Tenåringen tok seg noen friheter- konsekvens ?

[AnonymBruker]

Tenåringen (13 år) lurte på her om dagen om hun kunne være med noen venner dagen etterpå. Jeg sa kanskje fordi vi voksne hadde noen andre avtaler også. Dagen etterpå sniker hun seg tidlig ut av huset for å ta bussen inn til nærmeste by (ca 6 km unna) for å henge med venner. Tar også tid før hun svarer på tlf når jeg henter hun. 
 

Tok en prat med hun igår om forventninger om kommunikasjon, at jeg ble redd og sint, og corona smitte. 
 

bør det få noen konsekvenser for hun ? Evt hva ? 

Anonymkode: 9f1f4...208

[AnonymBruker]

Synes det er nok at du tok praten med henne. Hun er såpass stor at hun forstår jo hva du mener og føler

Anonymkode: de29b...b83

[Sokkar]

Kom du tilbake med svar til henne, eller måtte hun vente til neste dag med et "kanskje" hengende i luften? Isåfall synes jeg du skal ta deg en prat med deg selv også, for en 13 åring klarer å være med venner mens foreldrene gjør andre ting. 

Hentet du henne fordi det ikke går buss hjem, eller fordi hun måtte hjem da? 

Synes ikke det skal få noen konsekvenser. 

[Misanthropis]

Du burde snakke med henne tydelig hva du er redd for. og hva du forventer at hun må være moden nok til, for å få slike friheter..

og hva du evn kommer til å måtte gjøre for å holde henne i det du mener er trygt og best for henne. Som f. Eks ikke la henne ha egne penger disponibelt til enhver tid...

men føler du Kanskje dobbeltkommuniserer litt, ihvertfall sett med tenåringsøyne...Som kan kverulere på seg småstein 😆

du sa jo kanskje hun kunne dra... fordi dere og hadde andre planer... og så dagen etter er det at du redd for korona, da er du ikke tydelig nok, slik det fremkommer her ihvertfall, og forandrer grunnreglene litt underveis. Det er oppskrift på teenage-rage
 

[AnonymBruker]

Om det virket som at hun forsto alvoret når du snakket med henne så syns jeg det er nok i første omgang. Man får ikke noe bedre forhold til barna ved å slenge ut konsekvenser ved hver minste ting de gjør som de ikke skulle gjort. 

Anonymkode: 5d4fe...3c6

[AnonymBruker]

Hun er 13 år,har vært borte fra skole og venner i flere uker,og er sikkert som min sønn,drittlei alt maset om corona. 

Jeg ville sagt at jeg forstår henne veldig godt og at situasjonen nå er beklagelig. Si at neste gang skal du gi et raskere svar slik at dere sammen kan bli enige om når,hvor og hvordan. Kom henne i møte,ikke kjeft. Kjeft forsterker kun opplevelsen av at situasjonen akkurat nå er noe dritt.

Anonymkode: 8b3ce...f90

[Gjest WhisperingWind]

«Kanskje» uten oppfølging kan lett tolkes som et ja om du ikke var klar eller sa noe mer om saken. Ellers enig med overnevnte...

[AnonymBruker]

Du sa jo ikke nei, så jeg skjønner godt at tenåringen tolket det som et ja. Synes det høres ut som om du har en ansvarlig og moden tenåring, som tar ansvar for seg selv ved å stå opp om morgen og sørge for egen transport, og ikke plager dere unødvendig. Jeg skjønner faktisk ikke hva du eventuelt skulle være sur for, annet enn å være sur på deg selv for din dårlige kommunikasjon. 

Anonymkode: b93dd...e5e

[Ulrikke]

Kommer helt an på hvor tydelig ting ble kommunisert, hva 13-åringen forsto og om hun faktisk dro selv om hun visste hun ikke fikk lov, eller om hun trodde at det var greit for dere men at dere ikke kunne kjøre/hente fordi dere hadde andre planer. I tillegg kommer det an på om hun normalt gjør som hun blir bedt om og følger regler eller om hun pleier å blåse i dem...

Hvis min 14-åring visste og hadde tydelig forstått at hun ikke fikk lov til å dra, og allikevel dro, så hadde det ikke vært så trivelig etterpå. Hvis jeg derimot hadde formulert meg ullent, og hun hadde misforstått meg/trodd jeg ga en annen beskjed enn det jeg oppfattet at jeg ga, så hadde jeg dæljet huet i veggen for at jeg ikke var tydeligere i mitt svar, eller tydelig på at hun måtte avvente med å avtale noe til hun hadde fått svar av meg feks...

Jeg ville notert meg at jeg måtte sørge for å gi et klart svar neste gang, eller gi beskjed om at hun må vente på et klart svar (hvis noe må avklares først). Også sørger du for å være HELT krystallklar i kommunikasjonen heretter, og ber henne evt gjenta, så er dere enige om avtalen. Brytes den da, så er det jo en helt annen reaksjon.

[AnonymBruker]

Her i huset skal alle gi beskjed når de drar noe sted, både voksne og barn, og jeg hadde blitt både skuffet og redd om det ikke ble gjort. 

Jeg synes du har fått rare svar, Ts. Folk svarer jo som om dette er normalt og ingen stor sak. 

