Klengete og intense barn..

[AnonymBruker]

Mine barn er 5 og 7 år gamle. De har alltid vært ekstremt klengete på meg/mor. 

Fremdeles krangler de konstant om meg. Hvem som skal klemme meg først, hvem som skal sitte ved siden av meg, spiser bare hvis mamma ordner maten og ikke pappa. 

Det ender av og til i fysisk slosskamp om å komme nærmest meg. 

Altså jeg blir gal. Dette er ikke normalt med så store barn. 

Hvorfor er de så besatte av meg? 

Hva har jeg gjort galt? 

Anonymkode: 10114...948

[AnonymBruker]

Hva gjør far med barna? Jeg ville bygget opp fars rollen mer. Og satt klare grenser! Det er ikke normalt at søsken krangler om foreldre, men man er jo i forkant av kranglingen. Skal de sitte i sofa med deg, så inviter de til å sitte på bestemte plass, før de sier noe selv. 

Anonymkode: 2b4f0...001

[AnonymBruker]

Tipper at det ikke er du som har gjort noe «galt», men at mannen må mer på banen.
 

Her har vi 0 tolleranse for at barna skal diktere hvem som skal sitte hvor, hvem som skal smøre maten deres, pusse tennene etc. jeg og mannen er et arbeidsteam og de må akseptere at begge gjør alt. 

Anonymkode: edbee...670

[Gjest WhisperingWind]

Hva har du gjort for å rette på dette?

Sønnen min er mammadalt, men her har jeg vært nazi på at far skal delta like mye uansett om ungen protesterer. Sa ungen at han ville at jeg skulle kle han mens pappa holdt på så sa vi nei.

Pappa avslutter det han har startet uansett hvor mye ungen protesterer. Jeg meldte meg ut ved å ikke gå fra det jeg drev med. Jeg vet jo at pappa er like god omsorgsperson som meg og selv om jeg noen ganger ville løpe bort og blande meg så holdt jeg meg unna og lot far og sønn sinne ut av ting sammen. Etterhvert ble han mer og mer varm mot pappa.
 

Jeg er definitivt fremdeles favoritten og han tar beskjeder enklere fra meg, roer seg raskere og trasser noe mindre fordi jeg er superkonkvent og han vet at jeg ikke er til å snurre rundt lillefingeren, men det at jeg tok avstand i den verste perioden der ungen kun ville ha meg hjalp MYE.

[Anjatapinjata]

Sånn er sønnen til søsteren min også. Helt ekstrem på mamman sin, men som de over skriver far i dette tilfellet er ganske fraværende, alt skal være på fars premisser eller så blir han sur. 

Derav, ekstremt avhengig av mamman sin. 

Få far på bane. 

[Gjest WhisperingWind]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tipper at det ikke er du som har gjort noe «galt», men at mannen må mer på banen.
 

Her har vi 0 tolleranse for at barna skal diktere hvem som skal sitte hvor, hvem som skal smøre maten deres, pusse tennene etc. jeg og mannen er et arbeidsteam og de må akseptere at begge gjør alt. 

Anonymkode: edbee...670

Noen mødre gir ikke far sjansen. De løper og overstyrer og lar ikke far prøve seg uten innblanding. 
 

Det handler om å la far og barn få lov å prøve og feile uten for mye innblanding fra mor uansett hvor mye ungen protesterer og hyler.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WhisperingWind skrev:

Noen mødre gir ikke far sjansen. De løper og overstyrer og lar ikke far prøve seg uten innblanding. 
 

Det handler om å la far og barn få lov å prøve og feile uten for mye innblanding fra mor uansett hvor mye ungen protesterer og hyler.

Tja, tipper det er like mange fedre som er litt for komfortable med å «ikke få sjansen». Man venter ikke på at noen skal «gi» deg sjansen når man er forelder, man tar den. 

Anonymkode: edbee...670

[Ulrikke]

Sett grenser, forlang at de venter, ikke la dem knuffe seg fram til deg - og ikke minst, forlat åstedet og la far ta kampene! Det innebærer også at man ikke sitter i en stol og roper/svarer/kommenterer, men at man faktisk melder seg helt ut (evt går ut). Forklar barna at du elsker å være sammen med dem begge to men at du ikke aksepterer måten de oppfører seg på og at du derfor kommer til å stille krav til dem heretter. Også gjennomfører du.

[AnonymBruker]

Det stemmer at far ikke har vært mye tilstede. Han er syk, og jeg har derfor "ansvaret" alene og har alltid hatt det.. 

Ikke noe håp her med det første da😅

Jeg trodde virkelig at jeg kunne oppdra barna alene, men føler meg så mislykket. 

