Er alle arbeidsplasser utrivelige?

[AnonymBruker]

Jeg har bare jobbet steder hvor det har vært utrivelige å jobbe. Det har vært dårlig miljø, og sjefene jeg har hatt har ikke vært helt gode. Jeg lurer nå på om det er dette som er vanlig.

 

Er de fleste arbeidsplasser lite hyggelige?

 

Er de fleste som jobber som sjefer utrivelige og veldig spesielle mennesker?

 

Ser jo det utenom jobb også, at folk som er sjef på jobben tror de kan være sjef over andre i helt andre sammenhenger. Har opplevd veldig mye rar og frekk oppførsel.

Er det sjefstittelen som går til hodet på de, eller er dette en gruppe mennesker som har noen problemer fra før?

Er det slik andre opplever det også, eller har jeg bare vært uheldig når det gjelder arbeidsplasser og sjefer?

Anonymkode: a1835...6ca

[AnonymBruker]

Jeg vil tro du har vært uheldig. Av jobbene jeg har hatt, var det bare et sted som var utrivelig. Ellers burde du kanskje se litt på deg selv. Om "alle andre" har problemer, kan grunnen ofte være deg selv.

Anonymkode: f5c66...488

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vil tro du har vært uheldig. Av jobbene jeg har hatt, var det bare et sted som var utrivelig. Ellers burde du kanskje se litt på deg selv. Om "alle andre" har problemer, kan grunnen ofte være deg selv.

Anonymkode: f5c66...488

Men kollegaene mine har ment det samme.

Anonymkode: a1835...6ca

[AnonymBruker]

Det med miljø på arbeidsplassen varierer veldig. Min erfaring er at det er bortimot umulig å endre dårlig jobbmiljø til noe bedre, man må bare finne seg noe annet.

Anonymkode: 88be5...d14

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i flere forskjellige bedrifter, og har aldri opplevd noen utrivelig arbeidsplass.

Anonymkode: 5bed4...aff

[Gjest Made4u]

Jeg har fortrinnsvis stikk motsatt erfaring av deg, både der jeg er nå og også flere av de andre stedene jeg har jobbet, så har menneskene som har vært der vært veldig ok å jobbe med og trivelige. Vi finner på ting sammen, også utenfor jobben. Mange av mine nærmeste venner er eks kolleger jeg har delt mer med privat enn sammen på jobb.

Bare en gang har jeg opplevd å være i et firma hvor det var ganske så ugreit, der var jeg ikke lenge og det firmaet har hatt så voldsomme utskiftninger (også etter at jeg var der for jeg snakket med han som hadde fått opplæring av meg og som erstattet meg - han sluttet der like raskt og var i ettertid like kritisk som meg)...

Min erfaring er altså at de fleste steder er det svært godt arbeidsmiljø og enkelt å trives fordi det sosiale er på plass, men noen steder kan intet være på stell og man må mase seg til lønn måned etter måned og det skjer så mange feil og overtramp at det ikke kan bli greit der... Jeg tenker det er veldig bransjeavhengig hvor greit eller ugreit det er å jobbe et sted, ordnede betingelser og gode arbeidsforhold er noe som styrker sjansene for at det er ok å jobbe et sted tenker jeg. Husker også fra da jeg var ung og skulle ut i sommerjobb, var ved et hotell, der var jo også betingelsene så som så og arbeidsforholdene det samme, den gang var jeg derimot fornøyd bare med å tjene penger men når jeg tenker tilbake på det nå så blir det jo klart for meg at i noen bransjer så går det enklere galt enn andre.

Der jeg er nå trives jeg så godt at der skal jeg bli frem til pensjonsalderen er min plan, det er veldig ok med tanke på at det ene stedet jeg var så var det eneste jeg ville å komme meg bort.

Jeg tenker at du kanskje er i feil bransje, at å skifte til noe annet med hell kunne være ok for din del, ikke bare skifte arbeidssted men altså finne noe helt annet. Det må være en seriøs bedrift med ordnede og gode betingelser, det er en forutsetning for trivsel - er ikke dette til stede så vil man aldri trives tenker jeg, ingen mennesker kan trives med å bli herset og herjet med og at lønninger blir feil og kommer på feil dato (forsinket) gang etter gang mens man må mase om lønnen. Tenker at man også havner med tvilsomme kolleger dersom man jobber et sted som underbetaler mennesker, de færreste vil ha aksept for slikt og dessuten vil jo det medføre misnøye hos alle som er der i seg selv. Alternativet er jo at man savner jobben og kollegene når man har ferie eller fri, selv har jeg fri i dag (avspaserer) og jeg savner faktisk å være på jobb, for hva skal man finne på en torsdag når venner og familie stort sett alle er på jobb? Avspaserings-dagene mine er kjedelige om jeg ikke fyller dem opp med å kunne gjøre noe nyttig hjemme (noe jeg har for vane å gjøre... Er slik det burde være.

