Klengete og intense barn..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2020 den 21.37):

Vi er ikke et team. Mannen min er syk, så det meste faller på meg. 

Innimellom ønsker han selvfølgelig å være med barna han også, men det blir litt sporadisk.. 

Jeg har tenkt på om særbo kunne vært en løsning, men da hadde jeg jo fått 100 % omsorg alikevel så har slått det litt ifra meg.  

Anonymkode: 10114...948

Men har du tenkt tanken på at årsaken kan være nettopp dette: at far er syk? Barna lever jo med en syk pappa?! 

Anonymkode: 29a76...b84

[AnonymBruker]

Har også en sønn som er veldig mammadalt, og som får fullstendig panikk om jeg ikke er innenfor synsvidde til enhver tid! Synes i utgangspunktet det er koselig å bli satt pris på, men vil også at han skal ha er godt og nært forhold til far

en gang vi skulle på kino og far spurte om han gledet seg til filmen svarte han; du skal ikke være med, det er bare jeg og mamma som skal på kino

jeg tar en veldig aktiv rolle i å vise at både mamma og pappa bestemmer og er like viktig her. Vi bestemmer på forhånd hvem som skal legge og hvis det blir protest når far legger er det jeg som sier «i dag skal pappa legge deg, og jeg skal f.eks rydde/vaske klær» 

hvis far sier nei og han snur seg rett mot meg og stiller samme spørsmål svarer jeg «nå har pappa sagt nei, og da er det nei» 

hos oss er far veldig til stede og siden sønnen vår alikevell favoriserer meg har det hjulpet oss veldig at jeg også viser at «nå skal jeg gjøre noe annet», «dette har pappa allerede svart på» osv. det styrker sønnen vår sitt syn på at jeg også stoler på fars avgjørelser 

Anonymkode: 83549...1fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2020 den 21.37):

Vi er ikke et team. Mannen min er syk, så det meste faller på meg. 

Innimellom ønsker han selvfølgelig å være med barna han også, men det blir litt sporadisk.. 

Jeg har tenkt på om særbo kunne vært en løsning, men da hadde jeg jo fått 100 % omsorg alikevel så har slått det litt ifra meg.  

Anonymkode: 10114...948

Det er lettere å være helt alene enn sammen med en person som ikke bidrar. 

Anonymkode: a79af...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2020 den 21.10):

Mine barn er 5 og 7 år gamle. De har alltid vært ekstremt klengete på meg/mor. 

Fremdeles krangler de konstant om meg. Hvem som skal klemme meg først, hvem som skal sitte ved siden av meg, spiser bare hvis mamma ordner maten og ikke pappa. 

Det ender av og til i fysisk slosskamp om å komme nærmest meg. 

Altså jeg blir gal. Dette er ikke normalt med så store barn. 

Hvorfor er de så besatte av meg? 

Hva har jeg gjort galt? 

Anonymkode: 10114...948

Det er mammaeffekten😄 Jeg har tre gutter på 2, 5 og 8 og er også veldig populær med kaoseffekt på ungene iblant. Jeg har ikke gjort noe galt, og mannen min er en superpappa, høyst deltagende. Han kan være med ungene noen timer f. eks om morgenen når jeg sover. Alt er harmoni. Så skrider jeg ned med mine guddommelige mammabein, og alt blir kaos. Den yngste begynner å messe «mammamammsmamma», de to eldste dæljer sammen i kamp for å vise den fineste pinnen, et skrubbsår, den yngste får ikke nok respons og begynner å brøle MAMMAMAMMA, jeg har tre gutter som river meg overende i hva vi skal gjøre først, og mannen min bare: «Altså, det var helt rolig her ..?»

ingen diagnoser, geskjeftig mor, fraværende far, ikke noe (spesielt) dårlig oppdragelse heller. Bare mammaeffekten. Nyt den mens den varer, du😄 Plutselig er man sikkert verdens teiteste.

Anonymkode: 97195...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2020 den 21.10):

Mine barn er 5 og 7 år gamle. De har alltid vært ekstremt klengete på meg/mor. 

Fremdeles krangler de konstant om meg. Hvem som skal klemme meg først, hvem som skal sitte ved siden av meg, spiser bare hvis mamma ordner maten og ikke pappa. 

Det ender av og til i fysisk slosskamp om å komme nærmest meg. 

Altså jeg blir gal. Dette er ikke normalt med så store barn. 

Hvorfor er de så besatte av meg? 

Hva har jeg gjort galt? 

Anonymkode: 10114...948

Det er for få år mellom barna dine. Der du bruker tid på den ene, blir den andre oversett. Du skal være gørrforsiktig med forskjellsbehandling. Lytte til begge barna, selv om du kanskje kommer bedre over ens med det ene eller det andre, så er det din oppgave at barna dine ikke opplever forskjellsbehandling. Så må du aktivisere de å lære de å aktivisere seg selv og å leke med andre. Slike råd om hvordan du får til det, kan du få tak i via kommunen. 

Bortsett fra det nå du stoppe dem når de krangler da. Forklare dem at man må være glade i hverandre, og ikke sloss. 

Anonymkode: 0fcfb...6e5