Har du kommet deg over kjærlighetssorg over tapet av den du trodde var den rette - og så senere faktisk møtt den rette !?

[AnonymBruker]

Jeg mener , har du kommet deg over tapet Av den du trodde var den rette for deg? Og så senere møtt en du ble sammen med som faktisk var den rette ? 

Jeg ble dumpet av min store kjærlighet og vet ikke hvordan jeg skal overleve denne kjærlighetssorgen. Kan ikke se for meg å møte en ny mann. Kan ikke se for meg sex  m en annen enn han jeg fortsatt elsker. 

Hvordan skal jeg klare dette ? Jeg rives opp innvendig. Mister snart lysten på å leve. Eksisterer bare. Har nesten ikke venner eller familie heller så han jeg var sammen med var min klippe. Og så vil han ikke være med meg lenger. 

Håper  å høre fra noen som har kommet seg gjennom og videre fra noe slik. 

Beklager rotete innlegg. 

 

Anonymkode: 95fff...afd

[Snop]

Ja. Flere ganger, og hver gang har jeg vært sikker på at jeg aldri kom til å føle det samme igjen, og i hvert fall ikke komme over sorgen. Gullfiskhukommelse  

De siste årene før jeg traff nåværende samboer, og gikk på noen kjærlighetssmeller klarte jeg å snu det litt og tenke «jeg lurer på hvem dette åpnet for at jeg skal bli forelsket i i stedet?», det var veldig befriende. Det betyr ikke at jeg ikke sørget, men håpløsheten var ikke like sterk, den var liksom byttet litt ut med nysgjerrighet i stedet/ 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Snop skrev:

Ja. Flere ganger, og hver gang har jeg vært sikker på at jeg aldri kom til å føle det samme igjen, og i hvert fall ikke komme over sorgen. Gullfiskhukommelse  

De siste årene før jeg traff nåværende samboer, og gikk på noen kjærlighetssmeller klarte jeg å snu det litt og tenke «jeg lurer på hvem dette åpnet for at jeg skal bli forelsket i i stedet?», det var veldig befriende. Det betyr ikke at jeg ikke sørget, men håpløsheten var ikke like sterk, den var liksom byttet litt ut med nysgjerrighet i stedet/ 

Takk❤️ 

Virker helt umulig for meg å komme over dette. Han var og er min sjelevenn. Føles som At en del av meg er borte 

Anonymkode: 95fff...afd

[AnonymBruker]

Jeg tror at det er en feil å se etter "den rette". Hvis du elsket og du var en god kjæreste, men du hadde ikke det du fortjente, så h*n var ikke forberedt på et forhold. 

Du må være din stein, fordi når den andre personen ikke er der for deg, du må gå videre. Jeg har full forståelse for deg fordi det samme skjedde med meg.
Men det ville være bedre å ikke gjøre denne feilen to ganger.
 
 

Anonymkode: 4b4a7...565

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at det er en feil å se etter "den rette". Hvis du elsket og du var en god kjæreste, men du hadde ikke det du fortjente, så h*n var ikke forberedt på et forhold. 

Du må være din stein, fordi når den andre personen ikke er der for deg, du må gå videre. Jeg har full forståelse for deg fordi det samme skjedde med meg.
Men det ville være bedre å ikke gjøre denne feilen to ganger.
 
 

Anonymkode: 4b4a7...565

Kanskje det er det det handler om. At han ikke taklet å Være i et forhold. 

Anonymkode: 95fff...afd

[AnonymBruker]

Ja! 

Uff jeg kan forstå hvor vondt du har det nå! Og jeg håper bare du får det godt igjenn fort❤️

Jeg var helt sikker!! Til og med vi begge to snakket om det før, i og etter bruddet at vi aldri kom til å komme oss over hverandre. Jeg var helt knust! Han var alt. 

