Er dette å skjemme bort barnet mitt?

[AnonymBruker]

Min datter er nettopp fylt 6. Hun er 50% hos meg og hos far. Jeg har bare en 3 roms etter bruddet, og vi sover på samme rom. Hun har egen seng på rommet men vil helst ligge i min seng hvis hun får lov. Synes det er koselig, så har vi fine samtaler før hun sovner. Men, er det feil å samsove med et såpass 'stort barn'? Hun er snart skolejente tross alt. Storesøster er 11 år, og har alltid sovnet i egen seng. Lillesøster er mørkredd, våkner ofte på natta og sover da mye bedre i min eng. Har bare blitt enklest sånn..

Anonymkode: 7615b...663

[mam4ma]

Vet du hva, bare nyt!

Ingen barn blir bortskjemt med kjærlighet ❤️

Hun blir tidsnok stor! 

[AnonymBruker]

Jeg også sier, bare nyt det! Tiden kommer plutselig hvor det ikke er interessant, og den tiden kommer fortere enn vanlig.

Anonymkode: 7905f...e1d

[AnonymBruker]

* kommer fortere enn du aner.

Anonymkode: 7905f...e1d

[GammelKaktus]

Ser ikke problemet jeg, de blir så fort store og lei av oss at det er bare å nyte det før vi kommer så langt.

[AnonymBruker]

Så lenge dere trives med det så nyt det! Koselig ❤️ Er vel ingen konfirmant som enda sover i senga til mamma hver natt😂 Så en dag går det over og hun vil sove i egen seng.

Anonymkode: c4bbc...27f

[AnonymBruker]

Takk for innspill.. Far mener vel kanskje dette er litt 'trøblete' da hun har eget rom hos han. Vet at hun får komme opp i sengen hans på natten da, om hun våkner og er redd. Den dagen hun er klar for det skal barna få hvert sitt soverom og jeg får investere i en sovesofa 🙂 Har praktisert samsoving med den yngste egentlig hele veien, og det er jo det hun finner trygt akkurat nå iallefall. 

Anonymkode: 7615b...663

[AnonymBruker]

Noen av mine favoritt minner fra barndommen var når Pappa var på jobbreise og jeg fikk sove i sengen med mamma. Gode samtaler, vi så på TV i sengen..kjempe koselig! Da var jeg rundt 7-8 år.

Tipper hun vil føle seg for stor til det etterhvert. Kanskje ikke HVER natt slik at hun også følger seg trygg i egen seng?

Anonymkode: af744...0c3

[AnonymBruker]

De blir voksne uansett om de ligger i din eller sin egen seng, trenger hun trygghet så gi henne det. Tryggheten er viktigere enn at man skal stå på prinsippet om at «store barn sover alene». Hun sover alene når hun er klar for det  

Anonymkode: 40f34...bd9

[AnonymBruker]

Broren min har et barn, der mor har latt barnet ligge i sengen sammen med henne i alle år. Som oftest var det for å holde mannen sin ute av ektesengen. Kun når mor var bortreist, klarte broren min å få barnet i sin egen seng i begynnelsen, men etter hvert ble det umulig.
Nå er de skilt, og barnet blir 12 år om noen mnder. Når barnet er hos mor, ligger hen fortsatt i sengen til mor. Dette har ført til store problemer for barnet. Hen har aldri lært å sove alene på sitt eget rom, og hver gang hen er hos faren, er det krangling og hylskriking til far gir etter for at barnet skal få ligge på samme rom som ham.

Når barnet besøker meg, må enten jeg eller min ektemann sove på gjesterommet. Samme når hen er hos sine besteforeldre. Er vi på hytten eller ferie sammen, går barnet på rundgang i sengene til de voksne(for å avlaste broren min litt), mens en av de voksne må sove på barnerommet sammen med de andre barna.
Barnet nekter å sove alene, er livredd for å sove, mener selv hen er mørkeredd(men klarer allikevel å sitte alene i mørket i kjelleren for å se på film), har lakenskrekk som ingen andre jeg har sett før. Hen sier selv "at mamma har alltid latt meg sove med henne", og prøver vi å endre på dette, er barnet våkent hele natten. Broren min har faktisk prøvd hardt å endre dette, men så lenge hen får lov av mor, så er det umulig å gjøre noe med det.