Du er derimot helt feil sted, finne deg noe bedre.

[Taluno]

Jeg har hatt mange ulike arbeidsplasser i ulike bransjer, og kun en gang jobbet på ett utrivelig sted, og det var som vikar på ett callsenter for 10+ år siden.
 

[Myrmica]

Jeg har opplevd begge deler. Har jobbet på et par steder hvor miljøet ikke var så trivelig, og sjefen vanskelig å ha med å gjøre. Jeg har en privat teori om at sjefsstillinger tiltrekker seg spesielle folk... 

På en arbeidsplass startet det en ny sjef, som rett og slett var helt forferdelig. Det var så ille at alle de ansatte gikk sammen og tok opp saken med fagforening og øverste leder. Det ble mange runder og et skikkelig dårlig arbeidsmiljø mens det pågikk, men endte med at nevnte sjef fikk sparken. Ting ble mye bedre etter det.  

Nå har jeg en trivelig arbeidsplass hvor sjefen er kjempeflink. Vedkommende er litt spesiell, og kan være ganske spiss og direkte, og skal helst ha ting på sin måte. Men avdelingen drives godt, og de ansatte står på. 

Min erfaring er at det blir litt hva man gjør det til selv også.

[AnonymBruker]

Lederskap danner stemningen og grunnlag for arbeidsmiljø på jobb. 

Jeg har jobbet en plass hvor alt har vært bånn i bøtta. Herregud for en fæl opplevelse. Ledere som gikk rundt med narsissistisk oppførsel og latet som om at dem kunne alt og forstod alt, uten å ha kunnskaper om hverken emnet eller ledelse. 

Så ble jeg ansatt i en jobb hvor lederskapet var fantastisk, og stemningen og arbeidsmiljøet blant ansatte var ditto veldig bra. Har aldri gledet meg så mye til å gå på jobb hver dag som da.
Men så gikk to av lederne av med pensjon, og det kom inn 2 nye som skulle revolusjonere arbeidsplassen uten å engang ha noe utdannelse eller kunnskap om lederskap, annet enn selvtillit og hovmod. Det endte med forskjellsbehandling, dårlig oppfølgning, ansatte ble oversett og det var mye spydige kommentarer. Selv om vi var samme arbeidsstokk, falt arbeidsmiljøet fullstendig sammen, og det endte med mistrivsel hvor flere byttet jobb. Vi fikk også flere langtidssykemeldinger. Jeg forlot skuta selv, og nå etter mange år hører jeg det er enda på samme viset. 

Som oftest er dårlig lederskap bunnet i manglende kunnskaper og erfaringer. Da får man ofte en ovenfra og ned holdning som er uheldig, fordi disse kunnskapsløse lederne må kompensere med personlighet fordi kunnskapen er mangelfull. Det ender med ledere som tror alt, vet alt, kan alt og som bestemmer alt, hvor dem kun bryr seg om sakene som dem føler dem kan gjøre noe med. Oppfølging av sykefravær og personell f.eks er en typisk post som da blir nedprioritert og som blir behandlet feil. 

Anonymkode: b9656...5d2

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kollegaene mine har ment det samme.

Anonymkode: a1835...6ca

Misnøyeklubber finnes på nesten alle arbeidsplasser. De som koser seg med misnøyen og skal krangle på alt mulig. 

Anonymkode: 91da5...d4a

[AnonymBruker]

Min erfaring er at i typiske lavtlønnsyrker med mye gjennomtrekk er det større sjanse for dårlig arbeidskultur og -miljø. Det samme gjelder steder hvor ledelsen og personalansvarlige har blitt valgt på grunn av faglig kompetanse, ikke på grunn av leder- og organisasjonskompetanse. Jeg har hatt ledere som knapt visste hva arbeidsmiljøloven var for noe.

 

Anonymkode: f3bed...139

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lederskap danner stemningen og grunnlag for arbeidsmiljø på jobb. 

Jeg har jobbet en plass hvor alt har vært bånn i bøtta. Herregud for en fæl opplevelse. Ledere som gikk rundt med narsissistisk oppførsel og latet som om at dem kunne alt og forstod alt, uten å ha kunnskaper om hverken emnet eller ledelse. 

Så ble jeg ansatt i en jobb hvor lederskapet var fantastisk, og stemningen og arbeidsmiljøet blant ansatte var ditto veldig bra. Har aldri gledet meg så mye til å gå på jobb hver dag som da.
Men så gikk to av lederne av med pensjon, og det kom inn 2 nye som skulle revolusjonere arbeidsplassen uten å engang ha noe utdannelse eller kunnskap om lederskap, annet enn selvtillit og hovmod. Det endte med forskjellsbehandling, dårlig oppfølgning, ansatte ble oversett og det var mye spydige kommentarer. Selv om vi var samme arbeidsstokk, falt arbeidsmiljøet fullstendig sammen, og det endte med mistrivsel hvor flere byttet jobb. Vi fikk også flere langtidssykemeldinger. Jeg forlot skuta selv, og nå etter mange år hører jeg det er enda på samme viset. 