Jeg kom meg over han før jeg møtte min nåværende kjæreste. Og selv hvor sterke følelser jeg og xen hadde... kan ikke sammenlignes med nå.  Dette er noe helt annet, på alle mulige måter. 👍

Etter xen skulle jeg ALDRI lete etter noen andre, hvertfall ikke ha sex med noen andre. Skulle ikke prøve en gang.. 

så det blir bedre, selv om du ikke tror det er mulig ❤️

Anonymkode: a59fa...6ec

[mam4ma]

Tror faktisk flertallet opplever dette...

EN ting kan jeg si;

Ditt livs kjærlighet kommer aldri til å dumpe deg!! ❤️

Dumper han deg, er han 100% feil for deg!.. 😉

Gi det tid! Dette går bra, men så veldig mye tid fortjener han ikke 😉

[AnonymBruker]

Vel. Jeg var knust i over et år etter mitt brudd. I ett års tid tenkte jeg disse tankene...jeg vil aldri kunne klare å ha god sex igjen, jeg vil aldri kunne få de samme følelser igjen, jeg vil aldri møte Den igjen. Jeg har lært meg at "Den" ikke eksisterer. Jeg hadde ekstreme følelser med eksen, både gode og vonde. Nå er jeg sammen med en som gir meg gode følelser og vonde følelser, men ikke like ekstremt hverken den ene eller andre veien. Jeg har det mye bedre nå. Jeg har aldri elsket så intenst som med eksen, men jeg foretrekker den kjærligheten jeg har nå over den jeg hadde. Denne er roligere og tryggere, og derfor har den vart lengre også enn med eksen. Det finnes flere man kan elske, men kanskje på ulike måter?

Anonymkode: 7c422...a95

[barbra]

Ja, det har skjedd meg, og nå innser jeg hvor glad jeg er for å ha mistet den forrige, for den jeg har nå er helt perfekt for meg. Gi deg litt tid, som andre har allerede skrevet her før, sooner or later finner du den rette  

Endret 21. april 2020 av blomsteriskogen
skrev "når" i stedet for "nå"

[AnonymBruker]

Tusen takk alle sammen ❤️😭

Anonymkode: 95fff...afd

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel. Jeg var knust i over et år etter mitt brudd. I ett års tid tenkte jeg disse tankene...jeg vil aldri kunne klare å ha god sex igjen, jeg vil aldri kunne få de samme følelser igjen, jeg vil aldri møte Den igjen. Jeg har lært meg at "Den" ikke eksisterer. Jeg hadde ekstreme følelser med eksen, både gode og vonde. Nå er jeg sammen med en som gir meg gode følelser og vonde følelser, men ikke like ekstremt hverken den ene eller andre veien. Jeg har det mye bedre nå. Jeg har aldri elsket så intenst som med eksen, men jeg foretrekker den kjærligheten jeg har nå over den jeg hadde. Denne er roligere og tryggere, og derfor har den vart lengre også enn med eksen. Det finnes flere man kan elske, men kanskje på ulike måter?

Anonymkode: 7c422...a95

☝️👏👏

Anonymkode: a59fa...6ec

[Gjest Familytree]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er det det handler om. At han ikke taklet å Være i et forhold. 

Anonymkode: 95fff...afd

Ja, jeg er enig med deg. Det er hva jeg ville si

Endret 21. april 2020 av Familytree

[AnonymBruker]

Ja, to ganger faktisk.

Følte noe lignende som deg; lurte på om jeg kunne eller ville overleve uten dem, jeg gråt og følte meg veldig deprimert.

Men, etter noe tid så merket jeg at jeg følte meg mer likegyldig overfor dem. Den ene ble det slutt med da jeg var 19, og var trist lenge, et halvår kanskje. Følte at livet ikke gav noen mening lenger. Men gradvis forsvant den følelsen.

Fant ut ved en tilfeldig at å se på skrekkfilmer hjelper mot kjærlighetssorg forresten, kanskje du kan prøve det?