Når det gjelder konsekvens: helt ærlig synes jeg det er rart å spørre andre om det, det er jo din datter. Men jeg kan jo late som at det var min 13-åring. Konsekvensen hadde blitt: min skuffelse, lange samtaler, mulig inndragelse av bankkort/vipps, innetid/husarrest. 

En 13-åring vet at det ikke er greit å snike seg avgårde og hadde hun trodd at kanskje betydde ja hadde hun ikke sneket tidlig om morran. 

Anonymkode: 83888...597

[AnonymBruker]

Hedvig Montgomery skrev litt rundt dette den 15 april på Foreldremagi:

PASS LITT EKSTRA PÅ DE UNGE NÅ
I dag ble jeg sittende og tenke på hvordan det er å være tenåring i disse korona-dager, og på de voksne som synes fortvilelsen over ødelagte russefeiringer og skoleinnspurter er noe å le av. Det virker kanskje smått, men er det det? Og så, ja.. Så satte jeg meg ned og skrev dette:
Ungdommens prosjekt handler om å finne ut hvem man skal være, og de gjør det ved å se seg selv i motsetning til andre –spesielt i motsetning til sine nærmeste. Det sier seg selv at det er en utfordring om dagen når man stort sett BARE er med sine nære. Det krever ganske mye av både foreldre og ungdom rundt omkring i hus og blokker i dette landet.
Også under de forholdene vi nå lever i er foreldre nødt til å gi ungdom et sted hvor de føler de har kontroll, et sted der noe er deres. Derfor er ikke dette tiden for å kontrollere hva de gjør på datamaskinen, kommandere opprydding av rom eller ikke å la dem stikke ut alene fordi du ikke helt stoler på hva de kan finne på. Nå trenger han eller hun all den frihet du synes du kan gi. Og all forståelse du kan mønstre. Hvis ikke blir det eksplosivt hjemme, eller det blir tungt, innesluttet og deprimerende.
Hele prosjektet deres handler om frihet. De trenger å kjenne på en flik av det også i dette som er uvant og ufritt.
I tillegg faller skole, trening, spilletimer eller hva enn det måtte være bort. Eller de blir til videosamtaler. Da mister ungdommene denne viktige inputen fra andre voksne som liker dem og heier på dem. Det er så mange flere voksne enn foreldrene som er viktige for ungdommen, og nå kommer de i beste fall bare gjennom en skjerm. Det er lett å glemme hvor viktig det er også for tenåringer å bli likt, de trenger å få et smil, en bekreftelse på at de er ok. Vi som er foreldre må strekke oss enda lengre enn vanlig for å gi dem det nå. En gang om dagen, hver eneste dag, trenger de få kjenne seg bra nok i en voksens øyne. Derfor tenker jeg at vi burde lete litt ekstra etter det som glitrer inne i ungdommen et sted, og sørge for å se det. Særlig nå som vi er tvunget til å leve så tett.
Og til slutt: Du er bare ung én gang. Det er nå. Det er lett å le litt av de som fortviler over at russefeiringen blir avlyst, men alle disse tingene, alle markørene i livet – skoleball, russefeiring, konserter du gjerne skulle vært på, turneringer som ikke blir noe av, alt dette er store ting fordi de faktisk ikke kan tas helt igjen. Ikke på samme måte. Ungdomstiden er stor og neonlys og full av følelser, og den kan ikke gjøres om igjen.
Det er noe vondt over det helt på ekte: Å ikke kunne henge i en kjellerstue med venner til langt på natt, eller med kjæresten hele helgen, å ikke kunne sitte sammen og spille play station, å ikke kunne feste. Jeg tror vi voksne trenger å forstå at det slett ikke er latterlig, men egentlig ganske sårt og ganske forståelig om vi tenker oss om.
Og så er det oppgaven vår å gi håp. Å sørge for at de ser at det er vits i, at verden kommer til å gå videre, at vi alle gjør dette for at den skal bli et tryggere sted.
Hvis dere ikke er i karantene som familie, så skal ikke ungdom være i total isolasjon. De og vi skal omgås færre, men kan fortsatt henge med de aller nærmeste. Være sammen.
Den gangen barnet ditt gikk i barnehagen, var ordet «sammen» sannsynligvis det fineste i hele verden. Men også for ungdommene er det fullt av varme. For sammen gjør sterk, sammen kan vi håpe litt til, sammen orker vi enda noen uker i en verden vi alle skal gjøre litt bedre. Sammen.

Anonymkode: dab58...d9f

[The Kitten]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenåringen (13 år) lurte på her om dagen om hun kunne være med noen venner dagen etterpå. Jeg sa kanskje fordi vi voksne hadde noen andre avtaler også. Dagen etterpå sniker hun seg tidlig ut av huset for å ta bussen inn til nærmeste by (ca 6 km unna) for å henge med venner. Tar også tid før hun svarer på tlf når jeg henter hun. 
 

Tok en prat med hun igår om forventninger om kommunikasjon, at jeg ble redd og sint, og corona smitte. 
 

bør det få noen konsekvenser for hun ? Evt hva ? 

Anonymkode: 9f1f4...208

Forventninger om kommunikasjon? Hun forventet vel at du skulle gi henne et tydelig svar.