Langt ærlig innlegg men jeg trenger råd.

[AnonymBruker]

Hei. 
 

her kommer et langt innlegge og jeg håper noen kan prøve å hjelpe meg litt i rett retning. 
 

jeg har vært sammen med min mann i 13 år. Vi har en sønn på 7 år. 
 

jeg Ble sammen med han ganske ung og han er 7 år eldre enn meg. Så alle mine «blemmer» eller småfeil Ble gjort sammen med han. Har ikke hatt den tiden alene der man skal «lære av sine feil». De feilene er blitt gjort med han. 
 

en av desse er kredittkort. Fikk litt gjeld. Turte ikke si noe til han. Holdt det skjult lenge men sprakk til min onkel. Som hjalp meg med alt, og Jeg fortalte alt sammen. Så skjedde det igjen. Og jeg hadde ingen forklaring på hvorfor. Jeg ble bare lykkelig av å shoppe. Han hadde da ingen tillit tll meg. Noen jeg forstår og har jobbet hardt etter dette for å ordne det. 
 

en Annen ting er at jeg gjennom hele forholdet vårt har følt meg dårlig. Har enormt dårlig dager der jeg ikke har noe energi. Klarer minimalt. Og dette tærer på psykisk. Har vært i fulle studier samt full jobb så det har aldri gått utover det. Men han ser på meg som lat. Og kommentere ofte det. 
 

for 1’år siden fikk jeg påvisst hjernesvulst. En stor alvorlig som jeg har hatt i ca 10’år. Dette ble en livskrise for meg men også kanskje en forklaring. Og jeg tenkte at nå skulle alt bli bra. Han skulle slutte å kritisere meg. Snakke meg ned. Kalle meg lat osv. Men den gang ei... ting er bare blitt værre. Jeg er ikke frisk og går på sterke medisiner og cellegift. Prøver så godt jeg kan men vet at ting ikke er optimalt. Men nå er alt på styr. Han kjefter , kaller meg kjerring, stygge ting, og jeg blir veldig lei meg. Forstår at jeg har gjort dumme ting men, jeg prøver å rette oppi det. Noen som har noen råd? Er dette normalt? Vet alle familie har sitt men. Dette gjør vondt. 

Anonymkode: 82b51...8e3

[AnonymBruker]

Dette var trist lesing. Håper det går bra med deg tross alt! 
 

Det er du som må ta valget om du vil leve slik, eller fortsette uten han. Har han fått snakket med noen? Kan han ha en reaksjon på at du er syk? 
 

sender deg mange virtuelle styrke og god bedring klemmer! 

Anonymkode: 398ef...f84

[AnonymBruker]

Hufffa sånn behandler man vel ikke en alvorlig syk person ? Du trenger jo omsorg og kjærlighet 

Anonymkode: 12983...985

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette var trist lesing. Håper det går bra med deg tross alt! 
 

Det er du som må ta valget om du vil leve slik, eller fortsette uten han. Har han fått snakket med noen? Kan han ha en reaksjon på at du er syk? 
 

sender deg mange virtuelle styrke og god bedring klemmer! 

Anonymkode: 398ef...f84

Takk. Han nekter å snakke med noen. Han er sånn som person også, «tror» ikke på psykisk problem. Alt kan løses med søvn og trening. 

Anonymkode: 82b51...8e3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hufffa sånn behandler man vel ikke en alvorlig syk person ? Du trenger jo omsorg og kjærlighet 

Anonymkode: 12983...985

Ja, er tøft. Men vet jo st ikke dette er lett for han heller. At jeg er «lat» sliten, lagt på meg, medisiner osv... 

Anonymkode: 82b51...8e3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, er tøft. Men vet jo st ikke dette er lett for han heller. At jeg er «lat» sliten, lagt på meg, medisiner osv... 

Anonymkode: 82b51...8e3

Mitt syn på dette er at han utsetter deg for psykisk vold. Nei, dette er ikke greit! Og det er ikke normalt! Samme hvordan du endrer deg, har ingen rett til å snakke nedsettende til deg på den måten, eller kalle deg stygge ting. Når du er i en så sårbar situasjon er det ekstra ille. Håper du klarer å komme deg ut av dette forholdet, ønsker deg god bedring. Kanskje går det an å snakke med nærmeste krisesenter? Psykisk vold er ansett som minst like skadelig som fysisk vold. 

