først etter flere år som venner. 

Anonymkode: 1b01b...1ac

[Ymra]

Personlig og på generelt grunnlag ville jeg vært veldig forsiktig med å ta det opp. Det kan veldig lett oppfattes som kritikk eller utrykk for sjalusi, og det er uklart for meg hva godt som kommer ut av det....

Flere av mine venninner kommer ikke supergodt overens, noe jeg har merket. Jeg foreslår da ikke å gjøre ting sammen i mindre grupper med akkurat disse konstellasjonene. Det er også noen venninner av venninner som jeg ikke har super kjemi med - altså helt greit å omgås, men vi igjen kommer aldri til å bli venninner.  Dette har løst seg av seg selv ved at vi aldri involverer hverandre.

Uten at jeg kjenner situasjonen utover det som er skrevet her, så ville jeg nok forsøkt å vri meg unna eventuelle situasjoner. Eventuelt konsentrert meg om andre som er til stede...

[AnonymBruker]

Har så klart opplevd manglende kjemi med venners venner, men det har ikke vært noe stort problem. I hvert fall ikke nå som jeg er 30 og man ikke henger sammen som en klaustrofobisk jentegjeng slik man typisk gjorde som 20-åring. Som voksen treffer man venner mer på rundgang ettersom man har opparbeidet seg bekjentskaper fra ulike epoker og miljøer. Man tar en kaffe med Kari fra den gamle studiegjengen på onsdag og en øl med Turid fra volleyballgruppa på lørdag. I den grad Kari og Turid må omgås så er det gjerne i selskapelig lag, middagsbesøk osv hvor man inviterer flere, og da vil både Kari og Turid kunne finne andre å prate med om de ikke har noen kjemi med hverandre.

Jeg har selv en venninne som er .... ikke alles smak, for å si det sånn. Hun er ekstremt utadvendt/pratsom, og kan dominere et rom, på godt og vondt. Så de gangene jeg har introdusert henne for andre venner, har det vært variert resultat. Noen synes hun er gøyal og herlig, andre synes hun er masete og irriterende. Jeg kan forstå denne oppfatningen, og tar hensyn til det ved å ikke blande dem for ofte, inviterer dem heller hver sin gang. Men for meg er det viktig å ha henne i mitt liv, fordi hun for meg bikker over i kategorien "gøyal" og har tilført mye latter og moro, selv om jeg også kan få overdose og trenge en pause innimellom.

Anonymkode: 3d8fd...ed5

[AnonymBruker]

20 timer siden, GjestSiden2006 skrev:

Enig. Det lurer seg alltid inn følelser og magefølelser som seinere viser seg å være legitime for meg. Så jeg velger ofte å trekke meg ut. Slik unngår jeg drama. Om vennskapet er skikkelig er det mulig det gjør litt vondt, men da er det bare å huske på hvor vondt en vil seg selv. For å beholde ei som ikke kan holde seg selv unna mulig stress og ubehageligheter blir så meningsløst.

 

En gang ringte den ene venninnen opp og lurte på hva som skjedde mellom oss som gjorde at jeg ikke tok kontakt med henne eller svarte på invitasjoner lenger. Da hadde jeg ikke hukommelsestap, og fortalte at det skjedde for mye drama. Og hun sa unnskyld på veiene av seg selv og hun andre. Hun sa hun droppet ballen. 

Noe mer ble ikke sagt mellom oss. 

Med hun ene venninnen min som er kjempe god så var hun helt klar over dramaet hele veien. Hun ville ikke velge side, men hun fortalte meg at hun var totalt uenig i sin venninne sin væremåte. Hennes venninne slang vist ofte ut dritt om meg til henne, tilbake valgte jeg å ikke si noen verdens ting. 

Når vi møtes i blant nå så er tonen hyggelig, men kun det. Den andre jenta jeg ikke liker har jeg ikke sett mer til. Det ser desverre ut til at vi får barn i samme klasse, på begge ungene våre..  

Anonymkode: 0c5b8...a18

[GjestSiden2006]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med hun ene venninnen min som er kjempe god så var hun helt klar over dramaet hele veien. Hun ville ikke velge side, men hun fortalte meg at hun var totalt uenig i sin venninne sin væremåte. Hennes venninne slang vist ofte ut dritt om meg til henne, tilbake valgte jeg å ikke si noen verdens ting. 

Når vi møtes i blant nå så er tonen hyggelig, men kun det. Den andre jenta jeg ikke liker har jeg ikke sett mer til. Det ser desverre ut til at vi får barn i samme klasse, på begge ungene våre..  

Anonymkode: 0c5b8...a18

Vel, det er bare å ikke gi henne noe info om noe, for det er ikke sikkert hun vet det, men at hun sier ting videre som er snadder for kjipe folk hun kan omgi seg med. Man må verne om privatlivet tenker jeg. Man kan være personlig, men ikke privat.

[AnonymBruker]

Virker utrolig slitsomt med venninner! Det er derfor jeg bare henger med kompiser!

Anonymkode: 2d5ab...00d