Som oftest er dårlig lederskap bunnet i manglende kunnskaper og erfaringer. Da får man ofte en ovenfra og ned holdning som er uheldig, fordi disse kunnskapsløse lederne må kompensere med personlighet fordi kunnskapen er mangelfull. Det ender med ledere som tror alt, vet alt, kan alt og som bestemmer alt, hvor dem kun bryr seg om sakene som dem føler dem kan gjøre noe med. Oppfølging av sykefravær og personell f.eks er en typisk post som da blir nedprioritert og som blir behandlet feil. 

Anonymkode: b9656...5d2

Jeg sitter på nøyaktig samme erfaring.

Anonymkode: f3bed...139

[AnonymBruker]

Min erfaring er dårlig lederskap som skaper utrivelig miljø. Jeg syns også kvinnelig ledere er de verste, særlig de med mindreverdighetskomplekser. Ja, jeg har hatt mange av de! Jeg opplevde å bli slått, gjort narr av foran en stor forsamling, var den eneste som ikke fikk lønnsøkning fordi jeg hadde mer enn nok fra før, enda vi var flere som hadde lik lønn. Sabotert jobben min dagen før en frist. Jeg kom for tidlig på jobb, jeg kom for sent på jobb, jeg jobbet på fridagen min, nei hvorfor jobber du ikke selv om det er lørdag?! Jeg var for blid, jeg smilte ikke nok. Listen er lang! 
 

Jeg var så nedbrutt at jeg ble sykmeldt lenge. Søkte jobb i en mannsdominert yrke og fikk den. Jeg har aldri vært så lykkelig. Gleder meg hver eneste gang jeg drar på jobb. 
 

Mitt tips er om du ikke trives, bytt jobb. Kast ikke bort tiden på å være ulykkelig!

Anonymkode: 3b63e...eb6

[Hengebuksvinet]

Jeg elsker jobben min. Kun positive og støttende kollegaer, fantastisk sjef.

Så, nei... Jobbet på en plass der folk ikke hilste på den nye vikaren. Noen hilste ikke i løpet av et helt år. Da var det et enkelt valg å søke på noe annet. 

De fleste liker å spre positivitet på jobb, er i hvert fall mitt inntrykk. Så du har nok bare vært veldig uheldig.

[norw]

Åpenbart litt ymse. Jeg jobber selv for en veldig snodig bedrift der man bare hilser på et lite mindretall (de man kjenner, som gjerne er under 10 %), og det er heller ingen selvfølge at ledere hos oss gidder å si hei etc.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke jobbet på direkte utrivelige plasser, men helt greie plasser med elendige sjefer. Så min erfaring er at det er vanskelig å finne arbeidsplasser med gode sjefer. Å tro på det som står i utlysninger eller sies på intervju har jeg sluttet med for lenge siden.

Anonymkode: 328e5...181

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Misnøyeklubber finnes på nesten alle arbeidsplasser. De som koser seg med misnøyen og skal krangle på alt mulig. 

Anonymkode: 91da5...d4a

De kranglet ikke. De sluttet...

Anonymkode: a1835...6ca

[AnonymBruker]

Nesten så man burde sjekke likviditeten til en bedrift hvis en skal begynne i ny jobb. Sliter den økonomisk kan man banne på at arbeidsmiljøet blir deretter, med en sjef som tar ut frustrasjon og nærmest straffer de ansatte. Litt vanskelig å sjekke ståa på kommunale arbeidsplasser kanskje, men der er jo økonomien alltid presset dog har man tariff der så sjefene ikke kan finne på noe tull lønnsmessig.

Anonymkode: 8f460...bd1

[AnonymBruker]

På 23.4.2020 den 12.15, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at i typiske lavtlønnsyrker med mye gjennomtrekk er det større sjanse for dårlig arbeidskultur og -miljø. Det samme gjelder steder hvor ledelsen og personalansvarlige har blitt valgt på grunn av faglig kompetanse, ikke på grunn av leder- og organisasjonskompetanse. Jeg har hatt ledere som knapt visste hva arbeidsmiljøloven var for noe.

 

Anonymkode: f3bed...139

Enig, dette er typisk innen helse- og omsorg. Som leder trenger man ikke annet enn helseutdanning. Det sier seg selv at mange ikke har kompetanse på aml, oppfølging av ansatte, arbeidsmiljø/dynamikk mm. 

Anonymkode: fb826...03f

[AnonymBruker]

Jeg mener at hvis du bare jobber steder som er utrivelige, så må du se på din egen oppførsel og holdning. 

Anonymkode: b174e...77b