Småbarnsfamilier som bor i blokkleilighet

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan hverdagen fungerer for småbarnsfamilier som bor i blokkleiligheter? Savner dere hus med hage? Bedre plass? Hvordan fungerer det med venner på besøk? Bursdagsfest og gjester? 
 

Jeg bor selv i leilighet i blokk, barnet er bare 4 uker, men vurderte å flytte til hus eller rekkehus i løpet av de kommende to årene. Men med korona, permitteringer og mannens studier virker det som dette blir svært usannsynlig, med mindre vi flytter et stykke vekk fra der vi bor nå, noe vi ikke ønsker grunnet nærheten til min jobb og besteforeldre. 
 

Kan dere dele deres erfaringer? Hvordan fungerer det? Går det greit med tanke på plass? Savner dere hage med trampoline/leker om sommeren? 

Anonymkode: e8b30...d6a

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan det er for de med barn, men for oss som bor under er det et lite helvete, i hvert fall.

Anonymkode: 017a2...f83

[AnonymBruker]

Overhodet ikke noe problem, men nå ønsker vi dette livet. Vi har en hytte som krever masse restaurering og jobb, aldri i livet om jeg hadde eid både hus og hytte. Det fungerer strålende med venner på besøk både for barna og oss. Trygt og fint for småbarn at mamma og pappa er rett ved hele tiden.

Anonymkode: f274b...b6c

[AnonymBruker]

Bor i 1. etasje. Går greit, men skulle gjerne hatt større plass og balkong. Har stor lekeplass rett utenfor første inngangsdøra med mange andre lekekamerater.

Anonymkode: 0d5ac...92a

[AnonymBruker]

Bor i hus nå, men savner blokkleiligheten. 

Anonymkode: 0d3aa...4a6

[AnonymBruker]

Bor i 4.etg og det går helt fint:)

Anonymkode: a69f2...7bc

[AnonymBruker]

Vi bodde i blokk til første var tre år/andremann var tre måneder. Da holdt vi på å bli gale, så klare var vi for rekkehus. Vi flyttet litt lengre vekk fra der vi opprinnelig ønsket å bo for å få råd, men vi elsker plassen vi flyttet til og barna har fått masse venner her. Vi har fått trampoline, vannleker i hagen, lekeplass og venner 50-100 meter unna uten bilvei i mellom. Storkoser oss virkelig

Anonymkode: a6a15...cc8

[rampeguri]

Jeg elska å bo i blokk da jeg var liten. Bodde i blokk til jeg var 8, fram til1983. Masse barn ute å leke med hele tiden. Litt pes for mamma som hadde to små barn i fjerde etasje uten heis. 

[AnonymBruker]

Vi trives godt i blokk med to barn. Ønsker ikke å flytte:) Men vi bor rett ved marka da, og det er masse lekeplasser og andre barnefamilier her. Vi ønsker ikke styret med egen hage og vedlikehold av hus osv. Vi har krevende jobber begge to, og ønsker å bruke fritiden vår på familiehygge og andre morsomme ting:) Nå har vi en relativt stor leilighet og barna har hvert sitt rom. Elsker Oslo<3

Anonymkode: f72c2...95b

[romstofftid]

Hvorfor skulle det ikke fungert, i følge deg?

Det er en veldig privilegert bekymring du tar opp der🙄

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi trives godt i blokk med to barn. Ønsker ikke å flytte:) Men vi bor rett ved marka da, og det er masse lekeplasser og andre barnefamilier her. Vi ønsker ikke styret med egen hage og vedlikehold av hus osv. Vi har krevende jobber begge to, og ønsker å bruke fritiden vår på familiehygge og andre morsomme ting:) Nå har vi en relativt stor leilighet og barna har hvert sitt rom. Elsker Oslo<3

Anonymkode: f72c2...95b

Bydel Østensjø? 

Anonymkode: 84b93...834

[AnonymBruker]

Når eldste var liten synes jeg det fungerte godt å ha soverommet ved siden av stua. Men det er også det eneste jeg savner, og det problemet har vi enkelt løst med babycall der vi bor nå.