Anonymkode: 10114...948

[AnonymBruker]

14 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Hva har du gjort for å rette på dette?

Sønnen min er mammadalt, men her har jeg vært nazi på at far skal delta like mye uansett om ungen protesterer. Sa ungen at han ville at jeg skulle kle han mens pappa holdt på så sa vi nei.

Pappa avslutter det han har startet uansett hvor mye ungen protesterer. Jeg meldte meg ut ved å ikke gå fra det jeg drev med. Jeg vet jo at pappa er like god omsorgsperson som meg og selv om jeg noen ganger ville løpe bort og blande meg så holdt jeg meg unna og lot far og sønn sinne ut av ting sammen. Etterhvert ble han mer og mer varm mot pappa.
 

Jeg er definitivt fremdeles favoritten og han tar beskjeder enklere fra meg, roer seg raskere og trasser noe mindre fordi jeg er superkonkvent og han vet at jeg ikke er til å snurre rundt lillefingeren, men det at jeg tok avstand i den verste perioden der ungen kun ville ha meg hjalp MYE.

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tipper at det ikke er du som har gjort noe «galt», men at mannen må mer på banen.
 

Her har vi 0 tolleranse for at barna skal diktere hvem som skal sitte hvor, hvem som skal smøre maten deres, pusse tennene etc. jeg og mannen er et arbeidsteam og de må akseptere at begge gjør alt. 

Anonymkode: edbee...670

 

Vi er ikke et team. Mannen min er syk, så det meste faller på meg. 

Innimellom ønsker han selvfølgelig å være med barna han også, men det blir litt sporadisk.. 

Jeg har tenkt på om særbo kunne vært en løsning, men da hadde jeg jo fått 100 % omsorg alikevel så har slått det litt ifra meg.  

Anonymkode: 10114...948

[Prelunia]

Kanskje det kan hjelpe og gi de litt alenetid med deg hver? 

Send det andre barnet til besteforeldre , tanter,  onkler , venner,  venner av barnet,  og vær sammen med det andre alene. 

Når de er to sammen,  så sett tydelige grenser og bestem f.eks faste plasser ved bordet der dere spiser , slik at det er forutsigbart for barna og de slipper å krangle.  Pass selvfølgelig på at ikke den ene sitter nærmest deg. 

[AnonymBruker]

Høres ut som mine, men de er 3 og 5  

Det er to ting: det skjer når jeg er litt utilgjengelig - altså når de ikke føler seg nok hørt. Da trenger de rett og slett mer klemmer.

Eller! Der skjer når de kjeder seg. Joda, barn skal kjede seg og skal kunne finne på noe selv, men, barn nå til dags er også veldig mye stimulerte og er vant til mye stimuli (barnehagen, skole). Så de trenger en del mental utfordring i hverdagen. La det være dataspill, eller Lego, eller bøker, eller løse noen oppgaver eller gåter. Og det blir din jobb å finne på. Ellers kan man jo betale for å sende de på en aktivitet men ikke nå i Koronatider. 

Anonymkode: ea269...687

[AnonymBruker]

8 timer siden, Prelunia skrev:

Kanskje det kan hjelpe og gi de litt alenetid med deg hver? 

Send det andre barnet til besteforeldre , tanter,  onkler , venner,  venner av barnet,  og vær sammen med det andre alene. 

Når de er to sammen,  så sett tydelige grenser og bestem f.eks faste plasser ved bordet der dere spiser , slik at det er forutsigbart for barna og de slipper å krangle.  Pass selvfølgelig på at ikke den ene sitter nærmest deg. 

Takk for tips😁

Jeg har tenkt det samme selv, og skulle absolutt gjort dette mer. Jeg må nok bli flinkere til å be om hjelp til barnepass.. Vi har et lite nettverk rundt oss, og jeg får dårlig samvittighet når jeg spør om hjelp. 

Dette fordi besteforeldre ikke er så engasjerte. 

TS. 

Anonymkode: 10114...948

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som mine, men de er 3 og 5  

Det er to ting: det skjer når jeg er litt utilgjengelig - altså når de ikke føler seg nok hørt. Da trenger de rett og slett mer klemmer.

Eller! Der skjer når de kjeder seg. Joda, barn skal kjede seg og skal kunne finne på noe selv, men, barn nå til dags er også veldig mye stimulerte og er vant til mye stimuli (barnehagen, skole). Så de trenger en del mental utfordring i hverdagen. La det være dataspill, eller Lego, eller bøker, eller løse noen oppgaver eller gåter. Og det blir din jobb å finne på. Ellers kan man jo betale for å sende de på en aktivitet men ikke nå i Koronatider. 

