Svigerfar med mentalitet som en 14 åring

[Tuppeluri]

Jeg føler jeg holder på å gå på veggen om dagen. Jeg trudde aldri jeg kom til å få noe problem med mine "svigerforeldre", men tok grådig feil.

Når jeg å samboern ble sammen var vi rimelig unge (tenårene). Vi begge to var gamere, og var vel på den måten vi ble bedre kjent også. 
Faren til samboern min er også en gamer (40 åra), og jeg har alltid syns det var utrolig kult at en forelder var på samme nivå som oss, men så begynte ting å skje, eller ikke skje, vet ikke hva jeg skal kalle det. 

Etterhvert som jeg og samboer ble eldre, og har fått litt andre interesser enn å bare sitte å spille hele dagen lang, så har faren hans blitt mer og mer sur. Han har hentydet flere ganger at jeg har stjelt sønnen hans i fra han, ved at vi velger å heller sitte ute i sola og kose oss å grille, fremfor å sitte foran pcen å spille. Han nekter også å kalle meg svigerdattra hans, til tross for at vi i dag er både forlova, har hus og snart 1 barn. Hvis han skal omtale meg så omtaler han meg som: Min KANSKJE fremtidige svigerdatter. Noe som i bunn og grunn er sårende, men jeg prøver å ignorere det.

Hvis samboern min ikke setter seg på pcen for å spille med han en dag, så får han fort en telefon om hvor han blir av. Han prøver stadig vekk å dra sønnen sin tilbake til den forbanna pcen hele tiden. 
Jeg ER en gamer selv enda, og setter pris på de timene jeg kan sitte å slappe av foran pcen, men jeg syns ikke hele livet skal dreie seg om det. Vi har andre ting i livet vi har lyst å gjøre, andre mennesker her i livet vi har lyst å være med og i tillegg så får vi snart en liten en som kommer til å trenge mye oppmerksomhet. Jeg har ikke tid og ork til å måtte "ta vare på" en unge på 14 år i tillegg. 

I tillegg så bor svigerfar hos sin mor. Han får mat servert på bordet, regninger betalt, huset vaska og klærna vaska for han, hver..bidige..dag. 
Å under denne corona tiden så har både han og moren hans måtte være hjemme pga permittering og det faktum at mora hans er i risikogruppa. Å han har klaga flere ganger på at mora hans har valgt å sitte nede på rommet hans å prate med han, og han kommer da med: "Mamma, ser du ikke jeg spiller/ser på youtube?", og sender hu vekk. 

Å nåde meg hvis jeg prøver å komme ned til de aleine bare for å levere noe UTEN sønnen hans. Da åpnern døra, kikker på meg, kikker på bilen, snur seg og går inn for å spille igjen, og blir sur for at sønnen hans ikke er der. Han gir totalt F i hans høygravide "svigerdatter" som står der og bare skulle levere noe.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med det innlegget her, utenom å lufte det ut. Jeg er bare så lei. Jeg trudde svigers var en kul fyr, en voksen mann, et forbilde, men jeg føler meg nesten mer voksen enn han om dagen. Det har vært mange andre episoder også som beviser hans 14 årige mentalitet, som at mora hans må plukke ut grønnsakene av maten hans, men det er en annen historie. Jeg kjenner jeg er lei og fortvila, og spesielt siden vi er på vei med vårt første barn og jeg gjerne skulle hatt dette problemet ut av verden for lengst, men jeg klarer ikke snakke med han. Å vet ikke om samboer klarer heller. 

 

[AnonymBruker]

Det er nærmest umulig å snakke 14-åringer til fornuft. Og 40 år gamle fjortiser er en lost case. 

Han er en katastrofe. Jeg ville minimert all kontakt med han. Samboeren din får ta eventuelle kamper.

Anonymkode: 4f636...d4b

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal holde deg mest mulig unna han som mulig. I å med at du snart får barn så har du ikke godt av et sånt miljø rundt deg nå. Regner med at han her blir bestefaren til det barnet, hva slags bestefar ønsker du for barnet ditt?

Anonymkode: 5641d...205

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Tuppeluri skrev:

Jeg føler jeg holder på å gå på veggen om dagen. Jeg trudde aldri jeg kom til å få noe problem med mine "svigerforeldre", men tok grådig feil.

Når jeg å samboern ble sammen var vi rimelig unge (tenårene). Vi begge to var gamere, og var vel på den måten vi ble bedre kjent også. 
Faren til samboern min er også en gamer (40 åra), og jeg har alltid syns det var utrolig kult at en forelder var på samme nivå som oss, men så begynte ting å skje, eller ikke skje, vet ikke hva jeg skal kalle det. 