Det jeg likte minst: 

- fjerde etasje uten heis. Det blir jo et dagsprosjekt å komme på lekeplassen, det er langt å bære varer med et barn på armen (for de vil ikke gå selv når man har mye med, det sier seg selv!)

- langt til bilen til å begynne med, men fikk heldigvis plass utenfor etterhvert. Men bare Tim en bil - den andre barnet umulig å få plass til etter kl 1630.

- noe herk med sykler, barnevogna, akebrett osv osv som måtte stå i kjelleren. Veldig vanskelig å styre med tunge dører, bæring av tungt utstyr, steintrapp og små barn som ikke vil vente to sekunder alene eller stikker av!!

- hensynet til naboene, både samvittigheten for bråket fra oss og irritasjon over bråket deres

- alt for liten plass inne, særlig når nr 2 kom over babystadiet. Lite bad, knøtt lite barnerom, liten stue, alt for lite oppbevaringsplass osv osv

- irriterende å skulle ha gjester, vi hadde ikke plass. Festlokalet til borettslaget var ikke akkurat koselig.

 

Men om barnet ditt er 4 mnd hadde jeg ikke stresset altså. Vi flyttet endelig når eldste var seks og mellomste to år. Da var det på håret altså. Synes det viktigste er å være på plass der dere vil være permanent til skolestart. Men det er altså VELDIG mye mer behagelig med hus! Parkering på tomta, vi bestemmer hvordan det skal se ut overalt, vi har masse plass inne og ute. Barna har venner så de selv kan løpe rundt her. Og så er det mye bedre naboskap når man ikke bor helt oppå hverandre, samtidig som at folk i villakvarteret vårt bor her for godt og derfor pgså er mer interessert i å få et forhold til naboene. I borettslaget virket det mer som at alle barnefamiliene mentalt var på vei et annet sted.

Anonymkode: 0a053...d35

[AnonymBruker]

Jeg har ikke bodd i blokk som voksen, men gjorde det frem til jeg var 8, og jeg savnet aldri noe. Hadde felles lekeplass rett utenfor og ønsket meg ikke noe mer. Syntes det var helt topp at jeg bare kunne gå rett utenfor og nesten alltid finne noen å leke med. Lite plass hadde vi sikkert, men det tenkte jeg ikke noe over. Det virker større når man er liten.

Jeg hadde både venner på besøk og bursdagsselskap uten at det var noe problem for min del, men vet pappa ble litt småsprø av bråket av og til. Det var nok verre for foreldrene mine enn for meg. 😛

Anonymkode: 41a2e...e25

[GammelKaktus]

Vi har det veldig bra her hvor vi bor.  Bor veldig sentralt men for oss selv hvis du skjønner. Har stor lekeplass og hageområde rett utenfor døra, vaktmester som fikser alt sånn at jeg slipper.  Vi har rundt 75 kvm + en relativt stor terrasse og en bod som ligger i samme etasje.  Det er perfekt, sønnen min har det største rommet som er 20 kvm + en liten stue ved rommet så han har god plass til venner som er på besøk.

Bursdagsfest pleier vi å ha på jobben til en venninne for de har stort lokale med kjøkken og sal så det ville vi ikke hatt hjemme uansett. Greit å ha det et sted der man kan ha hele klassen og at de kan få skrike og skråle uten å forstyrre noen eller ødelegge noe.

Trampoline er ikke et savn for vi har årskort på trampolineparken som ligger rett borti hogget, ellers så er det ikke noe problem å ha leker på fellesområdet. 

Er veldig heldige for han har en del venner som bor i samme område så det har vært helt genialt for meg som bare har et barn. Når han skal treffe venner så er det opp eller ned en etasje.😅 Og så er det lydtett, vi hører ingenting av andre, guttene kan være i en etasje og styre på men vi kan ikke høre de i de andre leilighetene, er helt genialt.

Vi har mer en nok plass, savner overhodet ikke et hus, jeg var redd jeg måtte kjøpe et rekkehus for det var billigere men heldigvis fant jeg denne leiligheten til salgs akkurat på rett tidspunkt. Men jeg har aldri ønsket meg et hus, det har heller vært et mareritt, mye mer å rydde og vaske, utgifter og vedlikehold.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bor i hus nå, men savner blokkleiligheten. 