Anonymkode: ea269...687

Jeg vet at jeg altfor ofte er utilgjengelig for dem. Jeg er rett og slett sliten. Det er liksom alltid meg og ungene. 

Men jeg har jo valgt dette selv og tenker at jeg bare må stå i det. 

 

Anonymkode: 10114...948

[Gjest WhisperingWind]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja, tipper det er like mange fedre som er litt for komfortable med å «ikke få sjansen». Man venter ikke på at noen skal «gi» deg sjansen når man er forelder, man tar den. 

Anonymkode: edbee...670

Med første ungen er det ganske kjent at en del førstegangsmødre mister hodet litt og blir overhysterisk og blir hengende over far og sier at alt de gjør er feil, kritiserer eller overtar. 

Mange nybakte fedre mister litt selvtillit og trekker seg litt unna hormontrollet og så blir det en ond sirkel. 

 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vet at jeg altfor ofte er utilgjengelig for dem. Jeg er rett og slett sliten. Det er liksom alltid meg og ungene. 

Men jeg har jo valgt dette selv og tenker at jeg bare må stå i det. 

 

Anonymkode: 10114...948

Her er min tips at du gjør noe sammen med de som du liker selv. Du vet, hvis du tvinger deg å spille lego sammen med de, men du synes at lego er kjedelig, så vil de jo se de. Så gjør noe du liker. Uansett om det er en tur i skogen eller en tur på kafé, eller fargelegging. 

Det er noe jeg prøver gjøre selv også. Jeg merker jeg er mer engasjert med barna hvis jeg nyter aktiviteten selv.  

Anonymkode: ea269...687

[AnonymBruker]

Be dem gå og leke fordi du skal betale regninger. Så setter du deg på PC-en og slapper av litt. Barna klarer leke alene en stund, du må sette grenser og vise at du forventer ar de klarer seg en stund alene uten at de må gå i skjørtekantene dine. Du må si rett ut at de må gå og leke litt og ikke henge i beina dine hele tiden. Om du sier det på en fin, kanskje humoristisk måte, så venner de seg til det og blir vant til at andre mennesker trenger litt rom selv. 

Jeg vokste opp med foreldre som aldri lekte med oss barna og tenkte aldri over det. For meg var det unatrulig at foreldrene mine skulle hegne over meg og mine søsken, samt leke med oss. De var opptatt med å styre med huset og den slags. 

Anonymkode: 7d718...c37

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er min tips at du gjør noe sammen med de som du liker selv. Du vet, hvis du tvinger deg å spille lego sammen med de, men du synes at lego er kjedelig, så vil de jo se de. Så gjør noe du liker. Uansett om det er en tur i skogen eller en tur på kafé, eller fargelegging. 

Det er noe jeg prøver gjøre selv også. Jeg merker jeg er mer engasjert med barna hvis jeg nyter aktiviteten selv.  

Anonymkode: ea269...687

Ja det er sant. Vi er mye utendørs og koser oss. Maling og tegning er også kos. 

TS. 

Anonymkode: 10114...948

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Be dem gå og leke fordi du skal betale regninger. Så setter du deg på PC-en og slapper av litt. Barna klarer leke alene en stund, du må sette grenser og vise at du forventer ar de klarer seg en stund alene uten at de må gå i skjørtekantene dine. Du må si rett ut at de må gå og leke litt og ikke henge i beina dine hele tiden. Om du sier det på en fin, kanskje humoristisk måte, så venner de seg til det og blir vant til at andre mennesker trenger litt rom selv. 

Jeg vokste opp med foreldre som aldri lekte med oss barna og tenkte aldri over det. For meg var det unatrulig at foreldrene mine skulle hegne over meg og mine søsken, samt leke med oss. De var opptatt med å styre med huset og den slags. 

Anonymkode: 7d718...c37

De liker ikke å være ute uten meg, men jeg tvinger de selvfølgelig ut. 

Men de krangler og bråker sånn ute at jeg tenker det må være plagsomt for naboene å høre på. Jeg går ut og inn for å kjefte/si at de plager naboene men etter 2 min er det glemt. 

Det har selvfølgelig blitt ekstra krevende nå når de ikke har andre barn å leke med

TS. 

Anonymkode: 10114...948

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er sant. Vi er mye utendørs og koser oss. Maling og tegning er også kos. 

TS. 

Anonymkode: 10114...948

Jeg har en helt lik treåring (og en baby). Vi har kost oss masse i koronatiden med ting jeg også liker, og så har jeg fått helt fnatt når han klenger og vil leke rollelek. Vi koser oss begge to med å bake, plante frø og grave litt i hage og gjøre hobbyting. 

Anonymkode: 72a2c...d0b