Andre gangen var en mann jeg datet et års tid da jeg var 32. Veldig opprivende da det tok slutt, fordi jeg følte at ingen andre noensinne hadde forstått meg. Tenkte som deg; at han var min sjelevenn, alt jeg trengte, den eneste som virkelig kjente meg. Tenkte at jeg aldri igjen ville ha sex med eller være kjæreste med en annen mann. Var veldig langt nede. Etter et halvår-års tid, merket jeg mer og mer irritasjon over at jeg hadde vært så lei meg og kastet bort så mye tid, hva i all verden tenkte jeg på? Han var jo ikke verdt alle tårene innså jeg, og fokuserte på hans negative sider (finnes alltid negative sider ved noen!).

I fjor møtte jeg mannen som fremdeles er kjærsten min, og jeg har aldri vært lykkeligere. Sammenlignet med de to andre, som jeg feilaktig trodde var den rette, er han alt jeg har drømt om. Ingenting skurrer, ingenting er feil. Vi er begge voksne og har noen forhold bak oss, og føler at det vi har er bedre enn noe vi har opplevd før.

Og som en annen over her skriver; ditt livs kjærlighet vil ikke gjøre det slutt med deg.

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men kjærligheten har ingen alder og du vil nok etterhvert kunne møte noen du føler like sterkt -eller sterkere for. Jeg er 38 og først nå (for et halvår siden ca) møtte jeg mitt livs kjærlighet. Tenkte det var for sent for meg, ingen kunne elske meg etc., men jeg tok heldigvis feil.

Om det er mulig for meg (som også har få/ingen venner og lite nettverk), så er det det for deg også

Anonymkode: 1f7a1...63a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, to ganger faktisk.

Følte noe lignende som deg; lurte på om jeg kunne eller ville overleve uten dem, jeg gråt og følte meg veldig deprimert.

Men, etter noe tid så merket jeg at jeg følte meg mer likegyldig overfor dem. Den ene ble det slutt med da jeg var 19, og var trist lenge, et halvår kanskje. Følte at livet ikke gav noen mening lenger. Men gradvis forsvant den følelsen.

Fant ut ved en tilfeldig at å se på skrekkfilmer hjelper mot kjærlighetssorg forresten, kanskje du kan prøve det?

Andre gangen var en mann jeg datet et års tid da jeg var 32. Veldig opprivende da det tok slutt, fordi jeg følte at ingen andre noensinne hadde forstått meg. Tenkte som deg; at han var min sjelevenn, alt jeg trengte, den eneste som virkelig kjente meg. Tenkte at jeg aldri igjen ville ha sex med eller være kjæreste med en annen mann. Var veldig langt nede. Etter et halvår-års tid, merket jeg mer og mer irritasjon over at jeg hadde vært så lei meg og kastet bort så mye tid, hva i all verden tenkte jeg på? Han var jo ikke verdt alle tårene innså jeg, og fokuserte på hans negative sider (finnes alltid negative sider ved noen!).

I fjor møtte jeg mannen som fremdeles er kjærsten min, og jeg har aldri vært lykkeligere. Sammenlignet med de to andre, som jeg feilaktig trodde var den rette, er han alt jeg har drømt om. Ingenting skurrer, ingenting er feil. Vi er begge voksne og har noen forhold bak oss, og føler at det vi har er bedre enn noe vi har opplevd før.

Og som en annen over her skriver; ditt livs kjærlighet vil ikke gjøre det slutt med deg.

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men kjærligheten har ingen alder og du vil nok etterhvert kunne møte noen du føler like sterkt -eller sterkere for. Jeg er 38 og først nå (for et halvår siden ca) møtte jeg mitt livs kjærlighet. Tenkte det var for sent for meg, ingen kunne elske meg etc., men jeg tok heldigvis feil.