Jeg ville passet meg for å la henne ligge sammen med deg hver natt, og jeg har begynt å øve henne på å ikke være natteredd. Hun er skolebarn, og det er på tide å gjøre henne mer selvstendig. Jeg hadde heller latt barna dele rom, enn å gjøre datteren min vant til å alltid ha mamma i nærheten om natten.
Mitt tantebarn blir tenåring neste år, og ligger fortsatt hver natt i sengen til mor eller far.

Anonymkode: 3094b...fe5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Broren min har et barn, der mor har latt barnet ligge i sengen sammen med henne i alle år. Som oftest var det for å holde mannen sin ute av ektesengen. Kun når mor var bortreist, klarte broren min å få barnet i sin egen seng i begynnelsen, men etter hvert ble det umulig.
Nå er de skilt, og barnet blir 12 år om noen mnder. Når barnet er hos mor, ligger hen fortsatt i sengen til mor. Dette har ført til store problemer for barnet. Hen har aldri lært å sove alene på sitt eget rom, og hver gang hen er hos faren, er det krangling og hylskriking til far gir etter for at barnet skal få ligge på samme rom som ham.

Når barnet besøker meg, må enten jeg eller min ektemann sove på gjesterommet. Samme når hen er hos sine besteforeldre. Er vi på hytten eller ferie sammen, går barnet på rundgang i sengene til de voksne(for å avlaste broren min litt), mens en av de voksne må sove på barnerommet sammen med de andre barna.
Barnet nekter å sove alene, er livredd for å sove, mener selv hen er mørkeredd(men klarer allikevel å sitte alene i mørket i kjelleren for å se på film), har lakenskrekk som ingen andre jeg har sett før. Hen sier selv "at mamma har alltid latt meg sove med henne", og prøver vi å endre på dette, er barnet våkent hele natten. Broren min har faktisk prøvd hardt å endre dette, men så lenge hen får lov av mor, så er det umulig å gjøre noe med det.

Jeg ville passet meg for å la henne ligge sammen med deg hver natt, og jeg har begynt å øve henne på å ikke være natteredd. Hun er skolebarn, og det er på tide å gjøre henne mer selvstendig. Jeg hadde heller latt barna dele rom, enn å gjøre datteren min vant til å alltid ha mamma i nærheten om natten.
Mitt tantebarn blir tenåring neste år, og ligger fortsatt hver natt i sengen til mor eller far.

Anonymkode: 3094b...fe5

Det høres ut som om dette barner har utfordringer knyttet til flere ting enn akkurat bare det med samsoving.

Anonymkode: 59eac...0e5

[Lipyros]

Nyt det!! Jeg fikk alltid sove med mamma hvis pappa var bortreist eller jeg var redd. Har så mange gode minner fra det men aldri hatt traumer for å sove alene ellers. Kos deg med nærhet, trygghet og de gode samtalene.  Sik

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som om dette barner har utfordringer knyttet til flere ting enn akkurat bare det med samsoving.

Anonymkode: 59eac...0e5

De har testet for alt.

Høy intelligens, god sosial intelligens, skoleflink, god i sport, aktiv, kreativ, muntlig sterk, stort ordforråd, gode reaksjonsmønster, mange venner, populær på skolen - hen er et godt fungerende barn.

Så kommer leggetid, og kampen begynner. Alle broren min har vært hos, har sagt at barnet må sove alene, og lære å være selvstendig om natten. Lege og psykolog finner ingenting som tilsier andre utfordringer som trigger dette. De finner ingenting annet, enn at barnet har skapt en slags avhengighet til samsoving, (etter å ha vært mors emosjonelle krykke i 11 år, i min mening). Og så lenge mor ikke ønsker å endre det, så vet de ikke hva de skal gjøre. Det er ikke ulovlig å samsove med barna sine.

Anonymkode: 3094b...fe5

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: b3a05...b47

[AnonymBruker]

Bare koselig. Sier som de andre nyt det 😊

Anonymkode: baf25...c5e

[AnonymBruker]

Kjenner ei jente på 20 år som fremdeles kryper oppi senga til sin mor hvis hun blir mørkredd. Eller for ekstra kos innimellom. Blir helt feil og rart for meg.

Anonymkode: 94bea...8eb

[Forundret..]