Etterhvert som jeg og samboer ble eldre, og har fått litt andre interesser enn å bare sitte å spille hele dagen lang, så har faren hans blitt mer og mer sur. Han har hentydet flere ganger at jeg har stjelt sønnen hans i fra han, ved at vi velger å heller sitte ute i sola og kose oss å grille, fremfor å sitte foran pcen å spille. Han nekter også å kalle meg svigerdattra hans, til tross for at vi i dag er både forlova, har hus og snart 1 barn. Hvis han skal omtale meg så omtaler han meg som: Min KANSKJE fremtidige svigerdatter. Noe som i bunn og grunn er sårende, men jeg prøver å ignorere det.

Hvis samboern min ikke setter seg på pcen for å spille med han en dag, så får han fort en telefon om hvor han blir av. Han prøver stadig vekk å dra sønnen sin tilbake til den forbanna pcen hele tiden. 
Jeg ER en gamer selv enda, og setter pris på de timene jeg kan sitte å slappe av foran pcen, men jeg syns ikke hele livet skal dreie seg om det. Vi har andre ting i livet vi har lyst å gjøre, andre mennesker her i livet vi har lyst å være med og i tillegg så får vi snart en liten en som kommer til å trenge mye oppmerksomhet. Jeg har ikke tid og ork til å måtte "ta vare på" en unge på 14 år i tillegg. 

I tillegg så bor svigerfar hos sin mor. Han får mat servert på bordet, regninger betalt, huset vaska og klærna vaska for han, hver..bidige..dag. 
Å under denne corona tiden så har både han og moren hans måtte være hjemme pga permittering og det faktum at mora hans er i risikogruppa. Å han har klaga flere ganger på at mora hans har valgt å sitte nede på rommet hans å prate med han, og han kommer da med: "Mamma, ser du ikke jeg spiller/ser på youtube?", og sender hu vekk. 

Å nåde meg hvis jeg prøver å komme ned til de aleine bare for å levere noe UTEN sønnen hans. Da åpnern døra, kikker på meg, kikker på bilen, snur seg og går inn for å spille igjen, og blir sur for at sønnen hans ikke er der. Han gir totalt F i hans høygravide "svigerdatter" som står der og bare skulle levere noe.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med det innlegget her, utenom å lufte det ut. Jeg er bare så lei. Jeg trudde svigers var en kul fyr, en voksen mann, et forbilde, men jeg føler meg nesten mer voksen enn han om dagen. Det har vært mange andre episoder også som beviser hans 14 årige mentalitet, som at mora hans må plukke ut grønnsakene av maten hans, men det er en annen historie. Jeg kjenner jeg er lei og fortvila, og spesielt siden vi er på vei med vårt første barn og jeg gjerne skulle hatt dette problemet ut av verden for lengst, men jeg klarer ikke snakke med han. Å vet ikke om samboer klarer heller. 

 

Åpnern? Er du 17 år selv? Dere høres jo ut som en gjeng fjortiser hele bunten.

Anonymkode: 6f831...247

[Tuppeluri]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åpnern? Er du 17 år selv? Dere høres jo ut som en gjeng fjortiser hele bunten.

Anonymkode: 6f831...247

Vel, jeg skriver som jeg prater, å jeg prater ikke pent
Men ja, jeg anser ikke meg selv som så veldig voksen, men hakket mer voksent enn han fine svigerfaren jeg har.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åpnern? Er du 17 år selv? Dere høres jo ut som en gjeng fjortiser hele bunten.

Anonymkode: 6f831...247

Er du lite bereist i Norges land? Hørt om dialekt? Hele familien min sier åpnern. 

Anonymkode: e4241...f3e

[AnonymBruker]

Mannen din må sette grenser og ellers er det ikke noe du kan gjøre. Moren har skjemt han bort og han har vokst opp med at viljen hans er den riktige viljen. Tviler på at dere kommer noen vei der. Mannen din må sette tydelige grenser og si at han ikke vil game hele tiden. 

Anonymkode: 040ba...947

[AnonymBruker]

Sorry at jeg ler, men dette er spinnvilt 🤣 En klassisk problemstilling snudd fullstendig på hodet.

Det fine her da er at dere ikke har noe ansvar for far/svigerfar. Om han vil leve resten av livet som et barn, så får han bare gjøre det. Dere skylder han ingenting.