Om det er mulig for meg (som også har få/ingen venner og lite nettverk), så er det det for deg også

Anonymkode: 1f7a1...63a

Tusen takk for svar. Jeg er 32. Kanskje jeg også om et halvtår føler meg irritert over bortkastet tid men nå føles det bare som at han er den eneste for meg

❤️😭😭

Anonymkode: 95fff...afd

[AnonymBruker]

Men om en person er psykisk syk/ sliter med noe så kan man jo skyve bort sine nærmeste ? 

Anonymkode: 95fff...afd

[-lykke-]

To ganger har jeg hatt helt forferdelig kjærlighetssorg. Første gang var etter mitt første forhold som varte i flere år. Var helt forferdelig. Så møtte jeg i voksen alder en mann som jeg ble helt vilt forelska i. Hadde hatt flere forelskelser og et par forhold mellom han og den første kjæresten. Var i hvert fall overbevist om at han var den rette, så da han gikk fra meg falt hele verden fra hverandre. Jeg klarte hverken spise eller sove. Hadde fysisk vondt, og var helt sikker på at jeg aldri kom til å føle noe så sterkt for noen igjen. Hadde kjærlighetssorg i lang tid.

Men så møtte jeg jo han som i dag er samboeren min, og det sa pang fra første stund. Jeg ble utrolig forelsket i han, og etter hvert begynte jeg å elske han veldig, veldig høyt. I dag kan jeg ikke forestille meg å være med noen andre. Og jeg ville overhodet ikke byttet han ut med noen, ikke eksen som jeg sørget sånn over heller. Vi passer mye bedre sammen enn jeg har gjort med noen andre tidligere - selv om forholdet ikke er perfekt. 

Jeg føler veldig med deg, og jeg vet hvor utrolig vondt du har det nå. Men du kommer til å møte en ny, og en dag møter du en som får deg til å være veldig takknemlig for at det ikke funket med denne eksen. Sorgen må du uansett gjennom, men vær i det minste sikker på at det går over og at du vil møte en ny som vil bety minst like mye for deg ❤️

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Jeg er 32. Kanskje jeg også om et halvtår føler meg irritert over bortkastet tid men nå føles det bare som at han er den eneste for meg

❤️😭😭

Anonymkode: 95fff...afd

Det føles selvsagt slik for deg nå, at han er den eneste. Husker godt følelsen, og det er vondt å ha det sånn. Håper at du klarer å komme deg på ovenpå tidligere enn om et halvår eller mer da Tenk så fint det er ute nå, sommer straks, og du er jo bare 32! Du har mange mulighter til å finne noen som vil elske deg, og ikke forlate deg.

Anonymkode: 1f7a1...63a

[Gjest Nala79]

Når det gjelder å være den som blir "dumpet" vil man vel alltid føle den sorgen og at det "aldri vil gå over". Samme har jeg opplevd, flere ganger! Er nå 40 og fant min nåværende da jeg var 35. Magisk! Det kommer en tid ❤ Men la deg selv få sørge og føle som du gjør. Viktig å bruke tiden sin, så er man mer klar når den neste dukker opp. 

[AnonymBruker]

Han kan jo ha dumpet meg/ skjøvet meg bort pga sine personlige problemer ...? 

Anonymkode: 95fff...afd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han kan jo ha dumpet meg/ skjøvet meg bort pga sine personlige problemer ...? 

Anonymkode: 95fff...afd

Når man elsker noen deler man ned og oppturer. Det er dårlig gjort å nekte en person som elsker deg å ikke få ta del i dette også. Det eneste man vil når man elsker noen er at den du elsker skal ha det bra, og det gir en stor verdi å kunne få hjelpe med å gjøre det bedre. Om man virkelig elsker noen er det å ha den personen nært det eneste som kan gjøre alt bra igjen. Uansett hvor vanskelig situasjon. Med mindre den personen ikke elsker deg. Da vil du fortsatt at den du elsker skal ha det så godt som mulig, selv om det betyr uten deg. Det er ubetinget kjærlighet, og egentlig den eneste ekte kjærligheten som finnes. 

Anonymkode: dd99e...080