Anonymkode: 0ea7f...383

[AnonymBruker]

Dette var veldig trist å lese. Ingen fortjener å bli snakket til på den måten av den i verden som liksom elsker oss aller mest, og særlig ikke når man er syk. 

Kan du få kreftsykepleier til å komme hjem til dere og snakke med dere som familie, om hva som skjer i kroppen din og slike ting? Eller har han allerede fått høre alt dette fra legen din? 

Synes du absolutt bør snakke med noen om hvordan du har det hjemme. Om han nekter, så kan du likevel snakke med noen. Det kan være fastlegen, psykiatrisk sykepleier, prest, psykolog, samlivsterapeut, Familievernkontoret. De har alle sammen taushetsplikt og er utdannet til å kunne gi deg støtte. 

Dette er kanskje ikke helt det du vil høre, men har du tenkt på hvordan det er for sønnen din å vokse opp med en far som oppfører seg sånn? Selvom mannen din kanskje behandler sønnen deres bedre enn han behandler deg, så vil måten han behandler deg likevel påvirke sønnen deres. Og i tillegg synes kanskje sønnen din det er litt vanskelig at du er syk? Tenker at det kanskje kan være lurt å snakke litt med fastlegen om eventuelt å henvise sønnen din til BUP for noen samtaler og støtte? Det kan være godt for både barn og voksne å snakke med en helt utenforstående person, som i tillegg er utdannet til å hjelpe oss best mulig. 

Anonymkode: 79842...d7c

[Gjest WhisperingWind]

Hadde gått på dagen. Enten så jobber man sammen for å overkomme tidligere problemer med respekt. kjærlighet og gjerne parterapi. Eller så går en fra hverandre.

Å behandle et annet menneske dritt, tråkke på de, kjefte på de og dra de ned handler ikke om verken respekt eller kjærlighet. Det er psykisk mishandling. Hadde aldri tolerert at mannen min snakket til meg på den måten og iallfall ikke når det er barn i bildet. Min sønn skal vokse opp og lære at man behandler mennesker mer verdighet og respekt. 
 

Endret 23. april 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Nei uff...dette er ikke greit.

Å bli sammen med en eldre mann i ung alder kan føre til en uheldig maktubalanse. Han var mer moden enn deg i starten og når du modnet ble det feil fotdi han var vant til å ha "makta""

Anonymkode: ad06e...7e6

[AnonymBruker]

Hadde forlatt denne mannen, hvor vanskelig det enn er. Men du fortjener å være lykkelig sammen med noen som elsker deg for den du er, stiller opp for deg og støtter deg. Ingen skal måtte ha det sånn som du beskriver.

Anonymkode: e958e...850

[Carrot]

Hei TS, som syk har du kun ansvar for deg selv og det å bli frisk ut over barnet ditt sitt ve og vel - jeg lurer på om han er slik overfor barnet også? Om han bare rett og slett er en som må hevde seg overfor de som er nærmest? I så fall vil han aldri kunne være noe annet enn den han er. 

Jeg sier ikke du skal gå, men jeg sier absolutt at du skal si fra, hver gang - enkelt, som i "nå er du urettferdig og jeg vil ikke ha det slik"  og hvis han disuterer si enkelt "jeg er syk, sjems du ikke over oppførselen din?" ikke la deg rive inn i en diskusjon - det er lov å si "jeg orker ikke" og da skal det respekteres. 

En partner som ikke respekterer deg er ingen god partner.

 

[våren14]

Jeg tenker du skal snakke med noen i forbindelse med din behandling angående dette. 
Generelt kan det være vanskelig med parforhold når slike sykdommer rammer, og de har kompetanse og mulighet til å hjelpe dere i helsevesnet. Si at det det er vanskelig hjemme og spør om det er et tilbud for pårørende etc å benytte seg av. Før vi kaller han en drittsekk og ber deg dumpe han i god KG stil, så kan dette være enormt vanskelig for pårørende også. Verdt å be om hjelp i situasjonen før valg tas. 

Men noe må du gjøre, for nei, det er ikke slik det skal være.

Masse god bedring, vondt å høre at du er alvorlig syk.