Selv om det er veldig vanskelig, og sikkert fånyttes, vil jeg anbefale din "kanskje fremtidige ektemann" (😬) å skrive et brev til han hvor han skriver hvordan han blir påvirket av farens oppførsel, og at han gjør det klart at det ikke blir noe mer tvangsspilling, mas om å spille, eller påført dårlig samvittighet. Han har et annet liv nå som voksen, og det må faren finne seg i. Vil han ikke det så blir det ikke noe mer kontakt.

Om faren reagerer like barnslig som før så har dere i alle fall sagt fra. Og kan holde han på en armlengdes avstand med god samvittighet.

Det skjer i alle fall ingenting om dere ikke gjør noe. 

Anonymkode: e83b5...457

[AnonymBruker]

1 time siden, Tuppeluri skrev:

Jeg føler jeg holder på å gå på veggen om dagen. Jeg trudde aldri jeg kom til å få noe problem med mine "svigerforeldre", men tok grådig feil.

Når jeg å samboern ble sammen var vi rimelig unge (tenårene). Vi begge to var gamere, og var vel på den måten vi ble bedre kjent også. 
Faren til samboern min er også en gamer (40 åra), og jeg har alltid syns det var utrolig kult at en forelder var på samme nivå som oss, men så begynte ting å skje, eller ikke skje, vet ikke hva jeg skal kalle det. 

Etterhvert som jeg og samboer ble eldre, og har fått litt andre interesser enn å bare sitte å spille hele dagen lang, så har faren hans blitt mer og mer sur. Han har hentydet flere ganger at jeg har stjelt sønnen hans i fra han, ved at vi velger å heller sitte ute i sola og kose oss å grille, fremfor å sitte foran pcen å spille. Han nekter også å kalle meg svigerdattra hans, til tross for at vi i dag er både forlova, har hus og snart 1 barn. Hvis han skal omtale meg så omtaler han meg som: Min KANSKJE fremtidige svigerdatter. Noe som i bunn og grunn er sårende, men jeg prøver å ignorere det.

Hvis samboern min ikke setter seg på pcen for å spille med han en dag, så får han fort en telefon om hvor han blir av. Han prøver stadig vekk å dra sønnen sin tilbake til den forbanna pcen hele tiden. 
Jeg ER en gamer selv enda, og setter pris på de timene jeg kan sitte å slappe av foran pcen, men jeg syns ikke hele livet skal dreie seg om det. Vi har andre ting i livet vi har lyst å gjøre, andre mennesker her i livet vi har lyst å være med og i tillegg så får vi snart en liten en som kommer til å trenge mye oppmerksomhet. Jeg har ikke tid og ork til å måtte "ta vare på" en unge på 14 år i tillegg. 

I tillegg så bor svigerfar hos sin mor. Han får mat servert på bordet, regninger betalt, huset vaska og klærna vaska for han, hver..bidige..dag. 
Å under denne corona tiden så har både han og moren hans måtte være hjemme pga permittering og det faktum at mora hans er i risikogruppa. Å han har klaga flere ganger på at mora hans har valgt å sitte nede på rommet hans å prate med han, og han kommer da med: "Mamma, ser du ikke jeg spiller/ser på youtube?", og sender hu vekk. 

Å nåde meg hvis jeg prøver å komme ned til de aleine bare for å levere noe UTEN sønnen hans. Da åpnern døra, kikker på meg, kikker på bilen, snur seg og går inn for å spille igjen, og blir sur for at sønnen hans ikke er der. Han gir totalt F i hans høygravide "svigerdatter" som står der og bare skulle levere noe.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med det innlegget her, utenom å lufte det ut. Jeg er bare så lei. Jeg trudde svigers var en kul fyr, en voksen mann, et forbilde, men jeg føler meg nesten mer voksen enn han om dagen. Det har vært mange andre episoder også som beviser hans 14 årige mentalitet, som at mora hans må plukke ut grønnsakene av maten hans, men det er en annen historie. Jeg kjenner jeg er lei og fortvila, og spesielt siden vi er på vei med vårt første barn og jeg gjerne skulle hatt dette problemet ut av verden for lengst, men jeg klarer ikke snakke med han. Å vet ikke om samboer klarer heller. 

 

Den der hadde jeg kutta ut. Hvis det er noe han må ha så får gubben din levere, jeg hadde behandlet fyren som luft. 

Anonymkode: 71d26...c11

[AnonymBruker]

På tide å eksplodere og lekse opp for svigerfar hvor skapet skal stå. Bra for både deg, samboer, og fjortisens mor.

Anonymkode: feb36...93f

[AnonymBruker]

Hørest helt rart ut. Virker som han kanskje egentlig hører til på et hjem for de som har spesielle behov. 

Anonymkode: d9df6...666