Anonymkode: 0d3aa...4a6

Samme her. Hadde det helt utmerket i 3. etasje med heis, og utsikt fra balkongen rett mot store grøntområder med lekeplass for ungene.

Leiligheten ble for trang og vi landet på hus i nærheten, men det handler kun om antall rom. Synes ikke hageflekken vår er så mye bedre enn det vi hadde før, snarere tvert imot, og som tidsklemt forelder er det noe herk å måtte bruke så mye tid på vedlikehold, hage, snømåking og strøing...

Anonymkode: 9cd25...a79

[AnonymBruker]

Har bodd i blokkleilighet med to små i Oslo, før vi flyttet til hus. Det er jo som en annen verden nå, men det må nesten oppleves. Kunne aldri flyttet tilbake i blokk nå 😅 Men det var enklere å bo i blokk med 1 barn enn 2. Vi trengte mer plass nå som vi utvidet familien. Jeg savner på mange måter Oslo, men akkurat familielivet synes jeg er mye enklere med hus og en liten hage i et rolig boligstrøk. 

Anonymkode: fc4e2...eb8

[AnonymBruker]

Bodde i blokk midt i sentrum da vi bare hadde ett barn, frem til hun var 1 år. Det var helt supert i perm med hele byen rett utenfor, men etterhvert som hun ble mer mobil savnet vi mer plass og kjøpte hus med mange soverom og flere uteområder et stykke utenfor sentrum. 
 

vi bodde i 7 etg, men hadde heis, så null stress. Likte oss veldig godt der, men er glad i huset vårt nå, spesielt når alle er hjemme hele tiden😅

Anonymkode: e22f8...55e

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i drabantby på 70-tallet, og var omringet av tusenvis av barnefamilier som bodde i blokk. 

Selv bodde vi i fjerde etasje (uten heis), og i følge mine foreldre var dette den beste plassen å bo. Fjerdeetasjen var øverste etasje, så man slapp støyen fra folk og barn (!) som passerte. På toppen hos oss var det alltid rolig! 

Dette var blokker bygget i 1966, og det var plass til å sette fra seg barnevogner en halv etasje ned fra inngangspartiet. Min mor sier det var litt slitsomt å bære oss unger opp de 4,5 etasjene. Men det gikk seg til på ett eller annet vis. 

Jeg vokste opp med tusenvis av barnefamilier rundt meg på alle kanter. Ungene hadde alltid noen å leke med, og foreldrene hadde godt utsyn til lekeplassen som lå på baksiden av blokken (samme side som balkongene). 

Jeg er den første til å innrømme at det gikk til helv..... med mange av dem jeg vokste opp sammen med. Men det var ikke fordi de bodde i blokk. Det var fordi det ble rasket sammen alle lavlønte fra indre bykjerne (der hadde vi faktisk utedo...). Og det ble gjort slik at alle var unge foreldre med lav inntekt og alle hadde små barn. Slik at det ikke var noe variasjon i generasjonene. Ingen gamle. Ingen enslige. Bare unge foreldre med små barn. Alle de titusenvis av barna ble tenåringer samtidig. Derfor gikk det galt. Nå er det jo helt annerledes - heldigvis. 

Anonymkode: 952fb...ddf

[AnonymBruker]

Det kommer an på størrelsen på leiligheten deres. Jeg og min x bodde i en liten 2 roms i flere år, også i flere år når første ble født. Skjønner det ikke helt selv, men alt går.

Må si det er deilig med større bolig, bor i terrasseleilighet nå. Minste kan løpe rett ut på felles område og spille fotball. Heldigvis har jeg to terrasser så en trenger ikke gå på felles område for å nyte finværet.

Anonymkode: 75b8c...aaa

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på størrelsen på leiligheten deres. Jeg og min x bodde i en liten 2 roms i flere år, også i flere år når første ble født. Skjønner det ikke helt selv, men alt går.

Må si det er deilig med større bolig, bor i terrasseleilighet nå. Minste kan løpe rett ut på felles område og spille fotball. Heldigvis har jeg to terrasser så en trenger ikke gå på felles område for å nyte finværet.

Anonymkode: 75b8c...aaa

Vestli i Oslo?

Anonymkode: 84b93...834