På 21.4.2020 den 23.07, AnonymBruker skrev:

Broren min har et barn, der mor har latt barnet ligge i sengen sammen med henne i alle år. Som oftest var det for å holde mannen sin ute av ektesengen. Kun når mor var bortreist, klarte broren min å få barnet i sin egen seng i begynnelsen, men etter hvert ble det umulig.
Nå er de skilt, og barnet blir 12 år om noen mnder. Når barnet er hos mor, ligger hen fortsatt i sengen til mor. Dette har ført til store problemer for barnet. Hen har aldri lært å sove alene på sitt eget rom, og hver gang hen er hos faren, er det krangling og hylskriking til far gir etter for at barnet skal få ligge på samme rom som ham.

Når barnet besøker meg, må enten jeg eller min ektemann sove på gjesterommet. Samme når hen er hos sine besteforeldre. Er vi på hytten eller ferie sammen, går barnet på rundgang i sengene til de voksne(for å avlaste broren min litt), mens en av de voksne må sove på barnerommet sammen med de andre barna.
Barnet nekter å sove alene, er livredd for å sove, mener selv hen er mørkeredd(men klarer allikevel å sitte alene i mørket i kjelleren for å se på film), har lakenskrekk som ingen andre jeg har sett før. Hen sier selv "at mamma har alltid latt meg sove med henne", og prøver vi å endre på dette, er barnet våkent hele natten. Broren min har faktisk prøvd hardt å endre dette, men så lenge hen får lov av mor, så er det umulig å gjøre noe med det.

Jeg ville passet meg for å la henne ligge sammen med deg hver natt, og jeg har begynt å øve henne på å ikke være natteredd. Hun er skolebarn, og det er på tide å gjøre henne mer selvstendig. Jeg hadde heller latt barna dele rom, enn å gjøre datteren min vant til å alltid ha mamma i nærheten om natten.
Mitt tantebarn blir tenåring neste år, og ligger fortsatt hver natt i sengen til mor eller far.

Anonymkode: 3094b...fe5

Dette høres ikke ut som et normalt barn.. 

Og det at dere alle gir etter er jo faktisk helt vildt. 

Her hadde ungen fått som svar at hvis mamma lar deg sove med henne så er det ok. Men her sover du alene. 

Jeg kan lese historie først, synge sang osv men der går grensen. 

Ungen kan sitte våken hele natta om det så er for min del, så lenge ungen sitter i senga! 

Endret 23. april 2020 av Forundret..

[AnonymBruker]

Mitt barn på nå 9 år, har alltid sovet med meg, fordi vi har alltid bodd i en 2-roms. Fordelene med det, går vel i barnets favør. Ulempen er at jeg sover best alene, og heldigvis har jeg ikke kjæreste, for det ville jo blitt trøblete. Nå har vi derimot fått oss større sted å bo, og det gikk greit å sove på eget rom, men barnet kommet ofte inn til meg på natta. Håper det går over. Jeg har fått høre at barnet mitt har blitt bortskjemt ved at jeg "alltid er der" og at det er en risiko for at barnet ikke blir selvstendig når de blir større. Samt at det kan bli vanskelig å avvenne den dagen dere flytter/du får kjæreste.

Anonymkode: 4835f...4a0

[våren14]

Alle barn er ulike! Gi henne det hun trenger for å ha det bra og sove godt  Det er bare positivt. VI har også en av hver. Største på 4 sover mest sammen med oss, minste på nå 2 har alltis sovet best alene. De er svært ulike på mange andre områder også, så det er bare reelle forskjeller på behovet for nærhet på kveld og natt. Vi gir begge det de trenger - så er det helt rettferdig også  

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn på nå 9 år, har alltid sovet med meg, fordi vi har alltid bodd i en 2-roms. Fordelene med det, går vel i barnets favør. Ulempen er at jeg sover best alene, og heldigvis har jeg ikke kjæreste, for det ville jo blitt trøblete. Nå har vi derimot fått oss større sted å bo, og det gikk greit å sove på eget rom, men barnet kommet ofte inn til meg på natta. Håper det går over. Jeg har fått høre at barnet mitt har blitt bortskjemt ved at jeg "alltid er der" og at det er en risiko for at barnet ikke blir selvstendig når de blir større. Samt at det kan bli vanskelig å avvenne den dagen dere flytter/du får kjæreste.

Anonymkode: 4835f...4a0

Jeg har kjæreste men da sover hun i egen seng, om vi eller han overnatter. Ts 

Anonymkode: 7615b...663